Hei, mitt navn er Nette Lønno, og velkommen til helsehjelpskoden. I denne podkasten formidler jeg forsknings- og erfaringsbasert kunnskap om helhetlig helse, og den er for deg som ønsker å oppnå bedre helse og øke livsklede gjennom innsikt i naturlige og helhetlige helsetemer. Dette er første episoden i et nyttår, så først vil jeg starte med å si godt nyttår. Jeg er ikke så glad i nyttårsforsetter, da det for meg blir litt sånn, ja, det oppleves litt for strengt.
Men jeg har noen ønsker på det nye året som jeg vil dele, som kanskje du kan bli inspirert av. Mine ønsker for 2025 er å legge vekk mobilen meg, praktisere yoga oftere, trene styrke ukentlig, om det bare står bittelitt, bruke mer tid i naturen, øke utholdenhet med for eksempel jogging, fortsette å meditere på en jevnlig basis, fortsette med å sykle så ofte jeg kan og bruke bilen minst mulig,
Fortsette med lavere inntak av alkohol. Fortsette med vaner som styrker vagusnerven. Fortsette med å bruke rødlisterapiapparater Flexbeam på jævlig basis. Fortsette å prioritere søvn og legge meg tidligere. Som et utpreget B-menneske kan det være ganske krevende. Brug mer tid sammen med veninner som det har vært alt for lite av i år også. Vær mer sammen med barna ute i naturen. Redusere plast og velge mer miljøvennlige produkter.
Vær mer ute i dagslys og spis mer grønnsaker. Har du noen ønsker for 2025? Ja, og et ønske til som jeg vil nevne, det er å arrangere Plane Vagus Magi Dagsretrit sammen med lege og yogalærer Asje Sundaran. Vi har skapt en helt spesiell dag der kunnskap, praksis og egenomsorg møtes for å gi deg verktøyene du trenger for å styrke helsen din for å få mer ro.
tilstedeværelse og energi, samt øka ditt forsa mot stress, helseplager og sykdom. I fjor hadde vi det i Bergen og i Stavanger, og neste er allerede på Holmen Fjordhotell i Asker, rett utenfor Oslo, søndag 19. januar. Og på dette tidspunktet kan jeg røpe at det kun er noen få ledige plasser. Det blir flere nye årene som kommer, og informasjon om det får du når det er klart.
Episoden er av Research Health, som selger rødlis-terapi-apparater Flexbeam. Den kan brukes blant annet for smerter, idrettsskader, fordøyelsesplager, lite energi, ja, bruksområdene er mange. Og du får rabatt med koden HELSTIPS på den. Denne podcastepisoden du nå skal få høre er et opptak av en live-podcast som ble arrangert på Sola Stadnotell rett utenfor Stavanger søndag 17. november.
Tidligere i år kom det et spennende initiativ om at jeg burde ha en live podcast. For å være helt ærlig så har tanken på en live podcast aldri slått meg. Men da forslaget kom opp syntes jeg at det hørtes veldig gøy ut. Spennende, og helt ærlig og litt skummelt. For når jeg spiller inn en vanlig episode har jeg alle muligheter for å redigere itikant, som er en slags trygghet å ha med seg.
Selv om det er veldig sjeldent at episodene blir redigert med det særlige, var mitt ønske med samtalen med gjestene at de skal være så organisk og lite planlagt som mulig. Sånn at det blir en naturlig samtale som jeg ønsker at lytterne skal føle at de er en del av. Podcast er jo et lydformat som gjør at jeg ikke kan se dere lytte. Så dette ble en utrolig fin anledning til å kunne møte og se noen av lytterne av helsetipspodden.
Den selvsakte gjesten for livepodcast er skovarlege og mindfulnesslærer Ragnhild Skare-Juhl. Og så røus og modig Ragnhild er, så takker hun også ja til denne utfordringen. Så ble det altså duket til Norges premiere av Helstipspoddens aller første livepodcast. For en fantastisk dag det ble. Og dagen ble til takket av våre fantastiske samarbeidspartnere, Solastaden Hotel og Solastaden Spa,
Radiant Health, Recharge Health, Lygneskår, Fjordens sjokolade, arneka.no og Visit Sirdal 365. Vi er inviterte til en formiddag med kunnskap, mingling, fellesskap og egenomsorg.
Vi hadde et eget rom med utstillere fra Lugnes gård, Fjorden sjokolade og Recharge Health, der vi fikk smake på forfriskende jus og smakfull sjokolade, og kunne prøve rødlysterapi fra Recharge Health og Ragnhild var til stede for hyggelige samtaler, der man også hadde muligheter for å kjøpe et signert eksemplar av boka hennes, Naturlig friskere. Jeg må bare si at det var utrolig hyggelig å få bli mer kjent med både utstillere og alle besøkende.
Etter hvert inviterte vi videre inn til den store salen, Ellens Utsikt, der det var dekket på med hvite duker og fruktfat, og det var fine og innholdsrige goodiebags til alle som kom. Jeg hadde jo så klart veldig lyst til at alle lytterne av helstidsbåten skulle få anledning til å høre denne samtalen mellom Ragnhild og meg. Så vi leide en hjelp til å oppdage episoden som du nå straks skal få høre.
Etter innspilling så var det sett av tid til spørsmål, og til slutt så trekk vi vinnere av fantastiske premier. Innenfor rødbadstu for Rating Health, Flexbeam for Recharge Health, et signert eksemplar av boker til Ragnhild, Naturlig Friskere, og et opphold for to inkludert spa på Sola Stadion Hotel. Til informasjon har jeg av hendelsen, og de som var til stede redigerte bort opptaket da det kom spørsmål fra salen, og når vi trekk vinnere av premiene.
Hvor en fantastisk dag det ble. Det var så utrolig fint å samle sitt fellesskap sammen med andre som også er opptatt av helse, velvære og livskvalitet. Hjertelig takk til Ragnhild, samarbeidspartnere og hver eneste en som ville dele søndagen sin med oss. Og så vil jeg også takke til deg, Solutte, nå. Nå kommer Norges premiere av Helstipspoddens live podcast, O-Lytt. Det er en glede å ønske velkommen på scenen.
Fra Stavanger, hun er neurorefleksolog, vagus ekspert og ivrig formidler av kunnskap om helhetlig helse. Fra Oslo, hun er lege, nybakt forfatter og mesterhjernen bag balansemodellen. Ta godt imot Annette Løno og Rangel Skari Jul. Stille fra stav, en fattig stillhet.
Jeg har tatt lite øyeblikk å se her. Så kjekt at det er så mange som har lyst til å komme og tilbringe formiddagen her i dag. Og nå har vi akkurat fått servert deilig jus fra Lyngesgård, og spist deilig sjokolade fra Fjordensjokolade. Så håper jeg noen har vært inne og sett på Flextune, og så jo Ragnhild her med den fantastiske boken sin.
Men vi skal rettes lett unna med en liten mindfulness-øvelse. Ja! Tusen takk for at jeg får lov til å komme hit. Det er utrolig kjekt å komme hit i Stavanger og se så mange som er interessert i helse, så jeg gleder meg veldig, men
Det er jo litt spennende for meg at jeg er spennende for Annette, og kanskje mange som har hatt litt teknisk før vi kom hit i dag også, så derfor er jeg gleden av å invitere til en liten øvelse nå til å begynne med.
Så sett deg til rette på en måte som er ok for deg. Jeg når ikke ned med føttene her hvor jeg sitter, men hvis du har kontakt med underlaget, så kjenn litt på det. Slipp ned skuldrene dine, og hvis det er ok, så lukk gjerne øynene et øyeblikk, og flytt oppmerksomheten innover i kroppen din. Og bare legg merke til hva som er pågående i deg akkurat nå.
Kanskje merker du noen ting i kroppen, kanskje er det mye oppi hodet, eller det er en følelse av litt anspenthet eller glede. Så bare registrer og legg merke til det. Og så hvis du også døyeblikk nå og legger merke til pusten din, så gir pusten ganske mye informasjon.
Er pusten rask? Jeg kan merke hos meg nå at jeg er litt spent, at pusten min kanskje er litt høyere enn den pleier, og litt raskere, så mye informasjon i pusten. Så legg merke til pusten din uten at du skal endre på noe eller gjøre noe veldig annerledes.
Og da har du tatt en liten innsjekk, kanskje landet litt, du kan lukke opp øynene, ta en rom, kjenne litt på det å være her sammen med så mange andre som er interessert i helse, og så gleder jeg meg veldig, Anette, til å snakke med deg. Takk for en fin øvelse, Regnil. Jeg skjønte at det var vanskelig å få ned pusten, rett og slett. Ja.
Vi har jo satt klokka to, men det ser ut som alle har kommet, så det er veldig stas. Også har vi med oss teknikere her som tar opptak underveis. Jeg kjenner på en glede og ydmyghet over at dere har valgt å komme her i dag. Jeg startet opp helstipspodden i fjor i januar, og da hadde det modnet seg litt over ganske lange tid.
egentlig siden jeg var i permisjon med eldstemann, som nå snart er syv, og jeg ikke hørte på podcast, og det ble en del mil og mange timer om podcast, og da var det ikke så mye innhelse. Så jeg begynte så vidt å dele litt kunnskap på Instagram, og så oppdaget jeg plutselig der var det jo enormt mange kunnskapsrike mennesker som tenkte helhetlig,
Og hvordan kunne denne kunnskapen nå ut til enda flere? Og kjente en veldig drivkraft i det. Så gikk det jo noen år, og så tenkte jeg at nå må jeg bare prøve. Og tenkte litt sånn, ok, hvis jeg får til en episode...
Per måned første året så fikk jeg prøve meg litt frem, og hvis dette ikke vil lykkes er det bare å slette episoden der og late som det aldri skjedde. Men til min store overraskelse da var når jeg begynte å spørre de som jeg hadde øverst på ønskelista om de ville være gjester, så sa de ja.
