‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

7/8/2025

#209. Mindfulness i en moderne verden - med psykologspesialist Cathrine Helgø Sasson

I denne episoden av Leger om livet snakker Anette Dragland med psykologspesialist og mindfulness-instruktør Cathrine Helgø Sasson om mindfulness, dens relevans i moderne liv og hvordan den kan hjelpe med stress og uro. De diskuterer forskjellen på mindfulness og meditasjon, hvordan praktisere det, og utfordringer man kan møte. Cathrine deler sine erfaringer og gir tips for å komme i gang.

02:56

I denne episoden diskuterer vi forskjellene mellom mindfulness og meditasjon, samt hvordan de kan være til hjelp i hverdagen.

08:20

Mindfulness handler om å være til stede i øyeblikket, og vi kan trene opp denne evnen gjennom observasjon og natur.

15:58

Mindfulness og meditasjon kan redusere stress og problemer som angst og utbrenthet gjennom øvelser for å være til stede.

20:47

Talen handler om hvordan mindfulness og meditasjon kan redusere stress og forbedre mental helse, til tross for innledende utfordringer.

24:44

Trening i mindfulness hjelper oss å observere og håndtere våre tanker med tålmodighet og vennlighet i hverdagen.

Transkript

Nemnt i episoden

Mindfulness

Hovedtemaet i podcasten; presenteres som et verktøy for å håndtere stress og uro, og forbedre mental helse.

Cathrine Helgø Sasson

Psykologspesialist og mindfulnessinstruktør, gjest i podcasten. Hennes ekspertise er sentral i diskusjonen.

Anette Dragland

Verten av podcasten Leger om livet, utdannet lege.

Leger om livet

Tittelen på podcasten.

MBSR

Mindfulness Based Stress Reduction kurs, nevnt som et eksempel på mindfulness-kurs.

Center for Mindfulness, University of Massachusetts

Institusjonen hvor Cathrine Helgø Sasson er utdannet; nevnt for å fremheve hennes troverdighet.

Jon Kabat-Zinn

En av Cathrines lærere, en kjent figur innen mindfulness.

Mindfulness Norge

Organisasjon Cathrine har sittet i styret for.

Skistar Trysil

Sponsor av podcasten, nevnt i begynnelsen av episoden.

Sommerfjellet

Et sommertilbud fra Skistar Trysil, nevnt i reklamen.

Liverpool

Sted hvor Cathrine bodde da hun begynte med meditasjon.

Morten Finkenhagen

Felles venn av Anette og Cathrine, har tidligere snakket om mindfulness i podcasten.

Meditasjon

Diskutert i forhold til mindfulness; beskrevet som en øvelse i å være til stede.

Metodelyd

En type meditasjon Cathrine praktiserte før mindfulness.

Stavanger

Sted hvor Cathrines mor og morfar deltok på et mindfulness-kurs.

Viktor Frankl

Østerriksk psykiater og holocaustoverlever, sitat om mellomrom mellom stimuli og respons nevnes.

Heile deg

Tittelen på Anettes bok.

mindfulnesskurs.org

Nettsiden hvor man kan finne mindfulness-kurs.

Deltakarar

Host

Anette Dragland

Guest

Cathrine Helgø Sasson

Sponsorar

Skistar Trysil

Poeng

Mellom stimuli og respons er det et mellomrom. I dette mellomrommet ligger muligheten til å velge vår respons. I vårt valg av respons ligger muligheten til frihet og vekst.

Et sitat fra Viktor Frankl som understreker viktigheten av å skape et mellomrom mellom reaksjon og handling for å få mer kontroll og frihet.

Mindfulness er en evne som bor i oss alle, og det er fint å vite at det er noe vi kan trene opp.

Et optimistisk og motiverende poeng om mindfulness som en iboende evne.

Mange strever med stress, søvnproblemer, utmattelse, utbrenthet, angst og depresjon.

En påstand om utbredte mentale helseutfordringer i dagens samfunn.

Påstandar

Mindfulness og meditasjon har utrolig potent effekt på helsen vår.

En påstand som støttes av forskning, men som krever videre utdyping og spesifikke referanser.

Å være travel blir ofte sett på som positivt i samfunnet, noe som kan skape et press på å alltid være produktiv.

En påstand om prestasjonskultur i samfunnet og hvordan det påvirker folks velvære.

Tankene våre er ikke oss. Vi er noe mer forankret bak disse tankene.

Et sentralt poeng i mindfulness-praksis som understreker viktigheten av å skille mellom tanker og selvet.

Lignende

Lastar

Hei kjære lytter! Før vi går i gang med dagens episode vil jeg gjerne takke ukens sponsor, Skistar, Trysil, som gjør det mulig for meg å lage denne podcasten.

Når du høres Trysil, så tenker du kanskje på snø og ski. Men visste du at fjellet også lever om sommeren? Trysil byr nå på det de kaller Sommerfjellet. En heil sommerferiedestinasjon med både ro og eventyr i postkort vakre omgivelser. Her finnes alt fra sykkelparker og toppturer til bad i fjellvann og småstunder med lav puls midt i naturen.

Og mange tror kanskje det er kaldt i fjellet om sommeren, men Trysil har faktisk et innlandsklima med overraskende gode temperaturer, gjerne over 20 grader. Dette er virkelig et sted hvor hele familien kan kose seg, både små og store. Så enten du søker fart og lek eller ro og natur, så har Trysil alt på ett sted. Overnatting, aktiviteter, god mat og trygghet rett utenfor døra.

Så om du, som jeg, kjenner på behovet for en ferie med både pustepauser og naturopplevelser, så sjekk ut skistar.com og planlegg sommerferien din i fjellet.

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege, og jeg lager denne podkasten for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropphelse og sin lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag har jeg gleden av å snakke med psykologspesialist og mindfulnessinstruktør Katrine Helge Sasson. Hun har over ti års erfaring med å holde MBSR-kurs, som er mindfulnessinstruktør.

Mindfulness Based Stress Reduction kurs og er utdannet ved selveste Center for Mindfulness ved University of Massachusetts hvor Jon Kabat-Zinn var blant hennes lærere. Cathrine har jobbet med mindfulness både i helsevesenet og i privat praksis og har sittet i styret i Mindfulness Norge i 6 år.

I denne episoden skal vi dykke ned i hva mindfulness egentlig er, hvorfor det er så relevant i våre moderne liv, og hvordan det kan hjelpe oss å stå stødere i møte med stress, uro og livets utfordringer. Hjertelig velkommen, Cathrine! Tusen takk, Anette. Takk for at jeg får lov å komme. Så hyggelig å være her hos deg i dag. Jeg er så glad for at du tok deg tiden til å komme hit i dag.

i dag. Vi har jo en fellesvenn, han Morten Finkenhagen. Det har vi. Han har vært her hos meg før og snakket om mindfulness. Det ble en veldig god episode som har blitt masse delt og vært masse spørsmål om. Og det er derfor jeg er så glad for at du er her. For jeg tenker at alle disse spørsmålene jeg fikk

Hva er forskjellen på mindfulness og meditasjon? Hvordan kan man praktisere det? Hva er utfordringen? Disse spørsmålene tenkte jeg vi skulle ta i dag, slik at det var enklere for oss å komme inn i det. For både jeg og du er jo veldig glad i mindfulness. Ja, det stemmer. Hvorfor er du så engasjert i dette? Mange grunner til det er,

Det startet nok med at jeg kjente et behov for å finne en måte å hjelpe meg selv på. Det er jo ofte det som er veien inn, så det er et eller annet som er vanskelig. Og det begynte ikke med mindfulness og mindfulness meditasjon, men en annen form for meditasjon tilbake på 20-tallet, nei, når jeg var i 20-årene.

