#153. Tarmhelse, mikrobiom, immunforsvar, og hvordan hjelpe tarmbakteriene dine! Med lege Carina Saunders. (RE-RELEASE)

Transkript

Men det som var så interessant, er at etter disse ti ukene så man at det var spesielt den gruppa som spiste mye fermentert mat som hadde en økning av bakteriemangfold i tarmen. Og ikke bare det, og det har vi ikke snakket om enda, hvordan tarmykorbutene henger sammen med immunforsvaret vårt, men vi så også at Sammen med denne endringen i tarmflora så man at mange inflammasjonsmarkører i blodet også gikk ned, altså ble redusert. Så de faktisk så at det å spise fermentert mat jevnlig økte bakteriemangforget og reduserte inflammasjon i kroppen. Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette og jeg jobber som lege. I dag skal vi snakke om et tema som jeg har hatt flere ganger før, men med meg har jeg en helt ny gjest som jeg har gledet meg veldig lenge til å ha inne i studio hos meg. I dag har jeg Karina Sanders her. Hun er lege. Hun spesialiserer seg i barnesykdommer. Hun tar for tiden doktorgrad i barn og mikrobiota. Hun driver også en veldig populær Instagram-konto ved navn Dr. Carina Saunders, hvor hun formidler veldig godt om folkehelse. Hun har nylig kommet ut med en bok som heter VenteTid, som er skrevet for de som venter barn. Hjertelig velkommen, Carina. Tusen takk. Jeg har gledet meg veldig til å snakke med deg. Du har fått til veldig mye på få år her, og i tillegg har du fått to barn på rappen. Ja, det er vel litt for travere tider akkurat nå, tror jeg. Men det er mye som har skjedd. Veldig mye spennende, veldig mye gøy. Både barn og bok og forskning. Ja, for vi skal gå nærmere inn på dette med tarmbakterier og mikrobioter. Altså, det universet der er så spennende. Men før det så har jeg lyst til å spørre deg. Du har skrevet en bok som heter Ventetid. Hvorfor har du skrevet denne boka akkurat nå? Jeg har skrevet en bok for gravide som venter barn. Jeg har akkurat vært gravid selv to ganger i rupp av to år. Så jeg har kjent på egen kropp hva det vil si å vente barn. Jeg har vært veldig spent, kjent på hva det vil si å være gravid, føde og tiden etter. Og så har jeg følt at Det mangler bøker, eller en bok jeg gjerne ville hatt. Da, før jeg fikk mitt andre barn, tenkte jeg at jeg bare må skrive en bok selv, som jeg synes formidler kunnskapen som er viktig før man er gravid og før man skal føde. Og en bok som er litt fin og blai. Jeg har tegnet også illustrert, og det har alltid vært en liten drøm jeg har hatt. Du tegner helt nydelig. Jeg forstår ikke hvordan du får det til. Er det på datan du tegner? Ja, jeg bruker en iPad for å tegne, og det er jo litt sånn meditativt også. Men har du en pen? Ja. Er det musa du bruker? Nei, jeg bruker en pen. Herregud, det er helt nydelige bilder. Dere er nødt til å se på det. Det er på hennes Instagram-konto, Dr. Karina Sanders, er det masse av disse doodles, som du kaller det. Ja, jeg tror hun kanskje boker enda litt finere enn min Instagram, så jeg anbefaler den hvis du er gravid og venter. Det er jo ikke akkurat mikrobiota, men jeg har vært veldig fasinert av graviditet også i forskningen min. Vi har forsket blant annet på gravide kvinner og deres barn, så det er noe som har opptatt meg veldig. I mange år. Så det er en kombinasjon av forskning, egne erfaringer, tanker, tips og triks. Er det et felt som forskes mye på nå, så er det jo hvordan man kan gi barnet våre god tarmhelse. Vi skjønner at tarmhelse har veldig mye å si for dem. Generelle helse. endringer som har skjedd, for det er jo enorme endringer som skjer i tarmflodene i løpet av et liv, og det er faktisk endringer fra generasjon til generasjon, ser det ut som, og jeg tenker vi må bare dykke inn i dette. Du forsker på mikrobiota og barn. Hva er mikrobiota? Jeg tror det er viktig å snakke om det litt først, for det er kanskje ikke alle som har hørt om mikrobiota. Jeg husker først første gangen jeg hørte ordet mikrobiota, da hadde jeg vakkert studert ferdig medisin. Jeg hadde begynt å jobbe som lege på barneavdelingen, og det er cirka ti år siden. Før det hadde jeg aldri hørt om at vi mennesker faktisk består av flere bakterier enn menneskeceller. Jeg hadde ikke hørt at disse bakteriene finnes og hvor viktig de er for vår helse gjennom et helt liv. Så jeg husker da jeg hørte det for første gang. så tenkte jeg at det åpnet en helt ny verden. Jeg ble så fasinert at jeg tenkte at det var ganske nytt, den forskningen. Da tenkte jeg at jeg er nødt til å være med på sånn type banebrytende forskning. Jeg ble bare så betatt av den bakterieverden som bor i oss. Da tok jeg kontakt med en stor forskningsgruppe her på barneavdelingen i Oslo, og banket på kontoret til professoren, og sa at jeg ville være med på dette her. Det er