Og da ruller det gårde. Og Rengel var jo en av de første gjestene. Så ikke bare var de kloke, men de var ganske modige også. Og i går slapp jeg episode 80 i helsetipspodden. Og podcasten har vært blant de mest populære i den helsesiden starten. Og det er jo takk av å være de enormt kunnskapsrike gjestene som ønsker å dele. Samtidig også selvfølgelig dere som lytter. Applaus
Så takk. Så dette her har vi jo aldri gjort før, Agnil. Og når ideen ble servert, så var det litt sånn, ja, hvorfor ikke? Litt så pippi, dette har jeg aldri gjort før, så det får vi prøve. Og så nevner vi litt begge to, Agnil. Og dette her hadde egentlig ikke blitt noe av uten gode samarbeidspartnere. Så jeg skal introdusere de.
Først det, Annika, som er en faghandel med stort utvalg av produkter innen helsekost, kompatiske legemidler, økologiske produkter, yrter, supermat, eterske oljer med mye mer. Og dere har fått noen...
Tør jeg si det selv, men veldig fine gaveposer. Så Annika, de har gitt rabatt, og den står med tidligere dato, for det var jo meningen at denne podcasten skulle vært for en stund tilbake, men da måtte vi utsette datoren for at jeg hadde en operasjon. Så er det Research Health, og der er vi så heldige å ha fått besøk inn fra Joakim. Og
For de som ikke kjenner til det så godt, så er det Recharge Helse har utviklet Flexbeam, og det er et norsk firma. Det er en smart, bærbar infabrødterapieenhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, slik at vi kan reparere muskler, lindre smerte og restituere oss raskere.
Og jeg har hatt rødlysterapi på klinikken i 15 år, sånn at når jeg så at det var et produkt som var enkelt å bruke og til en prisklasse som var rimeligere enn det som jeg har på klinikken til 40 000, så kontaktet jeg dem for å høre om de som lyttet til podcasten kan få en enda rimeligere pris, og det ville de være med på.
Forskningen på rødlysterapi er superspennende, og blant annet viser det at det å bruke rødlysterapi på magen vil øke mitokondrien i hjernen, og øke tarmflorensfunksjon, og så videre. Så jeg har blitt stolt ambassadør for FlexClean, og er glad for det. Så er det Radiant Health. Det er et norsk varemerke også.
Og de selger innenforøde produkter. Og kanskje det produktet som er mest kjent for de fleste, det er disse her bærbare innenforøde badstuene. Sånn har jeg sett et bilde av at noen sitter i en stue i noe som ligner på et telt, der bare hovedet dukker opp litt. Så det er en av de. Men de har mange produkter som har kommet etter hvert, og tepper som kan ligge av hvis man ikke vil sitte. Ja.
og kan brukes blant annet ved utrensning, smertelindring, økt forbrenning, immunsystem, mental helse og avslappning. Og så er det jo fjoren sjokolade som jeg oppdaget tilfeldig av en følger av meg på Instagram, og bare tenkte «Her, jeg er jo formadlet, hvorfor alle dager har jeg ikke hørt om at det er en egen sjokoladefabrikk formadlet?» Så der tok vi kontakt og lurte på om du ville være med, og det er skikkelig stras.
Og Fjorden sjokolade selger naturlig smaksrikt sjokolade fra en liten sjokoladefabrikk på Madla ved Hartsfjord, og de lager sjokolader fra kakaobønn av ypperste kvalitet, som gir deg nye smaksopplevelser. Og jeg håper alle har vært innom og smakt.
Så har det vist Sirdal 365, og det er et destinasjonsselskap, og deres misjon er å utvikle og markedsføre Sirdal, samt utøve verkskapsfunksjonen på vegne av reiselivsnæringen, til det beste for Sirdal som destinasjon. Og vi er jo veldig opptatt av at vi skal bruke naturen, og vi er jo så heldige med som bor i Stavangerområdet, at vi har Sirdal lett tilgjengelig å bruke, både på vinter og egentlig hele året. Jeg er litt overrasket over Stavangerfolk-
av at jeg hadde huttet, men den ble bare bort på vinteren. Og det er litt sånn sært for Stavanger folk med sirdal, men nå skjønner jeg at folk bruker det mye mer som hel og suttag. Så det er fint de sier det all. Og så er det en annen liten lokal aktør fra Nydelig Rennedag, Lignes gård,
Så vent mellom Bergenøyster og Hålandsvannet ligger de frodige eplehager på effektig dyrkning av disse råvarer. Basert på lange tradisjoner på matproduksjon har de en visjon om å lage den beste eplehus med epler fra egen gård og med tilsetning av bær og grønnestager. Og det er så stas med de som bare satser på noe de skikkelig brenner for. Så det er fint å ha dere med her i dag.
Og så de vakre omgivelsene med her. Sola Strandhotell. Et historisk og særlig hotell fra 1914. Med en idyllisk beliggende. Det ser man jo. Elsker denne her utsikten. De har 139 rom. Vi har vært så heldige. Vi har fått sove her i natt med utsikt til havet.
Med moderne konferanssenter, et anerkjent kjøkken, førsteklassesrestaurant, unike selskapslokaler og Nordsjø badespa. Der fikk jeg kost meg i går for de andre kom. Så det er fantastisk. Og dagens gjest flytt inn fra hovedstaden. Og du var en av helsetipspoddens aller første gjester. Du var først Horkil og så deg. Så det jeg fikk plukket fra øverste hullet.
Og jeg har hatt deg som gjest flere ganger, og jeg er også takknemlig for det vennskapet som har oppstått mellom oss. Og Ragnhild er lege, mindfulness-lærer, foredragsholder og forfatter av boker, benydelige boker, naturlig friskere. Ragnhild har de siste 20 årene jobbet med helhetlig tjeneming i Nelse, og er en foregangsperson på feltet.
Det at det nå kommer så mange leger som fremmer mer helhetlig og naturlig helse, påkrever jo at noen har vågt å gå foran først, som egentlig er litt unorsk. Og da har du vært en av de viktigste, og så gjør at de andre tør å komme etter. Så det synes jeg er helt fantastisk, Ragnhild. Og Ragnhild er opptatt av livsstilsmedisin og engasjerer seg inn i hva vi selv kan gjøre for å styrke den friske delen i oss selv.
Dagens tema er nervesystemet, toleransevinduet og motstandskraft. Så skal vi lære om hvorfor nervesystemet er viktig. Jeg tenker at det er det mest essensielle og viktigste kunnskapen vi har i dag for å kunne leve friske liv.
Og toleransevinduet er det kanskje en del som ikke har hørt om hva det er, så det skal vi selvfølgelig få snakket om. Og hvordan vi kan øke motstandskraft mot stress, helseplager og sykdom. Og som vanlig helseipspodden, så har vi temaer vi skal snakke om.
Mitt ønske er alltid at samtalen skal være organisk og bli litt til underveis. Som regel har vi ikke satt opp en lista med spørsmål på forhånd som gjesten skal svare på. Men jeg tar på meg rollen som den nysgjerrige og lurer på å komme inn på en synkel. Det er min jobb å gjøre deg trygg i å kunne dele av all den gode kunnskapen du har.
Når jeg spiller inn en podcast, så er det jo litt at jeg inviterer gjest, og så avtaler vi tid, og så spiller vi inn, og så er det redigering, og så er det å legge den ut, og markedsføring etterpå. Litt vanskelig å redigere når man har publikum underveis, men jeg tror det skal gå veldig bra, dette her. Så, stor stas, og ønsker deg velkommen, Regnil. Du er kunnskapsrik, klo, kreus.
Nysgjerrig og hjertelig. Hjertelig velkommen. Tusen hjertelig takk. Jeg var jo veldig glad for at jeg ble spurt, som du sier nå, om å få lov å være med helsetipspodden helt i starten. Jeg tenker også at du er en foregangskvinne i forhold til dette med å bre helsetips.
og informasjon og kunnskap om helse ute i Norge. Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å komme hit i dag og snakke med deg om temaer som vi er veldig interessert i, og som vi tenker er veldig viktige helsetemaer for veldig mange av oss. Hvorfor har vi ikke visst om nervesystemet før? Hva er det som skjer plutselig etter at det blir snakket så mye om?
Ja, det er jo litt interessant, og jeg tenker at det kan jo være noe med samfunnet og at vi lever såpass...
hektiske liv mange av oss da med hvor det er veldig mye som skjer sånn at kanskje den naturlige mer balansen i nervussystemet var lettere å få til før og da trengte man muligens ikke være så opptatt av at det kom mer naturlig det med å balansere av og på knappen mens nå så
Tenker jeg, som i mitt liv og sikkert mange andre sitt liv også, er det veldig mye som skjer, og at etter hvert så kan det bli sånn at det er så mye at vi mister litt kontakten med...
det å hvile oss eller restituere og hente oss inn. Jeg har skrevet litt på noen av lappene mine at veldig mange av oss vil bli litt sånn human doings og ikke human beings, at det kan være noe med samfunnet og hvordan det har blitt med så mye hektisk aktivitet, at derfor skjer det ting med oss. Mange blir syke, vi blir slitne, vi sover dårlig, vi får mange forskjellige typer symptomer.
Og så vet vi ikke helt hva vi skal gjøre med det, og så har vi kanskje da begynt å få mer behov for å skjønne hva er det som skjer, og hva er det egentlig som går galt, og derfor så er det veldig viktig å ta fram igjen den der kunnskapen om den todelingen av nervesystemet, og skjønne litt ordentlig. Hvor er nervesystemet?
