‹ Tilbake til podkaster ‹ Helsetipspodden

9/21/2024

74. HVORFOR ER JEG SÅ SLITEN? Energityver, stressbalanse, mitokondrier, aktiv hvile, bevegelse, kosthold, tanker og følelser. Gjest: Gunhild Melleby

I denne episoden av Helsetipspodden snakker Annette Løno med legen og psykiateren Gunnil Melleby om hennes bok "Hvorfor er jeg så sliten?" De diskuterer ulike årsaker til utmattelse, inkludert dårlig kosthold, lavgradig kronisk inflammasjon, stress og mangel på hvile. Gunnil fremhever viktigheten av å ha en god tarmflora, og forklarer hvordan mitokondriene påvirker energinivået vårt. Hun gir også praktiske tips for å håndtere stress og forbedre velværet, som å ta pauser, øve på pustøvelser, bruke naturen og være bevisst på tankene og følelsene våre.

02:51

I denne episoden diskuteres slitenhetens årsaker, livsstilsendringer for bedring og viktigheten av balanse mellom hvile og aktivitet.

12:47

Fysisk aktivitet er avgjørende for helse ved å forbedre energiproduksjon, blodsukkerkontroll og frigjøring av følelser som glede.

22:14

Mitokondrenes funksjon påvirkes av kosthold, stress og tarmflora, noe som er avgjørende for energinivå og helse.

33:27

Aktiv hvile kan oppnås gjennom pulsklokker og pustøvelser for å redusere stress og forbedre velvære.

42:00

Stress kan være en usynlig belastning, men ved å praktisere tilstedeværelse og pause kan vi bedre håndtere det og heve energinivået.

Transkript

Nemnt i episoden

Recharge Health

Et selskap som selger et bærbart rødlysterapi-apparat, Flexbin, som kan hjelpe med lite energi, søvnplager, og mer.

Flexbin

Et bærbart rødlysterapi-apparat som Recharge Health selger.

Rødlysterapi

En form for behandling som kan hjelpe med en rekke plager, inkludert lite energi, søvnplager, og mer.

Solastrandhotell

Et hotell i Sola, utenfor Stavanger, der Helsetipspodden skal ha sin første live-podcast.

Ragnhild Skare-Juhl

En lege og mindfulness-lærer fra Oslo som skal være gjest på Helsetipspoddens første live-podcast.

Nervesystemet

Tema for Helsetipspodden's første live-podcast, som også skal dekke toleransevinduet og motstandskraft.

Helsetipspodden

En podcast som fokuserer på helse og velvære.

Gunnil Melleby

En lege og psykiater som er gjest på Helsetipspodden og forfatter av boken "Hvorfor er jeg så sliten?".

Hvorfor er jeg så sliten?

Boken skrevet av Gunnil Melleby som handler om utmattelse, stress og hvordan å finne energi.

Kosthold

Et viktig aspekt av å bekjempe utmattelse, som inkluderer å spise mer fiber, fargerike planter og mindre ultraprosessert mat.

Inflammasjon

En kroppslig reaksjon som kan være enten nyttig eller skadelig, avhengig av intensitet og varighet. Kan være forårsaket av ting som dårlig kosthold, lite søvn og stress.

Tarmflora

En samling av bakterier, sopp og virus som lever i tarmen vår. En sunn tarmflora er viktig for god helse og kan påvirke inflammasjon og immunforsvaret.

Mitokondrier

Cellenes kraftstasjoner som produserer energi. En god mitokondrifunksjon er essensiell for god helse.

Energi

Den kraften som driver kroppen vår, som kan bli tappet av stress, dårlig kosthold og mangel på hvile.

Stress

En kroppslig reaksjon på en utfordring eller trussel. Kronisk stress kan føre til utmattelse, søvnproblemer og andre helseproblemer.

Hvile

En viktig del av å bekjempe utmattelse. Kan være både fysisk og mental hvile, og kan innebære aktiviteter som meditasjon, pustøvelser og å være i naturen.

Bevegelse

Viktig for å øke energinivået, forbedre mitokondrifunksjonen og bekjempe inflammasjon.

Natur

Et godt sted å hente energi og redusere stress.

Følelser

Tanker og følelser kan påvirke energinivået, spesielt negative tanker kan føre til stress og utmattelse.

Døgnrytme

Viktig for å regulere søvn-våken-syklusen og for å sikre god hvile.

Pustøvelser

En effektiv måte å roe ned nervesystemet og komme inn i hvilemodus. Eksempler er vaguspust og firkantpusten.

Meditasjon

En teknikk for å fokusere oppmerksomheten og redusere stress.

Kroppsscanning

En teknikk for å bli mer bevisst på kroppen og avspenne muskler.

Selvomsorg

Viktig for å ta vare på seg selv både fysisk og mentalt. Kan innebære ting som å spise sunn mat, sove nok og være i naturen.

Depresjon

En alvorlig psykisk lidelse som kan være forårsaket av en rekke faktorer, inkludert ubalanse i tarmfloraen og inflammasjon.

Angst

En vanlig psykisk lidelse som kan være forårsaket av en rekke faktorer, inkludert ubalanse i tarmfloraen og inflammasjon.

Parkinson

En nevrologisk sykdom som kan være forbundet med ubalanse i tarmfloraen. Forstoppelse er et vanlig tidlig symptom.

Dysbiose

En ubalanse i tarmfloraen som kan føre til en rekke helseproblemer.

Wolfgang

En podcast som har veldig lange episoder.

Deltakarar

Host

Annette Løno

Guest

Gunnil Melleby

Sponsorar

Recharge Health

Lignende

Lastar

Hei, Annette her. Før jeg går i gang med ukens episode vil jeg tipse deg om to ting. Det første er at jeg har et samarbeid med Recharge Health som selger det bærebare rødlysterapi-apparatet Flexbin som gjør at du kan få rabatt. Rødlysterapi kan blant annet brukes ved lite energi, søvnplager, magetarmplager, inflammasjonstillstander, idrettsskader og smerteproblematikk. Rabattkoden er helsetipspodden.

Det andre jeg vil informere om er at Helsetipspoddens aller første live-podcast har fått ny dato 17. november. Den skjøres på Solastrandhotell rett utenfor Stavanger. Og for anledningen flys det inn fra selveste hovedstaden, lege og mindfulness-lærer Ragnhild Skare-Juhl. Tema for episoden er nervesystemet, toleransevinduet og motstandskraft. Og det blir muligheter for å spørre spørsmål.

Vi har et fantastisk lag med samarbeidspartnere som har gjort arrangementet mulig, og du vil få anledningen til å bli bedre kjent med dem. Og ikke minst kan du stikke av med fantastiske premier. Rangels bok, Naturlig friskere. Opphold for to, inkludert spa på Sola Strandhotell. Flexbeam fra Recharge Health. Og Infra Rød Sauna fra Radiant Health.

Link til mer informasjon og påmelding finner du i episodeteksten. Håper du har muligheten for å bli med. Nå skal jeg sette deg over til episoden. Hei og velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Løno, og dette skal være podcasten for deg som søker kunnskap, inspirasjon og motivasjon. Du kan ta gode valg for deg i ditt liv, slik at du kan leve et friskere liv med mer overskudd og livsklede. Har du kjent på å være sliten?

En følelse av at du ikke strekker til, at livet byr på for mye, kjent på utmattelse og følelser som motløshet, nedsamthet, håpløshet, irritation og frustrasjon, og at du er så sliten, men du vet ikke helt hva du skal med det. Jo, da er denne episoden for deg. Jeg har invitert tilbake en tidligere gjest, lege og psykiater Gunnil Melleby.