Da var det sånn at vi hadde nettopp flyttet til Liverpool. Jeg var akkurat ferdig utdannet psykolog. Så hadde vi akkurat flyttet til Liverpool, og da fikk jeg min første jobb der borte. Det var en ganske krevende fase å begynne å praktisere. Det vekket opp mye stress og uro. Det å skulle praktisere som nyutdanner og drive psykoterapi på engelsk,

I en ny by hvor vi ikke kjente noen. Så det var mye nytt å forholde seg til. Altså, ny rolle som psykolog, nytt land, terapi på engelsk som sagt. Så det var mye nytt, utfordrende, og da kjente jeg at nå må jeg finne en måte å hjelpe meg selv på. På å roe ned eget stress og egen indre uro. Så da fant jeg et meditasjonskurs i

meldt meg på det og begynte å praktisere ganske regelmessig hver dag morgen og kveld og så merket jeg at dette

Dette hjalp meg skikkelig. Det hjalp meg å ro ned stressnivået mitt. Jeg kjente meg mer rolig. Det var lettere å fungere på jobb. Jeg følte meg mer fokusert. Så i det hele tatt så kjente jeg at det fungerer bedre både i hverdagen og på jobb når jeg har dette verktøyet mindfulness. Da var det fokus på noe som heter metodelyd. Så en litt annen tilnærming enn mindfulness meditasjon, men veldig viktig for meg.

Og det er nok ikke tilfeldig at det ble et mindfulness-kurs denne gangen. Vi hadde også en mor og en morfar som meldte seg på det første mindfulness-kurset i Stavanger tilbake på 1960-tallet. Så der var det også en inspirasjon. Da var det veldig alternativt. Ja, det var det. Den gangen var det ganske alternativt. Men både mor og morfar syntes det var spennende å prøve nye ting. Så de forsøkte og skjønte at dette her var kvalitet.

bra greier. Men bare det du sier at du merker at det hjelper deg i så stor grad tenk at noe så på en måte, det er jo ikke veldig tidkrevende det er jo

Ikke komplisert, men det er heller ikke enkelt. Men at noe du praktiserer i kanskje 20 minutter om dagen kan ha så stor effekt på hele livet ditt. Det er det jeg synes er så fascinerende med meditasjon og mindfulness. Men hva er forskjellen på mindfulness og meditasjon?

Ja, kanskje vi skal snakke litt om det med mindfulness først. De henger jo sammen. Men hvis vi tar litt om det med mindfulness først. Mindfulness, eller som vi sier på norsk, oppmerksomt nærvær. Det med tilstedeværelse her og nå.

Det å gå med seg selv og være klar over seg selv og det å være til stede i øyeblikket og merke at øyeblikket betyr noe. At livet betyr noe. At vi har ikke endeløs med tid.

Så det er en opplevelse av å være levende og skru opp volymknappen. Så er det jo også sånn at vi kan bruke et bilde for å illustrere dette, altså det å trene opp oppmerksomhetsmuskelen. For vi er så vant med å tenke at det er viktig å trene opp kropp, den fysiske delen. Mange drar nå på treningsstudio og trener opp musklene.

De fysiske musklene, men de mentale musklene, eller oppmerksomhetsmusklene, den trenger også å trenes opp. Så hvis vi kan ta med oss dette, at vi trenger å trene opp sinnet for å greie å være til stede her og nå. Så jeg nevnte innledningsvis dette med oppmerksomt nærvær, så er det en måte å snakke om mindfulness på. Og hvis vi deler opp det begrepet, så har vi både oppmerksomhet og det med nærvær.

Oppmerksomhet, det handler om fokus, konsentrasjon, og så har vi dette med nærvær, og vi kan dele det opp også i både nær og vær eller væren. Så hvis vi tar dette med å være nær, så handler dette om å være nær både seg selv, være nær eller i relasjon til seg selv, det å kunne være i relasjon til andre, og det med å være i relasjon til omgivelsene sine.

Så mindfulness er også i aller høyeste grad en relasjonell praksis. Ved å lande i oss selv og være hjemme i oss selv, så er det lett å gå på besøk til andre. Så dette henger sammen. Og så har vi dette med vær eller væren.

det er altså ikke en praksis i å gjøre eller fikse ting, det trenger vi også, men det er vi som regel veldig trent i fra før. Så dette med å trene opp evnen til å bare være, altså de viktige tingene våre i livet handler gjerne om væren. Det å være til stede, det å være i relasjon, det er evner som vi kan trene opp. Og så er det sånn at ...

Og dette med mindfulness, det er jo en evne som vi har, som bor i oss, som er i boen, altså vi har det helt fra starten av. Så det er en evne som bor i oss alle sammen, og det er fint å vite at det er noe vi kan trene opp, men det ligger der som et potensial, og det er mer det å få kontakt med det.

Og så er det også fint å lære fra små barn. Hvis vi ser på barn, så er jo de veldig til stede i leken sin, for eksempel. Når barn er ute og leker, så er de helt oppslukt, helt levende, altså helt til stede i leken. Sånn at barn har dette i seg, og vi kan lære masse av barna ved å observere dem. Og så tenker jeg også litt på at det med mindfulness, altså på norsk så har vi et begrep for mindfulness, altså mindfulness

eller et begrep for oppmerksomt nerver. Vi bruker dette med

oppmerksomhet, mens på engelsk så har de to begreper. De bruker både dette med tension og awareness. Så hvis vi tar dette med tension, så handler det om fokus, oppmerksomhet, tilstedeværelse her og nå, på en sånn konsentrert måte, eller fokusert måte. Men så kan vi jo også ha denne åpne tilstedeværelsen. Altså denne åpne, mottakende lytterheten

til stedeværelsen, det åpne landskapet. Og for oss nordmenn så er det ofte lett å få tilgang på dette når vi er ute i naturen.

Når jeg utgikk en tur før jeg kom til deg, Anette, og så sommerfuglen utenfor by her. Eller det å stå på en fjelltopp og se utover horisonten. Eller sitte på et svaberg om sommeren og se utover sjøen. Eller se en solnedgang. Det er en måte hvor det er lett å kjenne at nå er jeg til stede. Nå lander jeg i meg selv. Så det er fint å komme seg ut i naturen for å få denne kontakten. Ja.

Ja, for jeg kjenner det igjen. Man er mer åpen, rett og slett. Ja, man er det. Når man går ute, og så blir man veldig fort lukka. Det skjer også fysisk, altså skuldrene går fremover, og du krommer ryggen, altså du blir mer lukka hvis man ikke er bevisst på det, tror jeg. Jeg merker det i hvert fall når jeg sitter fremfor datan. Da er man lukka. Ja, veldig.

Man lukker et bøye seg fremover. Og ofte når vi holder på med dette mentale, så er vi så mye oppi hodet. Det kjennes ut som hodet er så stort. Det er så masse tanker. Og så er det akkurat som om vi glemmer litt denne kontakten med kroppen og sansene. Denne helheten. Dette hele mennesket som vi jo er. Vi er jo mer enn bare tankene våre. Men det er en helhet her som vi må ta vare på.

