‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

4/7/2026

#250. Alt du trenger å vite om fasting, kvinner vs menn, fettdepot og en ny studie som snur opp ned på irritabel tarm. Med ernæringsbiolog Marit Kolby.

Ernæringsbiolog Marit Kolby gjester for å diskutere faste og tidsbegrenset spising. En ny pilotstudie viser betydelig symptomforbedring for irritabel tarm (IBS) ved tidsbegrenset spising, uten kostholdsendringer. Episoden fremhever viktigheten av individuell tilpasning, tarmens hvile, og å utfordre industridrevne kostholdsråd, samt avliver myter om kvinners faste.

00:00

I denne episoden diskuterer Anette Dragland og Marit Kolby viktigheten av individuell tilpasning i kosthold og ernæring for bedre helse.

05:13

Fasting og tidsbegrenset spising utforskes, med fokus på helsefordeler og praktiske tilnærminger til kostholdsendringer.

10:31

Faste aktiverer kroppens fettlagring og hormonelle skift, noe som støtter tidsbegrenset spising og energibruk fra egne ressurser.

15:32

Autofagi er en viktig prosess for cellefornyelse, spesielt i tarmen, og krever pauser fra mat for optimal funksjon.

20:10

Vi bør spise når vi har tid til å nyte næringsrik mat, ikke bare for å stoppe sultfølelsen.

Transkript

Nemnt i episoden

Anette Dragland

Programleder for Leger om livet.

Marit Kolby

Ernæringsbiolog og ekspert på ernæring og faste, gjest i podkasten.

Oslo Nye Høyskole

Institusjon hvor Marit Kolby jobber.

Inge Lindset

Tipset Marit Kolby om fasteimiterende diet.

Susanne Stave

Medforfatter av bok om fasteimiterende diet.

Asger Brevik

Samarbeidet med Marit Kolby om IBS-studien.

Marianne Molin

Professor og samarbeidet om IBS-studien.

Maria Clausen

Masterstudent som forsket på IBS-symptomer i studien.

Henrik Sveidrup

Masterstudent som forsket på gjennomførbarhet av IBS-studien.

Leger om livet

Tittel på podkasten.

Seasauce

Sponsor for podkastepisoden, lager rengjøringsprodukter.

Magi Tarmforbundet

Viktig støttespiller for IBS-studien, hjalp med rekruttering.

Universitetet i Oslo

Institusjon for masterstudentene i IBS-studien.

Faste

Frivillig avståelse fra mat, tema for episoden.

Tidsbegrenset spising

Spesiell form for faste med begrenset spisevindu.

Irritabel tarm syndrom (IBS)

Fordøyelseslidelse, fokus for en ny studie der tidsbegrenset spising viste positiv effekt.

Fasteimiterende diet

Femdagers opplegg for å aktivere dype fasteeffekter, som Marit Kolby selv brukte.

Pilotstudie

Den første studien på tidsbegrenset spising for IBS, utført med masterstudenter.

Kvalitativ studie

Studie som undersøkte deltakeres opplevelser og gjennomførbarhet av tidsbegrenset spising.

Migrerende motorkompleks (MMC)

Renseprosess i tynntarmen som aktiveres under faste, viktig for tarmhelse.

Autofagi

Cellulær 'søppeltømming' som starter ved faste, viktig for cellefornyelse.

Ghrelin

Hormon som utskilles når magesekken er tom og gjør oss sultne.

Leptin

Hormon som reduserer sult for å holde oss sovende om natten.

Insulin

Hormon som faller under faste og muliggjør frigjøring av lagret energi.

Glukagon

Hormon som stiger under faste for å frigjøre energi fra lagre.

Tarmflora/Mikrobiota

Bakteriene i tarmen; studier viser forbedring av diversitet ved faste.

PCOS

Polycystisk ovariesyndrom; faste kan ha positiv effekt på hormonell funksjon.

Frykten for fett

Marit Kolbys kommende bok om frykt for fett og dens konsekvenser for helse og vekt.

Hva og når skal vi spise?

Marit Kolbys tidligere bok om kosthold og måltidsmønster.

Kortisol

Hormon som stiger om morgenen og faller etter måltid, naturlig energiregulering.

Deltakarar

Host

Anette Dragland

Guest

Marit Kolby

Sponsorar

Seasauce

Poeng

Det er en av de faktorene man fortest kjenner en endring på kroppen, er når man endrer det man spiser.

Dette understreker hvor raskt kroppen reagerer på kostholdsendringer, og gjør det til et effektivt verktøy for selv-eksperimentering.

Ikke bli værende i et opplegg bare fordi noen har fortalt at det er bra. Det er veldig viktig å bruke kroppens egen respons som rettesnor.

En viktig påminnelse om å lytte til egen kropp og ikke følge dogmatiske råd blindt.

Hver gang vi spiser noe, så er det en belastning for tarmen.

Dette perspektivet er sentralt for å forstå viktigheten av å gi tarmen hvile mellom måltider og for å aktivere renseprosesser.

Det å drive kalorirestriksjon er jo egentlig en vedvarende plage for mennesket, fordi da er du aldri mett. Og det å spise seg mett er et primærbehov for mennesket.

Argumenterer for hvorfor kontinuerlig kalorirestriksjon er uholdbart i lengden, i motsetning til tidsbegrenset spising hvor man spiser seg mett i spisevinduet.

Vi har jo blitt indoktrinert med et budskap om at det er viktig å spise ofte, og at vi ikke skal være småsultne. Og det er viktig å være klar over at dette er jo et industristyrt budskap.

En kritisk kommentar til hvordan matindustrien har formet våre spisevaner og oppfatninger om sult, uten vitenskapelig grunnlag.

Påstandar

Tidsbegrenset spising er ikke først og fremst en kaloribegrensning eller energirestriksjon, men handler om å begrense spisevinduet på dagen samtidig som man spiser seg mett.

Dette presiserer definisjonen av tidsbegrenset spising og skiller det fra tradisjonell kalorirestriksjon, som ofte er en vedvarende plage.

Autofagi, cellenes «søppeltømming» og reparasjonsprosess, er avhengig av et metabolsk skifte som inntreffer ved faste, og reduseres ved hyppig og lite spising.

Forklarer en viktig fysiologisk mekanisme som aktiveres under faste og bidrar til cellehelse, og hvorfor hyppig spising kan hemme denne prosessen.

Det migrerende motorkomplekset, som forårsaker romling i magen, er egentlig en renseprosess for tynntarmen og bør ikke stoppes med hyppig spising, da det er viktig for tarmhelsen.

Utfordrer oppfatningen av mageromling som kun et sultsignal og fremhever tarmens selvrensemekanisme som en forutsetning for reparasjon og frisk tarm.

En nylig publisert studie viste en gjennomsnittlig reduksjon i IBS symptomskår på 100 poeng (på en skala fra 0-500) etter åtte uker med tidsbegrenset spising, en effekt som er sammenlignbar med etablerte kostintervensjoner som lav FODMAP-diett.

Hovedfunnet fra Marit Kolby og hennes kollegers pilotstudie, som viser betydelig bedring for IBS-pasienter med tidsbegrenset spising, og understreker potensialet som et behandlingsverktøy.

Det finnes ingen støtte i litteraturen for påstanden om at kvinner i fruktbar alder ikke skal faste; tvert imot kan faste ha en positiv effekt, spesielt for kvinner med metabolske forstyrrelser som PCOS.

Motbeviser en utbredt myte om kvinner og faste, basert på en grundig gjennomgang av litteraturen, og fremhever viktigheten av å vurdere informasjon i et historisk og evolusjonært perspektiv.

Lignende

Lastar

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkasten for å gjøre nyttig god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag er jeg så heldig å ha Omarit Kolby. Hun er næringsbiolog og jobber ved Oslo Nye Høyskole.

Og hun er nestor innenfor ernæring, fasting og dette feltet. Dette store, store feltet som vi kaller mat og ernæring. Hjertelig velkommen, Marit. Tusen takk, Anette. Nå var det lenge siden jeg har vært i studiet med deg. Det var på tide. Ja, det var virkelig på tide. Jeg vet ikke hvor mange spørsmål jeg får om når kommer hun Marit tilbake? Ja, men det er hyggelig. Da er det ikke lei enda. Det er utrolig. Altså,

Altså, at man ikke blir lei av å lære om mat og ernæring. Men det er jo også for at det skjer veldig mye innenfor dette feltet. Ja, det er vel både det, og så tror jeg også vi har vært sultefora på det som oppleves som nyttig, matnyttig da, for å bruke det uttrykket, informasjon om ernæring og kosthold. Altså, den type informasjon som liksom treffer ens egen kropp, eller man føler at ja, men dette er nyttig

nyttig for meg. Jeg tror mye av den samtalen som har gått om kostnader og næring der ute i offentligheten har ikke vært opplevd som så veldig nyttig for de som faktisk spiser, som jo er oss alle. Og at noe av det både du og jeg snakker om treffer på en måte mer

Det treffer folk på en måte som gjør at de skjønner at dette er viktig for meg, og så blir man interessert. Og så tror jeg man merker forskjell. Man får det bedre når man endrer på. Det er en av de faktorene man fortest kjenner en endring på kroppen, er når man endrer det man spiser. Ja, det er jo et veldig enkelt eksperiment man kan gjøre på seg selv. Endre på forskjellige ting.

ting, hva man spiser, når man spiser slike ting, og så merker man, som du sier det går veldig fort, kroppen responderer egentlig veldig fort på sånne endringer, og så kan man merke, er dette bra for meg, eller er det ikke bra for meg? Men da er det også viktig å bruke det som rettesnor da, jeg opplever også at noen kan bli litt religiøse på ting de har lest, at man for eksempel har lest et eller annet om at jeg skal faste akkurat så lenge, og så gjør man det selv når kroppen sier at ja, men dette var kanskje ikke så bra for meg. Ja.

Så det er jo litt viktig å ha med det, at det må være rettesnoren, og hvordan opplever jeg dette her nå? Har jeg det bedre, eller har jeg det ikke bedre? Hvis man ikke har det bedre, så må man kanskje prøve noe annet. Ikke bli væren i noe, et opplegg bare fordi noen har fortalt at det er bra, det er veldig viktig. Også det der er så utrolig viktig poeng, for vi er så forskjellige. Vi har...

ulike belastninger, vi har ulike tarmflorer, vi reagerer forskjellig på mat. Så det å hele tiden ha fokus på, men passer dette for meg og min kropp? Det tror jeg kanskje er det viktigste du gjør når man snakker om mat og ernæring, å tilpasse din helse og din kropp. Ikke sant, og det

Du sier vi er forskjellige, og vi er forskjellige fordi vi har blitt formet gjennom hele livet, alle de forskjellige eksponeringene vi har hatt for ting som har påvirket oss. Det startet allerede fosterlivet, ikke sant? Hvordan spiser mor i fosterlivet påvirker hvordan fosteret utvikler seg, og hvordan dette forandrer.

dette får påvirkning på genuttrykket for eksempel. Dette vet vi jo fra både naturlige eksperimenter som er gjort og studier som er gjort og sånn. Og så starter man jo livet, ikke sant? Med henholdsvis enten morsmelk eller morsmelkerstatning allerede der, kommer det jo store endringer inn. Og hva skjer med deg tidlig i livet? Har du mange antibiotika-kurer? Hvordan spiser du, ikke sant? Hva får du som liten å spise? Får du en råvarbasert mat? Eller får du mye...

omfattende prosessert industri mat for eksempel vil forme da både tarmflora og metabolisme videre og så fortsetter man opp igjennom livet med mange forskjellige eksponeringer for både det ene og det andre og tredje og fjerde og alt dette sammen gjør at vi er ganske forskjellige som voksne individer da og da vil det også være veldig forskjellig hvordan vi opplever sånne endringer som vi kan gjøre med kosten så noen

som tester et eller annet opplegg, enten det er en kostholdshendring eller et fast opplegg, vil kanskje ikke oppleve at det er nyttig i det helt tatt, mens andre vil oppleve at det er veldig nyttig. Og så er det selvfølgelig utrolig mange forskjellige opplegg man kan gjøre, mange forskjellige kosthold man kan teste, mange forskjellige fast opplegg man kan teste, og kombinasjoner av dette igjen. Her er det så mye som samspiller.

Så her må man nesten bare være sin egen prøvekanin, hvis man ønsker det. Og så er det jo viktig å tenke, er man frisk og funksjonell og alt er bra i livet, så er det jo ikke noe vits i å endre på det. Men hvis man ikke har så god helse, føler at man er egentlig på et dårlig sted, så er det også utrolig mange ting man kan prøve da. Ja.

For å se om det funker. Ja, nettopp. Så som du sier, det er noe av det man faktisk kan gjøre noe med. Det er ganske mange ting som vi er litt prisgitt. Vi eksponeres for mye ting som ikke er bra for oss. Som ikke vi klarer å få gjort så mye med. Men akkurat dette med kostholdet, det er noe av det vi kan gjøre.

gjøre noe med, da. Og så følger de tingene som du har skrevet om i boka di, også med disse andre livsstilsfaktorene med døgn og bevegelse og sosiale relasjoner og stress og slike ting. Men i dag så skal vi gå inn på et tema som du har

dykket ordentlig dypt inn i og som du har snakket mye om og jeg tenker at vi er nødt til å ta, vi har snakket om det før men vi er nødt til å ta en ny episode for det er bra mange år siden og det er mange sterke meninger der ute om dette feltet så vi skal rett og slett snakke om fasting og tidsbegrenset spising i dag. Mhm.