jo over seks år siden nå, så siden har vi kommet et stykke, både vi i vår forskningsstudie, men også ellers i verden. Det har skjedd en enorm eksplosjon av studier i løpet av de siste faktisk det meste vi vet, og det er veldig mye vi ikke vet, det kommer vi sikkert til å snakke om mer, det meste vi vet har vi funnet ut i løpet av de siste ti årene. Så før jeg studerte medisin, det er derfor ikke jeg hadde hørt om det før, fordi det er såpass nytt, og det er et veldig hott tema, mange snakker om det, det er mye i media. Men det er viktig å si at dette er, vi ser kanskje bare sånn, the tip of the iceberg. Vi vet veldig lite, og så er det veldig mye mer jeg tror vi kommer til å finne ut av i løpet av de neste årene også. Som kanskje kommer til å redefinere hvordan vi ser på oss selv, og helse, og kropp, og hva det vil si. Altså, for å forbygge sykdom. Ja, det er kjempespennende. Men hva er det? Ja, det var det. Mikrobiota kommer jo fra ordet mikrobe, eller microbe. Og vi bor i en verden som er full av mikrober. Når jeg snakker om mikrober, så snakker vi om bakterier, sopp, alger, protosoer og virus. Så dette her er bittesmå levende vesener. De minste faktisk på vår planet. Og alt, både vi, men også planeten rundt, er dekket av mikrober. Og det har vi visst, men vi har ikke visst til at det er i så stor grad, og vi har ikke visst at vi mennesker også består av så mange bakterier. Så når vi snakker om videre mikrobiota nå, så tror jeg nok man for det meste snakker man mest om bakteriene, for det er de vi vet mest om. Vi vet, og dette er først siden sånn i løpet av de siste ti årene vi fant ut det også, at det er virus og andre sopparter og sånn som også er viktige, men Det vi vet mest om er bakterier, så jeg tror det er det vi kommer til å snakke om videre i podcasten. Hvilke bakterier og hvorfor er de så viktige? Hvorfor er det viktig med bakteriediversitet i kroppen vår? Og hva de gjør for å holde oss friske. For noen så høres det kanskje veldig rart ut, fordi man alltid har tenkt på bakterier som ting som er farlige, som er skumle, ting vi må kvitte oss med. Og vi har på mange måter brukt det siste århundre på å gå til kamp mot bakterier. funnet på antibiotika, pasteurisering, sterilisering, alt for å drepe disse få sykdomsbakteriene vi har visst om. Men vi visste ikke at vi da også går i en kamp mot masse av de gode bakteriene som også finnes. Ikke bare det, vi har også forandret måten vi lever på. Nå lever vi jo ganske forskjellige liv fra Det våre forfeder gjorde for 100 eller 50 år siden. Dette er vår moderne verden. Vi spiser an mat, vi bor i byer, vi puster an luft. Det er mange ting som har forandret denne mikrobiotaen vår, som har konsekvenser. Vi består jo av vanvittig mange forskjellige typer mikrober, men det er mest bakterier som er i kuden vår, luftveiene og tarmen. Særlig har vi veldig mye av de bakteriene. Vi har nok mest sannsynlig rundt er det 39 milliarder bakterier bare i tarmen vår. Opp til 1500 forskjellige typer. Vi sa i starten at disse bakteriene er usynlige. Vi må bruke mikroskop for å se dem, men likevel veier de til sammen mer enn hjernen vår. Det er derfor mange forskere har begynt å se på tarmmikrobiotene som et nytt organ. et tungt organ som veier like mye som hjernår, men har også enormt mange funksjoner. Det er en veldig viktig del av oss. Det er det. Det er så artig å lese om det, og lese ny forskning på det. Men hva er forskjellen på mikrobiota og mikrobiom? For det brukes jo om igjen. I USA bruker de for det meste mikrobiom, når de beskriver noe. Men i Norge bruker vi mer mikrobiota. Hva er forskjellen? Dette er jo en detaljespørsmål som kanskje er greit å bare si, men kanskje ikke er så viktig. Mange bruker disse om hverandre, også forskere, men hvis man skal være helt korrekt, så er mikrobiota Bakteriene, altså bakterietypene vi består av, om microbiom eller mikrobiom, er disse bakteriene pluss deres gener. Da snakker vi litt mer om deres funksjon og hva de gjør. Men jeg tror at man ofte bruker begge ordene, og det gjør jeg selv også, kanskje avhengig om jeg snakker engelsk eller norsk eller hva jeg gjør. Det er en forskjell, men jeg tror det er greit at man sier Begge deler. Det er veldig fint å høre fra en topp-norsk forsker i Norge. Jeg synes at mikrobiom er mye lettere å si. Jeg liker også ordet mikrobiom bedre. Fin klang i det ordet. Ja. Du har ditt mikrobiom. Jeg har mitt. Vi er alle forskjellige. Ikke personlighetsmessig, men altså også ned til bakterietyper og hva vi har mest av. Og bestandene våre. Hva er det som gjør at vi blir så ulike? Vi har jo 99,9 prosent likt DNA. Hvorfor skal vi ha så veldig forskjellige mikrobiomer? Ja, det er veldig, veldig interessant. Fordi det du sier nå også, det med det genene, vi