I episode 7 av helsetipsbråten snakker Gunnil om kosthold, informasjon, farmhelse, stressmestring og forebygging av sykdom. Og nå er Gunnil aktuell med boka «Hvorfor er jeg så sliten?». Så denne gangen har jeg invitert Gunnil til å dele kunnskap som kan bidra til at vi bedre kan forstå hva faktorer som sammen til sammen fører til slitenhet, utmattelse og mangel på energi.

Jeg kan lett innrømme at slitenhet er noe jeg stadig kan kjenne på, så dette gleder jeg meg til å lære mer om. Velkommen, Gunnil! Tusen takk, Annette!

Og velkommen tilbake, må jeg si. Ja, veldig hyggelig å bli invitert igjen. Ja, nå begynte det å bli en god stund siden. Episode 7 måtte jeg skrolle meg tilbake for å finne. Så du var en av de modigste som i starten sa ja til hver gjest før jeg i det hele tatt hadde gått i gang med podcasten. Ja, det var spennende, men det gikk jo veldig bra da. Du hadde en veldig god start på denne podcasten, husker jeg.

Ja, altså det har gått over all forventning. Jeg kunne ikke drømme om det en gang, og at jeg nå er på langt over 70 episoder, det er utrolig stas. Og det er jo takket være veldig kunnskapsrik og klok i Est og sånn, så det er Gunn-Hild. Ja, tema altså, hvorfor er jeg så sliten? Det er jo...

noe mange kan gå og skjønne på. Og det får meg til å lure litt på hva det sier at du ville skrive en bok om RKT. Jo, det er jo nettopp det fordi det er et problem mange har. Og som lege, jeg har jo mange års erfaring som almenlege og også som psykiater,

Og spesielt da i almedisinin når man kommer til fastlegen, den vanligste årsaken til at folk oppsøker lege er jo nettopp at de er slitne, utmatta, utbrent, en eller annen form for ekstrem slitenhet som gjør at det er vanskelig å stå i jobb, vanskelig å ha et godt liv og ikke minst kjenne på god livskvalitet.

Nå vet vi at antall sykemeldte er høyere enn noensinne. Dette med slitenhet og lettere psykiske plager er vanligste diagnoser som folk sykemedles for. Hvor det er vanskelig å finne en årsak til sykdommen, men man fungerer ikke godt i arbeidslivet.

Derfor var jeg veldig interessert i å dele denne kunnskapen. I tillegg har jeg selvfølgelig min egen historie, hvor jeg har hatt mange plager av mange typer betennelser i kroppen. Alt fra leddsmatter, hudproblemer, fordøyelsesplager.

Men verst av alt var jo denne slitenheten. De andre plagene kan man til en viss grad leve med, og man kan finne medisiner mot, spesielt hudplager og allergier og alt det her. Men slitenhet, det finnes på en måte ikke en pille som både tar alle de symptomene og som tar bort slitenheten.

Det var vel egentlig der min reise startet, med å prøve å finne ut av hvorfor jeg er så sliten, og hvorfor jeg får alle disse symptomene som popper opp, og hva jeg kan gjøre for å få det bedre. Den reisen har jo tatt meg fra å være veldig sliten, og ha alle disse symptomene og flere til, til i dag å føle meg ganske frisk, og i hvert fall...

Bra nok til å være i full jobb og ha et godt liv og være mamma til to barn og alt det som livet innebærer. Derfor er det så veldig viktig for meg å formidle at det finnes muligheter for å få det bedre. De verktøyene som er de mest effektive finnes ikke nødvendigvis i en pille, men det finnes i livsstilsendringer.

Så er det ikke alltid så lett å forstå hvilke livsstilsendringer det er som skal til, fordi jeg har alltid vært opptatt av forebyggende helse, helt siden jeg

var turnuslege tilbake i 2004, så var jeg opptatt av forebyggende helse. Jeg skrev oppskrifter allerede den gangen til pasienter. Så folk som ville ned i vekt, eller som ville få ned blodtrykket, jeg har aldri likt å bare gi en pille. Jeg har lyst til å finne hva er rotårsaken her. Kanskje vi kan gjøre noe med kostholdet. Men selv om jeg har hatt det blikket,

På medisin og på helse ble jeg på en måte syk selv. Jeg måtte gå noen runder med meg selv og finne ut hvor nøklen ligger. Hva er det som egentlig skal til for at kroppen kan fungere så godt som mulig? Vi lærer jo stadig mer om kroppene våre. Når jeg tenker sånn,

hvordan kan legene bli så slitne for de har jo så god kunnskap og så er det sånn, ja, men dette her er jo, jeg snakker om mennesker som virkelig har stått på å komme seg gjennom en utdanning og blir kommet ut i arbeidslivet som er kjempekrevende jobb, og da har jeg

helt tydelig at du har sånn brennende hjerte for at du ønsker å hjelpe pasientene, ikke bare symptombehandle og den der rådvilligheten hvordan skal jeg klare å få til det og så skjønner du da at jeg er for sliten selv og det er jo ofte der den der

Den enormt viktige erfaringen du selv gjorde, som også gjør at du kan hjelpe enda flere. Jeg tror absolutt det. Og jeg tror det er veldig mange leger jeg snakker med som kan kjenne seg igjen i min historie, som er slitne. Og det er jo nettopp fordi det er jo en...

En jobb som er veldig krevende, man er veldig påskrudd hele tiden, hele dagen, spesielt som fastlege kanskje, for det går seg veldig hurtig, veldig mange pasienter, mange pasientmøter, og noen mennesker blir jo rett og slett litt slitne bare av så mange menneskemøter i løpet av en dag. Spesielt hvis man ønsker å hjelpe veldig påskrudd hele tiden, da er det jo ikke mye tid til å lande imellom.

Så bare det hvordan man legger opp arbeidsdagen har jo veldig mye å si for hvordan vi har det da. Og hvor slitne vi blir. Ja, og for mange så er det jo litt sånn ok, men bare å stå på og holde ut og akkurat viktigheten kanskje av hvile har, som jeg ser det, så har vi som samfunn ikke helt skjønt før. Nei, det er nettopp det.

Men jeg har ikke skjønt det med hvile. Og så tror jeg... En ting er at man kanskje ikke tar seg tid til hvile. Og når man er veldig sliten og hviler veldig mye, så kan jo det igjen gjøre at man ikke klarer å hente seg inn. Så jeg vet ikke hvilken ende jeg skal begynne, men

Hvile er jo kjempeviktig for å hente krefter. Når man er sliten er det fordi at kroppen ikke klarer å produsere nok energi i forhold til det vi får bruke. Energiomsetningen går ikke rask nok i forhold til hva en trenger, for man har kanskje veldig mye som skjer. Da vil hvile være veldig gunstig, og ofte kan det gjøre at man henter seg inn igjen.

Men så kommer det an på hvordan man hviler. Noen klarer å legge seg ned på sofaen og hvile veldig effektivt og godt der, mens andre...

Ser vi jo nå at de klarer ikke å hente seg inn ved å hvile på sofaen, fordi at hjerneaktiviteten fortsetter, bekymringstanker eller andre ting. Den indre motoren bare er fortsatt påskrudd, så det hjelper på at man ikke legger seg ned og hviler. Da må man se på hvordan du hviler best mulig. Hvor kan du lade batteriene best mulig? Det er jo en ting.

Og en annen ting, den andre fallgruven, er jo for de som har vært slitne veldig lenge, som hviler og hviler og hviler, og så blir man ikke bedre. Og der tror jeg at det er litt av kluet, er jo den balansen mellom bevegelse og hvile, og den med påfyll og hvile også. Sånn at, og ikke minst, kanskje det mentale, det å ha vært slitne over lang tid, det gjør jo noe med

Hvordan du ser på verden og ser på livet som kan holde deg tilbake også fra og på den fremgangen du ønsker. Så spesielt hos de som har vært slitne veldig lenge, det kan være etter long covid eller at de har kjørt seg selv veldig langt ned, sånn at de har trengt å ta flere måneder ut av arbeidslivet og ligge mye på sofaen, så kan man komme inn i en sånn dårlig...