Så da, ok, jeg gleder meg skikkelig til å snakke om dette, Marit. Jeg synes det er et skikkelig fascinerende tema. Men først må jeg få vite hva er egentlig fasting, og hva er forskjellen på fasting og tidsbegrenset spising?

Ja, det er veldig fint å begynne å definere litt, for jeg opplever også at mye av den samtalen som går der ute i offentligheten, går uten at man definerer hva man egentlig snakker om. Og da blir det jo veldig rotete. Men altså, faste er jo egentlig bare å frivillig avstå fra mat. Ikke sant? Så fort du er ferdig med å spise, så faster du jo i prinsippet. Men...

Når vi snakker om faste i denne sammenhengen her, og i en helsesammenheng, så handler det jo om lengre perioder uten mat. Da kan vi jo først ta for oss det vi kaller tidsberenset spising, som er en veldig spesiell form for faste, fordi det man gjør der er jo rett og slett bare begrense det tidsvinduet på dagen hvor man spiser noe mat, eller inntar mat.

Hvis det skal regnes som tidsperiode av spising, i henhold til en konsensusartikkel som kom for ikke så lenge siden, så skal det minimum være 14 timer faste. Men det kan også være 16. 16 timer faste og 8 timer spisevindu er et vanlig utgangspunkt å begynne med. Det finnes også mer ekstreme versjoner. Noen har testet 20 timers faste og 4 timers spisevindu, for eksempel. Så der er det forskjellige versjoner.

Men så lenge man har et spisevindu, eller har et måltid i løpet av dagen, så kaller man det for tidsberenset spising. Men det som er viktig med det opplegget her, er jo at man skal spise seg mett når man spiser. Det er på en måte en del av

eller det er ikke en kaloribegrensning eller en energirestriksjon som ligger i tidsbegrensning og spising. Så på den måten skiller det seg fra andre faste opplegg. Ok, så jeg må bare oppsummere. Så fasting i seg selv er jo

Du faster fra det sekundet du slutter å spise, og alle mennesker faster når de søv. Ja, ikke sant? Alle har nattfast, ikke sant? Så fasting skjer egentlig om du vil eller ikke. Du faster i løpet av dagen. Ja, det bør man i hvert fall, med mindre man har en sånn sonde med kontinuerlig mating ned i magen, så faster jo alle sammen. Så det er ikke egentlig så skummelt som vi kanskje kan tro at det er, da. Men tidsbegrenset spising er en, på en måte, form for fasting.

Ja, ikke sant? Fordi at du velger å frivillig avstå fra mat i en lengre periode, så det er et faste opplegg. Men det er også litt interessant å tenke på, hvordan man for eksempel kanskje legger om måltidsmønster hvis man er på ferie. Jeg er sikker på at flere kan kjenne seg igjen i at man på sommerferie for eksempel, man sover litt lenge, man rusler ut og tar seg en kaffekopp i sola, og så tar det litt tid før man spiser dagens første måltid, så kanskje den egentlig blir en brunch-

La oss si det er måltid det kommer kl 11 da. Og så går man kanskje hele dagen og spiser en middag senere på dagen. Og så spiser man seg god og mett i disse to måltidene, og så spiser man kanskje ikke så mye utenom det.

Ja, ikke sånn et eller annet sånt, men da vil mange egentlig gå seg inn i et ganske sånn, et egentlig tidsberendte spisingmønster, uten å tenke noe over det.

Så hvis vi tenker at dette er litt skummelt og litt hokus pokus, ja, men tenk på om du noen gang har hatt et sånt spisemønster uten at det gjorde noe særlig poeng ut av det. Det tror jeg veldig mange har egentlig opplevd. Så jeg tenker at det med tidsbrennsel og spising er veldig lite problematisk, veldig lite kontroversielt. Det er veldig...

Ja, veldig greit å teste hvis man ønsker å teste ut litt hvordan et faste opplegg kan fungere da. Men er det en grunn til at det er akkurat 14 timer? Hva er det som skjer rundt den tiden der?

Det er jo da ikke noen fasit på akkurat hvor lang den faste perioden skal være, bortsett fra at den skal være minimum 14 timer hvis det skal regnes som tidsbegrensende spising, hvis det skal høre inn under den kategorien. Men poenget er jo at man skal få tilstrekkelig tid til å aktivere faste mekanismer.

Og igjen, det vil jo være glidende overganger. Det er ingenting som sier at du ikke kunne fått det samme på 13,5 timer som du kan få på 14,5. Men folk liker jo gjerne å ha litt rammer å forholde seg til. Og hvis man skal gjøre dette her i studier, så må man jo gi deltakerne noen rammer. Ellers blir det veldig kaotisk. Så det er jo derfor det er studert i henhold til sånne gittetidsrammer. Men hva skjer egentlig når vi fasta over tid?

over tid. Dette er jo individuelt selvfølgelig, men hva skjer fysiologisk med oss når vi frastår og spiser? Det er jo det som er spennende her. Det skjer jo egentlig veldig mange ting, men det som vil skje når du har gått noen timer etter siste måltid, igjen det er helt umulig å si akkurat når det inntreffer, for det spørs hva du spiste, hvor mye, og så videre. Men på et eller annet tidspunkt så er all den maten fordøyd, og alle de næringsstoffene som sirkulerte i blodet, de er tatt opp

opp i cellene, og da må kroppen skifte om til en tilstand hvor den begynner å frigjøre fra lagrene i stedet for. Da har vi lagret karbohydrat i lever og til delstede i muskler, og så har vi masse fett i underruddsetter vårt. Det er den store energilagret som vi har på kroppen. Da skjer det et skifte i hormoner, insulin faller,

Et hormon som heter glukagon stiger relativt til insulin, og da begynner kroppen i større grad å skille ut lagret fett. Vi skiller ut fettsyrer fra underrutsfettet vårt, og vi frigjør lagret glukose fra leveren hovedsakelig.

Og så går vi på det i stedet for. Så vi skifter rett og slett fra mat utenfra til mat innenfra, egentlig. Vi spiser lagret måltider på kroppen, kan du si. Og dette her kan jo da pågå over kortere eller lengre tid. Altså dette skjer jo hver natt, ikke sant? Når vi ligger og sover, så skjer dette skiftet av seg selv. Så når vi våkner om morgenen,

så går vi jo hovedsakelig på fett fra vårt eget fettlager. Det er det som er drivstoffet i det du står opp på morgenen og kommer deg i gang før du har spist og så videre. Så er det det du går på. Og da er fett

frigjøringen fra egne lagre på sitt høyeste gjennom døgnet. Så da kan man jo da velge å enten spise frokost tidlig, eller så kan man si at «Nei, men nå utsetter jeg da dagens første måltid». Og da praktiserer man tidsbegrenset spising, ikke sant? Hvis da den nattfasten blir lenger enn 14 timer. Ja.

Så det som vil skje hvis man da ikke spiser, er at man bare fortsetter å være i denne fasen, hvor man da frigjør fett fra egne fettlagere og bruker glykogen fra leveren hovedsakelig. Så det er derfor at du ikke våkner og bare «Jeg må ha mat, for det har gått 12 timer!» Du har tilgang på næring. Ja, og vi har jo også hormoner som hjelper oss å holde oss sovende om natten. Vi skiller blant annet ut noe som heter leptin, som

som sørger for at vi ikke blir altfor sultne på natten, for eksempel, sånn at vi kan holde oss sovende gjennom natten. Men mange har sikkert også merket det at hvis de våkner midt på natten, det kan hende at man merker at man er sulten da. Men det er jo fordi at da går kroppen ut av denne sovefasen. Så vanligvis er vi jo egentlig skrudd sammen sånn at vi skal holde oss sovende, selv om kroppen skifter fra...

næring utenfra til næring innenfra. Så dette er jo egentlig helt uproblematisk, ikke sant? Og så kan vi jo holde oss gående i den tilstanden lenge nå. Nå kan man jo egentlig bare, la oss si man sier at jeg bestemmer meg for å ikke spise på lang tid, det er nå. Så kan man jo gå egentlig til fettlageren der tomme, og det kan jo gå lang tid, det. Ikke sant? Det er jo ikke noe problem for et friskt menneske, det er ikke noe problem å faste i mange dager for eksempel. Nå sier ikke jeg at det er bra, men det er ikke noe problem

problem for oss. Vi kan jo overleve mange uker på vårt eget kroppsfett. Men det som vil skje i en sånn tidsberendelse av spising-setting, da, er jo at det skjer også noen andre endringer i kroppen i forbindelse med dette her. Når da tilgangen på energi har vært lav i en god del timer, og vi kan ikke si akkurat helt når, men når dette skjer,

Skiftet har gått en stund, så begynner kroppen å se seg om etter hva kan jeg bruke? Hva kan jeg bryte ned? Hva er det som er dysfunksjonelt her nå? Så da starter prosessen som kalles for autofagi i cellene våre.

Så den er rett og slett avhengig av dette skiftet i metabolisme for at den skal starte. Så da begynner cellene våre å bryte ned ting som ikke fungerer så godt lenger. Det kan være proteiner, det kan være forskjellige typer strukturer, det kan også være mitokondrer, som er cellens kraftverk. Det er for så vidt en egen prosess som heter mitofagi. Men resultatet av det da, når vi da spiser igjen, er at disse strukturerne bygges opp igjen fra scratch. Så det er en slags sånn, man

Man kaller det for støppeltømming i cellene, som jo sier litt om hva det er. Altså vi trenger faktisk å rydde og vaske litt i cellene våre av og til. Og dette får vi jo naturligvis hvis vi har gode pauser fra maten. Og det er ikke bare i tarmcellene? Nei, dette her er jo egentlig i hele kroppen, eller de cellene som har mulighet til å endre sitt genetiske maskineri utenfor.

utenom de røde blodcellene våre gjør ikke det, for eksempel. Men de fleste andre cellene våre gjør dette her. Særlig viktig for tarmen, eller særlig viktig for sånne raskt fornyende vev, hvor tarmen får veldig mye belastning. Det er noe vi ikke egentlig tenker over eller blir fortalt, men

Hver gang vi spiser noe, så er det en belastning for tarmen. Det skjer mekanisk belastning, i form av at maten går gjennom systemet. Det skjer kjemisk belastning, der kommer det kjemiske stoffer fra maten, det kommer galle, det kommer bukspytt, masse enzymer og slike ting som virker på tarmoverflaten. Det er bakterievækst. Summen av alt dette gjør at

tarmcellene våre blir rett og slett mye slitt. De trenger mye reparasjon, og de trenger rask fornyelse. Og da er det viktig at vi har disse systemene, at vi varetar disse systemene med autofagi. Så når vi spiser lite og ofte, som mange av oss har gjort eller gjør, så får du ikke satte

Da senker man graden av utvågi, om man kan si det enkelt. Ja, da vil du jo hele tiden opprettholde den motsatte prosessen, og også tilføre mer slittasje på fordelelsesystemet. Så det er jo noe av det vi har blitt fortalt, at vi skal spise ofte og lite, og at det har blitt en sannhet, at det er et bra spisemønster, men det er ikke...

kompatibelt med vår biologi, rett og slett. Hvis man ser på de biologiske mekanismene, så er det ikke sånn vi har ment å spise. Men det er jo sånne andre mekanismer som setter i gang, det er jo dette migrerende motorkomplekset, som vi kjenner når vi

Når magesekken har vært tømt, og den begynner å skille ut dette hormonet som heter ghrelin, dette gjør oss sultne. Det gjør oss jo sultne i hjernen, men vi kan jo også kjenne denne følelsen av romling i magen, og disse to fenomenene opptrer ofte samtidig. Men denne romlingen i magen er egentlig ikke et sultsignal. Det er egentlig en renseprosess.

Men den starter i magesekken, og så går den gjennom hele tyntarmens lengde. I sånne rytmiske muskelsammentrekninger. Og hensikten med dette her, det er rett og slett å holde tyntarmen ren for matrester og bakterier. Så den børstevekt, jeg kaller jo dette her på børstebilen, den børstevekt matrester og bakterier etter et måltid, sånn at tyntarmen kan holde seg ren,

Og det er også en forutsetning for at den holder seg frisk, men det er også en forutsetning for at den kan reparere. Hvis vi tenker på, vi kan gjøre en sammenligning med en vei, ikke sant? Hvis du skal reparere huller og sprekker i en vei, så blir du nødt til å rydde den veien først og sperre den for trafikk. Eller så kommer du ikke til, og sånn er det litt i tyndtermen også.