Ja, det er jo veldig spennende. Så nervesystemet er jo på en måte litt overalt, både i hodet og utover i kroppen. Du har jo på en måte en sentral del av nervesystemet, også noe som brer seg ut alle steder. Og så har det jo vist seg at signalene går både
ovenifra og ut, og det går nedenifra og opp. Sånn at nervesystemet er et utrolig komplekst system. Og at når vi på en måte
Vi bruker opp veldig mye av batterikapasiteten vår, og vi tærer veldig på systemet. Og for lite næring så blir det en ubalanse i dette fantastiske systemet, som også er hormoner som er involvert i. Så det er et veldig komplekst system som på mange måter...
styre kroppen vår og prøver å hjelpe oss så godt som mulig, men når det blir for mye, så blir det veldig automatisert systemet, og så blir det et eller annet med at veldig mange av oss kan havne i et overstimulert og ubalansert nervesystem, med mye av det som vi kaller for livsstilssykdommer i dagens samfunn.
Og du nevnte at det var delt i to. Så vi kan jo tenke at det er på en måte en avknapp og en påknapp, som ofte kalles det parasympatiske og det sympatiske nervessystemet. Og
Du er jo veldig opptatt av sjefen i det parasympatiske nervesystemet, vagusnerven. Nå er jeg jo ekspert på det. Så det er jo noe med denne todelingen av nervesystemet hvor det er viktig å forstå det, og også forstå hva slags symptomer man kan få når det blir ubalanse i systemet.
Og det jeg ser på jobben hos meg, så har jeg veldig mange kvinner som kommer til meg med kroniske plager. Jeg jobber veldig mye med sammensatte helseutfordringer, hvor mange som kommer sover dårlig, har vondt i magen,
man kan ha hudplager, det kan være autoimmune sykdommer som lavt stoffskifte, høyt blodtrykk, magetarmlidelser, altså veldig sammensatte plager ofte. Og hvor det å få litt oversikt over hva er det som nærer og hva tærer meg, hva er det egentlig som gjør at
jeg har fått de symptomen jeg har fått er veldig viktig så ofte på første konsultasjon hos meg på balleklinikken så bruker jeg ofte en sånn enkel tegning hvor jeg bare bruker en strektegning og tegner den som kommer og så tegner jeg et overbygg og så ser jeg litt ned på hva er egentlig totalbelastningen min og hvordan har den vært i år før jeg havna her jeg er i dag
og hva har jeg av ting som tærer, og hva har jeg egentlig av ting som nærer eller gir meg påfyll. Og så kan man kanskje tenke seg at det gir en viss batterikapasitet, noen har kanskje 70 prosent energi når de kommer, noen har kanskje bare 20 prosent, at det varierer en del. Og så prøver man, er min erfaring, å gjøre så godt man kan, og kanskje agere som man skulle ha 100 prosent,
selv om du kanskje egentlig bare har 20% på den batterikapasiteten. Og sånn tror jeg veldig mange av oss kan ha det i perioder, at vi bare fortsetter å kjøre på autopiloten, og så er egentlig batterikapasiteten veldig annerledes enn det man kanskje
forholder seg til og også at veldig mange som i hvert fall jeg jobber med er lite vant til å ta vare på seg selv vi tar ofte veldig mye vare på de som er rundt oss mye på andre og er kanskje ikke så vant heller til å kjenne etter innover hvordan vi egentlig har det og kanskje heller ikke hva er det egentlig jeg liker å gjøre eller hva er det som nærer meg da
Så det er noe med den bevisstgjøringen og det å jobbe med disse tingene, så
som kan være nyttig for veldig mange. Så jobber jeg selvfølgelig også med å fylle på vitaminer og mineraler, vi ser på det, vi ser på søvn, vi ser på kost, altså vi jobber med veldig mange sammensatte ting, men nervesystemet er jo på en måte hovedingrediensen, hva skal vi si, i egentlig alt det som jeg jobber med, så ligger den under egentlig hele tiden, så mange av de tingene vi jobber med påvirker jo nervesystemet,
på en måte som kan bidra til en type balanse. Så for stor og høy belastning på nervet, eller egentlig på kroppene våre,
Det gjør at det slutter å fungere, så bra for oss. Ja, og så er det jo det at vi ofte kan tenke at det bare er ok, nå har jeg sovet lite eller jeg har stresset for mye, men vi vet jo også at tankene våre og hvordan vi forholder oss til livet sånn det er, har jo også veldig mye å si inn i dette med nervesystemet og batterikapasiteten. Ja.
Så det er noe med den ubalansen som nok i stor grad bidrar til veldig mange av de plagene som mange av oss har i større eller mindre grad.
Og så er det jo samfunnet som sånn, ikke sant? Det er jo mikroplast, det er masse hormonhemmere, det er maten vi spiser, ikke sant? Nå har ikke jeg mobilen min liggende her, men sjelden har jeg den langt unna, ikke sant? Så er det mobilbruk, digital forurensing. Så det er klart det er ganske sammensatte utfordringer vi står i som samfunn nå, da.
Så derfor synes jeg at det har vært veldig spennende å få lov til å skrive en bok og dypdykke litt ned i en del ting da, som jeg tenker er veldig viktige, og som etter min erfaring kan bety utrolig mye. For noen ganger så kan det jo også bli sånn at du henger deg så opp i alt som ikke er bra, at hvordan skal dette gå på en måte, ikke sant? Det virker jo ikke som det er noe løsning, og veldig mange ønsker jo
og finne en løsning, hva kan jeg gjøre for å få det bedre og gode nyheter er jo at min erfaring i hvert fall er den at ofte så er det ikke så store endringer som skal til før man kan jobbe med å vri ting litt i riktig retning da
Ja, og det er ikke så spennende med navstemmer, nettopp fordi det er så mye vi kan gjøre selv, med små justeringer. Og hvis vi begynner med en liten justering, så begynner noe å fungere litt bedre. Og nesten som et pusslespill at man begynner å sette sammen. Og så er det jo litt det der med hva som fungerer for meg, kan jo være veldig annerledes enn for deg, eller deg, eller deg, for det er individuelt. Ja.
Og der er det jo ofte det der med at et godt sted å starte er jo å kjenne etter hva gjør meg godt. Og det er jo ofte sånn at vi kan kanskje ha glemt det litt, og særlig i den småbærensperioden hvor det er veldig hektisk og det er mye som skjer, så er det det som får fokus, og at en rett og slett glemmer litt hva er det egentlig som gjør meg godt, og kanskje også hvordan kjennes det ut, fordi veldig mange av oss blir på autopilot, og mange lever jo da
i hvert fall er jeg tendens til det, jeg vet ikke hvordan det er med deg, men til å ligge litt i forkant, så ofte så har jeg planlagt mye som skal skje allerede, sånn at jeg kan noen ganger gå litt glipp av det som skjer her og nå, fordi jeg er så på farten videre. Så det der med å sakke farten, være mer til stede i det som skjer her og nå, det kan jo ofte være en fint start på å komme litt i gang med å legge merke til, og kanskje også få litt mer kontakt med hva
Hva er det egentlig som betyr noe for meg? Og hva er viktig for meg da? Mange lever jo ofte, eller lenge i et liv der det skjer for mye hele veien. Og det er det som egentlig gjør at det blir litt slått ut av spilene av stemme. For det at vi ikke tåler å bare være prestasjon, men...
Vi må være i restitusjon nå. Hvorfor? Ikke sant? Nei, for det er litt spennende. For det er jo en grunn til at vi har et todelt nervesystem, ikke sant? Og det er klart at hvis den ene delen av nervesystemet er på hele tiden, så vil jo det gjøre at belastningen blir så stor på alle organsystemene, både mentalt og fysisk,
at det ikke blir bærekraftig over tid. Så for å kunne være på, så trenger vi også å trene på å være av. Og så kan det noen ganger være sånn, ja, men hvordan skal jeg få det til da? Fordi jeg klarer jo ikke å finne av knappen min. Så det å jobbe en del med det, og finne en del verktøy for det, er jo veldig viktig for mange da.
Så det handler om både å være nærværende i det som er, som er en egen kvalitet, men det handler også om å kunne være fokusert, konsentrert, mer til stede i det du gjør, også når du er på. Sånn sett spiller disse systemene veldig inn i hverandre.
Og hvordan vet jeg da om jeg har et nervesystem som ikke fungerer så godt? Ja, det er jo et veldig godt spørsmål. Så da tenker jeg at det lurer veldig mange på, hvordan er egentlig nervesystemet vårt?
Da er det jo sånn at jeg kan ikke ta en blodprøve på dere, og da ser man hvordan nervesystemet er. Men det å sakke farten og begynne å legge merke til hvordan du har det, det er jo en veldig viktig start på det. Å bli mer klar over hva som skjer i meg, og hva er...
Hva er det egentlig når jeg setter meg ned og legger merke til hvordan jeg har det? Hva er det som er pågående i meg? Så jeg tenker at det å bli kjent med seg selv igjen, ha kontakt innover, gir jo en mulighet for å legge merke til om nervesystemet er balansert eller ikke.
Og så har jo både du og jeg, vi har jo også noen eksterne hjelpemidler. For eksempel går det an å bruke en klokke litt til hjelp for å finne ut av det. Jeg har også en oraring. Og det går også an å ta noen prøver hvor vi kan måle stresshormoner i spytt.
Vi kan også gjøre det i urinsamling, så vi har noen hjelpemidler. Jeg tenker bare det å skrive litt for seg selv. Det kan være å snakke litt med noen. Det kan være at du har en veileder eller en lege, en veninne, og snakker litt om disse temaene. Så vil vi for de fleste av oss kanskje få et litt blikk eller bilde på om nervesystemet er i balanse eller ikke.