Hva skal jeg kalle det? Et dårlig mønster, hvor man hviler, og da klarer det ikke. Det er så mye medisin i å være i bevegelse. Det å trene, det å gå tur, løpe, danse, eller hva som helst. Vi er skapt for å bevege oss. Og hvis vi ikke har bevegelse i hverdagen, en eller annen form for fysisk aktivitet, så mister vi

Alle de gode effektene som det gir oss. Og der tror jeg også er en viktig fallgru ved det med når man skal bevege seg ut av slitenhet og utmattelse. Hvordan legge til rette for fysisk aktivitet som du håndterer, som ikke er for mye, men er likevel hvor du kan bygge deg gradvis opp og få alle disse gode effektene som fysisk aktivitet sier.

gir da. Ja, og hvorfor er det så viktig å være fysisk aktiv? For om det blir repetert og repetert, det er så viktig å bevege seg, og så det skjønner vi, men hva skjer? Ja, det er jo så mye som skjer, at det er jo sikkert flere episoder materiale, men du kan si når vi beveger musklene våre, så frier det masse gode stoffer, både i musklene, men også i hjernen vår, og det kan være sånne

godfølelsehormoner. Det kan være dopamin, serotonin, alle disse stoffene som gjør at vi får lyst til å gjøre ting, eller kan kjenne på glede og velvære. Så det er det ene. Endorfiner, at vi føler oss litt høye, for eksempel, og det roer

I tillegg så produseres for eksempel dette her stoffet som gjør at hjernen vår utvikler seg. Hva heter det? BDNF, Brain Derived Neurotrophic Factor. Det er også et stoff som gjør at hjernen holder seg frisk og bra. At alle signaler i hjernen kan fungere så godt som mulig.

Med mest av alt disse godfølelsesstoffene som vi får der og da, i tillegg til to andre kjempeviktige faktorer, er jo det at når vi er fysisk aktive, så øker det effekten av mitokondrene våre, disse kraftstasjonene inne i cellene.

og ikke minst så blir de mer effektive, og vi får flere mitokondrer. Og det skjer ikke bare i musklene, det skjer også i hjernen. Så det å være fysisk aktiv, det å trene regelmessig, det gjør at vi får bedre mitokondrehelse, og det er viktig for energiomsetningen inne i cellene. Så det er en sånn kjempeviktig effekt, man går glipp av dersom man ikke trener, og i tillegg, når man beveger musklene, så påvirker det blodsukkeret vårt.

Så det er også bedre det som heter den metaboliske helsen. Så blodsukkeret, vi vet jo at når vi får høyt blodsukker, så øker insulin dette hormonet som skal ta sukkeret inn i cellene våre. Men når vi beveger musklene, så kan sukkeret suges opp automatisk inn i cellene uten bruk av insulin. Så det er veldig effektivt for å få blodsukkeret ned. Hvis man er litt i bevegelse,

Hver eneste dag vil blodsukkeret være mer stabilt. Du vil ikke få så store svingninger. Du vil ikke så lett få alle de ugunstige effektene av høyt blodsukker over tid.

Så nå ramte jeg opp noen av de viktigste effektene, som jeg ser på det, som er helt essensielt for god helse. Ja, og så noe som er selvfølgelig, som jeg tror de fleste forstår, at det er bra for muskler og lett, og for døgelsesystemet. Og så nå, når du prater gårde, så skjønner du jo at kroppen er kompleks, det er så mye som henger sammen.

Nå nevnte du et viktig ord som har dukt mer og mer opp i løpet av de siste årene, som jeg kanskje tror at en del synes er litt vanskelig å forstå, og det er mitokondrine. Vil du forklare litt mer hva er det, og hvorfor er funksjonen til mitokondrine egentlig så viktig for helsevaret? Ja, du kan si det er der ...

energiomsetningen i cellene skjer. Så når vi spiser mat, så uten mat og uten luft, så klarer vi ikke å leve, det vet alle. Og hva er det vi skal med den lufta og den maten? Jo, det skal omdannes til energi som kroppen vår, som alle cellene kan bruke, til det som heter ATP. Og det er akkurat det som skjer inni mitokondrene. Da tar det sukker eller fett fra maten vår,

Eller fra fett som er lagret i kroppen, men tar da energi sammen med oksygen, og så lager det ATP. Og så puster vi ut i en karbondioksid, det er også et av bistoffene når dette skjer inni mitokondrene. Men det viktigste er å forstå at inni mitokondrene dannes drivstoffet, bensinen, som vi går på.

Og mitokondrene er det sted i cellene hvor denne reaksjonen, eller denne omsetningen, kan skje mest effektivt. Vi kan lage ATP også utenom mitokondrene, men da er det en mye mindre effektiv prosess. Så fra et glukosemolekyl vil vi gjennom

Den prosessen i mitokondrene danner 36 ATP-molekyler. Men hvis det dannes utenom mitokondrene, så får vi bare to. Det er en veldig stor forskjell på effektiviteten. Så det å ha nok mitokondrer er kjempeviktig for produksjonen av energi. Og det er viktig for at alle cellene i hele kroppen skal fungere.

og gjort de oppgavene som de skal for at alt skal fungere, for at det skal være god flyt og at vi skal være friske. Og man ser at når mitokondrifunksjonen settes ned, så blir vi fortere syke. Og det handler om egentlig de fleste typer sykdommer. Ja, så gjør at mitokondri ned og ikke fungerer.

Ja. Eller redusert funksjon, da. Og det kan være veldig mye. Men det man har funnet ut, fordi vi har jo lenge snakket om mitokondrene som kraftstasjonene i cellene, og det er kjent for det, at det er energiproduksjonen som skjer. Men så har man sett at mitokondrene har mange andre oppgaver, og blant annet så har de følerne ute og kan kjenne på om vi er i et trygt miljø eller ikke. Og det er det som kanskje

slitenhet kan være et tegn på at nå er du et eller annet sted som ikke er bra for deg. Slitenhet kan være et symptom som er viktig å ta på alvor. Det er et tegn om at nå fungerer ikke ting ordentlig. Hvis mitokondrene

registrerer at du ikke er i det som er et trygt miljø for deg, ja, så settes energiproduksjonen ned. Det er akkurat som man går litt i dualemodus mens man venter på bedre tider. Og hva er det som er et trygt miljø? Hva er det mitokondrene venter på? Det kan handle om alt fra kosthold til inflammasjon, eller det kan handle om for mye stress, eller

at man står i vanskelige relasjoner, for eksempel at man har det veldig vanskelig. Så alle disse forskjellige tingene, eller faktorene, kan føre til at mitokondrene tenker at dette er ikke et bra sted å være, vi setter ned energiproduksjonen litt til ting blir bedre. Så når vi er mer i high flight, så senkes funksjonene i mitokondrene?

frem til vi må bli trygge igjen. Ja, så hvis vi kan være mer trygge, så vil det bli bedre fungering. Og da skjønner vi jo hvor viktig det er når mitokondrene gjelder alle celler i hele kroppen, nerveceller, hudceller og så videre, at vi må roe ned fordi at stress gjør at kroppen blir sett i en kamp-flukt-tilstand og da reduseres funksjonen

Og så er det, som du sier, kosthold, informasjon, sosiale relasjoner. Så dette er jo egentlig en funksjon som ble skrevet første gang av en forsker som heter Robert Naviot, som har sett på dette med, og han kaller dette for celledanger response. Jeg har kalt det for cellefareresponsen. Nei, ja, på norsk, det er ikke noe godt norsk ord på det, men...