Så dette migrerende motorkompleks er en veldig interessant funksjon, som vi jo heller ikke har blitt fortalt at vi har, eller at det er en viktig prosess. Vi har heller blitt lært opp til at vi skal stoppe den. Og det er en stor feil. Den trenger å få lov til å kjøre, og vi skal ikke være redde for den romlingen. Vi skal spise...

ikke når vi nødvendigvis kjenner et bittelite tegn til småsult, eller når det romler litt i magen. Vi skal spise når vi har mulighet til å sette oss ned og spise oss god og mette på ordentlig bra mat. Så det som skjer hvis man da ved det minste lille tegn på sult, minste lille romling, minste lille følelse av sult, hvis man da går som en slags styrt zombie inn på en eller annen kiosk og kjøper seg et eller annet bare for å stoppe

på denne følelsen, så saboterer man jo egentlig disse biologiske funksjonene som skal holde oss friske. Så dette er samspillet mellom maten og mikrobene og mennesket å gjøre, og vi har utviklet systemer slik at vi kan eksistere fredelig og funksjonelt sammen med alle mikroorganismene i tarmen. Så det å gi tarmen hvile er jo faktisk utrolig viktig. Altså når jeg hører deg snakke om det, så skjønner jeg jo at

jeg vil jo at tarmen min skal kunne remse seg selv før neste måltid. Dette høres helandes ut, og det er det jo. Ja.

Ja, det er hvertfall ikke noe vi skal tenke at dette må jeg stoppe med en gang, og at dette er farlig. Vi kan godt bare hilse den romlingen velkommen, og så kan vi spise når det passer. Budskapet mitt er jo ikke at vi ikke skal spise, men vi må ikke la oss forlede til å tro at da er det bedre å bare løpe inn på en eller annen kiosk og ta seg en pølsebrød, fordi at man må for all del ikke...

Kjenne at det romler i magen, liksom. Hvis man vet at dette er en renseprosess, og den er viktig for meg, så kan man kanskje hilse den velkommen, og så kan man si, ja, men jeg spiser når det passer.

Og som vi var inne på i sted, så er det jo viktig at når man spiser, så skal man spise nok. Og næringsrikt, så skal man spise ordentlig mett. Og der tror jeg kanskje at noen kan... Noen som kanskje har testet tidsbegrensende spising og funnet ut at dette var ikke noe for meg, der er det kanskje en liten feil kilde hvis man ikke spiser seg mett. Ja, det er ikke...

man skal ikke faste for å gå ned i vekt nødvendigvis. Dette er fordi at man ønsker å hjelpe kroppen å få det bedre. Ja, ikke sant? Så da er vi jo på spørsmålet hvorfor faste, ikke sant? Hvorfor ønsker man å faste? Det kan jo være veldig mange grunner til det. Noen er jo bare nysgjerrig. Hva skjer, ikke sant, hvis jeg prøver å faste litt mer? Andre har kanskje helseproblemer som de ønsker å gjøre noe med, og

Og det går selvfølgelig an å bruke faste som en vektreduksjonsmetode også, men når vi snakker om tidsberendelse av spising og de som praktiserer det rundt omkring, så er ikke det først og fremst for å gå ned i vekt. Det er som oftest

for å håndtere andre elseproblemer. Men det som ofte skjer ut fra min erfaring og også andres erfaring, er at mange av de som begynner med å teste ut fastopplegg, kanskje på grunn av at de har matintoleranser, fordøyelsesproblemer, det kan være andre typer diffuse plager, ledd- og muskelsmerter,

hodepine, generell energimangel, mye sånne diffuse ting som gjerne går sammen, kanskje litt nedstemthet og sånne ting. Ofte så har vi et sånt

en slags sånn uforklarlig bilde av dårlig helse som er satt sammen av disse tingene jeg nevnte nå. En del av de som forsøker da å kanskje rydde opp litt i måltidsfrekvensen sin, innføre litt mer faste, selvfølgelig også gjerne sammen med bedre kosthold, opplever da at disse tilstandene blir bedre, og at hvis de har noe, ja,

Hvis de har litt mer vekt enn det de ønsker seg, så kanskje den også vil regulere seg ned som følge av at alt det andre ble bedre, at man gjenoppretter en bedre

Bedre appetittregulering, og så gjennomprøtte kroppen og så bedre vektregulering. Det er en veldig vanlig tilbakemelding, at folk prøver dette her, og det og det og det ble bedre, og by the way, jeg gikk ned noen kilo som hadde plaget meg, men det var liksom ikke det som var så viktig, fordi det var de andre tingene som var medlemmer.

mer plagsomt da, og som var motivasjonen for å begynne å faste i det hele tatt. Men hva har det vist seg da? Altså, vi må gå inn på den siste studien som du har vært med på, som er utrolig spennende, der dere så på fasting og irritabel tarm. Men før det, hva

Hva har det vist seg at fasting kan gjøre av positive effekter for oss mennesker? Ja, det kommer jo da an på hva er det som er studert, og hva slags type fastopplegg er det som er brukt. Nå har vi jo egentlig bare snakket om tidsbrennselspising, men det finnes jo mange andre fastopplegg også. Man kan jo faste en dag i uken, eller to dager i uken. Noen har kanskje hørt om 5-2-dieten, hvor man har to fastedager i uka, hvor man bare spiser ett lite måltid. Det er et

et opplegg. Det blir typisk brukt som en vektkontrollmekanisme. Det finnes noe som heter alternerende faste, hvor man spiser annen hver dag. Det høres ikke så ålert ut, synes jeg, men ok. Og så finnes det jo lengre type fasteopplegg. Noen faster flere dager, kanskje for å forsøke å få bokt med et eller annet helse, med en gjenstridig helseproblem. Og så finnes det jo det som kalles for fasteimiterende diet.

som vi vel har snakket om før også, som den som er veldig god på dette her er jo Inge Lindstedt og så Susanne Stave som har skrevet et bok om dette her sammen

For de som ønsker å utforske det, det er jo et femdagers opplegg hvor man spiser lite og lite protein for å aktivere mer dype faste effekter. Men da er det jo snakk om å prøve å få bokt med gjenstridige helseproblemer. Og så finnes det selvfølgelig enda lengre faste opplegg. Det finnes jo, man kan jo reise på fasteklinikk i Tyskland og drive boksinger faste hvor man faster i togstøy.

12 dager med bittelite måltid om dagen, eller det finnes masse forskjellige opplegg man kan bruke som mer sånn terapeutisk fasta. Men hvis man ser på de som

Vi kan jo trekke opp på en måte skille mellom det som er ganske kortvarig faste, la oss si under 24 timer da, og det som er mer langvarig. Jeg tenker at hvis man skal faste over flere dager, så skal man jo virkelig vite at man er veldig frisk og funksjonell, og man skal gjerne faste litt før, i kortere periode, for å vite hvordan man håndterer dette her. Jeg anbefaler ingen å bare begynne på en sånn

21 dagers faste uten å ha prøvd det før, ikke sant? Det er ikke bra for noen. Så hvis vi ser på disse kortere faste oppleggene og hva som er undersøkt der, så er jo denne fastelitteraturen stor, ganske kaotisk. Det er ganske mange studier som har undersøkt vekt, altså det vekt som er utfallet man har ønsket å studere.

Det mange av disse studiene har gjort, er at de har sammenlignet det vi kaller kalorirestriksjon, hvor man da spiser typisk ofte og lite, ikke sant? Man skal prøve å holde kaloriene nede med tidsparens og spising. Og en del av disse studiene har kommet frem til at hvis man gjør det i et sånt fast opplegg over noen uker, så er det egentlig ikke noe særlig forskjell. Og så bruker man det som et argument for å

avfeie betydningen av faste. Men da har man jo misforstått fullstendig, fordi det er jo ekstremt stor forskjell på det å ha lengre fasteperioder og spise seg mett når man spiser og gå med kontinuerlig kalorirestriksjon. Ja, ja. Så da er ikke de sammenlignet antall kalorier engang. Denne annonsen er gjort i samarbeid med Seasauce.

Jeg synes egentlig det er litt fint å stoppe opp og tenke litt over hva vi faktisk omgir oss med i hverdagen. Fordi det er lett å tenke at det er bare små ting, hva vi vasker med og hva vi har på overflata hjemme. Men det er jo nettopp disse små tingene vi er i kontakt med hver eneste dag. Seasops lager rengjøringsprodukter som er effektive, men uten unødvendige miljøgifter og kjemikaler. De har produkter som er solid og trygge å bruke, og som gjør det litt enklere for oss å ta gode valg i hverdagen.

De har nå også lansert en ny flekkfjerner som de ganske treffende har kalt Tryllesåpe. Den er virkelig en sånn «hvor har du vært hele livet mitt» type produkt. Spesielt hvis du har barn eller bare lever et helt vanlig liv hvor ting faktisk får flekker. Hvis du har lyst til å teste noen av produktene deres, kan du nå bruke rabattkoden LEGEROMLIVET20 på sisops.com eller trykke på lenken i episodeinfo og få 20% rabatt på alle produkter med unntak av ny lansering. God vask!

Nei, det kommer litt an på hva som er gjort i disse studiene. I noen studier har de hatt et slags bestemt antall kalorier, eller en bestemt energimengde. I andre har de ikke det, for de som har bedrevet tidsbeurenset spising. Men poenget er at det å drive kalorierestriksjon er jo egentlig en vedvarende plage for mennesket, fordi da er du aldri mett.

Og det å spise seg mett er et primærbehov for mennesket. Så det å gå rundt og være sulten absolutt hele tiden, det klarer du kanskje i en studiesetting noen uker. Mens det å drive tidsberenset spising, hvor du spiser deg mett til måltidene, og dermed får fred i hjernen, og kan være produktiv og tenke på andre ting, det er et helt annet ballgame. Og det er jo noe som folk faktisk kan leve med over tid.

Mens det å drive kalorirestriksjon er jo ingen som ønsker å drive med over tid. Så derfor kan man jo ikke da si at fordi det ikke var noe forskjell i vekten en gang, så er ikke tidsperiode og spising kunstig. Man må jo se på hva er det jeg kan leve med, hva er det som gir meg livskvalitet, og hva er det som gjør at jeg har det bra. Så der er det egentlig ganske mye...

Det har vært mye fokus på vekt, og så har det vært lite fokus på de andre tingene man kan måle, som jo også er viktig for oss mennesker.

Det har også vært gjort ganske mye studier på det vi kan kalle metabolisk helse. Da har man gjerne forskjellige parametre man ser på. Det kan være blodtrykk for eksempel, det kan være insulinresistens, det kan være betennelse, altså lavgradig betennelse, inflammasjon, slike ting. Eller kombinasjoner av dette her, det har også vært,

studert, både med tidsbeurenset spising og andre typer periodisk paste som vi kaller det da flere studier som har funnet gode effekter av det så man får rett og slett bedre metabolisk helse lavere inflammasjon, altså betennelse i kroppen

Har det vist deg? Ja, og så er det ikke veldig, veldig tydelig nødvendigvis på tidsperiens av spising. Mens hvis du går på andre type fastopplegg som er mer, lenger varighet, så er det litt tydeligere at sånne ting forbedres. Men det som er problemet med fasta i litteraturen er at det er veldig store individuelle variasjoner. I hvordan de utføres?

Nei, jeg tenker på hvordan responsen er hos deltakerne. Ja, nødt til. Så hvis du da har, la oss si du har 100 deltaker i en studie, og så har du da noen av de som har en veldig, veldig god effekt, og så har du noen av de som ikke har en god effekt, og så har du noen som ligger omtrent i midten, så kan du ende opp med et gjennomsnitt som sier ikke noen effekt. Ja.

Og hvis man da hele tiden kommer til denne konklusjonen at ja, men dette virker ikke, fordi man ser på gjennomsnittet, så utelukker man jo alle de som kunne hatt nytte av det her. Og det er derfor det blir så viktig å fokusere på at vi mennesker er forskjellige, og hva som fungerer for deg med din helsesituasjon, det må du nesten prøve å finne ut av selv. Så der er det ganske...

Jeg synes at det er litt problematisk, og så er det i fastelitteraturen også, hvis man ser på tidsperiode spising for eksempel, så finnes det jo også oppsummert forskning, hvor man har prøvd å se på veldig mange studier sammen og analysere de sammen for å få noe klarere bilde. Og det vi typisk ser da er at der er det så stor forskjell, som du nevnte da, i deltakerne.

I sånne studier kan man jo da ha tatt inn alt fra svært overvektige mennesker med veldig dårlig metabolisk helse til toppidrettsutøvere i den samme studien, og så forsøker man å analysere på effekten av faste, og så finner man kanskje ikke noen klare effekter. Fordi at her er det så mye forskjell i utgangspunkt. Altså hvis du tar friske idrettsutøvere, som allerede er svært aktive, og som kanskje ikke har et så veldig

problematisk kostholdsmønster en gang, og så setter du de på 14 timer faste, hva forventer man egentlig at man skal få av dramatiske helseeffekter da? Ikke sant? Så det er jo, man kan ikke sammenligne epler og pære på den måten her da. Så det som mangler veldig i fastelitteraturen,

Også noe jeg har snakket med Inge Lindset om, er at vi hadde jo trengt noen veldig gode artikler, oversiktsartikler, som utelukkende ser, eller sammenligner de som har de samme typene utgangspunkt. For eksempel, ja, insulinresistens, magefedme, høyt blodtrykk, økt inflammasjon, og disse tingene som vi typisk ser hos de som har dårlig metabolisk helse, da.

Og så se på hvordan det påvirker dem da. Så det er ikke studert? Jo, det er jo studert, men da går vi på enkelstudier, ikke sant? Og det som ofte man ser da, er at en studie viser litt av det, og en studie viser litt av det, og så er det ikke så veldig, veldig tydelig på de kortvarige fastoppleggene da. Men hvis det er mer langvarig fastopplegg, så er det mer tydelig. Hva mener du med langvarig da? Hvor lenge bør man faste for å se resultatet på en måte?