er genetisk utrolig like, du og jeg, men så kan vi kanskje bare ha 30% til felles av bakterietyper i tarmen vår. Det er kanskje de forskjellene som utgjør at jeg akkurat nå er kjempe-pornalergisk, og at man har helt andre problemer man sliter med. Det kan hende at dette er på grunn av min tarmflora, som tidlig i livet da har overaktiverte mitt immunforsvar og gitt meg allergi, eller om det er gener. Men vi vet at i hvert fall gener i mye mindre grad bestemmer vårt sykdomsrisiko enn det vi har trodd. Tarmmikrobiotene og tarmfloraen vår har kanskje enda mer å si enn våre gener. Det er helt vilt. Man har blant annet sett en eksplosjon av mange kroniske sykdommer. Jeg jobber på en barneavdeling, og vi ser flere og flere barn som får kroniske eller autoimmune sykdommer tidligere i livet. Det har vært en massiv økning av astma, for eksempel. Det tror jeg er 600% økning på det siste 500... siste 50 år, så har man sett en massiv økning av søvleaki, inflammatorisk tarmsykdom, og mye av dette er nok også at vi ser i samme tidsperiode, så ser vi en kjempestor forandring av menneskelig, altså vår mikrobiota. Og da, og siden vi ser det veldig tidlig i livet, barn får det tidlig, så må vi jo gå og tenke på hvorfor skjer det så fort. Kanskje det har sammenhenger med også denne tarmfloraen man bygger opp. Fordi vi vet at tarmfloraen er mest, eller på en måte ustabil i starten av livet. Man har jo tidligere trodd at vi er helt sterile i mors liv, og det er mye diskusjon om det er sant eller ikke. Det er noe som tyder på at det kanskje er litt mikrober som er til stede allerede før fosterbefatt. Men den viktigste prosessen er når et barn på en måte blir født og plutselig kommer i kontakt med en verden som er full av milliarder av bakterier. Det er da denne prosessen starter at et barn danner en egen Mikrobiota. Fødsel er viktig, og så er det mange ting videre i løpet av de første levemåntene, som vi kanskje snakker mer om, med leveårene som skjer, som da danner min egen mikrobiota, som er som en slags fingeravtrykk, som man kan endre til en viss grad senere i livet med litt mer drastiske ting, men en stor del av din og min tarmflore bestemmes allerede i løpet av de første, spesielt fra fødselen til 4-5 år. Det er det vinduet vi må snakke om mer og, for det er da vi kan påvirke mest. Og så er det andre ting senere i livet også, men det er da vi på en måte får vår mikrobelle, hva det er fingeravtrykk, som ikke er noe vi direkte har arvet som genen vår fra foreldrene. Vi vet jo at de første bakteriene jeg får er fra min mor, som har født meg. Så da har det mye å si om hvordan jeg er født, og hvis jeg blir født vaginalt, eller født med keisersnitt, hvilke mikrober min mor hadde, eller jeg har, som er mye videre til meg. Og som du nevnte litt i sted, kanskje det er visse mikrober som har gått tapt over visse generasjoner. Så vi fra generasjon til generasjon kanskje mister mye av dette bakteriemangfoldet. vi har hatt, og det kan skape konsekvenser. Nå var det kanskje litt for mye informasjon på litt kort tid, men vi kan utgifte mer. Det er bare kjempespennende, og de fleste av mine lyttere er jo veldig interessert i dette temaet. Du kommer ut, kanskje du har vært i kontakt med noen mikrober, men det er ikke så mange, og så kommer du ut, plutselig er det milliarder bakterier og virus, og såp og alt rundt deg, og det begynner å danne ditt helt eget unike fingeravtrykk, altså mikrobiomet ditt. Og etter hvert som du lever, så vil dette stabilisere seg mer og mer, men det du sier at det er de første fire årene, ca, som virker som er de viktigste, og som danner grunnlaget for mikrobiomet ditt senere i alder, er det det du sier? Ja. Og da vil man jo vite, Først, nå er vi voksne, mange av oss, som hører på og tenker, fader, ja, men da er mitt vindu bort, jeg må bare leve med det jeg har. Men det er ikke sånn det er. Men, la oss ta barna først da. Hvordan kan vi hjelpe dem å få et mikrobiom med høy diversitet, få disse gode bakteriene, jeg har hørt det bra, hvordan kan man hjelpe til? For det er jo også tilfellig, ikke sant? Noen blir født med casesnitt, og det er Takk og lov for at vi har casersnitt. Ellers hadde vi mista mange barn og mange mødre. Noen barn kan ikke ammes. Det vet vi påvirker tarmklorene våre. Hvordan kan man hjelpe det selv om vi har fått en sånn start? Jeg er jo på en måte litt glad for at jeg kan både snakke i podcaster og skrive bok etter at jeg har erfart mye av dette selv. Fordi jeg har jo vært veldig, under forskningsverdenen, lest om hvor viktig det er å bli født vaginært. At man kanskje øker risiko for en del kroniske sykdommer hvis man ikke gjør det. Fåre barn med keisersnitt. Så jeg hadde jo liksom vært veldig, veldig fokus på dette at mitt barn må fødes