Og som samfunn kan man jo også tenke litt på, er samfunnet i balanse? Og når covid kom for eksempel, så kan man jo se det sånn at da var det veldig mange som var syke, og at kanskje samfunnet sånn sett, og menneskene i det, var noe i ubalanse. For det viser at veldig mange av oss
Vi ble syke og mange døde. Og at balanse også handler om motstandskraft eller resilience, evne til å kunne stå i ubehag og utfordringer. For uansett hvor balansert nervesystemet er,
så vil det jo være sånn at vi kan jo ikke regne med at alt bare skal gå enkelt men jeg tenker også det å ha et balansert nervesystem handler også mye om å tørre å stå i utfordringer tørre å utfordre seg sånn at du kan så godt det går an takle livets opp- og nedturer at det kanskje kan være noe av en definisjon på et balansert nervesystem jeg vet ikke, hva tenker du Annette?
Jeg tenker litt at det er at vi tåler det livet vi står i, og at vi responderer når det skjer noe. Så skal vi respondere og prestere. Så her nå hadde det ikke nytte for oss å sitte hvis vi skulle vært helt i ro med kjempelav puls, for nå skal vi være skjerpet og være på og klare å se noe, så det ikke kommer noe helt tullete ut. Men
når vi er for mye i stress og stressbelastningen blir for stor så er det typisk at da vi endelig skal slappe av så kjenner man på uro, høyge puls smerter får ikke sove tankeskjør
Og så mister vi evne til den reguleringen mellom disse to systemene, som er ganske ubehagelig. Og typisk blir man kanskje syk når ferien kommer, eller helgen kommer og du endelig skal slappe av å kose seg. Åh, ikke sant? Så blir du liksom syk første uken av ferien. Så det er jo noe med litt sånne tegn da, som man kanskje kan legge litt merke til, rett og slett.
i akkurat det med balansen og i hvert fall mange kan jo ha det sånn at livet er så hektisk at vi egentlig aldri rekker å legge helt merke til hvordan vi har det før kanskje ferien kommer og du får på en måte at du blir dårlig da så derfor så er det jo ofte at
disse temaene med sånn som nå nervesystemet dukker opp og at mange av oss blir mer opptatt av hvordan kan jeg balansere nervesystemet og finne ut av det og i boka mi så har jeg laget en modell som jeg har kalt balansemodellen
Og jeg har jobbet veldig mange år med stressmestring, og grunnen til at jeg har gjort det er jo fordi det var min inngang til å engasjere meg veldig i dette med livsstilsmedisin og helse. Det var jo fordi jeg selv trengte å lære meg verktøy for å balansere på en måte mitt nervessystem. Så da har jeg jobbet veldig mye med
det å roe ned i mange år, men så har de senere årene også blitt veldig opptatt av det å stå i utfordringer, det å utfordre seg, for siden nervesystemet er todelt, så trenger vi begge deler. Tidligere tenkte jeg at kronisk stress, det handler om å være på hele tiden, men jeg tenker at kronisk stress
Det handler om litt sluring, som er det sånn at, som Audun Misha ofte sier, kokeplater står på kanskje to, så står litt på stress hele tiden, så det å vise nervesystemet tydelig at dette er av, men faktisk også at dette er på, det har jo kommet til som et moment som flere og flere har blitt mer interessert i, og som handler mye om at nervesystemet er fleksibelt, og at
Det er veldig viktig også å vise at for eksempel når vi bruker kulle eller varme eller faste, så tar vi bruk av mange veldig spennende mekanismer i nervesystemet, som igjen faktisk er med på hos en del av oss å balansere.
Men så er det ikke sånn at alle skal gjøre en spesiell ting, men igjen så er det jo det at det handler mye om å prøve å jobbe med å finne balansen, men at det å utfordre seg er veldig viktig, og det å hvile seg er veldig viktig, så tenker jeg ja takk begge deler, og det er det den modellen jeg skriver om handler om begge delene da.
Ja, for det handler jo om at det skal være hensiktsmessig med de ulike mekanismene som er aktivert. Så det er for høyere puls og høy pust når vi ligger på sofaen og ser på Netflix. Så forbruker vi masse energi for at kroppen er i stress når vi egentlig skal være i hvile. Så det du sier da er at vi skal ha et tydelig beskjed til nervesystemet at nå trener jeg, eller nå fester jeg, eller nå har jeg varme eller kulde, sånn at
nervesystemet får nettopp skifte og skjønne bedre nesten hvordan det skal skifte mellom sympatisk og parasympatisk.
Og da kan vi jo komme litt inn på det med toleransevinduet også, ikke sant? Som er veldig spennende, som kan være et fint bilde på akkurat det med å øke motstandskraften sånn at vi kan stå i livet på en så god måte som mulig. Og vi har jo snakket litt sammen, Annette, du og jeg, om det med toleransevinduet, hvordan man skal definere det og sånn. Sånn at vil du si noe om
det, eller hva tenker du kan være inngangen inn til det med toleransevinduet i forhold til altså når jeg oppdaget den teorien bak toleransevinduet første gang så tenkte jeg sånn, herrmann, dette her for at når du leser så mye så er det så vanskelig noen ganger å få litt sånn
Det er komplekse ord og forståelse. Men plutselig så var det sånn, ok, et vindu, det har alle sett. Og innenfor vinduet, da fungerer vi godt. Tåler stress, tåler livet. Ting er liksom litt i flyt. Og så skjer livet. Og så havner vi ut forbi toleransevinduet, som er en eller annen form for stress. Og da har vi gjerne en overaktivering, der vi er mer i feit flengt. Eller en underaktivering, der kroppen bare kobles seg ut. Og så er det jo...
Om å gjøre å komme inn igjen i vinduet når noe spesielt har skjedd. Og så er det jo noen som har stort vindu, lite vindu. Det er så spennende. For de har veldig mening. Ja, det er veldig spennende. Og det som jeg ser hos meg, i hvert fall på kontoret, er jo at når det blir en ubalanse i nervesystemet, og du er veldig mye på over lengre tid, så blir ofte toleransevinduet smalere. Og at det blir...
mindre som skal til før du blir urolig stressa, irritert, kjefte kanskje på barna dine eller mannen. Det skjer ting da. Det er veldig lite som skal til før du kommer ut av det vinduet. Så det kan jo også være en ganske fin måte å
Legg litt merke til om nervesystemet er balansert eller ikke. Hvis du har hatt veldig stor belastning over tid, og batterikapasiteten er satt ned til 50-60%, så er det sannsynlig at toleransevinduet ditt også er smalere.
og at det er mindre ting som skal til for å vippe av pinnen. Det skjer et eller annet hjemme, eller det skjer et eller annet på jobben, og så blir det veldig fort at du kommer ut av det vinduet, og da kan man jo bli irritert, man kan bli sint, man kan bli fortere lei seg. Toleransen ofte på flere områder endrer seg,
Og er min erfaring, også endrer toleransen seg. Hvis man har for eksempel noen matvarer du reagerer litt på, så kan du reagere ganske mye kraftigere på, hvis du for eksempel med gluten eller korn, du tåler det som passelig, men så skjer det ting, toleransevinduet blir smalere, så kan det plutselig være at du reagerer også mye kraftigere på bensin.
for eksempel noen matvarer. Det er kjempedalig, og så skjønner jeg ikke, jeg tålte det i en kvarteruke. Så spiser du det egentlig likt, du gjør ikke så veldig mye annerledes. Ja.
men at da får du ofte en mye kraftigere reaksjon da som kan være litt vanskelig å skjønne nå da kan jo det være sånn tegn på at nå er nervesystemet mitt litt ute å kjøre tydeligvis har toleransevinduet mitt blitt smalere ok, da er det sikkert derfor jeg reagerer litt annerledes enn det jeg pleier da
Og vi kan også tenke oss som kvinner, overgangsfaser, hvor vi er gravide, hvor hormonene endrer seg, og også i overgangsalderen, hvor mange av kjønnshormonene endrer seg, så vil også mange erfare at toleransevinduet kan bli smalere. Og jeg tenker det samme kan skje hvis du mangler D-vitaminer, hvis du mangler B12, altså det er mange forskjellige variabler, eller for eksempel at du slår
veldig lite en periode. Så det er mange variabler som kan komme inn, nesten alt, som kan påvirke det toleransevinduet, tenker ikke du også? Jeg hadde en som sendte melding på Instagram bare, jeg tror ikke jeg har vinduet. Hvor skal jeg begynne å bygge det opp? Sant? Ja.
Og det, da må vi begynne med en annen verk. Ja, og vi kan smile av det, men det er jo selvfølgelig en fryktelig fortvilende situasjon når man er der og du kjenner at du har liksom ingenting å gå på, og er kanskje helt utmatet, ikke sant? Med det så er det noe med at da er det selvfølgelig veldig utfordrende da.