Både kroppen og sinnet. Jeg tror mange kjenner seg igjen i det. Det går så fort. Alt ifra den kopteen eller den middagen. Du har plutselig spist opp hele middagen din uten å huske at du spiste den. Nettopp. Til dagene og uken som går. Hva gjorde jeg egentlig? Jeg har gjort akkurat det samme som jeg gjorde i fjor og i forfjor. Var det dette som var livet? Ja.

Det går så veldig fort. Og så er det noe med å oppdage det og legge merke til at nå er det et veldig høyt tempo. Jeg føler at jeg er inne i en sånn dragsug og mange snakker om et sånn hamsterhjul. Og så er det noe med, kan jeg oppdage det at nå er jeg inne i det hamsterhjulet eller jeg opplever at det går veldig fort. Og når jeg oppdager det så har jeg jo også det valget. Ok, er det noe jeg kan justere her? Er det noe jeg kan gjøre anderledes? Kan jeg få noe mellomrom? Noen pauser?

og er det mulig å tillate meg å ha et litt roligere tempo av og til. Jeg merker at dette med tempo har så utrolig stor innvirkning på dette med tilstedeværelse. Når tempo skrur seg opp, så er det mye vanskeligere å være tilstede. Når du får ned tempoet, går litt langsommere, kanskje prater litt langsommere, og tar litt pauser, sånn som nå sitter og drikker en kopp te, kanskje titter litt ut av vinduet,

uten at det skal skje så mye, så er det så mye lettere å være til stede. Så det er en måte vi kan hjelpe oss selv på, å være bevisst på, ok, kan jeg av og til hjelpe meg selv å få ned tempoen litt? Og så tror jeg at samfunnet på en måte primært

premierer så det at man er travel. Travel er en betydelse som er viktig. Da gjør du noe viktig, eller da er du en viktig samfunnsborger. Og jeg tror mange, i hvert fall kjenner meg igjen i det store delen av mitt liv, at hvis jeg skulle hvile, så måtte jeg fortjene det på en vis. Da måtte jeg ha gjort noe veldig stort, eller det skulle ikke til for at jeg tillod meg selv å

sitte med en kopp te og se ut av vinduet, det ville ikke slått meg før. Og jeg trengte jo forskning for å overbevise meg selv om at dette trenger du og dette. Jeg trengte å se på forskningen og bak hvor viktig det er. Men vi trenger ikke forskning, vi trenger ingenting. Vi trenger bare å prøve å se hvor annerledes livet blir. Ja.

Og jeg tror veldig mange kjenner seg igjen i det du sier, altså hvor raskt ting går, men også dette med hvor premiert vi blir for å være flinke, prestere, altså det er veldig oppkjørtet i samfunnet, det med å være effektiv, det med å prestere, være flink, få til noe, gjøre noe,

Det blir hauset veldig opp, og det er jo viktig også, for det er en jobb som må gjøres, vi trenger inntekt for å brøfe familien. Men det er noe med en balanse mellom dette med å gjøre noe å være enn. Vær produktiv og utfør dette arbeidet, men det å tillate noe annet også, spesielt etter arbeidet.

Etter arbeidstiden kan jeg legge vekk og sjekke og svare på alle disse e-mailene og hjelpe meg selv til å være til stede. Og det er fort gjort å begynne å tenke, er det godt nok? Er jeg lat nå? Eller kan jeg tillate meg dette? For det blir ofte dårlig samvittighet og kjenne på et press og stress. Men det å minne seg selv på at jeg har lov å slappe av, det er viktig. Når jeg selv er til stede, så har jeg så mye mer tilbyde rundt.

Når jeg er hjemme i meg selv og tar bolig i meg selv, så blir kontakten en helt annen med de rundt. Og det er tross alt skikkelig viktig at vi tar vare på de rundt. Familien vår, vennene våre. Vi tar vare på menneskene i livet vårt. Så å verdsette relasjonene våre, for det betyr så mye for livskvaliteten vår. Ja, det er derfor jeg er så glad for at du snakker om dette, og at det

Det ser jo ut som at dette er et verktøy som flere og flere tar i bruk. Fordi at det er, jeg tror det er et motsvar på denne prestasjonskulturen vi har hatt i så lang tid. Og der vi, veldig mange av oss føler at vi er et tamserhjul der dagene bare går og går og går og går. Og så langt det er fremme skal vi få hvile, men den dagen kommer aldri. Skal bare gjøre, skal bare gjøre, gjør ferdig to-do-listen. Og den er egentlig uendelig. Ja.

Det er alltid noe mer vi kan følge på med. Så det er ganske fascinerende hvor mye vi kan finne ut at vi må bare gjøre det og det og det. Og så blir det altså en liten tid til noe annet. Men så kan vi bli så sliten underveis, og mange strever sånn med stress, søvnproblemer, utmattelse, utbranthet, angst, depresjon. Det blir så mye plager ut av det. Så det å finne måter å hjelpe seg selv på og mindfulness er en måte.

måte å hjelpe seg selv på. For mindfulness er på en måte da en tilstand, mens meditasjon blir mer en øvelse, eller? Ja, altså hvis jeg skal si litt om det med meditasjon, så det henger jo sammen. Så hvis jeg skal si det litt enkelt, så handler meditasjon om en måte å praktisere, eller

øve på det å være til stede altså jeg øver på å være til stede i meg selv og i en mindfulness meditasjon så har vi fokus på pust så det er pusten som blir ankaret altså det vi fokuserer på

Det er jo mange måter å meditere på innenfor ulike tradisjoner. Det kan være alt fra å ha et fokus på et ord, en setning, et mantra, eller som sagt av pusten. Så det er også viktig å huske at dette er en eldgammel tradisjon innenfor mange ulike religiøse tradisjoner, så har dette med meditasjon vært viktig. Når det gjelder mindfulness-meditasjon så er det praktisk

praktiserer innenfor helsevesen eller dette med MBSR-kurs som jeg selv underviser i, så gjør vi det eller så underviser vi det innenfor en sekulær, ikke-religiøs tilnærming.

Så vi øver, og en mindfulness-lærer som har vært viktig for meg, Sette Vigdis Gabarek, hun pleide å si det sånn at meditasjon handler om det med å øve på å sitte i stillhet med seg selv. Og på den måten så kjenner vi igjen oss selv. Altså vi kjenner igjen vår egen natur selv.

Så det er en opplevelse av gjenkjenning, og det er ofte en opplevelse av å fylle det. Så er det viktig også at dette med meditasjon, vi kan jo snakke om dette og bruke mange ord, men egentlig er det jo en opplevelse. Det er noe vi må erfare. Så vi peker mot noe, men først og fremst må vi få en erfaring med dette. Det er erfaringsbasert. Så kan vi, innenfor mindfulness-meditasjon og denne MBSR-tilnærmingen, så snakker vi om formell meditasjon.

og en mer sånn uformell meditasjonspraksis. Og når det gjelder formell meditasjon, så er det spesifikke øvelser som vi kan gjøre. Vi har dette med sittende meditasjon, altså sitte ned og fokusere på pust. For eksempel har det som objektet da, altså sittende meditasjon, så kan vi ha noe som heter liggende meditasjon, eller kroppsscan, hvor vi legger oss ned på en matte,

og gå gjennom kroppsdel for kroppsdel, fra tærene opp til hodet, få kontakt med kroppen vår. Vi har dette med gående meditasjon, og så har vi dette med mindful bevegelse eller mindful yoga,

Og så har vi også noe som heter vennlighetsmeditasjon, med fokus på vennlighet. Så det er ulike øvelser som vi kan gå gjennom og sette oss ned og bruke så mye tid på. Enten det er en lydfil, eller at vi har lært det selv og guidet oss selv på egen hånd. Men hvorfor skal man gidde å gjøre dette? Blir ikke det enda en ting på denne lista vi skal gjøre? Ja, hvorfor skal vi det?