vaginært. Og så fødte jeg nummer én med akutt, uplanlagt keisersnitt etter flere døgn i fødsel. Og ble jo da veldig satt ut, for jeg hadde jo aldri sett for meg at jeg føder mitt barn med keisesnitt. Så fikk jeg nummer to året etter, og tenkte jeg, nå skal jeg få føde vaginalt, ikke sant? Når babyen skal få en god koktel med mors vaginalbakterier og tarmbakterier. Og så da, han kom fem uker før termin med akutt keisesnitt. Han ble lagt fornyfet intensiv, startet livet med antibiotika entreminøst. Så masse gikk jo ikke sånn som jeg hadde planlagt. Så jeg er jo et godt eksempel på at det er viktig å møte kunnskap, og det er viktig å formidle kunnskap om hva som er viktig, hva som er bra. Men så håper jeg veldig indelig at hvis noen lytter på, som har født et barn med keisesnitt som meg, eller ikke kunne amme, eller barnet fikk antibiotika til i livet, at man ikke hører på dette her, og blir så veldig lei seg, eller får skyldfølelser eller sånt. Fordi det er så livet er. Heldigvis har vi moderne medisin som som kan behandle infeksjoner, som kan forløse barn på en trygg måte. Så det er mange ting vi kan gjøre etterpå også. Men det er likevel viktig at vi snakker om hva er et ideal, og det er jo å bli født vaginalt. For da starter jeg livet med masse gode bakterier fra mors skjede og avføring. Det er en grunn til at mange kvinner Der skjer det at de presser ut et barn, fordi det er designet på en måte at et barn kommer i kontakt med disse tarmbakteriene, som da blir de første bakteriene som bor i barnets tarm. Barn som har blitt tatt med keisersnitt, da ser vi at de har andre bakterier som er mer fra hender, omverden, mors hud, og så videre, som tar bolig i barnets tarm først. Og det har litt å si. Men nå er det jo sånn at det er mange ting som skjer etter dette også. Så hvis man ikke har fått den starten, så er det ikke Da er det andre ting man kan fokusere på. Og man kan leve friske, gode liv for det. Absolutt, og her snakker vi i studiet. Det er veldig viktig å si at det er snakk om statistiske forskjeller. Det betyr ikke at barn som er født med keisersnitt kommer til å bli overvektig, kommer til å få tarmsykdom eller hva vet jeg. Her snakker vi om statistiske forskjeller og sånt. Det er veldig, veldig viktig å si. Men det er fint at du tar opp. Og så er det jo, hvis man kan amme, så er morsmelk også... Vi har alltid hørt om at morsmelk er bra. Og det er nok også et press for de som ikke får det til. Man har hørt så mye. Amme er best. Men på en måte er vi nødt til å snakke om det likevel, selv om jeg er veldig klar over at jeg ikke kunne anbefale mitt første barn lenger enn syv måneder. For da var jeg gravid og plutselig med melkeaborta, og jeg var veldig, veldig lei meg for det. Fordi jeg hadde lest om hvor viktig det er å morsomme morsemelk. Gjerne til etter barnet fyller tolv måneder. Så det kunne ikke jeg heller. Så jeg er jo et veldig godt eksempel på at det er ikke alltid man får til det man ønsker. Livet skjer. Ikke sant? Det er veldig viktig minneformidling av dette her, for jeg vet at på Instagram har jeg hatt mange kvinner som har skrevet til meg at jeg føler så mye skyld fordi jeg fikk ikke til det, jeg fikk ikke til annet barnet mitt. Så da vil jeg svært si at man, ok, slapp av, det betyr ikke at du har ikke gitt barnet en tålig start. Barnet kan bli helt friskt og fint, og det er viktig at man, barnet trenger kjærlighet først og fremst, ikke sant? Ja. Og så er det andre ting, men ok. Men likevel, morsmelk er, og det er veldig interessant, og det visste vi heller ikke før, den inneholder mange viktige ting som faktisk er der for å styrke våre tarmflora. 10 prosent av morsemelka består av noe som vi kaller olikosakkerider, som er sukkerarter som går ufordøyd helt ned i tyktarmen, hvor de fleste bakteriene sitter, for å nære disse bakterietypene. Og det er helt sykt. Vi har alltid visst at morsemelk inneholder masse bra, men at det til og med er en type probiotika i morsemelk som da er der for å danne barnets tarmflora. Også vet vi at morsmelk til helt i starten etter en fødsel, det som ofte kalles for kolostrum, har en helt annen sammensetning enn morsmelk til et barn som er seks måneder. Så dette forandrer seg og tilpasser seg også litt til behovet for en tarmflora. Dette er noe man ikke kan etterligne i for eksempel morsmelkerstatning. Dette er noe kroppen gjør også for å styrke denne tarmflora. Det er en ting, den inneholder disse sukkerarterne som fermenteres av disse tarmbakteriene som er der, men så inneholder morsemelk faktisk også levende bakterier. Og dette er også helt nytt. I starten, da forskerne fant det, så ble de så satt ut, for det hadde man ikke regnet, man alltid trodde at morsemelk er seril. Og så gikk det med så nærmere, forsket