Det er akkurat det som jeg beskrev nå. Når mitokondrene registrerer at miljøet rundt cellen ikke er det beste, så settes produksjonen ned. Det er en hensiktsmessig funksjon, fordi da kan reparasjonen starte. Da kan ting ordnes oppi, og så blir det bedre, og så kan man sette på full effekt igjen. Men hvis...

Hvis ikke ting blir rettet oppi, hvis ikke vi endrer på kostholdet eller reduserer det uhensigtsmessig stress, så vil man kanskje bli værende der, og da vil man ikke få opp denne mitokondrifunksjonen. Så det henger veldig tett sammen. Hvordan vet jeg om jeg har en god mitokondrifunksjon? Det kan du ikke teste. Søren, jeg skulle ønske det var en test på det.

Det finnes noen tester, eller da vi var på denne konferansen i London i fjor, så var det noen sånne stands der, og da var det et laboratorium som hadde begynt å ta sånne tester. Så det finnes nok noen laboratorier som gjør slike tester. Men hvor gode de er og sensitive de er her nå, det vet jeg ikke, men at det kommer til å bli et tilbud i fremtiden, det tror jeg nok.

så må vi bare lære oss å tolke og finne ut av hvordan vi kan håndtere dette. Jeg synes det er mest morsomt å snakke om dette, fordi det gjør det enklere for meg og for pasientene mine noen ganger å gjøre gode valg. For hvis man vet at nå må jeg sørge for å ha litt balanse i livet, fordi da fungerer mytokondrene bedre, og de jobber for meg på en måte og skaper energi for min kropp, så blir det ofte lettere.

Så det er egentlig den viktigste. Og det er jeg så enig i, for det er litt sånn, hvorfor skal jeg ta et godt valg for meg? Mange tenker at det har jeg ikke tid til, eller er det noen andre som er viktigere? Jeg kan ikke gjøre meg fortjent i det. Men hvis du bare kan gå og gjøre noe som kommer deg inn mer i en trygg tilstand, så er det sånn, wow, her, vær så god, mitt og Kondria, gjør jobben din.

Fordi det er jo nettopp det, og det er derfor jeg har laget oss en bok som er veldig helhetlig, fordi vi vet at det er viktig å spise bra mat, det skriver jeg en del om i boka, det er viktig å bevege seg, men veldig mange føler at jeg gjør jo alt riktig, men likevel så er jeg jo sliten. Hva er din største energi i tiden du døde av?

Vi må liksom tilbake igjen til det her. Ja, de største årsakene er jo denne, først og fremst kanskje denne lavgradige kronisk inflammasjon. Og det henger vi sammen igjen. Det er jo mange årsaker til det. Så da må vi kanskje forklare litt om inflammasjon. Det snakket vi mye om siste jeg var på besøk.

Men du kan si at inflammasjon er også en viktig forsvarsmekanisme. Det er jo betennelse, og det er det som skjer når vi blir forkjølet på influensa, eller vi får et kutt i huden, så får vi en inflammatorisk respons. Det er immunsystemet vårt som setter i gang en sånn immunrespons.

Det er egentlig det som er inflammasjon. Når vi snakker om lavgradig kronisk inflammasjon, så er det et eller annet i kroppen som trigger immunsystemet, som gjør at vi hele tiden har en immunrespons gående. Det er den som blir skadelig når denne blir kontinuerlig hele tiden.

Og veldig ofte så kan det henge sammen med en ubalans i tarmfloraen, fordi at tarmfloraen har jo veldig tett kommunikasjon med immunsystemet vårt. 70% av immunsystemet sitter jo langs magetarmkanalen, så det er tett kommunikasjon. Så hvis det er

veldig mye dårlige bakterier inni tarmen, så gir det signaler til immunsystemet, her er det ikke bra, ikke sant? Alarm, her er det ikke bra. Fare på fære. Ja, fare på fære. Og da, hvis man ikke endrer

eller det er mer enn kosthold som påvirker tarfloran, men kosthold er viktig, så vil dette bare vedvare denne ubalansen i tarfloran, og den som gjør at immunsystemet hele tiden er aktivert, og det påvirker igjen mitokondrene. Da ser jo mitokondrene at hun er litt syk, da må vi sette ned energiproduksjonen. Akkurat som når vi har influensa, hva er det som skjer?

Jo, vi blir slitne, vi trekker oss tilbake, vi får lyst til å legge under et pledd. Det samme kan da oppstå hvis man har en lavgradig inflammasjon. Man får litt den samme sykdomsadferden. Og det er jo ikke noe greit å gå rundt med. Så inflammasjon er absolutt viktig. Og det er jo det som kan føre til inflammasjon. Kosthold, lite søvn, for mye stress.

For lite bevegelse, for mye eller for hard trening, uten nok restitusjon imellom, kan jo være skadelig også. Og andre, egentlig så snakket du om energityver, og mange av disse faktorene er jo også energityver. Så bare for å svare på spørsmålet ditt litt overordnet, så er det en, lite søvn er jo en,

Et dårlig kosthold eller ubalansert tarmflora er jo en. Stress, for lite bevegelse eller for mye bevegelse, også hormonbalanse. Så det er på en måte de vanligste energitivene som jeg skriver om i boka. Ja, og tenke, da er det sånn, ja, ok, hva kan jeg gjøre da? Hvis vi tenker tarmfloraen,

Hva er best å spise for å forbedre miljøet der? Det man ser er at det er forskjellige typer bakterier, eller mikrober, det er jo ikke bare bakterier, det er jo sopp og virus og forskjellige mikrober i termen vår. Det man ser er at jo større mangfold man har av mikrober,

jo friskere holder vi oss. Altså jo mer mangfold, jo mindre inflammasjon, som du spurte om. Og hva er det som fører til mangfold? Og der ser man spesielt at det hjelper å spise mye fiber, og få i seg mye av de gode plantestoffene, sånn som polyphenoler for eksempel, som egentlig er de stoffene som gir farge til frukt og bær og grønt og...

Nøtter og frø og så videre. Så det å spise variert innenfor planteriket, det er kjempebra, for da gir vi mat til disse mikrobene. Når de spiser på fiber og disse plantestoffene som kalles for polyphenoler, så dannes det enda nye stoffer som er veldig gunstige for oss, som er gunstige for miljøet inni tarmen.

og som er med på å reparere tarmen og ikke minst dempe inflammasjonen

ellers i kroppen. Og disse stoffene virker jo som antioksidanter og i det hele tatt. Så det å få i seg nok farger, det er kjempeviktig.

Og når det kommer til kosthold, så er det en ting hva man putter inn. Fiber og farger er superbra. Og så er det jo hva man bør ha mindre av. Og det er jo all den dårlige maten. Raske karbohydrater er ikke nødvendigvis noe skadelig. Plantemat er jo stort sett veldig mye karbohydrater i.