Men det kan være en modell å bruke som på mange måter kan være litt forståelig. Også kan du tenke at nå reagerer jeg litt kraftig der, og hvorfor gjør jeg det? Og tenke at da henger det litt sammen med alt det som har skjedd før, som kanskje har gjort at nervesystemet mitt er noe i ubalanse, og at toleransevinduet mitt nå har blitt ...
smalere enn det pleier så sånn sett så kan
kan det være en litt sånn fin måte å se det på da. Akkurat med det at nå har det blitt for mye som er tært på systemet mitt over tid, det har blitt for lite næring, og dermed så får jeg disse kanskje både mentale og kroppslige tingene da, som blir veldig, ja, ikke så hyggelige som dukker opp. Og så synes jeg også det da med
Livet skjer jo, så tøffe ting vil skje. Men kanskje gå ut og inn av vinduet da. Ok, nå har jeg stått i dette her. Dette har ikke vært kjempekrevende, men hva kan jeg gjøre for meg for å bare være inne i vinduet litt og ta en pause fra det jeg står i? Sånn at
Det finnes verktøy for å veksle bedre, som ikke bare blir hengende i en veldig høy aktivert stresstilstand. Fordi det over tid gjør oss
Utsatt for helseplager og sykdom. Ja, og det vet vi jo veldig mye om. Og det som er positivt er at vi vet at når det gjelder helseutfordringer så kan vi påvirke det i veldig stor grad. Så vi tenker at nå vet vi at bare ca. 20% er genetisk og 80% kan vi påvirke til en viss grad. Og det er jo veldig kult at det går an. Og det er jo litt sånn ny kunnskap
For når jeg studerte så visste vi ikke det Da var det veldig mye fokus på genetikk Og litt negativt hvis du hadde forskjellige helseutfordringer i familien Og nå legger vi også merke til det og vi registrerer det Det er jeg vant til i min jobb Men da vet vi også at det er mange muligheter til å kunne jobbe med de tingene Og ikke som du det, så fin for å tenke på det
alle i generasjonen før i min familie hadde hatt kreft og så sa de, ja, men det er genetisk, så da kommer du også til å få det men nå har vi kunnskap på at dette og dette og dette kan du gjøre for å styrke din kropp for å redusere risikoen for at det kommer det gjør det jo så mye mer håpefullt og
Og så er det sånn at som samfunn har vi nok stolt veldig mye på medisiner og tenkt at det kan fikses og ordnes mye, men vi ser jo at det viktigste vi kan gjøre er å utdanne oss og at hver enkelt av oss tar i bruk veldig enkle vaner for å ta vare på helse. Det er det vi må satse enda mer på. Og så kan vi være litt overveldende og si «Å nei, må jeg gjøre noe?»
Men det der å snu det litt i vinklingen Med at her er det noe vi kan gjøre selv Og ta ansvar for egen helse For å leve friskere liv Med mer velvære Og det er en ting som du ofte pleier å si Det der med seksantestofint Med det å styrke de friske fungerende delene For hvis det er noe som ikke fungerer Så finnes det jo masse i kroppen som også fungerer Og det kan vi også jobbe med
Så er også erfaringen litt det der med, som du sa, hvis toleransen din er helt på null, og man blir veldig fortvilet, hva skal jeg gjøre nå, eller det er veldig smalt, så er det veldig lett å komme igjen over i det løsningsorienterte moduset.
Det kan jo være bra, men det er også noe med å stoppe litt opp, som jeg med mange av mine pasienter, det er å se på hvordan det er akkurat nå. Når du kommer til meg, hvor mye ser vi på totalbelastningen, hva nærvær tærer, ender kanskje opp med en batterikapasitet på 40, 50, 60, 70, og så ser vi litt på, ok, det er denne kapasiteten du har, og så bruker du allikevel kanskje 100 eller 110 prosent.
og så går det på en måte ikke opp. Og veldig mange vil jo da selvfølgelig raskt videre, men det handler også noe med å stoppe litt opp, anerkjenne at nå er situasjonen sånn den er, og så er kanskje første avdelingen for å komme seg videre, den vil være å være tålmodig,
Den vil være å anerkjenne det som er, og på en måte kanskje at hvile er noe av det første som er veldig viktig. Sånn at det er veldig lett å ville videre og komme i gang med tiltak, men noen ganger er det veldig viktig å ikke gjøre noen ting også. At det er en første fase som går på det å kanskje anerkjenne, akseptere situasjonen som den er,
Altså være litt tålmodig i det som faktisk er, for å ta litt inn det før man går over i løsningsmodus. Det er så fint at du sier, for ofte sånn, hvis en står et samlivsbrudd, eller har sorg over noen han har mistet, så skal vi ikke bare hoppe over det heller, for da skal vi fikse det. Og det krever jo mye energi. Og så, når vi står i hvert fall i store livsendringer,
så er det krevende. Og det er gjerne ikke da vi skal ta de oppe i iskald sjø eller ta de største treningsøktene, men tilpasse og anerkjenne at nå er det litt tøft. Hvordan skal jeg da leve bedre med meg selv, så den ikke presser seg for mye i den storheden? Og da vil jo for eksempel i en sorgprosess naturlig nok toleransevinduet bli smalere. Ikke?
Det er et eller annet naturlig i det også. Sånn at i stedet for at vi tenker at vi umiddelbart skal begynne å utvide det toleransevinduet, så må man kanskje heller tenke at ja, det er naturlig at nå er det sånn for meg, og så fokusere på å hvile søvn, veldig enkle ting. Ja.
selvomsorg så godt det går an å gjøre i den fasen og så kommer kanskje en ny fase det vet vi jo særlig i forhold til sorg eller man har en del faser man ofte går gjennom og også i forhold til det å få for eksempel diagnosen med kronisk sykdom også
så er det også ofte en del faser som skal til før vi kanskje, sånn som du sier, skal begynne å fikse ordene på ting også. Og den fasen der kan ofte være veldig vanskelig, kanskje nesten enda vanskeligere enn når du kan begynne aktivt å gjøre noe med ting også.
og jeg kjenner meg igjen, jeg har jo migrene og jeg later jo innimellom som om jeg ikke har og tenker at jeg skal ikke ta hensyn til det og det går jo ikke bra nei, og det er vanskelig ikke sant? så det er noe med det å trene på å være tålmodig og ikke drive videre hele tiden også, så
Fordi noen ganger så går det ikke an, da. Du må på en måte bare tillate prosessene å skje og være i det som skjer på en så god måte som mulig. Men da er det jo viktig å ha ofte noen gode samtalepartner, kanskje hvor man kan snakke litt om det, men hvor det å være i det på en måte limbo eller mellomrommet faktisk er helt nødvendig før du kan komme videre, da. Mhm.
Ja, og det er jo ikke alltid så lett noen, det er hensyn til seg selv, og veldig mange er jo så gode i å omsorg til andre, men det å selv omsorg, det er jo stått som et eget fag på barneskolen, tenker jeg. Ja, nei, det er veldig... Mange synes ikke det har blitt utbrent i dag. Ja, nei, det er veldig utfordrende, og ofte uvant da. Også særlig i et samfunn som er
veldig aktivt og hektisk, og kanskje også hvor mange av oss har en personlighet som også er ganske aktiv, og hvor mange liker å gjøre veldig mange ting, og er veldig fremoverlente og løsningsorienterte, så er det veldig uvant å komme over i bare det å være, som er på en måte noe annet. Jeg lever en tid nå der man blir så lett distrahert,
Og det til og med når jeg snakker om dette her på klinikken og podcast, og så tenker jeg nå skal jeg bare være og gjøre noe. Nei, det er mobilen, det skal jeg sjekke. Det er så lett å bli forstørret i ...
I alt. Og så trenger jo nervesystemet vår trygghet, apropos tilbake til det igjen, for at det skal være en balanse, for at nervesystemet skal på en måte restituere og hvile seg, så trenger nervesystemet trygghet, og det trenger ro, og på en måte da er det noe med det å sakke tempo og la ting gå litt tidligere.
litt tregere rett og slett som ofte er nødvendig for at nervesystemet også skal balansere seg litt. Trygghet er et fint ord å bruke fordi at den høyaktiveringen i sympatisk stressrespons er en feit fleit for å gjøre oss klar for en fysisk respons og for at det skal klare å nedregulere
Så kan vi prøve å puste rolig så mye vi kan, men hvis vi er i omgivelser der vi føler vi er utrygge eller i fare, så vil de ikke nærme seg å stemme ned og regulere seg. Så det å tenke litt på det der med «Hvor tid føler jeg meg trygg? Hva gjør jeg da?»
Der ligger det noe sånn gull. Ikke sant? Og det å jobbe med å finne det, hvor er det? Så tenker jeg også det er litt spennende, fordi natur er jo noe som vi som mennesker har vært i alltid, at nervesystemet vårt ofte føler en trygghet også når vi er i noe som nervesystemet er vant til. For eksempel natur, og det har de gjort masse forskning på, som viser at ved å være i naturen ganske kort,
For eksempel her, som det er så vakkert, det å se havet er jo noe av det mest beroligende. Det aktiverer jo, ikke sant, og roer jo ned nervesystemet, og roer ned utskilse av stresshormoner. Så det er jo spennende med...
Veldig enkle ting vi ofte kan bruke også for å hjelpe til med den tryggheten og gjenkjennelsen av noe som nervesystemet vårt er kjent med. Ja, også det vi er med. At vi har relasjoner som vi kjenner at vi har det trygt og godt med. Enorm verdikjørelse.
At det fellesskapsfølelsen har vært her, har jeg det godt og trygt, og roen er av å stemme seg ned hos begge to, eller alle. Og det er jo veldig spennende, og vi vet jo det at det er like farlig å være ensom i forhold til helserisiko som å røyke på en måte daglig, tenkte jeg det. Det er utrolig det med hvor viktig det relasjonelle er da. At det
Som flokk, ja. Som flokk, ikke sant? Som igjen, det å være en del av flokken, det er utrolig viktig, og det å føle seg utenfor, det skaper utrolig mye ubehag og angst, og nervesystemet blir veldig utenfor av det. Mm.
Så der skjønner man jo også I tenårene med det der med utenforskap Som oppleves som livsfarlig For hva skjedde hvis du kom utenfor Stammen din tidligere Det var jo at du ikke overlevde rett og slett Du var avhengig av sammen for å overleve Og vi har litt av de samme Reaksjonsmønstrene nå også At hvis du faller utenfor
så gir det selvfølgelig utrolig sterke følelser, men det aktiverer også nervesystemet veldig, veldig mye.
på en negativ måte. Og det er så fascinerende, for jeg skulle trodde at nervsystemet bare tilpasset seg og vet at du lever nå i 2024, ja ok, men du kan gå på butikken og kjøpe mat, du har hus med strøm og varme, dette ordner seg. Men så ligger de der gamle evigvarende minnene i nervsystemet som liker vel varslefare hvis vi ikke har noen rundt oss. Og en del av noe. Ikke sant? Og du får...
opplever det like dramatisk som at nå kommer jeg til å dø eller jeg overlever ikke eller det går ikke selv om det kanskje handler om at du blir mobba på skolen eller utestengt så er det så kraftig så i forhold til toleransevinduet og nervesystemet også så er jo det med relasjoner vil jo også i stor grad selvfølgelig påvirke toleransevinduet også da å kunne utvide eller på en måte smalne det
Så hva skal vi gjøre da? Nå må du servere gullet vår. Hva skal vi gjøre for å øke motstandskraft? Motstandskraft er kanskje et ord som ikke nødvendigvis ... Hva betyr det da? Det handler jo om å ha større forsvar mot stress, helseplager og sykdom.