lenger, og det andre studiet bekreftet at det faktisk er bakterier i morsemelk. Og de kommer ikke fra mors hud, de kommer på en eller annen måte fra hennes tarm eller kropp, man vet ikke hvordan, inn i hennes melk. Dette er så mindblowing! Helt mindblowing. Og så ser man til og med at mors melken til en mor som er født med keisesnitt, eller en som er født vaginalt, er forskjellig. Det er så mye vi ikke vet, men det er helt utrolig at kroppen nesten setter sammen en morsmelk som er tilpasset til ditt barns tarmflora. Man har jo sett i store studier at barn som er født med keisesnitt, mye av disse potensielt negative effektene kan jevnes ut hvis barnet får morsmelk. Er det sant? Det er jo også litt som gulnjus. Hvis man kan noe med om og gjerne til barnet, helst til barnet er ett år eller lengre. Og da er det ikke alltid mengden som har noe å si. Hvis man for eksempel har rødt barn på 10-11 måneder, om det bare er én gang på dagen, kanskje det kan være nok for å ha en god effekt. Så morsmelk, det er starten av livet. Nå snakker vi fortsatt om hva som påvirker tarmflorens tid i livet. Så vi henger med. Veldig bra. Og så er det jo et annet veldig spennende video. Det er der jeg er nå. Jeg har en gutt på snart syv måneder. Og det er den starten på fast føde. For det har vi ikke snakket om enda. Men hva vi spiser, er nok en av de tingene, kosthold, er det som påvirker tarmfloren vår kanskje mest gjennom et liv. Og også tidlig i livet. Fordi den direkte, på en måte, mater disse bakteriene vi har i tormen. Så hva jeg gir et barn i starten av livet av fast høde, og hvordan jeg går frem der, har veldig mye å si. Det er noe man kan snakke mye mer om. Og det har jo endret seg også veldig mye de siste 50 årene. Hva man gir barnet. Jeg ser for meg når vi satt ved bålet for 10 000 år siden, og tygget litt på vår mat sånn at det ble bittelite så vi kunne gi til vårt barn på 7 måneder. De fikk det samme som oss. Nå er det gjerne andre typer mat vi gir. Vi gir grøter som vi har hørt inneholde jern og sånne ting. Og det er jo blitt en ganske stor forskjell på hva vi gir barnet våre. Men det du sier at den maten vi gir fra de små faktisk påvirker de mest tarmflora. Og da er det sikkert flere enn meg som tenker, hva er det slags mat som hjelper Og det vi må snakke om da, og dette gjelder ikke bare barn, men også oss voksne, er at maten bakteriene våre eller mikrobiotene våre vil ha er fiber. Og det høres veldig enkelt ut. Er det bare det? Fiber har vi jo tidligere trodd ikke er en viktig del av maten vår, fordi det er noe som bare behasserer gjennom tarmen og skilles ut. Men i senere tid har vi jo nå funnet ut at fiber er den delen av mat bakteriene bruker, som de fermenterer, som da igjen kan påvirke hvilke bakteriepopulasjoner vi har i tormen. Har vi masse av disse gode? Har vi bakteriediversitet? Noe vi må snakke om kanskje litt mer, for det er et veldig viktig begrep. Jeg skal prøve ikke å bruke masse fremmed ord, men bakteriediversitet er viktig. Så hva vi spiser, hvor mye fiber vi spiser, hvor mange forskjellige fiberkilder vi får i oss, har veldig mye å si. Og fiber, hvor finner man det? Dette er spesielt plantemat, eller det er bare plantemat som inneholder fiber. Er det ikke fiber i kjøtt? Ikke fiber i kjøtt, ikke fiber i animaliske produkter. Fiber finner vi i Kornprodukter som havre, hvete, bygg og alt sånt, men også grønnsaker, frukt. Man finner det i nøtter og belgvekster som linser, kikærter, bønner og så videre. Så det naturen har gitt oss, det er masse fiber i? Det som vi vokser og groer og lever på en måte, eller som vi kan dyrke selv, det er fibermat. Så det er liksom back to the roots. Vi kan se at sånn som vi levde før i tiden, da hadde man gjerne en gård, dyrka maten selv. Det var veldig lite som var pakket i plast med masse tilsetningsstoffer, smaksforserker og så videre. Det var veldig mye mat som ble laget fra bunn, rett fra kjøkkenhagen. Og det er jo veldig interessant å sammenligne tarmflorene. Vi kan jo dessverre ikke gå tilbake i tid og se hvilken tarmflor eller tarmikrobiote hadde våre beste foreldre. Men det vi kan gjøre er å se hvordan tarmflorene ser ut i populasjoner som ikke har hatt denne industrialiseringen, ikke lever dette moderne livet, men som lever litt sånn som vi for tre generasjoner siden. Og da går man gjerne i sånne Amazonas eller urbefolkninger i Afrika som spiser an mat, som lever med dyr og som ikke har blitt påvirket av denne moderniseringen. De har en helt annen sammensetning av tarmflora. De har matet flere bakterier som ikke vi finner i våre tarmelinger. De er mye mer i bedre stand til å fermentere fibermat. Vi ser også at de har mye mindre risiko for å utvikle sykdommer, kroniske sykdommer, der immunforsvaret er involvert. Sånn