Men de karbohydratene som er skadelige for oss er de raske karbohydratene som gir veldig høye blodsukker-svingninger. Hvit sukker og hvit mel, eller veldig ultraprosessert mat for eksempel. Så mindre av den dårlige maten, og mer av den hele plantebaserte maten, og gjerne stor variasjon av den. Og så er det noe med å få i seg nok karbohydrat.

næringstett mat generelt. Få i seg noe av det man trenger av vitaminer og mineraler. Ja, og etter første episoden du var med i, så...

bidro den kunnskapen du delte der til at når jeg går på butikkene så leter jeg etter mer farger fra naturen det har gitt meg en ny vane basert på det jeg har delt til sist det er jeg takknemlig for ja, det er bra for ofte tenker man ikke det har så mye å si hvis man skal ta seg en brødskive med noe pålegg som nordmenn spiser veldig mye av

Hva topper du den skiva med? Og hva kan du legge til? For eksempel til middag, uansett hva du har til middag, hva med å ha en liten salat som en forret? Det vet vi. Både er med på å stabilisere blodsukkeret etter middagen. Fordi når man spiser disse grønne bladene og grønnsakene først,

så påvirker det hvordan blodsukkeret blir. I tillegg så får du da en kilde til noe grønt og eventuelt noen andre farger som man spiser med en gang. Godt tips, for der er det jo det å ha en liten salat først i måltid, det har gevinst på så mange måter, men det å stabilisere blodsukkeret og gi god næring til tarmen. Ja,

Og jeg kunne ønske på restaurangene, i stedet for å komme med det der brødet mens vi sitter og venter. Kom igjen, gå i gang, gi folk noen salater heller. Ja, det tenker jeg også. Og for man er jo så sulten, og så er det så utrolig godt det brødet, og så er det mayo og olje, og så sitter man og spiser. Men ja, det hadde vært mye bedre med en salat. For hadde vi fått det, så hadde vi jo spist det. Så det...

Og hvis du skal bestille det, så koster det jo like mye som hovedretten av trønd. Sånn at det er litt med det å gjøre også. Man har jo et valg når man sitter der, men så tenker man, nei, ok, nå er det jo dyrt å spise ute uansett, så kanskje jeg dropper den salaten. Så det hadde vært veldig fint å fått en sånn liten... Ja, det heier jeg på, altså.

Og så snakket du om helt i starten det med å hvile. Å aktivt hvile. Og svettet gammel hvile da. Ja, og jeg tenker for mange så kan det være veldig nyttig å bruke disse pulsklokkene, selv om noen synes at det kan være stress. Altså at man kan bli stresset av å skulle måle hele tiden.

Men dersom man har en pulsklokke, så kan det være en fin måte å se at man faktisk er i hvilemodus eller ikke, synes jeg. Er du ikke enig i det, Anette? Ja, for meg hadde det vært en utrolig...

gitt meg en innsikt jeg aldri hadde fått uten så gjør at de tingene jeg kanskje trodde var en hvile før lettere kan jeg velge vekk og bytte ut med det som jeg ser med å senke stress i nervesystemet så gjør at det er mye lettere å ta bedre valg også er det individuelle forskjeller det som kanskje gir deg tilgang på god hvile kan gi meg kjempe stress

Og det er ikke alltid så lett å kjenne etter heller hva som gir stress. Så hvis en er litt sånn rådvillig og ikke har lett tilgang til å kjenne etter når føler jeg at kroppen min

er rolig, så kan det være et hjelpemiddel i starten. Jeg vet at mange har brukt det, og så kjenner de at nå har jeg forsynt meg, jeg har hatt god innsikt, nå legger jeg den vei. Men hvis den har en form der den bare ikke finner ut av ting, så kan det være en informasjon som kan hjelpe den litt på vei. Det er jeg helt enig i.

Jeg prøver også å anbefale det for de som synes det er stress. Bruk det i en periode, og ikke sjekk den hele tiden, men bare bruk den for å undersøke deg selv litt. Hva er det som fungerer for deg? Det er veldig nyttig. Men for de fleste er det noen ting. Det med pustøvelser. Pusten er nøkkelen inn i det autonome nervesystemet. Det snakker du veldig mye om. Så det å bruke pusten,

Og det finnes jo forskjellige, og det har jo helt sikkert du har hatt mange episoder om, det finnes forskjellige typer vaguspust og firkantpusten, eller bare det fysiologiske sukket, hvis man skal ha en sånn rask gå fra stressmodus til hvile, det bruker jeg litt innimellom hvis jeg kjenner at jeg er veldig stresset. Og det er jo den doble innpusten med en lang utpust etterpå, så man ser at man

at man lander ganske raskt. Og ikke minst når man da, for hvis jeg kan kjenne at nå er jeg veldig stresset, så blir jo det å gjøre det fysiologiske sukket, vil jo ta meg ned på det fysiologiske planet, ned i viljemodus. Men det er også en måte å bryte opp da, i det stresset jeg har. Skjønner du, det blir en sånn... Jeg koster pusten da, for de som er ukjent med det fysiologiske sukket. Ja.

Og det er egentlig et dypt innpust med påfølgende langt utpust. Men så ser man at dersom man tar et dobbelt innpust med et langt utpust, det er egentlig det de kaller for det fysiologiske sukket. Er det Jack Feldman, tror jeg han heter, han som har... Skal han ha en lyd på utpusten da, som gjør at han får et sukk?

Man kan det, men man må ikke det. Jeg kan bare vise det kort. Man puster egentlig bare inn. Nå forklarer jeg først, så skal jeg vise etterpå. Man puster inn, og så legger man på et ekstra innpust, slik at man puster litt dypere inn enn vanlig. Og så slipper man pusten ut og holder en lang utpust, helt til man trenger å puste igjen.

Hvis man ønsker det, ta to-tre til. Man tar mellom ett og tre fysiologiske sukk etter hverandre. Det fungerer veldig godt for meg. Da puster man inn.

Det er deilig å ta på lyd, men man må ikke gjøre det. Hvis du står for eksempel i en kø i butikken, og du tenker at nå skal jeg ta det fysiologiske sykket bare for å benytte anledningen her, i stedet for å stresse meg opp for at nå er det lang kø, og det har jeg ikke tid til, så er det et typisk sted hvor man kan ta en mikropause. Man tar en pust, og da kan man bare gjøre det litt mer lydløst, for man tar dobbelt innpust, og bare slipper pusten ut.

Og så jeg får meg at jeg plutselig sier over høytaleren i butikken, hei alle kunder i butikken, nå skal alle være med på et fysiologisk sukk, hvis dere har ikke stresset, så dere kan handle i ro og fred, og ta noen gode valg.

det hadde vært en drøm det er mange ting som skjer da vi trenger å komme inn på det men det skjer jo endringer i kroppen som gjør at man lettere kommer inn i hvilemodus ganske raskt det er den mest effektive måten å raste og når vi er mer inne i hvile så er kroppen bedre evnet bekjemper inflammasjon og mitokondrien er de på lov å gå i gang og jobben sin ja, ikke sant så det er veldig bra

Men samtidig gir du et signal til deg selv. Du bestemmer deg for at nå skal jeg gå fra stressmodus til mer her og nå. Så det er også en sånn type, du gir beskjed til deg selv, du tar et aktivt valg om at nå skal jeg ikke stresse rundt lenger. Kanskje legger du merke til at du går litt med høye skuldre, eller puster overfladisk, som man ofte gjør når man er i stressmodus. Eller du bare kjenner at du er oppjaga. Så bare ta det og puste så fort.

så får du den effekten det gir, men samtidig tar du et aktivt valg om at nå skal jeg roe ned litt, nå skal jeg være litt mer tilstedeværende. Så på den måten vil du...

fungere, og så tror jeg også, det er min egen oppfatning, at hvis du trener litt på pustøvelser ellers, litt mer sånn forebyggende, så firkantpust, eller vaguspust, forskjellige, hvor man har fokus på litt lengre utpust der også, men hvor man sitter og gjør litt pustøvelser sånn fem eller ti minutter av gangen, så vil jo når du da tar et sånt dypt pust, sånn fysiologisk sukt da, i butikken,

så vil jo kroppen også kjenne igjen, ok, nå puster vi rolig, nå er vi der. Og jeg tror at hvis du øver på det regelmessig, så vil du også lettere få effekt når du tar et sånt rolig pust. Så da skjønner kroppen at, ok, nå er vi der.