Det kommer jo akkurat an på hva man skal prøve å få bokt med. La oss si at man har mageplager. Hvor mange dager er det før man kan merke forskjell? Jeg skjønner at det er kjempestore individualiteter, men hva sier gjennomsnittet? Da er vi tilbake på den studien som du nevnte i sted, som jeg har vært med på. For den greia med det er jo at det som har med mageproblemer å gjøre, altså fordøyelsesproblemer, de har jo ikke vært studert tidligere.

Det har vært gjort en studie på irritabel tarmsyndrom, IBS, og faste i litteraturen tidligere. Bare en? Og den var på en ti-dagers vannfaste. Nei! Og det er jo et helt ekstremt opplegg, ikke sant? Og det kan du jo egentlig ikke gjøre. Det bør du ikke gjøre på egen hånd. Da bør du jo egentlig være under medisinsk oppsyn. Ja, uff, det har jeg ikke lyst til. Nei. Og den hadde for så vidt ganske gode resultater på dette her, men det var det eneste som fantes.

inntil ganske nylig hvor jeg har vært del av en forskningsgruppe som har fokus på dette her så nå kan vi kanskje snakke litt om det er jo helt vanvittig at ikke det vi tror jo at

Det er så veldig mye studier på enkelt lidelse, sånn som irritabelt tarm. Man skulle tro at det var forsket hundrevis av studier på hvordan fasting påvirker irritabelt tarm, i og med at de to henger så tett sammen. Man tror jo på en måte at alt er alltid forsket på, og det er veldig langt fra sannheten. Så det var kanskje det jeg begynte å snakke om litt i sted også, at

hva er det som er studert, ikke sant? Vi har studert noe med tanke på vekt, vi har studert noe med tanke på metabolisk helse og så videre, og ellers er det veldig spredt, egentlig, i dette faste feltet.

En studie her og en studie der, kanskje noe på livskvalitet, kanskje noe på noen andre type ting, men det er ikke egentlig gjort så veldig mange gode systematiske studier. For eksempel på mental helse, ikke sant? Tidsbørens og spising og depresjon, for eksempel. Det er ikke masse gode studier på det, så vidt jeg vet. Nå må jeg være litt forsiktig, for dette er

ting kan skje uten at jeg har fått det med meg. Det mangler å studere en masse viktige helseutfall, som vi kaller det da. Altså, helseutfall.

helseproblemer i forbindelse med de forskjellige fasteformene. Så det er egentlig ganske kaotisk dette feltet her. Men i hvert fall, når vi da kommer til dette som har med fordeelsesproblemer å gjøre, så blir det jo veldig interessant, for det har jo som sagt ikke vært studert i det hele tatt med tanke på mer kortvarige faste opplegg.

Så da må vi bare fortelle litt historie om det, for dette er litt interessant. Så hvis vi spoler tilbake til 2021,

Så hadde jeg begynt å, jeg hadde jo oppdaget faste selv. Igjen med henvis til Inge Lindset som tipset meg om fastimiterende diet. Nå hvor jeg var i en veldig nedgående helsespiral og var egentlig på vei til å bli sykemeldt. Jeg hadde skikkelig, skikkelig dårlig helse. Så var det han som sa, du skal ikke prøve det da. For det hadde han lest om.

Og så gjorde jeg det, og for å gjøre en veldig lang historie kort, så ble jeg veldig mye bedre av tre runder med fasteimiterende diet, og snudde denne dårlige helsespiralen min, og ble selvfølgelig ekstremt interessert i faste, og leste jo alt jeg kunne komme over i forbindelse med det. Jeg oppdaget jo en ny fascinerende verden der inne i fastelitteraturen,

Og så begynte jeg å snakke om dette her på podcaster, jeg begynte å skrive om det, og så begynte jo da mine følgere og andre rundt meg i min sfære på en måte, også interessert seg for dette her, begynte også å teste ulike typer faste opplegg.

Og noe av det jeg hadde erfart selv var at mine fordelelsesproblemer ble veldig mye bedre. Jeg tålte mye mer mat, hadde mye mindre fordelelsesproblemer. Så tenkte jeg at dette her er jo ikke beskrevet noen sted. Dette tør jeg ikke å snakke om, tenkte jeg. For dette her er bare sånn.

Man snakker ikke om det som er det som vi skal forske på. Ikke sant? Men så begynte det å tikke inn meldinger, og det ble etter hvert så mye. Det ble så mange som begynte å snakke om dette her, så tenkte jeg, her er det et eller annet. Jeg må snakke om disse tingene her, for her rører det, her ligger det et eller annet viktig.

Så begynte jeg med sikkert å snakke om det, og så var det mye om matintoleranser, irritabeltarmsyndrom, slike ting. Om den sammenhengen her, at det kunne være noe der. Og så var det mye snakk om

fast opplegg, tidsbegrunns og spising og andre type opplegg i den sfæren som jeg beveger meg i. Så vi merket jo at her var det en sterk interesse. Og så var det da to andre fagpersoner som jeg har samarbeidet litt med, Asger Brevik fra Oslo Mett og Marianne Molin, som også da var på Oslo Mett og som nå er professor på Høyskolen Kristiania. Vi begynte å snakke sammen om om ikke vi skulle søke penger til en studie.

Skal ikke vi søke noen penger for å ha gjort en ordentlig studie og teste tidsbegrenset spising for irritabel parmsyndrom? Så det bestemte vi oss for å prøve å få til. Og det skulle vise seg å ikke være så veldig enkelt. Fordi vi fikk jo da avslag på avslag på avslag på disse søknadene.

Og det er jo alltid mange om pengene, når man skal søke penger til studier, så det er jo ikke sånn at vi absolutt skulle fått, men noe av begrunnelsen som ble gitt var jo at «dette er jo ikke forsket på».

Så hvorfor skal det fungere? Ikke sant? Og de rådene som typisk gis for irritabel tarmsyndrom er jo å spise ofte og lite. Ikke sant? Så dette er jo et stikk motsatt av hva litteraturen tilsier. Eller, litteraturen det er jo egentlig bare antakelser. Det har jo aldri vært noe vitenskapelig grunnlag for å gi de rådene. Man har bare tenkt at, ja, men det må jo være fornuftig å spise ofte og lite hvis tarmen ikke er frisk. Ja.

Av en eller annen grunn. Av en eller annen grunn. Så vi skjønte jo etter hvert at vi må finne en eller annen strategi. Så vi tenkte, hvordan kan vi forske uten penger? Og svaret på det er å bruke masterstudenter.

da får man mulighet til å få gjort ting med mye arbeidsinnsats da, i stedet for finansiering. Så vi kontaktet Universitetet i Oslo og kliniske ernæringsstudiene der, altså master i kliniske ernæring, og spurte om det var mulig å...

få til litt samarbeid med dem da. Så vi fikk to gode, veldig gode studenter på master i ernæring. Maria Clausen og... Maria Tomsen Clausen og Henrik Sveidrup, som var veldig interessert i dette, synes det var kjempespennende. Så da gikk vi jo i gang med det arbeidet som måtte til, å søke godkjenninger og sånn, og så startet vi da opp

en åtteukers tidsburense spisingstudie for personer med IBS. Og jeg må også nevne Magi Tarmforbundet var jo også med som viktig støttespiller inn i dette her og hjalp oss med rekruttering og gjøre dette prosjektet kjent. Så da skal dere begynne med en studie, og det var på en måte dere måtte virkelig jobbe for å få dette til, for at dere fikk rett og slett ikke midt

for å forske på det, fordi det ikke var forsket på før. Ja, det var en av begrunnelsene. Men det var ikke den eneste begrunnelsen, men det var noe som ble brukt. For at jeg bare tenker på det potensialet, det. Å, herre min. Ja, ikke sant? Men det er ikke gitt at alle er enige i den tankegangen der, hvis man ikke har vært

mye i den faste sferen og litteraturen og sett hva som rører seg der. Og det er jo ikke gitt at de som sitter og vurderer sånne søknader har gjort det, ikke sant? Men i hvert fall dette var jo da så dette var jo da våren 2024 at vi startet planleggingen og

begynte å jobbe sammen med studentene. Og så var det høsten 2024 at det gikk, og så var det jo da våren 2025 at de sammenfattet sitt arbeid og leverte inn sine masteroppgaver. Men dette er jo veldig kort tid siden. Det er veldig kort tid siden. Og så har de da skrevet artikler på sine arbeider etterkant, og

Og de jobbet vi jo da med i fjor høst. Og de har begge to kommet ut helt nylig. Så de har akkurat blitt publisert som vitenskapelige artikler. Disse to arbeidene. Og det ene var jo da Maria sin oppgave handlet jo da om å se på, hovedsakelig på symptomer ved IBS. Altså måle da symptombelastningen egentlig. Hvordan den endret seg

med tidsbegrenset spising og Henrik sin oppgave handlet om gjennomførbarheten så det var en kvalitativ studie hvor gjennomførbart var dette her hva var det som var vanskelig for deltakerne så han gjorde dybde intervjuer med et utvalg av disse deltakerne det er kjempespennende resultater altså

Hvor mange? Ja, nå husker jeg ikke akkurat antallet, var det 143 da som først meldte seg på og ble med i utgangspunktet, så var det 97 som fullførte. Som fullførte hele da det åtte ukers opplegg hvor de da skulle drive tidsbegrensende spising.

Jeg kan jo bare si litt om hvem som ble med i denne studien. Vi hadde jo noen inklusjons- og eksklusjonskriterier, som det heter, så dette måtte være voksne personer som hadde en IBS-diagnose, enten fra fastlege eller fra spesialisthelsetjenesten. De måtte ikke være undervektige, måtte ikke være gravid eller ammene, måtte ikke ha gjort noen kirurgi som har endret anatomien.

det var vel de viktigste, og måtte ikke ha prøvd dette her før, ikke sant? Så de måtte være faste noviser, for å si det sånn. Og selvfølgelig villige til å gjøre dette opplegget her. Så vi holdt noen, og dette var, alt var digitalt, så vi holdt noen digitale informasjonsmøter, slik at de kunne få presentert opplegget, få vite hva det var de skulle gjøre, og kunne stille alle mulige spørsmål de hadde. Så det gjennomførte vi da i forkant av selve perioden. Vi opprettet en lukka

lukka Facebook-gruppe, hvor de kunne få stille spørsmål underveis.

Og så startet jeg da denne tidsbeurenset spisingperioden, og den eneste instruksjonen var egentlig forsøk å holde deg til 16 timer faste periode gjennom døgnet, og maks 8 timer spise vindu, og vi oppfordret dem til å spise seg ordentlig god mette når de skulle spise.

sånn at det skulle være for det gjør det lettere at man er ordentlig god med det poenget var ikke at man skulle slanke seg vi var veldig tydelige på det også forsøk å holde vektet så pass på at du får i deg nok mat

Og så hadde de muligheten til å legge dette spisevinduet sitt når det passet for dem. Så de kunne ha enten et tidlig spisevindu, og så spise en tidlig frokost og slutte å spise tidligere på dagen hvis de ønsket det, eller de kunne skive på frokosten og ha da et senere spisevindu. Og de kunne også bytte tidspunktet.

i hele perioden. La oss si hvis de vanligvis spiste tidlig, og så skulle de kanskje på et 50-årslag og trengte å spise litt senere, så kunne de skyve på det den dagen, og kunne liksom flekse da, ikke sant? Innenfor, ja, så lenge de holdt seg på en måte til disse rammene, for å gjøre det enklest mulig for dem å gjennomføre dette her. Og så kunne de som sagt stille spørsmål underveis i denne Facebook-gruppa, hvor vi fulgte opp hva

Hva de måtte ha av spørsmål. Og det var også veldig interessant, for da var det først mye praktiske spørsmål. Hvordan gjør jeg dette her nå? Jeg skal sånn og sånn og sånn, og jeg pleier å spise det. Hva skal jeg gjøre? Hvornår skal jeg ta kosttilskuddene mine? Altså mye sånne praktiske ting til å begynne med. Så begynte deltakerne etter hvert å hjelpe hverandre. De ga hverandre tips og råd og sånn. Og så gikk det noen...

Kanskje et par uker eller noe sånt, og så begynte det å komme spennende meldinger. For da var det sånn, er det bare meg som opplever at sånn og sånn og sånn. Sover bedre, mindre sulten, mindre plager. Mange sånne spennende ting som begynte å tikke inn, som vi jo ikke visste kom til å komme. Så da gikk det på en måte en egen samtale i den gruppa med deltakere som delte sine erfaringer.