som diabetes, overvekt, kreft, hjertekarsykdommer, MS. Det er en lang rekke med sykdommer som henger sammen med tarmflora. Og de finner vi jo i veldig liten grad i disse land. Også blant barn. Og det viser jo helt tydelig at Hva man spiser, hvordan man lever, miljøet vi er i, påvirker oss i utrolig stor grad. Og har påvirket oss. Så det vi må gjøre nå er å se en enorm økning av masse sykdommer hos oss. Hvordan kan vi stoppe denne den ekstreme utviklingen vi ser. Hvordan kan vi reversere? Hvordan kan vi gripe inn? At vi ikke fra generasjon til generasjon blir sykere og sykere enn det vi er nå. Og hvordan kan man det? Det er jo litt å se hvordan vi kan spise litt annerledes. Nå skal det sies at jeg Jeg er veldig fokusert på å spise nok fiber, å spise fiberdiversitet. Det er også litt viktig å få frem i podcasten. Vi har masse, masse forskjellige fibertyper. Hundrevis av forskjellige fibertyper. Man vet kanskje ikke om alle fibertypene som finnes, og at alle disse kanskje nærer en spesiell bakterietype. Så hvis jeg spiser fiber fra en potet, eller et brokkoli, eller en valnøtt, vil det kanskje påvirke helt forskjellige bakteriestammer og typer. Så det er veldig viktig at man ikke spiser bare samme type mat hver dag. Noe som mange av oss kanskje har en tendens til. Også i norske kostholder tror jeg det er veldig mye av de samme rettene vi spiser. Man spiser veldig lite forskjellige typer fiber. Men det er så viktig når vi skjønner at for det første er bakteriediversitet. Det betyr at vi vil ha masse forskjellige bakteriepopulasjoner i tarmen vår, som er gode for oss. Det oppnår vi med å prøve å spise en diversk fiberkosthold. Det betyr ikke at man ikke kan spise animaliske produkter, det betyr ikke at man må bli veganer, men alle har vi godt av å spise mer plantematt. Mye mer. Ok, så vi ønsker mer mangfold i tarmen med å ha flere typer bakterier, og så ønsker vi å gi mat til alle disse forskjellige bakteriene, for de liker litt forskjellig mat. Og i en potet så kan det være Det er flere typer fiber som gir mat til forskjellige typer bakterier. Hvis jeg bare hadde spist potet så hadde jeg bare gitt næring til de samme stammene i magen min hele tiden. Det der synes jeg er kjempegøy. Det er jo vanskelig å endre seg for man spiser jo gjerne det samme. Jeg har spist paprikan, naggersken og poteten til middag. Når jeg har blitt mer fokusert på det, så prøver jeg å ta med meg en papaya. Kanskje den har en ekstra fiber som jeg ikke får i meg. Men det er ikke før jeg skjønte hvorfor jeg hadde begynt å gjøre det. Hvorfor skal du orke å prøve ny mat hvis du er fornøyd med det du allerede spiser? Jeg synes det er skikkelig artig at du forteller dette, Karina. Jeg tipper at mange føler at det er veldig motiverende for å prøve nye ting. Man trenger ikke å kjøpe eksotiske goji-bær. 2.000 kroner liksom. Det finnes utrolig mye bedre i det. Det vi kan dyrke her i Norge. Pastinakk, alle de røtterne. Røtter er veldig bra. Ja, det er så bra. Vi har så mye bra vi kan prøve oss. Og så er det ikke bare det. Alle de basilikumene, alle krydderene. Ja, det er bra du sa. De har jo også en funksjon i det hele. Det er jo en grunn til at vi har gjort det her i et generasjon etter generasjon. Kryddramatene. Det er kjempeartig. Men hva gjør du, Karina? Hva er det du har endret på når du har sett denne sammenhengen? Når jeg begynte å se denne sammenhengen, og så leste om dette i forskningen min, så ble jeg, som du også har opplevd, mye mer bevisst på hva jeg spiser. At jeg ikke bare tenker næringsinnehold, kalorier og sånt, men at man tenker på, hvis jeg ser på tallerkenen min, er dette mat som mine tarmbakterier vil bli glad for. Og da prøver jeg å være litt mer bevisst på at jeg får, for eksempel, og dette gjelder jo også, siden vi snakket om barn i stad, du sa mange, man kjøper kanskje bare samme type grøt som man tilsetter vann, men jeg med mine barn er jo veldig bevisst på hvordan jeg kan øke fiberinntaket og fibermangfoldet allerede når vi starter med frokost. Og da, for eksempel, liker jeg jo å variere litt. En dag spiser vi havregrøt med bær og valnøtter eller nøttesmør for barna. Vi har på litt hempfrø og skiafrø. Da har vi allerede masse forskjellige fiberkilder. En annen dag har vi kanskje en bokvettegrøt eller hisjegrøt med annen type topping. Eller man lager en smoothie, hvor man kan ta masse forskjellige gode fiberkilder i, om det er frukt og grønnsaker, frø og nøtter. Så det er veldig mange relativt lettvinte måter å gjøre dette på. Og at man Det er jo ikke hver dag. Jeg har jo nå to små barn, og det er veldig mange dager jeg sliter med å ha overskudd til å lage noe særlig middag og mat. Så det går jo ofte i ting man vet barna liker å spise, men jeg prøver likevel. gjør litt