Hvordan skal vi få til det? Ikke sant? Og det er jo et tema som vi studerer veldig mye, både du og jeg, og som veldig mange som er opptatt av helse er kjempeinteresserte i. Og nå har jo jeg jobbet som lege i over 20 år, og jeg har prøvd å
Jeg skriver i boken min seks enkle ting som jeg selv bruker og som jeg ser at mange av mine pasienter har nytta av. Det er derfor jeg har laget boka, fordi jeg kjente at det er en kunnskap og noe som jeg har veldig lyst til å dele og som jeg tror kan være viktig for mange.
Men det som er viktig å tenke på, det er ikke en fasit som at alle kan starte på samme sted, og så gjør man akkurat det samme. Men jeg tror at det som vi begynte med å simulere både av og på knappen er veldig viktig.
Men litt avhengig av hvor stor batterikapasiteten din er, så vil det kunne påvirke hva jeg kan gjøre nå. Og hvis du har veldig lav batterikapasitet og veldig smal toleransevindu, så vil jeg tenke at for mange vil for eksempel sauna kunne være...
litt for tøft eller å bruke veldig mye varme. Elementer av det tenker jeg i veldig stor grad kan brukes, men mye vil jo handle om å
Legge merke til hva er det som gir meg trygghet, hva gir meg gjenkjennelse, og kanskje bruke det som et utgangspunkt da, når du skal begynne å jobbe med å kanskje justere et helt flatt toleransevindu. For mange spør hvor bunn det er. Er det sånn at det er ikke alltid så lett å svare på, for det kommer litt an på hvordan du er, hvordan du har det, og situasjonen den er i. Ja.
Og derfor så kan jo ikke jeg heller lage en oppskrift som bare sier bare begynn der og der, men jeg har skrevet om seks forskjellige ting i boken min, som er mulige innganger hvor du kan starte med det. Og hvis du ønsker primært å jobbe mye med å øke motstandskraften din, og du har ganske god batterikapasitet,
og toleransevinduet er ganske bra, så tenker jeg at det å begynne å jobbe med mat i forhold til faste er veldig, veldig interessant. Med å se at hos mange så vil det å bare for eksempel jobbe med et kortere spisevindu, hvor du spiser en kortere del i løpet av dagen, for eksempel hopper over frokosten og spiser mellom lunsj og middag, kanskje klokka ett og klokka seks, er
er min erfaring, så vil mange faktisk kunne sove bedre og få en vesentlig bedring av fordøyelsesplager og matreaksjoner. Men ikke alle, ikke sant? Så det vil jo kunne være en inngang til noe, men hvis toleransevinduet ditt er veldig, veldig smalt og du har veldig lav batterikapasitet,
så vil jo det med å roe ned, bruke naturen for eksempel veldig forsiktig med å starte kanskje bare med å jorde seg og ha kontakt med underlaget noe så enkelt som det da kunne være veldig viktig for igjen å aktivere også en del av vagusnerven og det som vil sakte men sikkert kunne bygge opp toleransevinduet ditt
Så det er veldig variabelt hva man kan starte med. Så der tenker jeg at en ofte kan ha en god samtalepartner, kan være i legen sin, en annen terapeut, en veninne kommer litt an på hva vinduet ditt er og hvor stor batterikapasiteten din er, for å finne litt ut av hvor du kan starte. Noen trenger jo behandling også,
kan ha nytta av for eksempel det som du holder på med og oppleve litt støtte med det. Men hva tenker du da? Jeg synes jo det er helt fantastisk at du nevner det med grounding. Det har bare føtter på naturelement at det er med å regulere næringssystemet. Kun med egentlig bare vær. Man trenger egentlig ikke å gå og vandre eller
Og første gang jeg hørte det, så var det sånn, ja, ja, det er jo hippie greier, sant? Det kan ikke stemme. Og så kommer det forskning som beviser det, at det å gå barfødt, så er det til og med et studie som viser at hvis du reiser til et annet sted med en annen tidszone, så snudder du døgnrutt, men raskere med å bare gå barfødt på natur, men der du kommer til. Ja, det er spennende.
Det å puste i skogen, det med å øke immunforsvaret vårt. Det du sier, det med å søke naturen i starten, ha en kapasitet til å bevege seg, så det er flott, men hvis den er helt utslett og
Han kan ikke ha dette vinduet. Så kan han kanskje begynne å bygge det med å være i nærhet av noen skog eller noen sjø. Ja, og bare sitte for eksempel og ta inn utsikten eller sjøen vil ha en beroligende effekt på nervesystemet. Og så er det jo viktig at...
Mange kan jo oppleve at en jobber med mange ting over tid, og så bare skjer liksom ingenting, og det er bare «Åh, nå har jeg vært så god, jeg har satt på plass sånn og sånn og sånn og jobbet med det», så skjer det ikke noe. Og det er det jo også sånn som vi vet at utviklingen går på en måte ikke linjært, men den kan gå mer som en kurve, sånn at du bygger opp et potensial over tid, og plutselig
så kommer effekten av det du kanskje har jobbet med tre måneder, seks måneder, et år eller lenger. Så det er jo noe med det at selv om vi kanskje ikke merker det så tydelig selv, så vil veldig mange små ting ofte virke. Og da er det jo noe med det å også se det da, og anerkjenne den jobben du gjør, og det er selv om ikke det er umiddelbart viktig,
Så ligger det en tendens i oss at hvis vi begynner å bli litt bedre, så bare, åh, nå skal jeg gjøre alt. Og sånn, nei, nei, den ekstra energien du får nå, den skal jo kroppen få til å få lov å jobbe og reparere. Så vi skal ikke bruke det opp umiddelbart. Så mange vil jo kunne oppleve veldig jojo, ikke sant? Så går det bedre, og så bruker du opp, som du sier, veldig mye energi. Da tar du kanskje og ordner en del ting du skulle ordne hjemme. Du besøker en venninne du drar på kafé,
og så tar du en ekstra treningsøkning, så går det rett ned igjen, ikke sant? Og så tenker du, åh, nå er jeg på samme sted igjen. Men det tenker jeg at du ikke er. Men det er noe med at når det går bedre, så er det veldig lett å falle tilbake til de gamle vanene som gjorde at du havna der du var. Så det gjelder å jobbe med å spare energien, som du sier, når det går litt bedre. Men det kan jo være litt utfordrende, og veldig mange av oss er utålmodige, og vi ønsker at det skal skje ting litt fort.
Og så havner du litt tilbake i den der jo-joen hvor det går en del opp og ned. Og hva andre måter kan vi finne ro på da? Du nevner naturen. Er det to andre som står på det? Ja, det jeg har skrevet om i boken også er jo det med nærvær og være til stede i livet ditt i det som er her og nå. Og det er jo ofte også naturen
kan være involvert i det da med at du har hodet på samme sted som kroppen så det å være i naturen og ikke da være på vei til det neste som skal skje eller at du driver og grubler om noe som kanskje akkurat har skjedd det er jo en helt spesiell kvalitet med det å være menneske som vi ofte også kommer bort fra fordi vi er så på farten
Men det å bare være tilbake til det med human being, fra autopilot til ro, fra human doing til human being, altså det å være, det er en kvalitet i seg selv. En treningshag. Ja, det er så fort du har kommet ut av det. Oi, nå...
som er der og det kan man jo trene på jeg har mye trening i mindfulness trening, yoga, meditasjon men man kan også trene mye mer uformelt med for eksempel bare å sette seg ned på stranda være til stede i det være til stede i en samtale
ekstra til stede i en god klem når du drikker en kopp te eller smaker på den deilige sjokoladen eller den gode, ikke sant epledrikken, jusen så kan man på en måte via det sanselige også være til stede i det
Som er en annen kvalitet. Og som nervesystemet kjenner igjen. Men som du også vil kunne kjenne veldig godt selv. Når er jeg egentlig til stede i livet mitt? Jeg tror nok ofte hvis man spør hva spiser du til middag for to dager siden? Hva er det du husker? Ikke jeg. Så det er mese på farten. Men vi trenger roen her. Ja.
Og så er det jo ofte at når vi er på autopilot så glemmer vi å velge, vi bare kjører på autopiloten, så det å stå på opp og være åpner jo også opp for mange flere valgmuligheter som vi ofte ikke ser når vi er veldig på farten. Vi mister evnen til å ta gode valg fordi vi kjører så raskt tempo.
Du skulle egentlig svingt av til høyre, men så kjører du rett frem fordi du er så i fart. Ja, nå er det ikke besten som forteller oss hva vi skal ha, så vi trenger ikke tenke lenger. Nei. Ja. Så åpner du opp for å nyte livet, da. Være til stede, rett og slett, i alle de fine øyeblikkene og det som...
faktisk byr på, mens kanskje at når vi er så hektiske hele tiden, så går vi kanskje rett og slett glipp av selve livet. Jeg så et så fint bilde på det, der det var en bil som kjørte på
på sånn fantastisk landlig område, men i 170, sant? Og det var jo bare blikket sånn at du følger med på veien, og så kommer en liksom sånn tuffende med andre gire og bare, åh, der var det et regnstyr, åh, der var det regnbue, og fikk med seg så mye mer. Og det handler jo litt om det der med, vi skal kunne være på farten for stress og prestasjon er også bra for oss, men
Vi går glipp av så mye, gjerne av den gleden og de fine øyeblikkene, med at vi ikke roer ned innimellom. Og for å kunne prestere, være til stede, ta gode valg, altså være fokusert, så trenger du å være koblet av også. Så det er noe med at det ene krever det andre.