Men i hvert fall etter åtte uker så ble det jo da vurdert på nytt. Vi brukte et sånt validert skjema som tester da symptomene. Egentlig både symptomer og livskvalitet for så vidt.

hos pasientene, og så måtte disse datene analyseres. Vi var selvfølgelig utrolig spent på hvordan dette hadde gått. Men det viste seg etter disse åtte ukene, så vi hadde en gjennomsnittlig reduksjon i symptomskår på 100 på en skala som går fra 0 til 500.

hvor null er ingen symptomer, og 500 er det verste symptombilde du kan ha. Med tanke på magen. Ja, da er det mageplager, smerter og avføringsmønster og slike ting. Oppblåsthet og sånt. Det regnes...

som alvorlig hvis du er i det øvre skiktet, og så er det middels plaget hvis du er i det midtre skiktet, og så er det lite plaget hvis du er i det lavere skiktet av denne skalaen. Så hvis du er på 250, så er det i midtre? Ja. Og så regnes det som en klinisk relevant forbedring hvis man reduserer symptomskåren med 50. Så her hadde de da gjennomsnittlig 100. Så det var jo veldig, veldig bra, og like stor effekt som man kan få av typer,

typiske kostintervensjoner eller kostendringer som anbefales i forbindelse med irritabel tarm, så som lav fodmap for eksempel. Men jeg må bare spørre et spørsmål. Skulle de endre på maten de spiste, eller bærer de når?

De skulle bare endre på når. Ja, så de endrer ikke på kostholdet ellers. Nei, altså, men vi har jo ikke noen garanti for at de ikke gjorde det, og vi vet jo at de til dels også gjorde det litt, for det har vi jo sett i disse meldingene, at folk sa at de tålte mer, og dermed så begynte de også å spise mer. De utvidet matutvalget sitt fordi at de hadde mindre plager fra fordøyelsesystemet da.

Men vi gjorde ikke noe kostregistrering og slike ting. Dette var jo begrenset med tid og kapasitet, ikke sant? På grunn av at det var masterstudier. Så vi hadde ikke mulighet til å teste alt mulig rart som man kunne ønsket seg at vi skulle teste da. Men så etter åtte uker så var det i gjennomsnitt 100 poeng forbedring. Ja. Det er ganske enorme tall. Ja, det er store tall og mye mer enn det vi kanskje hadde...

forventet. Hadde kanskje ikke forventet at det skulle være så tydelig. Men det som er veldig interessant var at vi tok også og satt opp alle disse individuelle observasjonene som vi kaller det, hver enkelt individ i en figur, slik at vi kunne se forskjellen på det. Og det som ble veldig tydelig der er at her er det et

enorme individuelle forskjeller i respons. En av de deltakerne som hadde best forbedring hadde jo nesten 400 poeng forbedring. Oi! Som er jo helt ekstremt. Og så er det da... Rett og slett kvitt plagene sine. Ja, rett og slett. Og det er noen som har da gått fra å være ganske plaget til å ikke ha egentlig disse plagene lenger i det hele tatt. Og så er det mange som befinner seg et sted sånn litt rundt midten. Og så er det noen få som ble verre. Ja.

Og da sier det litt igjennom hva er det dette gjennomsnittet skjuler?

Hvis du er en person som sliter med fordøyelsesplager, og du kunne være den personen som hadde en enorm forbedring, ja, da er det veldig fint at du kan få vite at ja, kanskje dette er noe du kan prøve. Og så kan man erfare, kanskje man erfarer at «Nei, men dette funket jo absolutt ikke for meg». Nei vel, da må man prøve noe annet. Men at dette kan være et tilleggsverktøy i verktøykassa, både for pasienter og behandlere, da.

Det er vel ganske tydelig. Men så er det jo selvfølgelig, dette her er jo bare en pilotstudie. Vi hadde ikke noen kontrollgruppe. Så dette må jo bekreftes i senere studier. Men nå har vi jo noen resultater, sånn at vi håper at vi får tilslag på neste søknad. Så vi søker om nye midler igjen da, i denne gruppa. Ja, så det er jo enormt viktig arbeid å ta,

Tusen takk til dere som har gjort det, og til de to mastergradstøvner som nå er ferdige med mastergraden sin. Ja, de har kliniske næringsfysiologer nå. Men det du sa var et utrolig viktig poeng, fordi at

Det var i gjennomsnitt 100 poeng forbedring. Men hvis man da ser på at det var noen som faktisk ble verre, kjempeviktig poeng å få frem. Noen skal kanskje ikke faste. Kanskje ikke det passer akkurat i den livsfasen de er, for eksempel. Eller akkurat der de er. Eller kanskje aldri. Det vet vi ikke. Men det er greit å vite. Og så var det noen som fikk ganske litt forbedring. Og så var det en stor gruppe som merket en stor forbedring.

forbedring. Ja. Og da når vi hører gjennomsnitt 100, så hvis man hadde luket bort de som ble verre, og de som ikke hadde så stor forbedring, så de som faktisk kjente forbedring, hadde jo mer enn 100 poeng forbedring. Ja da. Så det er bare sånn at man forstår at

Ok, la oss si at jeg er en person med irritabel tarm, har ikke prøvd det, og så hører jeg at man kan bli 100 poeng bedre fra 0 til 500, ok, det er ganske bra. Men kanskje er jeg en av de som blir helt frisk fra det. Det kan være, men det kan også være at du blir 50 poeng bedre, men det vet du ikke før du har prøvd. Du vet ikke før du har prøvd. Nei, og det er det som er litt...

frustrerende med den samtalen som går der ute i offentligheten, hvor det er noen som ønsker å ta ned faste opplegg som nyttige verktøy. Ikke sant? Når man da viser for eksempel til gjennomsnitt og sier at «ja, men her er det ikke noe effekt».

så utelukker man hele dette med nyanserte bilder hvor man ser at her er det utrolig store individuelle forskjeller. Og det som også er frustrerende med det er at veldig mange studier publiserer jo ikke disse oversiktene over de individuelle responsene. Og det er kanskje noe av det mest nytte

90 mange studier, tenker jeg, enten det er det ene eller andre, det tredje man studerer, og ser på, er dette noe som gjelder alle, eller er det noe som, eller er det store variasjoner, og nesten alltid så er det store variasjoner. Også sånn, masse i vektreduksjonslitteraturen og så videre, det er ikke de samme tingene som funker for alle.

Og vi vet jo heller ikke hvorfor de som ble litt verre, ble verre. Vi vet ikke om de har de fullt opplegget ordentlig, var det et eller annet som forstyrret, og så videre, eller var det rett og slett bare det at deres fysiologi ikke hadde nytte av dette her. Ja, og så vi vet også at stressrelasjoner, søvn, alt påvirket. Kanskje man hadde en veldig dårlig periode. Det kan jo være i både pluss og minus i dette regnskapet. Det er greit å være klar over. Men jeg bare synes det er så fascinerende, fordi at

De færreste er akkurat den prikken i gjennomsnittet. Det er nesten ingen som er midt på gjennomsnittet. Og det trenger vi å ha med i denne samtalen. At vi husker på at vi mennesker er individer, og vi har så mye forskjellig som preger og påvirker oss. Og noe av det som jeg synes du skrev så fint om i boka di, er jo hvordan man kan få ringvirkninger av disse forskjellige livsstilstiltakene som henger sammen.

Så det er jo noe med å skjønne det at hvis du er et individ som kan ha nytte av en ting, så kan det også hjelpe deg inn i en positiv spiral. Hvis man klarer å gjøre en eller annen endring, så gikk det litt bedre. Og så klarer du kanskje å gjøre en annen endring, og så henger alt dette sammen, og da kan vi som individer kanskje klare å krabbe oss ut av en sånn...

veldig frustrerende helselabyrint som mange befinner seg i og da må vi i hvert fall ikke si det at faste har ingen effekt

Når sannheten er at det er veldig individuelt hvorvidt faste har en effekt. Og selvfølgelig hva slags type faste er det man snakker om? Nå snakker vi om tidsbalanse og spising her i dette tilfellet. Men i den studien deres, hvor mange prosent fikk bedring? Var det 67 prosent som fikk en klinisk relevant bedring, hvis jeg husker riktig. Men det som også var interessant var at vi spurte igjen et år etterpå, sendte ut spørreskjema på nytt,

nytt, og spurte, har dere fortsatt med dette her, og ja, ba de dele litt erfaringer. Det var ikke alle som svarte på nytt, men det var ganske mange, det mener jeg også var noen sånn nesten 70 eller et eller annet sånt av de 97 som svarte. Og da var de, de aller fleste praktiserte en eller annen form for tidsbrennsespising. De hadde fortsatt med det. Ja, de hadde fortsatt med det, men mange hadde jo da gjort sine egne tilnærminger, og de

praktisert kanskje en annen form, kanskje de hadde gått over på 14-10, eller de sa at jeg gjør dette i hverdagene, men jeg gjør det ikke helgene, så man finner på en måte et mer fleksibelt opplegg som passer for seg selv. Men de fleste gjorde det da i en eller annen form.

som jo tyder på at de har nytte av det. Og vi testet også symptomtrykk igjen, som jo fortsatt hadde en veldig god forbedring, litt lavere enn det det var da vi testet det etter åtte uker, men fortsatt stor forbedring på hele gruppa som helhet. Og så stilte vi også åpne spørsmål om «Har du opplevd noen andre endringer som følge av dette her?»

Og da kom det jo mange forskjellige tilbakemeldinger, men noe av det som vi fikk ganske mange tilbakemeldinger om, var at det var flere som sa at de hadde fått bedre appetitt- og vekteregulering. Det var mange som sov bedre. Det var reduksjon i ledd- og muskelsmerter.

Men i hvert fall, det var flere ting som ikke vi hadde visst at var der, og som kan jo da, dette er jo ikke noen sånne hare data som vi kaller det, dette er jo sånn hypotesegenererende. Men når vi forhåpentligvis formidler til å gå videre med dette her, og gjøre den ostore, randomisert kontrollerte studien, så er jo også dette ting vi kan teste, ikke sant, og undersøke bedre. Hva annet er det folk opplever som følge av

og gjøre et sånt opplegg. Og det kan være mange årsaker til at folk får det bedre. Det er ikke sikkert at det bare er fastingen i seg selv. Men det kan jo også være det at et redusert symptomtrykk fra fordøyelsen gjør også at man kanskje spiser bedre.

velge bedre mat, kanskje det også fører til at man kan gjøre andre positive ting i livet sitt. Og det var jo dette prosjektet som da Henrik gjorde, som var dette kvalitative prosjektet, hvor han intervjuet 14 personer

i dybden, der var det jo veldig mye interessant informasjon, også om hvordan livskvaliteten deres hadde endret seg som følge. Og der har du hatt personer som har vært egentlig nesten sperret inne i sitt eget hjem på grunn av fordøyelsesproblemer, som plutselig kan gå ut igjen og trene og være sosiale og få et bedre liv. Noen melder om at de hadde fått sekslivet sitt tilbake. Her er det så mange ting som

spiller inn. Man skal ikke undervurdere belastningen av å ha en veldig dysfunksjonell fordøyelse med mye plager fra fordøyelsen. Det kan være så belastende og frustrerende

Og da blir jeg også litt sånn, når jeg hører den der samtalen som går der ute i offentligheten, som forsøker å bagatellisere eller å stille spørsmål ved om fastopplegg kan ha noe som helst å si, så blir jeg litt sånn frustrert av at, ja, men vet disse personene her egentlig om hva det vil ha å si og ha slike plager da?

og forstår det potensialet i å finne det som fungerer for en selv. Der tenker jeg at vi burde, den samtalen som går der ute om kosthold, og om kostholdsendringer, inkludert når vi skal spise, den bør være mer åpen og søkende, mener jeg da, og ikke så veldig utetter å slå ned på ting som kan være nyttig for enkelte individer.

Men igjen, det er jo på en måte ikke så veldig mange som tjener på at vi begynner å spise færre måltid og ikke tar med oss en snacks i hvert femminutters tid vi har. Vi føler oss litt sultne. Og det opplevde jo dere også. Det var veldig vanskelig å få midler til det. Så bare hatten av for dere som klarte å få til denne studien uten særlig med midler. Dette er kjempeviktig forskning. Og det er for...

veldig gjerne etter å høre på deg, er jo at vi er forskjellige. Vi er nødt til å se på, og vi er forskjellige. Dette er ikke noe konstant. Min kropp er ikke konstant. Kanskje akkurat nå tålte jeg det veldig godt, og så kanskje i neste år når jeg har høy belastning og andre ting, så kanskje jeg ikke tåler det like godt. Eller motsatt at jeg ikke tåler det så godt nå, men at det hadde vært bra ennå. Men

For eksempel en digresjon. Jeg gikk på en bitteliten smell nå i vinter. Jeg hadde for mye belastning i livet. Det skjedde ting på hjemmebane som var uforutsett. Og jeg har jo alltid, alltid isbadet. Jeg elsker å isbade og ta bastu.

alltid vært sånn glede for meg å gjøre det. Ikke alltid, men de siste årene da. Mens i år, når jeg hadde kjørt kroppen litt for hardt, så plutselig så fikk jeg en sånn

skikkelig merkelig. Jeg googlet masse. Det er sjelden bivirkning av å drive med en bastu. At jeg får bare etter noen minutter sånn kjemperødflammet hud. Hele kroppen min blir knallrød, og jeg blir kjempesvimmel, og jeg må gå. Så jeg kan ikke drive med en bastu. Og jeg håper jo at jeg kan gjøre det igjen. Men det har vært noe som har vært kjempebra for meg. Har virkelig...

vært bra for min helse, noe som jeg ikke kan drive med akkurat nå. Det er ikke en kontekst som vil vare for åpentligvis resten av livet, men det er i kontekst av mitt liv akkurat nå. Så vi er så ulike, så det er derfor det er så viktig at når jeg får et råd om å gjøre sånn og sånn, prøv det ut i mitt liv og se hvordan passer det for meg akkurat nå. Og så ikke gi opp også, fordi det er

kan være veldig lett å tenke sånn å, ja, men nå har jeg prøvd å faste i to dager og jeg blir ikke så sulten, jeg liker ikke denne her sultfølelsen, nei, dette er ikke for meg men på en måte være litt stamhaftig og si, ok, kan dette kanskje være et kjempegodt verktøy for meg i den helse jeg står i akkurat nå det

Det er også noe av det vi fant ut da i det prosjektet vi gjorde i forbindelse med denne kvalitative studien hvor da Henrik gikk litt mer i dybden på hva var det egentlig som skjedde med deltakerne og

Det er veldig spennende, begge artiklene, og alle fagfolk som hører på dette her, jeg anbefaler alle å lete dem opp. Jeg legger deg i episodeinfo. Se hva vi har funnet ut, for det er virkelig spennende ting. Noe av det som er kult med denne kvalitative artiklen, er for det første alle disse sitatene som de kommer med, disse deltakerne. Men noe av det som gikk igjen var for det første at

deltakerne, de var veldig, de var desperate i utgangspunktet. De var sånn, jeg er villig til å gjøre hva som helst som kan gi meg bedring. Så det er på en måte utgangspunktet deres. Det sier noe om hvor plagsomt det er å ha sånne plager. Og så var det også en veldig sånn sterk følelse at jeg ønsker å gjøre noe for denne pasientgruppa her. Jeg vil bidra til forskningen. Endelig, det er noen som

forske på oss, jeg skal være med for å støtte dette, ikke sant? Så de gikk inn i prosjektet med en sånn motivasjon, det var deres motivasjon.