Og bare for å ta med, som sagt, dette med uformell praksis, da øver vi i hverdagen. Men ja, ikke sant, hvorfor skal vi gjøre dette, Anette? For min del, som sagt, så har det kommet ut fra et behov. Jeg kjente at jeg trenger det selv. Det er for mye stress her, det er for mye uro. Og ofte er det sånn at det er et behov som driver det. Det er et eller annet så vanskelig i livet.

Så de fleste, når jeg holder kurs, så kommer jo de aller fleste, jeg vil si alle, fordi det er et eller annet så vanskelig i livet. Det er en lidelse, det er en smerte, det er noe så problematisk, det er en vanskelig livssituasjon. Så menneskene strever med et eller annet som gjør at de søker måter å finne hjelp på.

Og da er det sånn at mindfulness kan være en måte å hjelpe seg selv på. Fordi som sagt, mange strever med mye stress, indre uro, og så kan mindfulness hjelpe oss til å finne mer ro, hvile, lande i oss selv, for eksempel. Ja, altså jeg hadde gjort enormt mange studier. Jeg husker når jeg begynte med det, for da var jeg ...

Da hadde jeg ingen indre ro. Jeg kan ikke huske siste gang jeg kjente meg rolig. Og kjente på et sånt enormt press og stress. Og følelsen av å ikke være god nok. Og følelsen av å være feil på alle måter.

Og så begynte jeg å søke opp om hva er det som er mest effektivt. Hva kan hjelpe meg nå for å prøve å finne metoder for å få det bedre på. Og da dukket mindfulness og meditasjon da, ulike meditasjonsøvelser opp hele tiden når jeg søkte. Så det er tydeligvis mye forsket på. Og det har jo vist seg å være til hjelp, ikke bare for å indre uro eller stress, men det kan være til hjelp for uttalerne

tallige ulike lidelser fordi det regulerer stresset våres det får ned stresshormonene stresshormonene er jo en pådrive for veldig mye uhelse så mindfulness og meditasjon har jo

utrolig potent effekt på helseværes og det husker jeg synes var veldig interessant og da ble jeg veldig nysgjerrig på det og så husker jeg leste første boka mi var av en Jon Kabat-Sinn som du og Bodil lærer oss og jeg bare synes det var så spennende og så husker jeg satt meg ned på en stol

lukket øynene og skulle prøve dette, og det bare var som at all uro jeg hadde i meg bare velte opp. Jeg ble nesten kvalm. Jeg bare stormet ut av rommet og bare «Dette får ikke jeg til. Jeg er ikke laget for mindfulness. Jeg er ikke laget for å meditere. Jeg har for mye indre uro». Så det var mye prøving og feiling før jeg klarte å finne en måte som var god for meg. Ja.

Og jeg tror en av nøkkelene for at jeg klarte å gjøre det til en vane var at jeg skjønte at tankene er en del av prosessen. For jeg tenkte at jeg skulle klare å bli kvitt tankene mens jeg drev på med det. At det skulle bli helt stille i hodet mitt. Og det blir det vel ikke? Nei, det blir det ikke. Men mange kjenner seg igjen i akkurat det du beskriver. Ja.

Og så er det fint, som du sier, det er fint å ha forskningen i ryggen. Det er jo mye internasjonal forskning og mye nasjonal forskning også, så back opp hvor viktig dette er. Altså hvor stor hjelp det kan ha i forhold til vår fysiske og psykiske helse.

Det å komme i gang kan være ganske vanskelig. Det er jo kjempefint. Du har jo fortalt om du har kommet i gang på egenhånd, Annette. Det er jo prisverdig, for det er ikke lett å komme i gang med dette på egenhånd. Mange får hjelp av å gå på kurs, men det å sitte hjemme og lese bøker og komme i gang, det er ikke så lett. Fordi det nettopp ofte dukker opp

opp så mange temaer. Vi snakker om ro, men når vi setter oss ned, lukker øynene og bare skal fokusere på øyeblikket, så er det fascinerende hvor mye indre uro det er, og hvor mye tankespinn det er. Så hvordan disse tankene hopper frem.

oppe fra det ene til det andre. Og det er jo veldig lett å begynne å tenke at jeg gjør noe feil, får ikke til dette her. Og prestasjonsmodusen kommer i gang. Ja, ja, ja. Ikke sant? Nå skal jeg være effektiv i mindfulness. Ja, og jeg må være så flink og jeg må få det til. Ja, ja, ja. Så, så, men dette med tanker, sant, det er, det tar ofte veldig mye plass, og det er ofte ganske fascinerende hvor mye tanker det er. Så,

til å begynne med så kan det kjennes veldig overveldende ut, nesten som en apekatsinn, eller en liten hundevalp som er en i hodet, og liksom hopper fra det ene til det andre. Men så gradvis kan jeg da begynne å legge merke til at ja, det er faktisk sånn det er. Og så er det også fint å ha med seg å vite at det er en del av biologien vår. Altså den grunnfatter er så mye tanker i hodet vårt. Det er det sinnet produserer. Altså i forhold til biologi, så trenger vi å være på vakt og kjerpet, at

Altså i oldtiden for ikke å bli spist av ville dyr. I dag trenger vi det i forhold til å for eksempel navigere i trafikken. Jeg kjørte her til deg, så er det greit at jeg følger med for å være en sikker sjåfør. Men så er det dette med tanker da, som kan hoppe fra det ene til det andre. De er noe som

Sinne produserer, som sagt, biologi, men sinne bare produserer dette av seg selv også. Litt sånn som kroppen produserer svette, så produserer sinne masse tanker.

Så jeg vil aldri greie å skru dette helt av. Det er greit å bare vite at sinnet fortsetter å produsere tanker. Men jeg kan trene opp evnen til å legge merke til disse tankene. Ja, der er det en tanke. Og der er det en tanke til. Og så er spørsmålet hvordan forholder jeg meg til dette? Så innen mindfulness-tilnærmingen så trener vi opp evnen.

opp evnen til å observere egentlig hva som helst, men nå snakker vi om tanker akkurat nå, altså observere tankene våre. Der er det en tanke, og nå skleier jeg ut, vekk fra fokuset, oppdager det, og henter meg selv inn. Og så vil jeg skli ut hundre tusen ganger, men jeg oppdager at jeg har sklitt ut, så er jeg til stede. Og så kan jeg hjelpe meg selv tilbake igjen til øyeblikket. Med vennlighet. Forsøk å gjøre det med vennlighet. Og til tross for

alle de tankene, og du føler at man ikke er mestret av det, så viser det seg gang på gang, studie etter studie, at det har stor effekt på oss. Ja, det har det.

selv om vi tenker og opplever at nei, nå ble jeg helt overveldet av disse tankene, og det er ikke noe for seg, og jeg kan jo bare gi opp, så har det en effekt, og det er dette med å trene, trene regelmessig, og dette bildet som vi hadde på oppmerksomhetsmuskelen, altså jeg trener opp denne muskelen evnen til å være til stede igjen og igjen og igjen og igjen. Så dette

Det er en trening, så jeg må ha litt tålmodighet. Så det er også noen holdninger vi prøver å få med når vi trener. Litt av en holdning av tålmodighet, prøve å være tålmodig med meg selv når jeg blir uttålmodig og tenker at «Nei, dette orker ikke, eller får det ikke til».