nye ting, har laget gryteretter, indiske, asiatiske retter, har ofte masse gode, da kan man bruke mye god fiber, kikærter, linser er veldig, spiser man for lite av, veldig gode kilder til fiberbønner, så jeg tenker at jeg prøver å være litt mer kreativ enn det jeg var før, men uten at det nødvendigvis må ta så veldig mye lengre tid på kjøkkenet, men jeg tror mange, hvis man setter seg og finner litt nye oppskrifter og blir litt inspirert, Har man lagd det noen ganger, så blir det en del av, kanskje, retter man da. lage litt sånn spontant og lett, uten at det er så veldig mye styr. Så jeg tror det går på å liksom utvide det man er vant med. Jeg tror i Norge, jeg har jo bodd mange andre steder i mitt liv, i Norge så er vi veldig glad i tradisjoner. Vi har taco fredag, og det kan jo på mange måter, man kan spise masse bra bønder og grønnsaker på taco, det er ikke det, men at vi er veldig glad i sånne faste ting og faste retter, at det er lite variasjon, men at man prøver å være litt mer åpen og interessert i å lage litt nytt. Så det har jeg nok absolutt blitt mer bevisst på i eget liv. Jeg bare ser for meg hvordan det var før jeg ble interessert i dette. Hvor slitsomt det var å lage mat. Ja, det krev det veldig mye fra meg. Jeg tror at man skal være veldig tilgivende mot seg selv hvis man ikke er vant til å lage mat. Man må ta baby-steps. Bare det å tilføye én ny fiber kan være kjempebra for deg. Man feirer det. Man får ikke dårlig samvittighet hvis man ikke har gjort det for barna sine. Det var mange ting jeg ikke kunne når min eldeste ble født. Jeg gjorde det beste jeg kunne akkurat der og da. Og så prøver jeg å få inn i fiber, og en dag går alt skje, så vi får ikke til det det ene eller det andre hadde tenkt til. Livet skjer, men det du sier med å prøve å introdusere det litt etter litt, det kan ha så stor effekt. Da får jeg i hvert fall mer energi til å gjøre det. Det er helt sant, og jeg er veldig klar over når man sitter og forteller disse tingene og alt. Det kan føles som veldig press og pes for noen, men man skal være snill med seg selv, ikke forberede seg selv for ting man har gjort før eller ikke gjort, og at man tar baby steps. Jeg spiser også sjokolade og is, selv om jeg vet at det ikke er så bra for tarmen min, men så prøver jeg å kompensere litt med Andre dager hvor det blir litt mer bakteriematt. Man skal jo leve litt også. Dette temaet synes jeg er kjempe interessant, Karina. Jeg vil gjerne at du skal fortelle mer. Har du lest noen spennende studier du har lyst til å dele? Ja, det er så gøy å snakke med noen som også er opptatt av dette. Jeg har snakket mye om microbiota i mange, mange år. Jeg tror vennene mine orker ikke høre om dette. Ja, i like måte. Herregud, når vi var i tur nå var jeg kjempe opptatt av dette, og det var i 2013. Og vi hadde besøk. Hver tirsdag kom en anestesi-lege, eller han er nå anestesi-lege, men han gikk på studiet og elaga oss og jobba i Tornus sammen med oss. Og hver tirsdag kom jeg med ny informasjon til han stakkars magnar om hvorfor det var så viktig å ta vare på tarbokteriene sine. Og herregud hvor mye... Han døde jo inn i seg hver gang jeg hadde en sånn lang tid av det. Men nå var jeg på besøk hos han for noen uker siden, og da hadde han begynt å bake sitt eget brød. Å, så bra! Så det går inn, det bare tok ti år. Det er ikke for sent. Nei, jeg tenker at det er litt bedre å ikke ta det opp med absolutt alle, men jeg føler at de fleste som hører på podcastene mine er veldig interessert i dette temaet, så jeg tror ikke det gjør noe at du nerder litt her. Da kan jeg dele studier. Det er jo mange studier man kan snakke om, men en som kanskje er litt spennende å ta opp, fordi i fjor var jeg i en podcast, og så ble jeg spurt, hva med fermentert mat, burde jeg spise fermentert mat? Og jeg var liksom, nei, jeg selv Jeg har ikke giddet å lage fermentert mat eller spise så mye av det, så man vet ikke så mye om det. Det er viktig særlig at du bare spiser fiber og spiser sånn som jeg sa til deg, altså mangfold av fiber, og det stemmer. Men så har det, og det er så viktig å si at dette er et såpass nytt forskningsfelt, at vi lærer jo stadig mer, og det er det fine med forskning, at nå jeg sa noe i fjor, som jeg kanskje kan revidere litt nå, fordi man har fått enda mer kunnskap, Det er en veldig fascinerende studie som ble publisert i fjor sommer. Han heter Justin Sonnenberg, og er en stor mikrobiotoforsker som tror jeg er i Kalifornia. Han har også helskrevet en bra bok som heter The Good Gut, som er veldig lettlest og veldig fin. Han har med en annen god ernæringsforsker drevet en studie for å se om fermentert mat er noe vi bør spise eller ikke. Og de var veldig interessert fordi de har forsket mye på dette med fiber, funnet