Og så syntes de at det var litt vanskelig, og man ble sulten, man måtte legge om vaner, man måtte justere livet sitt og finne nye løsninger på ting. Så det er litt motstand. Det er litt friksjon med livet, som det var kalt. Men da hadde de fortsatt med seg denne her, jeg har bestemt meg, jeg skal gjennomføre dette her, uansett. Det er liksom ikke forhandelbart å

Og så skjedde det etter hvert at de begynte å få symptomenbedring. Så begynte de å få det veldig mye bedre. Og så...

fikk de jo ny motivasjon som følge av det, så da trengte de ikke å holde det gående med en sånn sterk motivasjon, fordi at det i seg selv ble jo en veldig sterk motivasjonsfaktor, det at man kjente at nå løsnet det, nå funker det, jeg har det mye bedre, dette var bra for meg. Og så etter hvert så redefinerte de seg selv som

tidsberedsende spisere, da var det på en måte en del av deres personlighet. De trengte ikke å drive og ta valg lenger, brukte ikke noe energi på å ikke se på den kjekkskåla på jobben, eller trengte rett og slett ikke å jobbe med viljestyrke til å spise utenfor, eller ikke spise utenfor spisevinduet, fordi at «jeg spiser bare ikke da», sånn er det rett og slett.

Så det var også veldig interessant å se hvordan disse deltakerne da endret seg gjennom denne perioden og gikk gjennom en sånn

Ja, det var kanskje en liten transformasjon med tanke på det psykologiske, og det sier også mye om hvordan det psykologiske har formet oss, og hvordan vi også trenger av og til å ta et oppgjør med hva vi tenker er riktig og viktig for oss selv, og nettopp utfordre det, og nettopp kjenne på hvordan det funker for en selv da.

som du også sier, ikke sant? Man gir det litt tid, man kan ikke teste tidsprøvene og spising i noen få dager, og så sier man at dette var litt ubehagelig, dette funket ikke, da har man jo ikke gitt det en ordentlig sjanse. Men de deltakerne da, fikk de beskjed, kunne de spise hele tiden i de åtte timene, eller skulle de prøve å ha pause mellom de måltideren når de hadde spist seg god møtt? Nei, altså, det var ikke strengt tatt noen regler for det, men vi oppførte

oppfordret folk til å spise seg ordentlig mette til måltidene, fordi at det å spise seg ordentlig mett gjør at du strever mindre med sulten. Sånn at det skulle være lettere å få til dette her. Så der vil det nok ha vært store forskjeller, men det som kan ha fulgt som følge av det,

Hvis noen av deltakerne for eksempel ikke gjorde dette før, ikke spiste seg mettet i måltidene, så kan det å ha begynt å spise seg mett ha luket ut mye påfyll av ting som kanskje ikke var så bra for dem. Nå spekulerer jeg bare litt, men grunnen til at jeg gjør det er fordi det er noen som har undersøkt, forskere i Sverige har undersøkt hvordan spiser egentlig IBS-pasienter.

Og det de fant ut var at her var det et utrolig, altså blant de så var det veldig mange som ikke hadde faste maltider. De spiste ikke liksom frokost, lunsj og middag. Det var en mer eller mindre sånn jevn strøm av spisehendelser gjennom dagen, hvor de egentlig aldri spiste seg mette og spiste mye dårlig mat. Mye sånne søte kornprodukter og sukker, søte drikk.

og sånne ting som liksom gikk som en sånn jevn strøm gjennom dagen. Og mange av de spiste veldig ofte, mer enn syv ganger om dagen. Så det de pekte på der er at her var det ikke et godt måltidsmønster, og de har antageligvis ikke spist seg mette heller, ikke sant? Og det kan jo også...

komme av at denne pasientgruppa blir jo rådet å spise ofte og lite, og da tenker man at ja, men det er jo sikkert fordi man vet at det er bra, og så vet man jo ikke at dette er jo bare en antagelse som ingen noen gang har testet, ikke sant? Så blir man rådet til det, og så blir man kanskje redd for å spise seg mett av fordi man er redd for reaksjonene fra fordelelsesystemet, for det er jo sånn man blir som IBS-pasient, det vet jeg jo selv, fordi jeg har vært så lenge i det gamet der. Man blir...

Det føles som et slags minefelt. Hvert måltid føles som om du kan tråkke på en mine. Hva i verden skjer nå som jeg har spist på en måte? Jeg er så redd for hva kommer til å skje når jeg har et møte om to timer. Det blir jo nesten en slags spisforstyrrelse at man går rundt og har...

egentlig angst for hva maten skal fremkalle. Og hvis man da blir gitt råd om at det er bra å spise ofte lite, så er det jo ikke så rart om folk går seg inn i et mønster hvor de spiser bare sånne små ting hele tiden, i stedet for å spise gode, store måltider. Og så viser det seg jo at dette er jo antakeligvis helt feil. Og det har de også studert da i denne studien i Sverige, og så at de fikk bedring av å rydde opp i måltidsmønstret sitt, rett og slett.

Så dette er også noe som jeg tenker at vi må ha flere studier på, og prøve å finne ut av hva er det som er høna av egget her. Er det sånn at man faktisk får fordøyelsesproblemer fordi man ikke har...

store, gode, mettende måltider på bra kvalitet mat, eller går man inn i dette måltidsmønstret som en følge av fordøyelsesproblemene, ikke sant? Og så kanskje de blir forsterket, eller vi vet ikke helt hva som er rekkefølgen her. Men at det i hvert fall ikke nødvendigvis er gunstig, det der å spise ofte og lite, vi må i hvert fall stille et stort spørsmålstegn ved det. Men dere som så på ganske mange deltakere, hva så man var

vanskelig? Var det noe som var vanskelig i starten, eller vanskelig etter hvert? Hva var det som gjorde at, som kanskje gjør at veldig mange på en måte slutter etter to dager? Ja, altså nå vet ikke vi så mye om det, for vi har jo ikke undersøkt, vi har ikke fulgt opp de som forsvant ut.

For det var jo noen som gjorde det, som vi mistet underveis. Og det gjør man jo alltid i sånne studier, så forsvinner det alltid noen. Og vi gikk ikke etter de og spurte, hvorfor forsvant du? Det kunne vi selvfølgelig gjort. Men det var jo også, eller vi vet, det var noen som droppet ut med å oppgå grunner. Det skulle skje noen ting, og man skulle plutselig på en ferie, og det hadde man glemt. Eller det skjedde noe i livet, noen ble syke. Det var litt sånne type ting, som gjorde at man skjønte at

Jeg klarer ikke å følge dette opplegget her nå. Men noe av det vi vet var litt vanskelig til å begynne med, var jo at noen ble veldig sultne-

og syntes at det var vanskelig. Hadde problemer med å konsentrere seg. Noen kunne bli... Altså det var ingen som hadde alvorlige bivirkninger på en måte, men man kunne være litt ukonsentrert, litt svimmel kanskje, eller... Gikk det seg til hos dem? Ja, hos dem som... Ja, ikke sant? Hos dem som vi jo har intervjuet i Dybden, så gjorde det jo det etter hvert. Men man måtte...

etablere et nytt spismønster. Det krever jo litt å gjøre en stor endring. Da må du, du må

tenke litt annerledes. Og så var det litt sånn refleksjon med familie, ikke sant? Det har jo alle som har en familie, må jo også prøve å få til disse måltidene til å passe med alt det andre man skal, og gjerne med barns fritidsaktiviteter, om man skal hit og dit, og når skal måltidene skje? Og da fikk de enda en faktor, ja, men jeg må ha måltidene innenfor spisevinduet mitt.

Spisevidden mitt lukker seg, liksom. Så det var litt sånn friksjon med det. Det var jo noe som... Det var jo litt spennende. Altså, man kan jo møte motstand fra omgivelsene rundt seg. Ikke sant? Det kan jo være venner, eller familie, eller jobb, eller noen andre som synes at du er helt fjern for det du startet med, et eller annet sånt noe. Og det var noe av det vi så som en sånn suksessfaktor, at de som gjorde... Hadde fått til dette her, og fått...

fikk veldig gode resultater av de som vi snakket med i dybden. De hadde også involvert sine nærmeste. De snakket med sjefen sin, de snakket med familien sin. Hør nå her, nå skal jeg prøve dette her. Og så fikk støtte ved å gjøre det. Så det var også en viktig faktor. Det er jo nesten litt utrolig at det å samle måltidene dine til et åtte timers vindu på dagen skal medføre så mye gnissning.

med omgivelsene rundt. Andre skal ha meninger om det, det skal skape konflikt i livet, men det gjør faktisk det da. Så da måtte deltakerne da finne måter å håndtere dette her på. Men det gjorde de jo også. Så det er jo noe med, hvis du blir nødt til å finne nye løsninger, så gjør du jo det.

Da blir vi jo kreative. For eksempel en som skulle på en hotellferie, og da var det hotellfrokost, men så skulle ikke denne vedkommende spise ennå. Tok med seg en matboks og forsynte seg. Puttet det i matboksen i stedet for å spise når spisevinduet åpna litt senere. Så det er jo noe med at man blir kreativ da, når man trenger det. Og så blir det etter hvert mindre viljestyrt, som du sier. Det går på automatikk. Ja.

Jeg vet ikke hva jeg får så lyst til. Altså, jeg husker jeg tar en ny sånn studie, og så sjekker jeg tarmikrobiotaen den mest. Tenk deg hvor spennende det hadde vært å studere på tarmfloren. Vi har lyst til å gjøre så mye. Vi har en søknad inne. Jeg håper at vi får komme videre med den. Det er jo en prosess, dette her. Men hvis vi får til dette her, så

så vil vi kunne ansette en stipendiat til å gjøre en større studie, og da har jeg også ønsket å kunne gjøre noen sånne ting, men altså, du aner ikke hvor dyrt det er med sånne biologiske prøver.

Så vi tenkte utgangspunktet at vi skulle gjøre mange sånne ting, at vi skulle ha mikrobiotaanalyser, og at vi skulle ha mange forskjellige typer blodprøver, at vi kanskje også til og med skulle ha sånne kontinuerlige glukosomålere for å sjekke hvorvidt man har holdt seg til opplegg og så videre. Men det blir altså så dyrt, det drar i vei.

noe helt vanvittig, så vi har på en måte måttet justere litt ned forventningene også med tanke på hva slags prøver vi kan gjøre. Vi skal i hvert fall måle informasjonsmarkøret hvis vi får disse midlene vi har søkt om, som jeg tenker er en viktig mekanisme, eller en veldig sannsynlig mekanisme da. Men vi vet jo det at faste også endrer mikrobiota. Ja, for det har vi studier på. Ja, det finnes det studier på.

Vi som har holdt på i denne større prosjektgruppa, som du kan kalle det, vi har også skrevet en hypoteseartikkel om dette her, som har vist seg litt vanskelig å publisere, fordi det er ikke alle som liker sånne nye tanker. Men den er i review akkurat nå, hvis universet er med oss og får vi den ut på et eller annet tidspunkt. Og der har vi jo listet opp en del av disse, eller vi har samlet disse mekanismene som vi vet er

igangsettes i forbindelse med faste, eller med tidsbegrunns og spising, og som vi tenker kan ha noe å si for IBS. Og da er jo dette med migrøyne mot kompleks, er en av disse her, det er dette med inflammasjon, som vi vet har noe å si, og så er det jo dette med autofagi, som er en viktig del av det, sannsynligvis.