Kan jeg forsøke å være ikke-dømmende i forhold til meg selv? Sånn at det er lett å begynne å dømme, litt som du sa, kritisere, ikke flink nok, ikke god nok. Kan jeg forsøke å akseptere? Litt sånn, sånn er det, ja, her er det mye tanker, ja, det er vi sånn akkurat nå. Sånn er det nå. Kan jeg forsøke å være litt nysgjerrig? Kan jeg også være litt nysgjerrig på disse tankene? Gjøre oppdagelser. Og så kan jeg forsøke å gi litt slipp på disse tankene. Det er jo en trening. Altså oppdager

oppdager at de er der, men tankene de kommer og går, og det er jo en erfaring, altså at det endrer seg tankene er der ikke denne tankestrømmen, eller disse tankene de oppstår, blir en liten stund og dabber av, så de er i endring

Og så kan jeg observere det også, og så kan jeg være nysgjerrig på dette, og så kan jeg gi slipp på disse tankene. Og et bilde kan være dette med, altså, la tankene passere som skyene på himmelen. Altså, jeg lar det passere, jeg trenger ikke å tviholde og klamre på disse tankene, jeg kan la de passere.

Og så kan jeg også trene på dette med vennlighet. Vi trenger mye vennlighet for å greie å stå i alt dette som kommer opp. For når vi mediterer, så åpner vi opp til et åpent landskap. Det er mye som kommer opp, og tanker, det dukker opp mye følelser, og

og kroppsfornemmelser. Hvordan forholder seg til alt dette? Jo, da trenger vi mye vennlighet. Så det er også skikkelig viktig. Vennlighet i forhold til seg selv, og da også, når jeg har trent på å være vennlig i forhold til meg selv, så er det lettere å være vennlig i forhold til andre. Og det akkurat du sier der, det er

Det tror jeg er kanskje den viktigste, en av de viktige faktorene til hvorfor mennesker oppsøker det, fordi vi har som mennesker en tendens til å snakke oss veldig ned i tankene våre. Og vi er så kritisk til oss selv. Og vi har så mange...

tanker som vi tenker er oss, men tankene våre er jo ikke oss. Vi er noe under der. Ja, vi er noe mer enn det. Og det kjenner vi jo. Hvis jeg spør deg, husker du hvordan du var når du var barn? Så kjenner du hvem du er. Og denne har jo følt deg, den personen. Den har kjent seg. Og hvordan hjelper da mindfulness oss med å

bli snillere med oss selv, få mer omsorg for oss selv, for jeg synes at veldig mange av oss er altfor harde mot oss selv. Ja.

Og det kjenner jeg også veldig igjen, Anette, både i forhold til meg selv. Jeg kan også være selvkritisk og må trene mye på dette med å forsøke å være mer vennlig i forhold til meg selv. Og så jobber jeg jo også som psykolog da, og det er veldig, veldig, veldig vanlig å være veldig så selvkritisk og tenke at jeg ikke er god nok, ikke er flink nok, og så videre. Så det er mye

indre kritikk, altså den indre selvkritikeren, eller den indre kritikeren, den er veldig sterk hos veldig mange. Så mindfulness synes jeg er en veldig fin tilnærming i forhold til dette.

Både så kan jeg begynne å legge merke til og kjenne igjen «Nå kommer den indre kritikeren på besøk. Der er du. Der dukket du opp igjen». Altså den gjenkjenningen, den observasjonen, for det er egentlig det vi holder på med innenfor mindfulness-trening, en bevissthetstrening. Altså legge merke til «Hva skjer nå? Jo, nå er den indre kritikeren på besøk igjen». Så kan jeg oppdage det, og så kan jeg si «Hei, du lille luring, der er du på besøk igjen».

Og så er spørsmålet, trenger jeg nødvendigvis å liksom tro på dette? Er det nødvendigvis sånn? Eller er det bare en forestilling om at jeg ikke er god nok? Altså, en tanke er bare en tanke, men ikke nødvendigvis en sannhet. I en sinne produserer et hav av tanker, og de

Og disse tankene spriker i alle mulige retninger. Så hvis jeg skulle tro på alle tankene mine, så ville jeg blitt veldig forvirret. Så jeg kan la mange av disse tankene bare passere, og jeg kan trene opp øven til bare å se, ok, der er det en selvkritisk tanke, men den kan jeg la passere. Og når jeg trener på å slippe en del av disse tankene, så er det som om tankene får litt mindre kraft. Og jeg kan bli mer fleksibel i forhold til tankene mine. De kan komme og gå av.

Og så er det også noe med, kan jeg trene opp evnen til å observere og se meg selv utenfor litt, altså hvis jeg har en fugleperspektiv. Et annet bilde kan være hvis jeg

Jeg har veldig mye tanker, så kan det oppleves som om jeg er inne i en tørketrommel, altså jeg blir kasset rundt fra det ene til det andre. Men hvis jeg kommer ut av tørketrommelen og ser på tørketrommelen, altså nå bruker jeg bildet en metafor, men jeg står utenfor tørketrommelen og ser inn på tørketrommelen, da er det tankene eller tøyet som verveles rundt.

så har jeg et annet perspektiv, altså jeg får mer avstand til det hele. Og når jeg får mer avstand til tankene mine, så kan jeg forholde meg til de på en litt annen måte. Med litt mer romslighet, med litt mer fleksibilitet, det er lettere å la tankene komme og gå.

Sånn som tanker gjør, det er tankenes natur. Det er bare å komme og gå. Jeg trenger ikke ta alle på alvor og henge meg fast i de. Ja, for at når jeg forstod at tankene mine ikke var meg selv,

så endrer det ganske mye for meg. For jeg har hele tiden tenkt at tankene er meg. Men hjernen vår er jo et organ på like linje som hjerte og lunger og lever. Og hjernen gjør det den er designet for. Og det er å tenke tanker. Og den produserer tanker ustoppelig. Og vi kan hjelpe hjernen vår, men den vil tenke ustoppelig, for det er det den er laget for. Men vi er noe mer...

forankret, vi er noe mer forankret bak disse tankene og det å komme i kontakt med det, det er ikke noe som er søkt eller overnaturlig med det men det er noe mer det gir en annen ro da det gir en annen ro og det kan mindfulness hjelpe oss med når vi sitter ned i ro med oss selv så kan vi observere at disse tankene de kommer og går følelser kommer og går

kroppsfornemmelse kommer og går alt det som skjer i dette indre landskapet det er i endring det er i bevegelse hele veien

Og så er jeg noe mer enn disse tankene, og disse følelsene, disse kroppsfornemmelsene. Altså det er noe før de oppstår. Før tankene, hva er det som er der da? Og hva kommer før følelsen og før kroppsfornemmelsene? Så jeg er noe mer. Og det å få tak i denne opplevelsen av at jeg er noe mer enn alt dette som passerer, denne bevisstheten som er til stede før,

Denne helheten, en skapende kraft som vil til uttrykk, som prøver å uttrykke seg på en eller annen måte. Og det kan jeg få en erfaring med gjennom meditasjon. Så igjen er det lett at dette bare blir ord, men det å sette seg ned i stillhet med seg selv, lukke øynene og få kontakt med «Ja, nå er det mye tanker og mye følelser».