Når vi puster overfladisk og raskt, så gir det et signal til hjernen om at nå er det stress. Stresset som oppstår i hjernen gjør at vi puster overfladisk, og den overfladiske pusten gir signal tilbake til hjernen at det er fare på å fære. Så blir det en vond sirkel. På samme måte kan man bryte den vonde sirkelen ved å bruke pusten, roe ned, puste saktere,

Så gir det et signal til hjernen at jeg er trygg. Her er det greit å være. Da dempes stresset. Det er kanskje noe av det viktigste å øve på. Dersom man er veldig mye sliten hele tiden, så er det noe med å øve på det med økt tilstedeværelse. Hvis man går hele tiden,

Med et sånt stress som man nesten ikke registrerer, som bare er der, for det kan være tanker, eller man hele tiden skynder seg, man hele tiden lever litt i fremtiden, alt som skal gjøres og skulle vært gjort, så vil jo denne stresset hele tiden være i gang satt. Men hvis man klarer å øve på å hente seg selv inn,

oftere i løpet av dagen å være litt mer her og nå, hente seg inn til her og nå, så vil man klare å leve lengre deler av dagen i nuet, og da vil jo energinivået også øke. Ja, og det så jeg veldig fort her om dagen, så jeg er ikke galeidig til lekset her, men til han eldste som var på skolen og sprang rundt og var helt sånn,

Hva har jeg gjort av den? Og det var et migreneanfall, og da er jeg ofte veldig sliten. Og så på slutten av kvelden så ser jeg opp i sekken, så lå den der jo.

For det at jeg klarer ikke å være til stede, så første gang jeg leier ditt, så ser jeg opp i sekken, så er jeg ikke til stede i meg selv, så klarer jeg ikke å se deg, så bruker jeg masse tid å leie ditt, det er noe jeg egentlig gjør da. Sånn som et eksempel. Absolutt. Og det der å bruke mer, så er det fort gjort det glemmer seg, selv om jeg snakker mye om baghus og stress og sånn, så glemmer jeg meg ut også, og jeg sliter nå, ikke sant? Så det er

det der å øve seg og hente seg inn litt igjen nettopp og det er nettopp det for vi alle har jo den responsen og jeg også, og jeg blir også sliten men da når jeg kjenner at jeg blir sliten ok, hva er det jeg trenger nå da kan man veldig raskt hente seg inn her om dagen så hadde det gått litt i ett og så var jeg på vei hjem jeg hadde vel vært på butikken så jeg var i bilen så kjente jeg at ok nå er jeg der på en måte

Det jeg gjorde da, før jeg skulle hjem og lage middag og kjøre på, så stoppet jeg bilen, og så satt jeg meg ned, eller jeg satt jo i bilen, så tok jeg på en timer på telefonen, og så gjorde jeg en veldig kort meditasjon, hvor jeg bare sitter i bilen da, og så gjorde jeg litt kroppsscanning. Men jeg kunne også bare sitte der og puste helt rolig, eller man kan finne en teknikk som man synes fungerer, men

Da tok jeg ti minutter, jeg bare landet helt, og da er det ganske lite tid, men hvor utrolig mye bedre kjente jeg meg ikke etter det. Så det har veldig mye å si, det å ta de der pausene, det handler jo om, vi klarer jo ikke å leve perfekt hele tiden, det er ingen som klarer å leve i nuet hele tiden, eller aldri bli stresset. Jeg tenker, stress er jo en

egentlig en superkraft. Stresset skal vi ikke bli kvitt, for under stress kan vi få til utrolig mye. Ja, gi livet mening og gjøre oss engasjerte. Ja, ja. Så stresset er jo egentlig din venn. Du må bare finne ut av hvordan håndtere det på en god måte. Når du kjenner at det blir for mye,

så er det noe med å gjenkjenne, ok, nå er jeg der. Så gjenkjenne, når er det for mye, når er det du kjenner deg overveldet, hvordan blir du da? Er det det at du da blir litt sånn hektisk og begynner å rydde eller vaske med sånne brå bevegelser, eller leter rundt etter ting, blir veldig frustrert, sånn som du forklarte om etter en permen. Så er det noe med å

Og gjenkjenne litt hva som skjer med meg når jeg blir veldig stresset eller veldig sliten. Og så bli flinkere på å stoppe opp litt oftere. Ok, nå er jeg der. Og ikke krisemaksimere det, men da har man muligheten til å møte det på en bedre måte. Og på den måten komme raskere ut av det. Så kan man da koble på noen sånne

enkle teknikker som jeg var inne på nå det fysiologiske sukket eller en sånn ti minutters pause ok, så kom jeg meg igjennom det og dagen ble veldig mye bedre og så er det en god erfaring som man tar med seg til neste gang så kan man stoppe opp litt oftere for at vi jager vi har en tendens til å jage litt gjennom dagen ja, og for min del så hender det litt sånn om oi, ok, nå er jeg der, ja da legger jeg meg tidligere

og så lage en plan for at i morgen skal jeg ta noen bedre valg for meg så ikke jeg er så stresset så da prioriterte jeg å gå en tur i skogen dagen etterpå sørgte for å få i meg en god salat sånn at det var også en informasjon som jeg bare ok, her nå må jeg ta noen bedre valg i morgen sånn at jeg klarer å koble meg på meg selv igjen da

Og det er akkurat sånn har jeg det også, Anette. Og det er nettopp det som er så fint. For at man vil hele tiden falle ned der igjen. Men du trenger ikke være der så lenge av gangen. Fordi at man har verktøyene, man vet hva kroppen trenger når man har det sånn. Litt mer bra mat og frisk luft, ikke minst. Og det er jo, vi snakker om det med hvile og hente krefter. Naturen er jo helt gull.

Det er også en av mine beste steder å hente energi, er i naturen, det å gå en tur. Jeg er veldig glad i å løpe, jeg kan hente energi også fra å løpe. Bare det å være på en løpetur i skogen, det vet jeg at gir meg energi. Men noen dager, hvis jeg er veldig sliten, så er det kanskje ikke en løpetur jeg trenger, men kanskje en gåtur i skogen.

Og hvis man er veldig sliten, så trenger du en hvil først, og så en tur. Men det med frisk luft, det er jo det å se, bare det å se natur, se vannet, se skogen, trærne, himmelen,

Det demper jo stressnivået i kroppen vår. Det demper jo kortisol, altså stresshormoner i kroppen. Til og med bare å se en naturfilm på TV har de sett her effekt. Eller lytte på Spotify med naturlyder. Så det har en enormt kraftfull effekt for kroppet, sjel og synd. Det har det. Det synes jeg er helt fantastisk. Ja, det er veldig fint.

Også disse følelsene våre da. For jeg merker at jeg har blitt ganske god på en del ting etter hvert nå. Jeg begynner med å senke tempo, puste sakte. Men så ser jeg ofte at det som kanskje gjør meg mest stress, det er jo tankene og følelsene mine. Hvordan henger det sammen? Det henger jo veldig tett sammen. Altså...

Det vi tenker påvirker jo følelseslivet vårt. Så når jeg tenker noe i en eller annen bekymringstanke, så kobler det seg på en følelse med en gang. Hvis jeg tenker for eksempel, hvis jeg sitter fast på en oppgave på jobb da, hvis jeg driver med et eller annet program, la oss si Excel eller noe da, prøver å plotte inn et eller annet. Mhm.

Og så er jeg kanskje ikke så god til akkurat det. Og så står jeg fast, møter på et problem, og så dukker det opp en tanke, å det er så typisk meg, jeg får jo ikke til noen ting.

Det er ofte en sånn som jeg kaller for en trigger-tanke. Det kan sette i gang veldig mye i den der indre kritikken. Og for noen da, hvis man er inne i et dårlig spor, så kan det komme veldig mange ekstra sånne dårlige tanker om hvor elendig man er. Og da kan du kjenne selv, en gang du sier at det er så typisk meg, jeg får jo ikke til noen ting, og hvordan skal det gå med meg? Og da bare...