Og så er det dette med mikrobiota og mikrobiom, hvor vi ser at studier som har undersøkt faste opplegg på mikrobiomet, ser jo en forbedring i diversitet, som man kaller det, altså en mer kompleks mikrobiota som vi vet er gunstig, og så ser vi bedre eller mer oppvekst av noen av de bakteriestammene som vi vet er gunstige for oss da.

som er beskyttende. Så det er kartlagt at fasting kan forbedre tarmfloren. Dette er så utrolig spennende, det er så mye som er

som vi kommer til å få vite mer og mer om der fremover. Men jeg har i hvert fall fått mye bedre oversikt, og er veldig, veldig glad for at dere gjør det. For det første, for jeg vet det krever enormt mye frivillig arbeid her, og mange gratis timer for å få gjennom en sånn studie. Men også for at du deler denne kunnskapen.

Er det noe mer du har lyst til å si om fasting? Teller litt av noe som får litt lyst til å prøve, eller har lyst til å vite mer? Ja, jeg tenker jo at man bare, som sagt, hvis man ikke har noen plager, så er det egentlig ikke noen grunn til å gjøre noen endringer, med mindre man er veldig nysgjerrig på hvordan kroppen fungerer, da. Noen synes jo det også er spennende. Men hvis man går rundt med særlig disse diffuse plagene, som vi snakket om, ikke sant, og

veldig mye av dette kommer jo fra tarmen hvis ikke alt så har man fordøyelsesproblemer matintoleranser og slik ting og man også eller plages også med hodepinne eller migrene eller muskelsmerter med utmattelse i en eller annen grad det kan være alt fra energiløshet

til alvorlig, mer alvorlig grader av utmattelse. Nedstemthet, slike ting har man noe, sånn er det kombinasjoner av disse tingene her. Prøv å utfordre om, eller

undersøke da, om er det noe her som kan være nyttig for meg og det er ingen fare forbundet med å drive tidsberenset spising, det er virkelig ikke noen, altså gitt at man spiser seg ordentlig god og mett på noe næringsrik mat når man spiser, så er dette her helt uproblematisk og det kan egentlig hvem som helst gjøre jeg synes ikke man skal gjøre det hvis man er undervektig eller har en eller annen sånn problemer med energitilgangen og så er det selvfølgelig hvis man er i en

situasjon hvor man er veldig utfordret på energi, for eksempel hvis man er gravid, så synes jeg ikke man skal begynne å eksperimentere med det i et svangerskap. Men hvis man, de som allerede har drevet med tidsspørrens og spising, og ser at ja, men nå er jeg jo friskere, og ting blir bedre, og jeg opprettholder vekta mi, og ting fungerer veldig godt, og man ser at jeg klarer å spise nok,

og næringsrikt og har det bedre, så ser jeg ikke noen grunn til at man ikke kan drive tidsbeurenset spising i et svangerskap. Så lenge man spiser seg ordentlig god og mett og utvikler seg normalt og sånn. Man trenger ikke å gå tilbake til dårlig mage. Nei, ikke sant? Jeg tenker at man ikke trenger det. Men jeg vil ikke ha anbefalt noen mer eksperimentelle og mer langvarig faste forsøk. Så det er noe man liksom, ja, passer på at man ikke...

setter kroppen sin på for mye utfordring i en fase som man ikke skal gjøre det litt sånn som du nevntes da hvis man er litt sånn nedkjørt så er kanskje ikke det riktige tidspunktet å teste dette her

Men jeg tenker at det er bare egentlig å undersøke det. Disse N er like en eksperimentene som vi kaller det. Altså N er jo antall deltagere. Så eksperimentet på seg selv da, de er jo litt undervurdert. Og til og med han som kalles for den evidensbaserte medisinens far, Gordon Guyot, han har jo fremhevet hvor viktig disse enkelte eksperimentene er. Og det er jo, ikke sant, vi

Det er jo sånn vi samler erfaringer om oss selv. Vi tester en endring, og så ser vi om det er bra for oss selv.

Så en eller ikke en eksperimenter, det er jo egentlig det man gjør hvis man begynner å trene, eller man begynner å spise mer grønnsaker, eller man begynner å sove mer, alt dette her er jo en eller ikke en eksperimenter, så vi skal ikke snakke ned de, de er kjempeviktige. Gjør en positiv endring, eller gjør en endring du tror kan være positiv, og så ser jeg hvordan det funker for deg. Og det gjør jo livet så mye artig her. Ja, det er veldig gøy, og det er jo så noe med, det er jo

Jeg tror det er bra for oss mennesker å utfordre av og til våre oppfatninger om oss selv, og våre sannheter. Jeg har jo utfordret det selv da jeg begynte med

faste opplegg i sin tid mange, mange år tilbake nå, så var jeg en sånn som, jeg var helt sikker på at jeg måtte ha frokost, og at jeg ikke kunne fungere uten frokost. Jeg har alltid vært en sånn som sto opp og var kjempesulten og gledet meg til frokost og tenkte at det var kjempeviktig og riktig for meg, og så endret jeg rett og slett og fant ut at ja, men det fungerer jo like bra uten, og jeg får jo enda mer livskvalitet når jeg er skikkelig sulten når jeg spiser, for eksempel. Og det er også noe som mange nevner, at

Det å spise litt kjeltenere.

å kutte ned på antall måltider, gjør faktisk livet litt enklere. For det er færre hendelser gjennom dagen som du må planlegge og tenke på. Hva skal jeg spise? Og man må kanskje forberede noe. Alt dette legger jo en ekstra belastning på livet. Så hvis du kan gjøre det to ganger om dagen for eksempel, i stedet for fire-fem, så kan jo det gjøre ting veldig mye enklere. Ja, det ser jeg egentlig. Apropos i helga, var jeg på Handballkøtt,

med guttene, så kommer det en far og han bare, å, nå er jeg litt sulten, men jeg har jo laste boka di, og er det bedre for meg å faste nå, eller spise den pulsa? Og du tenker sånn, det er så deilig å bare tenke, men jeg trenger ikke spise de samme fire timene jeg er på køpp. Det går helt fint, selv om jeg blir litt sulten på slutten der. Og det tror jeg

Kanskje han nå synes, det er ikke farlig for meg å ikke spise akkurat nå. Nei, tenk at vi har kommet dit hvor vi tror at det er farlig for oss å ikke spise på et ganske kort tidsrom, og at vi da ender opp med å spise veldig mye, vi velger dårlig mat fordi vi tenker at det er bedre enn å avstå fra den. Det er jo veldig merkelig at vi har blitt

Vi har jo blitt indoktrinert med et budskap om at det er viktig å spise ofte, og at vi ikke skal være småsultne. Og det er viktig å være klar over at dette er jo et industristyrt budskap. Det ligger ikke noe vitenskap til grunnen for dette her. Så her er det egentlig matindustrien som lager mellommåltider, som har fått lov til å herje fritt med våre oppfatninger. Så her kan vi avlære oss. Branglære, rett og slett.

Så det som er litt sånn paradoksalt med det også, er at vi har endret måltidsmønster, ikke sant? Hvis vi bare går to generasjoner tilbake, så spiste jo alle frokost, lunsj og middag, og spiste seg med etterpå råvarbasert mat. Det var jo det alle gjorde. Og så har vi etter hvert gått over i et måltidsmønster, hvor det er mer enn sånn der, ja, litt sånn jevn strøm av spisehendelser gjennom dagen, og det er mye søte drikker, og ikke sant? Det er mye som ikke er måltidig. Ja, ikke sant? Og så har vi jo

Da tenk på hvordan dette samspiller med vår biologi, og er det egentlig bra for oss? Så opplever vi at det blir mye helseproblemer, og disse ser ut til å være koblet mot særlig fordøyelse, og kanskje som en følge av hvordan spisemønster har utviklet seg. Så mangler vi kunnskap, eller det tar litt tid før vi får forsket på dette igjen.

Så utviklingen går først, og så må man prøve å forske på «hadde denne utviklingen noe å si for oss?»

Og det har jo blitt undersøkt nå med blant annet den studien vi har gjort, og flere andre studier som har blitt gjort på fastopplegg, og man har også undersøkt hva er betydningen av å spise tre større måltider i stedet for seks små, for eksempel, og har funnet ut at man blir jo mer sulten hvis man spiser seks små måltider i stedet for tre større. Så da tar det, det er litt paradoksalt at man må forske for å komme tilbake til de tingene som

egentlig var utgangspunktet vårt, men som vi har avveket fra da, som følger hva matteindustrien har fortalt oss. Ja, det er veldig godt sagt.

Marit, vi må ta fem kjappe på slutten, for man får så mange spørsmål etter en fast episode, så nå tar jeg de fem jeg kommer på i hodet mitt, som jeg får veldig mye spørsmål om. Hvis jeg skal prøve tidsbegrenset spising, altså 16 timer ikke spise og 8 timer at jeg spiser, kan jeg ta koselskudd på morgenen?

Jeg tar kosttilskudd sammen det første måltidet. Det er ikke noen grunn til å gjøre det på noen annen måte. Og så spør jeg alltid folk om medisiner også. Da tenker jeg å spørre legen din om det er veldig viktig å ta medisiner akkurat på dette tidspunktet. Og hvis det er det, ja vel, så får du ta dem. Hvis du må ta medisiner med mat, ja vel, da får du legge opp spisevinduet ditt, sånn at det passer med medisinbruken. Ja.

Yes, ok, bra, da vi tar det. Spørsmål nummer to. Hva kan jeg drikke når jeg faster? Ja, kan jeg drikke kaffe med melk i? Nei, du kan drikke svart kaffe og te, usøte svart kaffe og te, og også usøte drikker og

Altså vann med og uten kullsyre, men ikke noen ting med søtening. Men det er jo noen som sier at hvis du har litt melke, så gjør det ingenting. Det er bare litt mindre fasting. Ja, men hvis du ønsker å faste, så vil du vel ha fasteffekter. Så hvorfor skal du da tilføre noe som kan sabotere fasteffektene? Yes, ok, bra. Veldig bra. Da er de to. Spørsmål nummer tre, og det svarte du veldig godt.

Kan jeg endre litt i løpet av dagen om jeg fastar fra 10 til 6 eller 12 til 8 har det noe å si hvis jeg så lenge tar det innenfor 8 timer?

Ja, altså i den studien vi har gjort nå, så hadde ikke det noe å si da. De fikk jo veldig gode resultater. Nå har vi selvfølgelig ikke sett på hvert enkelte individ her, men akkurat da når det gjaldt IBS, så ser det ut som vi kan ha et fleksibelt opplegg, og det funker bra, så da tenker jeg det er ikke noen grunn til å si at det må være akkurat sånn eller sånn eller sånn, hvis man finner ut at det er like bra resultat.

å være fleksibel når man legger tidsvinduet sitt. Men hvis man ser på faste litteraturen som helhet, så ser det nok ut som om det å ha et tidlig spisevindu er litt gunstigere enn det å ha det sent. Men her tenker jeg igjen at her må hvert enkelt individ finne ut hva funker for meg, og hvordan har jeg det best.

Men generell regel, det er ikke smart å spise et stort måltid som ikke er fordøyd før man legger seg. Helst to til tre timer før man legger seg. Det viser masse studier, og du får bedre søvnkvalitet hvis du tar det før. Ja, eller så går du ikke inn i denne restitusjonsfasen som du skal gjøre når du ligger og sover, hvis magen er full av mat og du driver og fordøyer. Så det er i hvert fall en god grunnregel. Ok, og så hva er siste spørsmålet, Marit? For du får jo...

vel så mange spørsmål, om ikke flere om dette? Ja, det ene er jo, det er mange da, men hvis vi skal ta ett, det er jo, kan jeg trene når jeg faster? Og det må du også finne ut deg selv. For noen kan det, jeg er aldri så sprek som når jeg trener fastene. Og da er jeg full av energi, og kan holde gående lenge, og løpe lenge og så videre, og så fort jeg har spist i løpet av dagen, så faller min ytelse ganske dramatisk. Men sånn kan

Det kan jo være helt motsatt for noen andre, ikke sant? Ja, og jeg merker at jeg bør spise litt før jeg tranner. Hvertfall hardt trening. Så det her er vi forskjellige. Og da kommer vi også inn på, er det forskjell på kvinner og menn?

Ja, ikke sant? Og der går det jo en del sannheter der ute, sannheter i gåsøyene, at for eksempel kvinner skal ikke faste, kvinner i fryktbar alder skal ikke faste. Og jeg har gått disse påstandene etter i sømmene, ganske grunnig. Jeg finner ingen støtte i litteraturen for det. Det hevdes at alle faste litteraturen er på menn, det stemmer ikke.

Det er ganske tydelig at når det gjelder sånne fruktbarhetsforhold, så er det jo for kvinner som har noen sånne metaboliske forstyrrelser, så kan jo faste være veldig bra. Vi har jo for eksempel, det er en god studie på tidsperiens av spising og PCOS vel? Ja.

Ja, jeg mener helt sikkert at det er det, og da ser man jo en forbedring i hormonel funksjon, eller hva vi skal kalle det, at det ser ut som det gjennomrettes et bedre fungerende hormonelt system. Men dette her er egentlig en myte som stammer fra

Jeg tror at jeg greide å spore den tilbake til den opprinnelige studien hvor denne myten oppstod. Og det var fra en studie hvor de tok veldig slanke kvinner som hadde veldig lav fettprosent. Altså tenk deg sånn fitness utover fettprosent liksom. Og så vannfastet de i tre døgn.