Så det går ikke an å... Så for å koble av i dag, for eksempel, når jeg kom hit, så hadde jeg en liten kort meditasjon til morgenen i dag på ti minutter, som var veldig fint, hvor jeg på en måte får litt mulighet til å kjenne litt innover, stoppe litt opp
Bare legge merke til dagen i dag. Så det er veldig viktig for meg, for jeg er også ganske aktiv og er både her og der og holder på med veldig mye greier. Så det er noe med at jeg kjenner også at jeg trenger de landingspunktene mine for å både kunne nyte å være i det liv jeg har,
Og så var jeg veldig heldig at jeg fikk lov til å gå en fin tur med deg langs stranda her, og bare kjenne blåsten, se på kajterne, og så ta inn det. Jeg liker egentlig veldig godt litt mye vær, så lenge jeg har på gode klær, og kjenner på en måte den vinden, kulla, altså litt sånn røft vær. Være en del av naturen. Ja, være en del av naturen, og på en måte nesten kunne smelte litt inn i naturen. Det gir meg...
veldig mye og gjør nok at jeg tenker at jeg har et relativt robust toleransevindu akkurat nå men det kan fort svinge seg også hvis det blir for mye så blir jo mitt toleransevindu også smalere og jeg merker at jeg blir mer irritert hjemme ikke så hyggelig og så glemmer ting mindre fokusert
er av de tingene jeg merker fort når mitt toleransevindu blir smalere. Ja, og det skifter jo litt sånn. For da sa jeg jo i går at mine unger er jo ganske små, og det er skonest at de sover gjennom natten når de er fire og seks, men det skjer ikke alltid. Så når jeg netter av det der jeg har vært vågen, da smales det. Uavhengig av alt annet jeg gjør. Fordi at søvn er så viktig. Nok timer søvn.
Og det har vi jo ikke vært så inne om her, men det er klart at søvn er jo en av de kjempeviktige tingene for alle. Det er jo det, og mange blir jo da selvfølgelig ekstra fortvilende når søvn ikke er på plass. Så det er jo et stort eget samtaleemne som ikke vi får gått så mye inn i nå. Men det er jo også... Det er jo veldig spennende, og der er det jo også mange ting en kan gjøre selvfølgelig i forhold til det også da.
Men den siste jeg hadde i boka mi, det er bevegelse. Jeg har natur, nærvær og bevegelse. Og effekten av de tre tilsammen er jo ofte veldig beroligende på nervesystemet. Jeg har bevisst kalt det bevegelse og ikke trening. Fordi det er ikke alltid at det er lurt å trene når toleransevinduet er veldig smalt. Men hvis du har større og bredere toleransevinduer, så er jo trening selvfølgelig også veldig fint. Men ellers så kan kombinasjonen av de tre da...
og forskningsmessig være veldig fint for å jobbe med å balansere den ene delen av nervesystemet som går på det parasympatiske og avknappen. Det går tid her. Men det er min større utfordring når jeg spiller en podcast, fordi at jeg er så nysgjerrig, så når vi snakker om temaer underveis, så er det sånn...
20 spørsmål så jeg skulle tenke meg videre der og så går samtalen videre og så nei det lurer jeg på og så vet jeg at for at folk skal lytte på podcast så er det vel helst maks en time en bør ha for å klare å holde oppmerksomheten oppe og så er det noen som får til mange timer men det er for de ekstreme det er for folk som kan ta for seg selv tenker jeg
Men det er mye vi får sagt på en time, som jeg synes er så fint. Og litt av viktigheten av nervesystemet å forstå det, fordi vi lever i et samfunn i dag der egentlig oppmerksomheten og hjernen vår blir litt hekket hele veien og forstørret, så de gratis pausene vi fikk tidligere til at nervesystemet bare kunne få regulere seg, de er...
nesten for dufte hos de aller fleste så det påkrever egentlig at vi i større grad må ta bevisste valg og legge inn vaner
så gjør at vi prioriterer det. Men når jeg ser på alderen i salen her, så er vel de fleste gjerne opptatt etter at vi skal stå på, holde ut, vi skal være med i fellesskapet. Og så er det så vanskelig da, skal jeg bare slappe av, eller skal jeg si nei til det? Så det er å øve seg på litt den der
Hvis du sier nei til noe, så betyr det at du sier ja til deg selv, eller noe annet som er bedre for deg. Og det er derfor jeg synes det er så viktig å snakke om nervesystemet, fordi at folk blir syke av et nervesystem som er overbelastet. Men utfordringen er at når en går til legen, så har han ikke sykdom.
Men en føler seg jo syk. Og så er det sånn, jeg kjenner jo på meg at jeg har det jo ikke bra. Alle prøver å finne. Som det ofte er. Men det er et nervesystem som rett og slett har fått for stor belastning. Og det kan vi gjøre noe med. Og det er så gøy.
Ja, det er kjempeviktig. Og det er jo det å bli tatt på alvor, og få en god samtale rundt det, se på det, altså hva er det som er pågående her, hva skjedde i den perioden, før jeg ikke føler meg bra, ikke sant? Hvordan er balansen?
Det er jo veldig viktig informasjon for da å kunne se litt på hva skal være neste skritt da. Og vi har ikke kommet så mye inn på komfortkriser, vi har snakket om stresskriser, men så er det jo komfortkriser også, hvor noe av behandlingen vil være å gå ut av komfortzonen og jobbe mer med det. Sånn at det er mange innganger til å balansere nervetsystemet. Ja, jeg er veldig god på å meditere og puste dypere, men
Det mer krevende for meg å gå ut og løpe meg en tur med høy puls, som også er så viktig. Så når jeg har fått øvet på roa ned, og så neste steg, nå er jeg jo også kommet ut av komfortkrisen og klarer å presse meg innimellom for å få skille mellom av og på knappen i systemet. Og ikke bare den sluringen på midten, men også tydelig vise utgangspunktet
ubehag også da og så er det noen som er veldig gode og elsker den der og presser seg og synes det er vanskelig å gjennområde ned som de fleste av oss har med strev og sånn er det kanskje å være menneske og utvikle seg det er det jeg tenker at
at det er jo også noe med selve livet, at det er en del utfordringer og det er ting å stå i, og så gjelder det å surfe med så godt som mulig i det livet som man har. Bra du avslutter med surfen og med UD. Ja, ja, ja. Så etter blir det kiting på alle. Hvert verst for meg, kanskje, så jeg skal ikke lære mer. Ja, men vi skal kanskje ikke gjøre det som er farlig for oss. Nei, det er det. Ja.
Dette har vært skikkelig fint, og vi skal ta imot spørsmål. Skal vi ta en liten øvelse som vi snakket om? Ja, takk, Regnil. Det kan vi gjøre. Så det som skjer nå er at det kommer spørsmål etterpå, men det kommer ikke med på opptaket senere. Nå har vi så det lenge, så nå er jeg kjempeklar for en øvelse som vi kobler oss litt til kroppen igjen. Ja. Skal vi reise oss litt opp da, alle sammen? Nå har vi sittet en stund og bare...
Kanskje strikke deg litt, bare starte litt med det. Kjenne litt på hvordan kroppen er akkurat nå.
Slippe armene ned. Riste litt på overarmene. Ofte er kroppen ganske stiv og stram. Riste litt på armene. Tenk at det nesten er to lisser som bare henger. Eller spagetti. Slapp på armer sammen med beina også. Og synes det er helt sen. Ja, det var gøy.
kjenner litt på det og så går han litt forsiktig bare tapper litt på kroppen kjenner litt på skulderen og nedover armen litt ut, klapper litt og så litt oppover andre armen helt opp til skulderen litt på brystet magen litt bakover binyrene som er aktive i nervesystemet, rumpa
Magen, venstre lår, nedover leggen, og helt ned så langt det går an for deg. Opp igjen, og så litt på andre siden, høyre lår og legg, og ned. Fint. Litt forsiktig på hodet, bare tappe litt, du kan lukke øynene dine litt hvis du vil det.
Tappe litt på hodet, litt på ansiktet og bare legg litt merke til kroppen din igjen. Du kan også gå til ørene dine til slutt og bare massere ørene litt forsiktig. Kjenn at de blir litt varme. Og så visst litt til slutt.
Og så kan du bare sette deg ned. Så en liten sånn, det tar vel et minutt også, flytter fort oppmerksomheten over i kroppen og litt vekk fra hodet. Det er ikke så mye som skal til. Det kan jo være en fin øvelse. Det er mange varianter av små kroppsfokuserte øvelser. Og det er en fin måte å koble ut litt sånn tankestress og gjerne kjøre på det.
For med en gang vi begynner å kobles på kroppen, så er kroppen ikke helt klar. Og da fortsetter de tusen tankene, for da må det settes fokus til kroppen. Så bare det å roe det ned med å bare...
Ta på seg selv. Ja, det kan hjelpe veldig. Det er litt som om du skrur ned volumen litt på hodet, eller tankene skrur seg litt ned når vi går over i kroppen ofte. Gi seg selv en god klem, kan man gjøre. Det er mange små ting som er små hacks som går an å bruke i dagliglivet. Deilig.
Er det noen som lurer på noen? Er det noen som tør? For nå åpner vi opp litt størst. For jeg er ofte sånn, når jeg hører en podcast, når to snakker, så er det mye jeg lurer på underveis. Å nei, det er den retningen, men jeg lurte jo på dette. Så dette er liksom den gyllene anledningen til at hvis man tør da, og spør. Men det som mange lurer på,
For vi er jo ganske aktive på Instagram begge to. Og det som oftest får spørsmål om er... Jeg er så sliten. Hva kan jeg gjøre for å få mer energi? Og mens jeg var innom det med søvn, så var vi ikke innom det med kosthold. Uten om det å gjerne ta seg litt pauser. Men...