Men det er noe mer enn det. Og hva er dette? Denne helheten. Denne bevisstheten. Så det er noe jeg kan erfare gjennom meditasjon. Det er noe mer enn tankene mine. Hvordan kan man begynne? Hvordan kan man få til å være mer

eller praktisere en meditasjonsøvelse. Hvordan kom vi i gang med det? Ja, der er folk så forskjellige. For noen er det å starte ut med å lese en bok, eller lytte til en app,

Og det er jo veldig mange forskjellige apper man kan lytte til. Man kan melde seg på kurs. Det er fint å gjøre det sammen med noen. Og så er det noe med å finne ut hva er mulig å få til. Det går an å begynne i det små, med små øvelser, små hverdagsøvelser. Det er bare å sette seg ned og lukke øynene og vende fokuset innover. Og ha fokus på pusten og kjenne hvordan pusten kjennes ut i neseboren akkurat nå. Pusten i magen, hvordan kjennes den ut nå?

Så sitte med seg selv i stillhet og observere pusten, kan være en måte. Det kan være å bare være litt nysgjerrig i forhold til hverdagen, hvis det er den letteste måten å få det inn på, altså bruke sansen i hverdagen. Det å sitte og drikke en kopp te og kjenne etter hvordan smaker egen i denne teen, og kjenne varmen fra koppen.

mot hendene, eller det å vaske hendene og kjenne det varme vann og såpen mot hendene, eller å være ute og gå tur og observere hva, når jeg er tur ute i skogen, hva ser jeg egentlig, hva hører jeg egentlig, hvordan kjennes det ut å gå på dette underlaget og høre fuglekvittere. Så det er så mange måter, det er så mange veier inn

Så det spørs litt i forhold til livssituasjonen, hvor mye tid jeg er villig til å sette av, og høyt det lidelsestrykket mitt. Så det er veldig mange ulike måter å gjøre dette på. Så det er en øvelse bare å komme i gang med. Jeg husker når jeg begynte og hadde lest de fem bøkene jeg hadde lest om meditasjon, så

begynte jeg å legge meg til en bane at hver gang jeg stod i kø, i stedet for å bli irritert, så prøvde jeg å være til stede. Så jeg stod i kassa på Kiwi for eksempel, og bare kjente hvordan føttene mine var plantet på bakken. Og bare kjente hvordan hendene mine var på den holdende vogna. Sånn at jeg fikk

Sånn at jeg ikke trengte å bruke ekstra energi på, eller tid på, å være til stede eller mindful. Men at jeg implementerte det i perioder der jeg bare hadde stått der og latt tankene svirre og gåre. Og det var en veldig fin start for meg som gjorde at jeg, nå er det helt...

integrert i meg. Nå bruker jeg ikke energi på det lenger. Det skjer automatisk, for det blir den vane. Og det krever litt energi i starten, men her er min hvor mye man får igjen for det. Og så synes jeg også det er litt sånn, for vi begge to kommer fra

bakgrunnen som vi lærner oss jo mot forskning. Dette er ikke noe søkt eller unaturlig, men det virker nesten litt sånn banalt at det kan ha noe å si. Men jeg tror det er en viktig motvekt til alt som skjer i verden. Og så tror jeg at hvis man

kutta ut noen ting og heller implementere mindfulness bare om så to minutter om dagen, så vil du merke effekten. Og da for min del så er det sånn at jeg kjenner at jeg trenger det. Det første jeg gjør om morgenen er å meditere for å

Da kjenner jeg meg nesten klar for det. Det fungerer best for meg. Men her er vi jo ulike. Men jeg kjenner at hvis jeg ikke har fått meditert, så er det... Jeg kjenner et sånt behov for det. Og før så var det mer som et press. Åh, nå har jeg ikke meditert på tre dager. Nå må jeg huske på å gjøre det. Og det er veldig...

Jeg vil bare si dette litt, at man kommer etter hvert til et sted der du ikke føler det som et press lenger. Det bare skjer naturlig. Og du trenger ikke en gang gjøre øvelser som du sier, du kan bare være til steden mens du går en tur, eller når du tar opp hosken, eller når du setter vannet på kok. Da har det blitt integrert, og da har du øvt. Og som du sier, til å begynne med så var det mer uvant.

Men etter hvert som vi har trent regelmessig, så kjennes det naturlig ut. Og så du sier du gjør det om morgenen, og hvis du ikke gjør det, så er det som om det er noe som mangler nesten. Etter hvert, som på en bane, når vi har gjort det mange nok ganger, så føles det ut så, å nei, nå må jeg ha noe, eller nå er det noe som mangler, så jeg ønsker å sette meg ned, for det er det jeg er vant med. Det er litt sånn som tannpusten, hvis jeg ikke...

Pusser tennene, så er det som om, å nei, nå mangler det noe. Så det å øve regelmessig og få inn en bane, og det er jo en av de store utfordringene. Å bestemme seg for å gjøre dette, altså det å komme i gang med å praktisere, og det å praktisere regelmessig. Så vi må jo da være villige til å øve regelmessig. Og hvis vi er villige til det, og gjør dette over tid, så kjennes det

ut som en integrert del av oss altså det er blitt en vane men da må vi være villige til å liksom bruke den tiden det tar for å etablere den vanen og så kan det gå litt opp og ned i livet avhengig av livsfasen liksom der er travle perioder og småbarnsfasen så glipper det gjerne litt

Men så kan jeg hente meg inn igjen og begynne på nytt igjen. Så jeg kan alltid starte på nytt. Og selv ligger jeg også veldig godt og mediterer om morgenen. Jeg synes det er en veldig fin måte å starte dagen på. Så det er blitt en vane. Og som du også sier, hvis jeg ikke får meditert om morgenen, så er det som om det mangler noe. Så finne våre måter å få det inn på. Så en av de største utfordringene er å finne ut hvordan man skal få det inn i hverdagen. Er det andre utfordringer du ser går igjen?

Som sagt, det å sette tid, det var villig til å prioritere dette.

Så du var inne på tidligere, dette med at vi er så opptatt av å skulle gjøre så mye, den to-do-listen skulle være så flinke, skulle være så aktive. Og så er det så lett å tenke at, nei, men dette med mindfulness og meditasjon, det kan vi gjøre senere. Det er så mye annet som er viktigere. Så det å være villig til å prioritere det, og tenke at det er viktig, at det er faktisk viktig, å sette tid til seg selv og øve på dette.

Og ved at jeg øver på dette, så har jeg mer å tilby de rundt. Og så når jeg tar bolig i meg selv og hjemme hos meg selv, så kan jeg gå på besøk hos andre på en helt annen måte. Så jeg er i relasjon til andre på en annen måte. Så jeg tenker det å være villig til å prioritere og ta seg selv på alvor og tenke at det er viktig.

Ja, for hvor mange minutter bruker vi ikke på, som du sier, å pusse tennene, eller sminke oss, eller dusje, eller jobbe, eller ta en kaffe på jobben. Det er litt lettere, det var hvertfall lettere for meg når jeg så det i det perspektivet. Hvor mange minutter bruker jeg ikke til å gjøre andre ting som er bra for meg? Men hvor mange minutter brukte jeg hver dag på å ta vare på min egen mentale helse? Og det var jo null. Ja, tenk på det. Så

Så da skjønte jeg at min mentale helse er jo viktigere enn veldig mange av de andre tingene jeg prioriterer. Å ta den mentale helsen på alvor, og at det jo krever noe. Det er jo blitt så vanlig i dag å bruke så mye tid på å trene opp kroppen sin. Musklene, triceps og biceps, og inn på helsestudio, og kroppen skal se så fin ut. Men kan vi også ta den mentale helsen på alvor, og tenke at den trenger også oppmerksomhet?