Og så testet de eggløsning. Og det man så da var at hos noen av de kvinnene så ute ble eggløsningen i den syklusen hvor de ble fastet. Og så har man tolket det som at kvinner i fruktbar alder skal ikke faste, men disse kvinnerne her hadde jo veldig, veldig lite kroppsfett. Og så gjorde man akkurat den samme studien igjen senere med normalvektige kvinner.

så ikke den effekten i det helt tatt. Og egentlig, da er vi jo tilbake til, da er vi jo på sunn fornuft. Altså hvis du har veldig, veldig dårlige energireserver, ikke la være å spise i tre dager hvis du prøver å bli gravid. For da forteller du jo egentlig kroppen din at, ja, men her er jo energitilgangen så usikker at du må ikke gå på et svangerskap nå. Ikke sant? Så det er, ja, jeg mener jo at det er helt feil, og det

Det finnes også veldig mye rar informasjon der ute om hva kvinner i fruktbar alder må gjøre, inkludert at man må spise 40 gram protein fra proteinpulver innen klokka ti om dagen for å styre kortisolnivåene sine og slik ting. Og det er altså så misforstått, det budskapet som går der ute. Men de når jo millioner, mange av disse som sier det. Og det synes jeg er veldig problematisk, for at det kommer frem at du skal spise, altså det er på grammer, 40 gram.

Det er klam protein før du trener, hvis du er kvinne i fertil alder. Hvor kommer disse påstandene fra? Det kommer fra misforstått tolkninger. Hvis du ser på en graf over kortisolutskillelse gjennom døgnet, så vil du kunne se at kortisolet stiger på morgenen, og så faller det i forbindelse med et måltid.

Og så tenker man at da er det positivt, og da må man sørge for å styre kortisolnivåene sine utenfra. Kortisol har jo fått et dårlig rykte, fordi man kaller det et stresshormon. Det er jo egentlig et veldig dårlig begrep. Dette er jo et hormon som hjelper kroppen å håndtere ulike stressende situasjoner, men det betyr jo ikke at dette hormonet påfører deg stress.

Og vi har det jo naturlig. Hver morgen har vi en pikk i kortisol for å få oss opp om morgenen. Og det som kalles for stress i biologilitteraturen, det er jo ikke det samme som vi opplever som et negativt stress. Det som er stress for kroppen er jo, nå er jeg utfordret, jeg må løpe etter trykken.

I gamle dager var det at jeg må løpe fra en løve. Det er et stress for kroppen som kroppen må håndtere ved å skaffe til veie energireserver for eksempel. Altså få frigjort fra energireserver. Det er noe av det kortisolet gjør. Det er noe av det som er grunnen til at vi skiller ut kortisolet når vi står opp på morgenen. Det er fordi at da har vi ikke spist noen ting. Vi trenger å få frigjort

lagret energi til å holde oss gående og komme i gang med dagen, ikke sant? Og det trenger vi å gjøre uten å ha spist noen ting. Ja, nei, men da hjelper kortisol oss med det. Og så når man da har spist, ja, så faller det fordi at ja, men da kommer det mat utenfra. Dette er jo helt naturlig regulering av energistyringen. Det er ikke sånn at nå påføres kroppen negativt stress eller ikke, og derfor må jeg styre kortisolnivåene mine utenfra. Altså, jeg tenker, en veldig god rettesnor

i sånne situasjoner, når du leser, hører et eller annet om at noen sier at du må gjøre nøyaktig sånn og sånn og sånn, og du må spise akkurat dette på dette tidspunktet for at ikke et eller annet skal skje, så må man tenke, gir dette mening i et historisk skråstrekk evolusjonært perspektiv? Har mennesket alltid vært nødt til å gjøre dette her? Har kvinner i fruktbar alder alltid vært nødt til å spise 40?

gram proteinpulver innen klokka 10 om dagen for å kunne fungere. Hvis svaret på det er nei, så kan du være ganske sikker på at det er en oppblåst påstand som man kanskje ikke har så god begrunnelse for. Og det neste spørsmålet man må spørre seg er er det noen som tjener på dette? Hvem tjener på dette, blir fortalt nå.

For det er altså så mange budskap der ute som går på at vi skal kjøpe, spise, bruke forskjellige typer produkter. Så med de to spørsmålene sammen gir dette mening i et historisk perspektiv, og er det noen som tjener på dette her, så kan du korrigere ganske mange sånne budskap som kommer inn hele tiden, og

senke skuldrene litt og ta litt mer fornuftsmessig tilnærming til sånne spørsmål. Men er det noen studier som har vist at tidsbegrenset spising, som ikke er så ekstremt som tre dager svamfaste, det trenger ikke være ekstremt det heller, men det er mye mildere form for fasting, at det har en effekt på fertilitet?

Det finnes bare studier som har vist at det har en positiv effekt. Ja, nettopp. Vi har forskning på kvinner som viser at fasting kan være faktisk bra for hormoner og

ikke bare negativt, som vi får inntrykk av da, fra veldig mange podcaster og sosiale medier. Ja, men da er det utgangspunktet at de har kanskje noen reproduksjonsforstyrrelser da, sånn som PCOS for eksempel. Ja, klart. Ok, det var veldig bra vi tok de spørsmålene der også, for det får jeg mye av. Ja, det var fint. Da håper jeg at det er mange som kan slå seg litt til ro med det, ja.

Ok, da tok vi fem kjapper. Jeg skal bare oppsummere. Du kan drikke kaffe, drikke te, øh...

Vann, usøta faris for eksempel, det går fint. Ikke ta melkekaffen hvis du har lyst til å være i faste mønster. Hvis du har medikamenter, spør om du kan ta det innenfor de åtte timene. Hør med legen, kosttilskudd og alt sånt. Få det innenfor det tidsvinduet du spiser. Du som kvinne og mann, begge kjønn kan faste.

uten store komplikasjoner, men vi er veldig forskjellige alle sammen, og vi er nødt til å lytte til kroppen vår, så det er kanskje det aller viktigste vi får med oss fra denne praten i dag, Marit, er at vi er ulike, og sånn skal det være, takk og lov for det, men vi trenger altså ulike ting. Så teste, forske litt på egen helse, det gir deg så uendelig mye godt i livet. Men alle trenger pauser fra mat.

og alle trenger nok og næringsrikt mat når de spiser. Yes. Og det synes jeg var en veldig fin konklusjon. Er det noe mer du har lyst til å dele i dag? Ja, det har vi holdt på lenge. Vi kan jo snakke en evighet, vi. Så...

Da har vi dekket det. Hvis Marit sier at nå har vi dekket det, da har vi dekket det. Da er jeg så utrolig glad for at denne episoden skal nå ut til så mange, for det er mange viktige ting som du tar opp her, Marit. Tusen takk for at du kom. Hvor kan mine lytter da nå, da?

Jeg prøver å gjøre meg selv litt tilgjengelig. Rett og slett fordi at det blir veldig voldsomt. Og du driver på med noen veldig spennende prosjekter akkurat nå. Ja, så de kan nå meg i mine egne kommentarfelter. På mine egne innlegg. Men akkurat nå så skriver jeg ikke egne innlegg i sosiale medier. For du driver og skriver på... Jeg skriver en bok. Yes! Ja, jeg skriver en ny bok. Hahaha!

Og den har liksom presset seg frem. Det er som et sånn svangerskap som bare har gått over en stund. Og etter hvert når den babyen er ferdig, så må den bare ut, og denne boka måtte bare ut. Så nå skriver jeg en bok om frykten for fett, heter den. Oi!

Så den handler om hvordan vi ble et fettfobisk samfunn, og hva det har å si for oss. Det er en slags sånn

Veldig dysfunksjonell kombinasjon av frykt for kroppsfett, altså frykten for å bli tjukke, driver oss til matvalg som faktisk leder oss til vektøkning, altså paradoksalt nok, både vektøkning og et enormt kroppsstress. Blant annet fordi vi ikke spiser og smetter. På noe næringsrikt mat så ender vi opp vektøkning,

opp med en måte å spise på og matvarer vi spiser som leder oss til det vi er redde for. Pluss at vi selvfølgelig også har problematisert normalt kroppsfett da.

Det å ha normale ansamlinger fett på kroppen. Jeg prøver å skrive på en måte som gjør at folk får en bedre forståelse for egenbiologi, og kanskje blir litt mer glad i kroppen sin, og i sine funksjonelle fettdødsmål.

depoer. Kla i sine funksjonelle fettepoer. Det var det nerdete. Jeg hørte at det var veldig nerdete. Men i hvert fall. Så den, det driver jeg å skrive på akkurat nå, men så handler jo dette her også om denne frykten for hjertekarsykdom, som er koblet mot frykten for kolesterol, som også har blitt koblet mot fettepoer.

Og disse to fryktene her har jo utviklet seg egentlig overraskende samtidig i tid. Fra sent 1800-tall og utover tidlig 1900-tallet og så videre, så har disse to parallelle fryktene, frykten for kolesterol og frykten for kroppsfett, har etter hvert også smeltet sammen til en sånn

felles kollektiv frykt for fett som paradoksalt nok leder oss til det vi faktisk er redd for. Leder oss til dårlige matvalg

og helseproblemer som følger av det da, inkludert både vektøkning og hjertekårssykdom. Altså jeg får 10 000 spørsmål nå, Marit. Men det må vi ta i neste episode. Ja, vi må ta det i neste episode. Så jeg driver og skriver på denne boken, og jeg vet ikke når den kommer til å komme. Den har selvfølgelig alt... Jeg er veldig tidsoptimist, så jeg tenker jo at jeg skal få gjort ekstremt mye på kort tid, og finner ut at det er jo faktisk ikke mulig, men jeg har virket

blitt satt ut av hvor ekstremt mye litteratur det også er, altså bare på det historiske og liksom å kunne få skrive denne den historiske innledningen til det, og så er det selvfølgelig ekstremt mye faglitteratur her, og hvordan jeg skal greie å

Samle dette sammen, oppsummere det og fortelle det på en måte som er nyttig for både de som er litt sånn nørdet interessert i dette her, men også de helt vanlige mennesker som kanskje er, blant noen av de litt eldre, så finnes det jo mange som sitter og er redde for å spise egg, ikke sant? Mm.

spiser ikke mer enn ett egg i uka, for man tror at det øker risikoen for hjertesykdom, som jo er helt feil. Og ikke minst alle særlige damer da, konstant på slankeren, ikke sant, og slåss med sitt eget selvbilde og sitt eget kroppsfett, og er egentlig en veldig sånn dysfunksjonelt og trist samspill med maten. Hvordan jeg skal gjøre det nyttig for dem, og at de kanskje kan

kvitte seg med litt unødvendig fettfrykt. Å gjøre dette her, men likevel tegne et litt mer helhetlig bilde av dette her, det er virkelig en mye større jobb enn jeg hadde sett for meg i utgangspunktet. Så jeg vet ikke helt når den kommer, men

Det er work in progress. Og det er kjempegøy, og jeg lærer så mye. Vi kunne hatt en hel episode, Annette, bare om hva jeg har lært om galle. Du aner ikke. Det må vi ha. Vi må ha en egen episode om galle. Du aner ikke hvor mye som har skjedd på gallefeltet. Ja, det er et kjempespennende felt, gallefeltet. Hvis du har galle, virker det antibakterielt i fordelsen, og bidrar til å holde tarmfloraen din frisk og funksjonelt?

Altså gallen. Men du, nå er I hold you to it. Vi skal ha en egen episode om gallen, for det er kjempeinteressant. Jeg trier å lese masse om det, for det er så. Men Marit, denne boka, nå er vi i vår 2026. Håper den kommer. Den kommer i 2026. Det skal den. Om jeg så skal stupe. Men det må du ikke gjøre, for vi trenger det. Men den gleder jeg meg veldig, veldig til. Og ja, man kan finne noe om Marit på

sosiale medier og boken. Du kan finne meg i mine egne kommentarfeltet. Det er egentlig det eneste stedet hvor jeg lar meg kontakte. Og hva nå skal vi se?

Hva og når skal vi spise? Er jo fremdeles en klassiker som ombefaler varmt. Den er jo så viktig. Ja, det er jo på en måte litt en oppfølger jeg skriver til den nå. Det store temaet jeg utelot i Hva og når skal vi spise? Er jo dette her med fettet. Fordi jeg så at det ble for stort, for omfattende, for teknisk. Og jeg ønsket først å gi folk en grunnleggende forståelse av viktigheten av å spise fett.

råvarubasert, næringsrikt, passer sjelden først, som en sånn grunnleggende rettesnor da.

Ja, det blir et spennende år, Marit. Tusen hjertelig takk for at du gjastet i dag. Nei, takk for at jeg vil komme. Og til de som lytter på og tenker, hvis dette var spennende, hvis du har lyst til å få ut kunnskapen, så del denne sånn vi får ut den gode kunnskapen. Nå må jeg nå dere på doktoren etter Dragland. Jeg har dessverre ikke vært så aktiv på sosiale medier de siste tre-fire månedene, så til dere som ikke har fått svar, beklager så mye. Jeg kommer sterkt

tilbake, og med det så ønsker vi dere en fantastisk dag, og så håper vi at dere er glad i deres funksjonelle rettepå. Det er koldt med å ha litt koldby. Ok, ha det godt!