Sånn at da er du inne i en dårlig følelse med en gang. Så du kommer da på hva som kobler seg på den, og hva slags følelse du får, men det kan jo være alt fra slitenhet, men det kan være håpløshet, eller det kan være at man føler seg nedstemt, og

udugelig og alt mulig. Og de følelsene trekker en jo ned i energinivå. Når du kjenner på de følelsene, så kan det trygge enda flere negative tanker. Det kan være en sånn dårlig negativ spiral som trekker en ned. Det er også noe som er greit å være oppmerksom på. Og

Hvis man sitter på jobb og plutselig kjenner at man er veldig sliten, eventuelt litt nedstemt, ok, hva er det som egentlig skjedde nå? Jo, det var jo egentlig at jeg ikke fikk til det Excel-programmet, og så tenkte jeg sånn og sånn. Da kan man ta et steg til siden og realitetsorientere seg litt, er det egentlig så farlig? Er det egentlig så illestelt med meg på en måte?

Ja, altså noen ganger så skjer det jo ting som man må forholde seg til. Så jeg kan jo ta et eksempel, jeg skal ha en operasjon på mandag som jeg gruer meg litt til. Og det tenker jeg jo føler seg skal anerkjenne, for da er det jo en vett at det kommer til å ha vondt etterpå og sånt.

Men det jeg tenker da som er ekstra viktig, er jo at jeg da tar de andre gode valgene. For dette skal jeg jo forholde meg til. Og så jobber jeg med tankene og følelsene til både at dette skal gå fint, og ha tillit, og så videre. Men hvis jeg da også sover dårlig, spiser dårlig, og så videre, så vil jo det øke opp enda mer uro opp mot operasjonen. Så det er jo da...

livet skjer, som eksempel mitt, men ekstra viktig å gjøre andre ting som gjør at vi ikke blir enda mer slitne. Absolutt. Og det tenker jeg også, det å møte seg selv med rauset på en god måte, for vi har jo en tendens til å trøste oss selv med usunn mat, for eksempel, og usunn drikke, og både alkohol og søtsaker, og det er jo ikke det at vi ikke skal ha det i livet vårt, men vi har en tendens til å bruke det

som en form for selvomsorg, og det er jo egentlig misforstått selvomsorg, fordi at det vi egentlig trenger er jo kanskje noe bra mat, og ikke minst god søvn, og da hjelper det ikke å drikke veldig mye alkohol før du skal legge deg, sånne ting. Så det er liksom, tenker jeg, ok, hvordan kan jeg faktisk gi meg selv god selvomsorg som gjør at jeg får det bedre, sånn at den

At jeg er bedre forberedt til den operasjonen, for eksempel, både mentalt og fysisk. Hva er det jeg trenger? Og det er jo sånn at det vi spiser og drikker, det påvirker jo, som vi var inne om, det påvirker jo tarmfloraen vår, som påvirker inflammasjon, og inflammasjon påvirker faktisk tankene våre. Så det har jeg gjort en studie om,

eller flere studier på det her, hvor man ser at forhøyet inflammasjon i form av CRP eller andre markører, det påvirker hvor mange negative tanker man har. Så jo mer inflammasjon i kroppen, jo mer utsatt er man for å få depresjon, for eksempel. Det er veldig lett å tenke at hvis man har en depresjon, så ...

Skal det behandles med samtale-terapi og antidepressiva? Og det er jo viktige verktøy. Men det er også viktig å se hva er grunnen til at disse negative tankenopsene er den ubalanse i kroppen. Kanskje vi skal rette opp i det først. Alle har jo ting som er vanskelig i livet. Så vi har alltid noe vi kan snakke om i terapirommet. Som jo absolutt er viktig det også. Men

Men jeg er veldig opptatt av at vi må se på fysiologien først, og så vi må se på hva vi kan gjøre for at vi skal fungere så godt som mulig. Fordi det vi putter i oss, hvor mye vi beveger oss, hvordan vi sover, det påvirker ikke bare vår fysiske helse, men det påvirker vår mentale helse i stor grad. Og det er veldig lett å glemme bort.

Ja, så finnes det jo litt tydelig forskning nå på at faktisk hva bakterier vi har i tarmen spiller sammen med depresjon og angst, som eksempel. Ja, det er veldig spennende. Ja, det synes jeg, for da kan vi jo kanskje behandle mer årsak enn...

Du kan gjerne snakke med noen, og det vil være kjempeviktig, men så trengs det å jobbe med tarmfloraen og få den til å ha et bedre miljø som gjør at det også mer reduserer depresjon. Ja, absolutt.

Det er jo studier som viser dette med ubalans i tarmfloraen, kaller det dysbiose, har jo sammenheng med veldig mange forskjellige sykdommer nå da. Men også deriblandt parkinson, og et av de vanligste første symptomene på parkinson er faktisk forstoppelse. Ikke alle som får det, men jeg tror det er 70-80% av pasienter som får det.

Det tar jeg på husk, som får forstoppelse som første symptom. Mange, mange år før de neurologiske symptomene utvikler seg. Så handler det kanskje mer om hva som skjer i tarmen enn hva som faktisk skjer i hjernen. Det kommer jo sekundært, selvfølgelig. Derfor er det så utrolig viktig å jobbe med spesielt det som ...

skjer i tarmen vår, og hvordan kan vi ta vare på en god tarmhelse, for at vi skal føle oss bra, og ta vare på hjernen vår. Det henger tett sammen. Det er mye større bilder, og det er så spennende. Og jeg kjenner jo at jeg går og snakker med deg i timestis, Gunnil. Og ti år går av gårde, og dette er...

Jeg synes dette er så fantastisk hvordan alt henger sammen, og vi begynner å forstå det, og at det er så mye vi kan gjøre selv. Men så er det en ting som jeg tenker er viktig å ha når vi snakker om dette med slitenhet. Hva skal jeg gjøre med de som er de mest slitne? De som er så slitne at de er sengeliggende og ikke fungerer. Hvor starter den da?

Jeg ville startet med å se på hva er det som faktisk gir deg hvile. Og så tror jeg jeg har sett i hvert fall sånn man ser fra nyheter på TV om folk som ligger inne i et mørkt rom fordi at lyset kan trigge. Lyset kan jo være en stressor i seg selv. Og så unngår man alt av stressorer for at man blir slitende. Jeg tror at det er

Det er skummelt å gå den retningen der. Jeg vet at alle trenger lys, vi trenger dagslys. Så det vil jeg starte med, få litt lys på morgenen og få på plass døgnrytme. Lys på morgenen og dunklere eller mørkere lys på kvelden. Ikke få mye stert lys, få på plass døgnrytme.

finne en måte, det sa jeg, en måte hvor du hviler godt, det kan du få ved hjelp av klokka, er det musikk, er det meditasjon, er det naturen, kanskje kan man sitte på et sted og se utover naturen, kanskje tidlig på morgenen så får du lyset, du får naturen, du lander, og så vil jeg se at, ok, du ligger i senga, men hva kan du gjøre av bevegelse?

Og så starte med det helt sikkert helt banale øvelser, men bare begynn der du er, og så gjør du litt mer hver dag. Og om det så er å gå til postkassa første uke, og så går du dobbelt så langt neste uke. Og så er det sånn at hvis man da kjenner at man blir mer sliten, ja, så kan man ta seg en pausedag. Og det er det som er med slitenhet, for at veldig mange frykter, ja, men jeg har forsøkt å bevege meg, men da blir jeg verre.