Kroppen må ha næring for å fungere og hjelpe til for reparasjonsprosesser. For det blir stadig yngre utbrente. Vi har økende pedme i samfunnet med stadig yngre. Syke, syke. Det er en del ting som skjer nå som uroer meg litt i hodet.
De som vokser opp nå. Hva skal vi gjøre for dem? Hva tenker du det er? Jeg tenker at vi har vært inne på noen av temaene allerede, men jeg tenker kanskje to ting. Det ene jeg tror er faktisk det om mobilbruk. Jeg har hørt på veldig interessant... Det er jo gjort i Nordtrøndelag, det er jo det som kalles for Nordtrøndelagsundersøkelsen eller Hønt. De har jo holdt på å følge befolkningen over veldig lang tid.
Og det de har sett her i forhold til mobilbruk, det var jo at når vi kunne ta i bruk smarttelefonen, så har de jo registrert psykisk helse hos barn og ungdom, og den fikk en skikkelig knekk etter at smarttelefonene ble tatt i bruk.
Og det er gjort flere studier som viser at jo mer du bruker mobilen hos barn og ungdom, jo dårligere psykisk helse har de. Så det er ganske tydelig på det, det er liksom ikke noe tvil om det. Så det er jo en ting, det er jo det der med mobilbruk, tenker jeg, og jo tidligere vi kan komme i gang med barn og ungdom og i barnehag og sånne ting.
Å begrense mobilbruken tenker jeg vil være en veldig viktig ting. Og det er jo et tema som er oppe i samfunnet nå. Men det er nok enda viktigere enn det vi kanskje har trodd. For vi ser at det påvirker i veldig stor grad. Før, husker jeg når jeg var ung, så var det alltid folk som var ute og lekte i gatene. Når du gikk forbi fotballbanen så var det fullt folk som drev å holde på. Men nå...
Det jeg ser nå er jo når jeg går til jobben eller sykler om morgenen, så ser liksom alle de som er på vei til skolen med mobilene sine, som nesten ikke prater sammen, ikke sant? Og bare har fokus på mobilen. Sånn at det tenker jeg i hvert fall er en veldig viktig ting. Og så har vi jo vært inne på det med relasjoner, som er så knyttet opp mot det med utenforskap, ikke sant? Hvis du ikke er inne, så er du ute, så det er jo...
en ting som også i veldig stor grad ofte henger sammen med den mobilbruken som er veldig alarmerende rett og slett
tenker jeg, så kanskje det. Og merke hvor lett det er å bli avhengig selv. Vi er jo ikke vokst opp med det engang. Hvor lett det er å bare ha undersøkt noe. For alt er jo på ett sted. Også smarttelefonen og viseforskninger er også mindre smarte. Utviklingen på intelligens hos mennesker har vært stigende gjennom mange år, men i den tiden vi fikk såkalte smarttelefoner, så har vi sett at intelligensen på verdensbasis
og apropos innom toleransevinduet også så vil jo det i stor grad når du bruker kanskje opp til 8 timer om dagen som var gjort en studie som mange 17-åringer bruker altså opp til 8 timer om dagen på det så vil jo være en ting den tiden du bruker på det men det vil jo også være veldig mange andre ting du ikke får gjort som er en viktig del av det med utviklingen når du er 10-åring som
på en måte faller bort da så det er klart at det er jo en veldig stor utfordring i dagens samfunn og så viser jo forskning øker klasseskille mellom øst og vest, så i Oslo nå var det jo jeg tror det var i Aftenposten i går eller dagen før, hvor
Det er veldig stor forskjell på søvnkvaliteten fordi at man sover mye mindre i østlige deler i Oslo hvor det er mindre utdannelse blant foreldrene sånn at det er ikke så nøye med å passe mobilbruken hos barna sånn at dermed bruker de mobilen mye mer sover i gjennomsnitt 5-6 timer om natta
flere timer færre enn de som bor på andre delen av byen, som igjen påvirker skoleprestasjonene med konsentrasjon og fokus. Så det får så utrolig mange ringvirkninger det med mobilbruken. Det er kanskje en fin ting å avslutte med, at vi alle skal prøve å
Legger vekk disse skjermene meg. Og da er jo vi viktige forbilder. Så det vi kan gjøre, det er jo å selv jobbe med vår egen mobilbruk, å være veldig tydelig på det, som gode forbilder. Og kanskje også orke å ta det ubehaget som det er å sette grenser. For det er jo slitsomt, og da...
koster det en god del, og vi må kanskje ofte også bidra inn i forhold til å gidde å hjelpe til med aktiviteter eller sånn også. Så det kan jo være krevende. Ja, som er farmer til stede i egne liv. Rett og slett. Og er han på en jobb med en leder som bare skjefter og presser når ikke hører ytter og presser grensene, så er det...
Skift jobb. Det blir ikke bedre. Som regel. Så det er jo noe å ta noen sånne valg. Hvis vi er i et miljø som er alt for krevende og grensesprengende og pressende, så kreves det justeringer. Sånn at vi kan få ha det bedre.
Derfor tenker jeg at det er veldig spennende alt det du gjør med helsetipsbåtene, og alt det du deler, fordi det er så mange forskjellige innganger til det.
Og at det er fint, sånn som nå, når vi er så mange sammen, og alle har sine inngangetider, vi kan dele, vi kan spre på en måte budskap om nervesystemet, og så hjelpe hverandre på veldig mange måter. Så alt må jo starte et sted, og at det er viktig å dele, rett og slett. Fra kvinne til kvinne, kvinne til mann, familie, og så alle veier med dette her med
med hva som gir god helse. Og du spør om det der med menn og kvinner, for det er helt klart flertall kvinner som lytter til podcasten. Og jeg har spurt en del menn hva tema skal jeg ha da for at menn har lyst til å lytte. Men så har jeg egentlig kommet til litt sånn punkt at alle dere er her. Dere tar jo med hjem
til de dere kjenner mest sannsynlig samtidig så er det jo sånn åh, hva mener du jeg mener med det og det for jeg leser jo så mye jeg bare nå skal alt plass vekk nå skal vi ikke det og så kan nå du holde på med men litt det der og det deles videre små ting, små drypp har en hennesikt i det store og det hele og det er derfor jeg har fått så drivkraft i dette her for det at det
Vi skal ikke gjøre alt, for det kan være ganske overveldende også. Hvor skal vi bunne? Men bunne ut fra der han er, og gjøre noe så godt for oss. Og øve. Være litt vennlige og omsorgsfulle med oss selv. Kanskje litt lekende til og med. Ikke bare så strengt. Fikk ikke til det heller i dag. Neida, men da var det noe annet som var godt enn dagen.
Og glede. Gjør ting som gjør oss glade. Og nå skal vi gjøre noen glade. For vi har jo fått noen fantastiske premier. Som vi skal trekke. Og her står det klart. Det er en infrarød batstu fra Raid in Health. Og du har jo snakket om varme. Hvor godt det er for kroppen. Og kan gjøre oss mer robuste og økt motstandskraft.
Og en ting som ikke jeg var helt klar over, fordi at når man sitter i en innforopadstue, så svetter man jo ut. Og der er det jo avfallsstoffer, så husk å dusje etterpå. Så ikke det blir værende på kroppen eller på huden. Så det er jo et norsk firma, og Siv kunne dessverre ikke være her i dag, men hun har sendt inn en stor pakke. Så jeg håper den som vinner, med seg byl. Ellers kan vi sørge for levering.
Og så har vi jo også, så heldig at vi har fått en flexbil fra Riding Health. Og den tar jo... Nei, unnskyld. Ja. Recharge Health. Og så opphold for to på Solastrandhotell. Inkludert spår. Og vi kan ikke vinne, Agnil, for vi har ikke kjøpt bilett. Og så er vi jo også så heldige...
å vinne den fine boken til Ragnhild. Men en fantastisk nydelig bok som Ragnhild har skrevet, som jeg har vært så heldig å få være med som testleser på. Jeg har også fått lov å skrive om bagesnerven i boken, så det er jeg glad for. Så den får du signere til den heldige vinneren etterpå. Så du nærmer oss slutten. Ja. Rett og slett. Utrolig kjekt at hver ene av dere har...
valgt å sette av tid til dere selv å være her. For det er mye egenomsorg bare med å være her. Og også fellesskap i å søke sammen til å få kunnskap til hvordan vi kan ha det bedre, rett og slett. Så håper jeg nå at dere er inspirert når dere går hjem i dag. Tenk litt over hva er det som tapper min batteri? Og hva skal jeg gjøre inni mellom for å få påfyll?
Så takk jeg deg for at du har kommet her. Det skjer veldig mye gøy innen helhetlig helsefeltet på landsbasis. Men veldig mange er jo i Oslo, så jeg jobber litt for at det skal skje mer her.
I Stavanger distrikte. Og veldig hyggelig å få lov til å komme hit. Det er kjempehyggelig, så tusen takk for at så mange vil komme og dele de timene her. Jeg synes det er kjempehyggelig å få lov til å komme hit. Og fortsatt er det jo også muligheter for sjokolade og drikke og flexbeam. Også hvis noen har lyst til å kjøpe med seg bokstav,
som julegave eller vil ha en signert bok så skal jeg gå ut igjen der også hvis noen vil slå av en helseprat eller hva det nå skulle være ja, så er vi her en stund til kanskje bare da nå er det ganske vind, men på vei hjem kanskje stoppe opp noen sekunder og bare se på naturen for det har også effekt på nærmeste så takk for at dere kom
Og så vel hjem og ta godt vare på dere selv. Takk. Tusen takk.