Den må vi også ta vare på ved å gjøre ting så gode for oss. For noen er det mindfulness-meditasjon, for andre er det å gjøre andre ting som kjennes godt ut. Altså en avslappningsøvelse, en tur i skogen, lyst til beroligende musikk, et varmt bad. Men vi trenger å gjøre noe for å ivareta oss på en god måte. Vi trenger noen pauser, noen mellomrom, noen egen tid for å sette av tid til å gjøre ting så gode for oss. Kommer.

Hvordan har det gjeldt deg, ikke bare som psykolog, men som mamma og som et menneske i denne travle verden? Ja, det har vært helt avgjørende. Og nå er det sånn, jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten dette.

dette verktet, hele denne tilnærmingen. For det er på en måte en opplevelse å ha noe å holde i hånden, en stødighet, en ryggrad. Det er blitt så utrolig viktig i livet mitt. Det har vært, igjen, det har handlet om at det har vært mye stress fra som sagt nyutdannet psykolog, men også småbarnsfasen var en veldig fin fase, men også mye stress der. Så det har

på en måte blitt veldig avgjørende for meg, og det har blitt en veldig god hjelp for å redusere stressnivået

For det er mange baller i luften, det er jobb, det er barn som skal i varetas, familie, venner, altså veldig mange roller å fylle, og jeg kan ofte føle at jeg ikke helst trekker til i forhold til alt dette, men da jeg setter meg ned og setter tid til å meditere, så får jeg fullt på.

Så for meg er det en anledning til å lade batteriene, til å lande i meg selv. Det er nok en sånn opplevelse av å komme hjem, altså finne tilbake til hvem jeg egentlig er. Og midt i all støyen og all uroen, så kan jeg skjenne at ok, dette hjelper meg å finne ro.

Selvfølgelig, det kan være veldig mye uro. Det er ikke alltid sånn at det er ro hele veien i meditasjonen, men ofte så hjelper det meg å slippe alt tankespinnet, slik at jeg får mer kontakt med ro. Og som sagt, dette med ladebatteriene, å se klarere, en klarhet og våkenhet. Når jeg er mer forankret i meg selv, så er det lettere.

å være til stede og være mer våken og klar i forhold til måten å leve livet på. Hva ser du hos dine kurstiltaker? Hva sier folk? Hvordan har det endret? Har du noen eksempler? Ja, det er flere eksempler, men et eksempel er

For eksempel en middelalderne dame som meldte seg på kurset. Hun var i en veldig krevende livssituasjon. Hun hadde gått gjennom en tøff skilsmisse før hun meldte seg på kurset. Hun sto opp i en jobbkonflikt, og hun hadde en syk mor. Så det var mange belastninger på en gang. Hun deltok på dette kurset og øvde regelmessig. Etter kurset fortalte hun at det

denne tilnærmingen, mindfulness meditasjon, det var en måte for henne å lade batteriene på. Hun opplevde å få mer energi. Hun opplevde at hun fikk kontakt med egen styrke, altså egne ressurser. Sånn at det er jo masse utfordringer i livet, men at hun følte at hun

hadde mer kraft og mer ressurser til å stå i stormene, til å stå i utfordringene, og hun følte seg mer til stede. Og det fortalte også mange kursdeltaker fortelle, hun fikk også kontakt med dette med takknemmelighet, takknemmelighet for fine hverdagsøyeblikk, kontakt med glede, små hverdagsgleder, som hun på en måte hadde oversett litt tidligere. Så det hjalp henne i aller høyeste grad.

Og så er det andre deltakere, blant annet en kunstner for eksempel, som hadde et veldig høyt stressnivå, og kurset hjelper han å senke stressnivået, hvor det blir lettere å være til stede i hans kunstneriske prosess.

mindre opptatt av resultat og prestasjon, og mer til stede i flyten, i prosessen. Og han hadde også vært plaget av veldig mye angst og tilbakevendt depresjoner. Og faktisk var det sånn at symptomen på angst, de dabbet av, så angsten var ikke et problem lenger. Han kunne kjenne på uro, men han ville ikke kalle det angst lenger. Og han fikk ikke tilbake disse depresjonene.

tilbakevenn depressive episodene de hadde ikke vært plaget av etter kurset rett etter at vi evaluerte da

Så det kan være alt fra at det er psykiske symptomer som angst og depresjon avtar, stressnivå kan senkes, mer ro til stedeværelse, mer takknemlighet, mer indre glede. For da bor jo veldig mye glede i oss. Når stresset tar for mye plass, så får vi ikke kontakt med gleden, og gleden den trenger litt plass.

Så mange opplever at de får mer kontakt med den iboende gleden, og at det hjelper dem på ulikt vis, og også i forhold til relasjoner. Så mange forteller at når de kjenner seg mer på plass i seg selv, så merker de rundt det, og det kjennes ut så kontakten blir anderledes. Så flere rapporterer at kontakten til ekte menn, til barn eller til venner er anderledes, at de kjenner at det er mer...

mer fulgte, eller en annen kvalitet på kontakten. Så det er også spennende å høre om. Ja, og det har jo så mye å si for helsa våres, at relasjonene våre, ikke minst relasjonen vi har til oss selv. Og jeg synes det er veldig interessant at du sier om kunstneren, for vi

Man kommer i kontakt med ressursene sine på en helt annen måte. Jeg merker det hvis jeg har veldig mye stress. Så det er vanskeligere å hente ut kunnskapen jeg har. Det er vanskeligere å huske ting, hvordan prosesser fungerer i kroppen. Så kan jeg neste dag ha mindre stress og få meditert og få tilgang til det igjen. Ja, det er ikke det spennende. Ja, det bare kommer til deg. Ja, det bare ligger der. Ja, det ligger der. Henter det frem. Ja. Men vi trenger litt pause.

pause eller litt mellomrom for å hente det frem. Ja, det er som en dør som åpner seg. Ikke sant? Fint bilder. Men det du sier om mellomrom, du snakker om et mellomrom mellom stimuli og respons. Ja, det synes jeg er så fint. Jeg har også et sitat som jeg liker veldig godt av Viktor Frankl. Så jo var en østerrisk psykiater og holocaustoverlever og

Han har et sitat jeg synes er så fint. «Mellom stimuli og respons er det et mellomrom. I dette mellomrommet ligger muligheten til å velge vår respons. I vårt valg av respons ligger muligheten til frihet og vekst.»

Så dette mellomrommet, det gir oss et potensial, en mulighet til å velge på en litt annen måte. Vi står jo for små og store valg hele veien, men hvis vi er på autopilot, altså hvis ting går veldig raskt, så er det vanskelig å se disse valgmulighetene. Og da har jeg også et eksempel fra en kollega av meg som jobbet tidligere som leder, og som leder så fikk han veldig mange mail, og han kjente han ble veldig sånn

overveldet av alle disse mailene og ble litt irritert også og han begynte å hammerløse og skulle til å svare og skulle til å sende responsen eller svare på disse mailene han holdt på å sende det og går ganske raskt

Men så tenkte han seg litt om, og så fant han ut at la meg gi dette litt tid. La meg få inn et lite mellomrom her. Og noen ganger var det små, korte mellomrom. Andre ganger var det lengre mellomrom, og han så gjerne på det. Og når han hentet frem det han hadde tenkt å skrive dagen etterpå, så

kunne det hele se ganske annerledes ut. Den mailen var kanskje ikke så krass allikevel. Han var litt roligere, så han så det hele på en litt annen måte. Så han formulerte seg på en litt annen måte.