Men det er ikke farlig å bli sliten. Man kan hente seg inn igjen ved å hvile. Hvis man da har startet med å finne ut av hvor det henter mest hvile, så kan man legge ned en pausedag, gjøre mye av det, og så er man på igjen. Da vil man sakte, men sikkert bygge seg opp. Så må man jo helt sikkert jobbe sammen med noen, fordi jeg tenker at

Hvis man er så syk, så er det jo vanskelig å finne ut alt etter selv. Da trenger man en person som man sparer med, som man legger en plan, og så ser man på fremgangen, og så har man kanskje noen platåer eller noen tilbakesteg, men så går man allikevel fremover og oppover. Og det er ikke noen er trent på når det er en sånn tilstand, så det er faktisk hva noen skal være med å hjelpe, vil være godt.

Og så er det jo at hvis man da bunner med en aktivitet, så ser jeg at hvis det er lett for de at da bare stresset skrur seg på, og så blir han hengende i det, og så blir han dårligere. Så da legger jeg inn en aktiv hvile for å gi signaler igjen til nervesystemet at faren er over. Du har bevegt deg. Her kommer det hvile. Så kan det jo også være en måte å øke kapasiteten på. Ja, og ikke minst da hvordan du snakker til deg selv.

fordi at hvis du da får en dag hvor du blir ekstra sliten, fordi at du gikk dobbelt så langt dagen i går, og du visste at da kom etter at du ble sliten, så ble du sliten, hvis du da

skaper veldig mye retsel omkring det, så trigger det systemet veldig. Så det handler jo om å roe nervesystemet, og det kan du gjøre ved å snakke til deg selv. Dette kommer til å gå bra. Nå skal jeg bare legge inn en ekstra hvile i dag, da skal jeg gjøre sånn og sånn. Det er hele tiden å forsikre deg selv og omgivelsene dine om at dette kommer til å gå bra, så er det større sannsynlighet for å lykkes.

og tenker at jeg kan hente meg inn. Men derfor er det viktig å vite hvordan skal jeg hente meg inn? Sånn starte med det. Hvor er det du henter, eller hvor er det du lader batteriene? På hvilken måte hviler du best? Sånn at du vet det, så kan du hele tiden hente energi der. Ja, og nå er det sikkert, i hvert fall jeg også, har enda mer spørsmål, og så er det ganske mye informasjon å ta inn over, så jeg vil ha alt dette nytt for en også. Så

Men jeg har ikke begynt med Wolfgang sine fire timers episoder, og jeg tror ikke jeg skal gjøre det heller. Det får noen andre ta til krav. Men nå har det vært mye god kunnskap, Gunnel, og jeg er så glad for at du er den du er som søker etter kunnskap, etter ny forskning, og setter det sammen med et språk som gjør at

Det er lett forståelig for oss alle. Og hvis en ønsker å gå og lære mer om dette her nå, så kommer det til forhåndssalg allerede på boken «Hvorfor er jeg så sliten?». Og jeg gleder meg til å lese den.

For nå er det en ting de har snakket om nå, og så er det noe med å sette seg ned og bare lese, og la det synke litt, og så se, ok, hvordan skal jeg starte? Hva gjelder meg? Nei, det er ikke relevant, eller kanskje det er god på allerede, men der er det noe å plukke av. Så jeg tenker at det er en viktig bok, og sånn som du startet med, å si at

Så mange som nå kommer på legekontorene og føler seg slitne, men ut fra alle prøver som er fine, så betyr det jo også at det er veldig mye som fungerer, og det er jo fantastisk. Ja, det kan du si. Men en kan gjøre noe selv for å få mitokondrinet til å fungere bedre, styrke mikrobioten.

ta gode valg som gjør at vi skal få lov å kjenne på mer energi og kjenne at vi tilstede i egne liv det er jo det det handler om og det var en veldig fin oppsummering som du sa Nette og det er nettopp det med den boka ikke sant, så

Vi var jo inne på disse energityvene, og det kan jo virke litt overveldende å skulle gjøre noe med alle disse på en gang. Men det er nettopp det som du sier, at man trenger jo ikke gå inn på alt på en gang. Og det er jo ikke sikkert at alle de faktorene er en utfordring for en heller. Så kanskje er det bare to eller tre av de man trenger å gjøre noe med. Og dersom man har...

forbedringspotensialet på alle, så trenger man ikke gå i gang med alt på en gang. Det er noe med å kjenne etter og finne ut av hvor er det skoen trykker mest på meg, hvor er det mest hensiktsmessig å starte. Og det gjør jeg alltid når jeg jobber med pasienter, så prøver jeg å finne ut av

Hvor er det hensiktsmessig å starte? Er det kostholdet, eller er det søvnen, eller er det det å finne en form for aktiv hvile som faktisk fungerer? Begynn i en ende, og da blir det overkommelig. Så får man på plass noen nye vaner. En eller to nye vaner, så har man det noen uker eller måneder, og så kan man få på plass en ny vane.

Hvis en får mytokondrin at det fungerer bedre, og alle celler kan begynne å fungere litt bedre, så får han mer energi tilgjengelig til å kunne ta neste vane. Nettopp. Veldig godt poeng.

Veldig godt poeng. Og det samme med kostholdsendringer, kanskje er det vanskelig å skulle endre alt med en gang, men kanskje kan man bli bedre på frokosten da, eller hva kan jeg gjøre, bare ta ett måltid av gangen, kanskje middag er enklere, kanskje bare skal ha den lille salaten før middagen, kanskje ikke hver dag, men kanskje tre-fire dager i uka, og sånn.

Ja, og har du lite energi, lag en stor salat eller få noen til å lage en for deg, og så bare lag sånne små boller, så har du for noen dager.

så prøver vi å gjøre det enkelt. Det kan jo være at man åpner en pose ferdig vasket salat, litt balsamico og olje på, så har du en salat, eller du kutter opp litt av gurk og guldrøtter og spiser mens du lager middagen hvis du er veldig sulten for eksempel. Det er mange måter å gjøre det på. Kanskje kutter opp en gang satt. Nei, sant.

Jeg gjør det litt, jeg gir til barna mine, så kutter jeg veldig ofte opp, fordi jeg er alltid veldig sulten. Når middagen er ferdig snart, da kutter jeg opp gullrøtter, eventuelt litt av gurk og hva jeg har, og så får de litt å snakke seg på om etterventer, og da tenker roen seg litt, sånn at jeg får noe å si.

Jeg kaller det for plukkefart, så jeg kan ikke holde på med det. Ja, det er lurt. Kan man plukke det man har lyst på? Ja, da kan man jo plukke selv, og da er man jo ferdig med den forretten før man setter seg til bors. Ja. Og så pleier jeg å avslutte med om du har tre helsetips, som en oppsummering på det vi har snakket om. Ja, nå har vi vært inne på noen da. Tre helsetips.

Jeg tror veldig mange kan ha nytte av å prioritere søvn. Jeg tror mange kanskje ikke er gode nok på det. Flere og flere blir jo det, for vi har jo fått god informasjon om hvor viktig det er. For å unngå for mye stress i livet, så handler det jo om å sove nok også, sant?

Så søvn, og det å spise litt mer grønt og farger, så da kan vi jo ta det rådet som vi akkurat ga, det med et plukkefart eller en liten salat for middag, kan være en fin måte å få ut seg litt mer av den gode plantematen som er mat for de gode bakteriene i termen vår.

Og så tenker jeg at den siste er det å være i litt bevegelse, og gjerne bruke naturen og være utendørs, så får man frisk luft og lys og alt på en gang. Så det er tre helsetips fra meg. Tusen takk, Gunnil. Jeg vet det inspirerer og motiverer til å ha noen bedre valg.

Og det håper jeg at det har gjort for deg så lytte også. Så takk for at du har lyttet. Ha det! Ha det godt!