Og det gjorde jo også at han greide å bevare gode relasjoner til ledere og de andre ansatte, så det hjalp han veldig. Så disse mellomrommene er så viktige, for vi kan ta andre valg, og da kan vi plutselig få andre responser. I stedet for bare å skyte for hofta, så vi får inn dette mellomrommet, så kan vi ta mer kloke valg, mer bevisste valg. Ja, det er så fint.

Jeg har også vært veldig glad i det sitatet fra Viktor Frankl, og hvordan han beskriver hvordan han har brukt det i eget liv under helt vanvittige forhold. Ja. Ja, det er utrolig interessant. Men,

Jeg tenkte at vi skulle ta en liten mindfulness-øvelse her på slutten, for å veilede de som ønsker å komme i gang. For det fikk jeg veldig mye spørsmål om siste gang vi hadde mindfulness med Morten. Kan ikke du veilede meg gjennom en, så jeg vet hvordan jeg skal komme i gang?

Ja, det kan vi gjøre. Kan vi gjøre det? Ja, det kan vi gjøre. En sånn femministers mindfulness. Ja, la oss gjøre det. Og hvis du ikke har lyst til å høre på den, så kan man spole over, men jeg anbefaler alle å prøve. Ja, så da inviterer jeg deg til å bli med på en sittende mindfulness-meditasjonsøvelse. Sett deg godt til rette, og du kan velge om du vil ha øynene åpne eller lukket,

Hvis du ikke vil ha øynene lukket, så kan du bare la blikket hvile et lite stykke foran deg på gulvet. Så sett deg godt til rette, gjerne på en stol eller en pute. Kjenn at du sitter godt. Kjenn kontakten med underlaget. Kontakten mellom fotsålene og gulvet. Kjenn at gulvet, underlaget, tar imot deg og bærer deg. Kjenn kontakten mellom...

Lårene å sete på stolen. Bakhenden å sete på stolen. Rygg mot ryggstø. La hendene få lov å hvile i fanget. Kjenn at du sitter med oppreisthet og våkenhet. Samtidig som du tillater skuldrene å senke seg. Du får lov å slappe av.

Nå har det skjedd mye før du satt deg ned her. Se om det kan få lov å passere. Kan du tillate deg å vende blikket innover? Og bare legge merke til. Hvordan står det til på innsiden akkurat nå? Kanskje dukker det opp noen kroppsfornemmelser, noen tanker, noen følelser? Bare observere det. Du trenger ikke gjøre noe med det. Bare legge merke til det.

Sånn er det nå og nå. Inviterer deg til å legge merke til pusten. Og vi begynner med pusten i nesebordene. Legg merke til hvordan pusten kjennes ut i nesebordene nå. Innpust og utpust. Etter et innpust følger et utpust.

Følge pusten hele veien inn og hele veien ut. Og du trenger ikke å gjøre noe spesielt med pusten. Du trenger ikke å kontrollere den eller forse den på noen måte. Bare følge. Bare kjenne etter. Sånn er det med pusten nå. Og på neste utpust, så kan du følge pusten helt ned i magregionen.

Og kjenne etter hvordan pusten kjennes ut i magområdet nå. Innpust og utpust. Og kanskje legger du merke til at magen utvider seg litt og trekker seg sammen ettersom du puster inn og ut. Pusten som en bølgebevegelse.

Om hver bølge er forskjellig, sånn er det også med pustens bølgebevegelse i deg. Innpust og utpust. Etter et innpust, følg et utpust. Og når du sitter sånn og fokus på pust, så vil du sikkert legge merke til at det dukker opp ulike fornemmelser.

Det kan være kroppsfornemmelser, behag, ubehag. Det kan være tanker, fremtid, fortid. Det kan være ulike følelser, tristhet, irritasjon, retsel eller glede eller noe annet. Det kan være lyder. Du kan legge merke til ulike fornemmelser som dukker opp. Bare legg merke til det. Sett gjerne en merkelapp på det.

Kroppsfornemmelse, kroppsfornemmelse, tanke, tanke, følelse, følelse, lyd, lyd. Og så vender vi tilbake til pusten, til pustankeret, til her og nå. Om igjen, og om igjen, og om igjen, og om igjen. Vil oppmerksomheten vandre gårdet?

Og like mange ganger kan du hjelpe oppmerksomheten tilbake til her og nå med vennlighet. Pusten som hjelper oss og forankrer oss i dette øyeblikket. Og nå vender vi igjen tilbake til kontakten med underlaget, fotsålene mot gulvet, bakhendene, så kontakt med stolsete, hendene som hviler i fanget,

og vi nærmer oss slutten av denne øvelsen. Men vit at du, hvor som helst, eller nå som helst, kan vende tilbake til denne øvelsen. Tilbake til pusten, tilbake til pustankeret, så hjelpe deg å forankre deg i dette øyeblikket, og dette øyeblikket, og dette øyeblikket.

Man blir jo middelbart roligere. Det er en så deilig følelse. Og så tenk at noe så lite kan ha så mye å si. Ikke sant? Hva vil du si helt på slutten til de som lytter på, den som lytter på som føler seg overveldet, eller utmattet, stresset, føler ikke at han eller hun strekker til? Har du noe siste du ønsker å si til den personen?

Gi det med mindfulness og mindfulness-meditasjon en sjans. Det har hjulpet meg, det har hjulpet så mange andre. Det er så mye forskning som viser at det kan ha god effekt. Finn gjerne en app, eller meld deg gjerne på et kurs. Vi har lovkurs, så det er kurs å melde seg på, hvor man kan lære mer om dette.

Åtte-ukerskurs er en fin måte å lære mer om dette på. Da jobber man over tid i gruppe. Hvor kan man finne de kursene? De kursene kan man finne på en nettside, altså hjemmesiden vår. Den er mindfulnesskurs.org. Der står det mer om disse kursene.

Jeg skal legge det ved i episodeinfo. Så fint. Og der, hvor kan man finne det?

Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å bli med i dag, Cathrine. Jeg er så glad for at du deler denne kunnskapen. Den forandrer liv. Den gjør det. Og tusen takk for at jeg fikk lov å komme her, Anette. Det har vært veldig hyggelig å snakke med deg. Og takk for din flotte tilstedeværelse. Takk. Det er veldig, veldig hyggelig. Og meg når dere på Dr. Anette Dragland og

og finnes på Instagram jeg er ikke veldig god på å være der for mye for at det er en viktig del av min hverdag å ikke være på skjerm for mye så hvis du har spurt meg spørsmål og jeg ikke har svart så er det for at jeg ikke har sett det så hvis det er noe du tenker er viktig så kan du sende det på nytt ellers så kan du nå finne boka mi på alle bokhandlere og på annettedragland.no den heter Hele deg

Og hvis du har noen kommentarer eller tilbakemeldinger, eller ønsker å gi noen stjerner på den appen du hører podcasten, så betyr det enormt mye for å få episoden og podcasten ut til flere. Så tusen takk for det, og med det så ønsker vi deg en nydelig dag. Ha det godt!