ut at fiber er viktig. Hva om vi ser på sammenligner et kosthold som er rikt på fiber, og et kosthold som er rikt på fermentert mat. Når vi snakker om fermentert mat, da er det jo mat som inneholder levende bakterier. Det kanskje mange spiser er yoghurt. Kefir er fermentert, men også ting som miso eller tempe, kombucha, kimchi, fermenterte grønnsaker. Det er faktisk mye fermentert mat der ute som man de fleste av oss kanskje ikke spiser mye av. Og deres hypotese var jo at det viktigste er at man spiser masse fiber. Men i en forskningsstudie vil man undersøke litt nærmere. De lagde to grupper. En gruppe spiste fermentert mat daglig, faktisk six servings. Det er relativt mye. En serving er for eksempel 180 ml yoghurt. Så det er ganske mye. Man tester det ofte litt ekstremt i studier for å virkelig kunne se om det er forskjeller. Den andre gruppen måtte spise masse fiber, over 40 gram per dag. Det er relativt mye, gjennomsnittlig når man spiser kanskje under 20 gram per dag. Så de økende fiberinntaket. Men det som var så interessant, at etter disse ti ukene så man at det var spesielt den gruppa som spiste mye fermentert mat som hadde en økning av bakteriemangfold i tarmen. Og ikke bare det, og det har vi ikke snakket om enda, hvordan tarmikrobiotene henger sammen med immunforsvaret vårt. endringene i tarmflora, så man at mange inflammasjonsmarkører i blodet også gikk ned, altså ble redusert. Så de faktisk så at det å spise fermentert mat jevnlig økte bakteriemangfolget og reduserte inflammasjon i kroppen. Så da har jo jeg begynt å tenke litt nytt, og jeg som egentlig har vært litt lat, og ikke tidligere, for noen år siden så drev jeg og lagde kombucha selv og sånt, så jeg synes det var veldig stas, inntil jeg fikk en litt matforgifning. Men det var nok i egen skyld. Men uansett så har jeg nå begynt å tenke at jeg er nødt til å spise litt mer fermentert mat. Fordi det var en veldig fin studie som viste så tydelig forskjell. Og den forskjellen var mye mye større enn bare den gruppen som spiste høy fiber. Så det jeg da tenker er at hvis vi kan øke fiberinntaket, men også få i litt mer fermentert mat, Og det kan man kjøpe? Man trenger ikke fermentere det selv? Nei, man kan kjøpe det. Jeg var på en sunnkoster forrige uke, for jeg tenkte jeg skal se hva det koster å kjøpe sånn ordentlig fermentert sauerkraut eller kimchi. Det er veldig dyrt. Og det er veldig lett å lage. Egentlig har jeg gjort det før jeg fikk barn. Men jeg ble veldig motivert å lage noe saukraut eller kimchi selv, fordi det er veldig lett. Det er veldig billig. Hvor lett er det? Fortell. Jeg har kjøpt litt hjemme nå i kjøleskapet ting for å lage kimchi. Jeg skal kanskje legge det ut på Instagram hvis jeg får gjort det i løpet av uka. Men det er såpass lett at man skjærer opp sauerkraut, for eksempel, skjærer opp kål i strimler, da masserer du og presser ut vannet, så er det viktig at man har sterile glass som man presser de ned i. Da skal det være tildekket av vannet de ligger i, for bakteriene liker et vanneropt, et oksygenfritt miljø. Hvis det er tett, og kålen ligger i vannet, så kan det fermentere helt av seg selv. Man har i salt også. Det finnes på Google eller YouTube. Men det tar ikke lang tid, og det er magi. Det står på en kjøkkenbenk i romluft. Og fermenterer. Og så kommer det an på hvor fermentert vil man at det skal være, om det er noen dager eller uker. Det er litt opp til hva man selv syns av smak og så videre. Men jeg tror det er liksom som andre ting som vi snakket med Stav. Hvis man har gjort det en gang, så blir det lettere å forsøke på nytt. Og for eksempel kombucha, for dem som er litt sånn geek som meg, det er veldig gøy å lage selv. Men det, ja. Det er bare å se det. Det finnes hovedvis av oppskrifter på nett. Men hun mamma har satt seg ned og lært meg det her. Hun viste meg hvor lett det er med å orke å kjøpe kålen og saltet og alt det der. Men når man har gjort det, så er det faktisk ikke så mye arbeid. Det var litt deilig å se. Så det er veldig bra. Det var en spennende studie, Karina. Jeg burde jo snakket litt mer om mine studier som vi har gjort, men ja. Ja, ja, fortell. Nei, men det er noe helt, jeg bare tenkte, en annen ting som jeg også er veldig opptatt av er at man hvor viktig den starten av livet er, som vi nevnte i sted. Vi vet fortsatt litt om hvordan bakterieflorene dannes tidligere i livet. I en studie som jeg og en kollega av meg publiserte så vi på avføringen i hundre babyer og mammaene deres. Da så vi på både avføringen rett etter du var født, det som heter meconium, og så sjekker du det over tre måneder, seks måneder, ni måneder og så over ett år. For å se hvordan disse bakteriene utvikler seg så så vi selvfølgelig en økning av bakterietyper fra fødsel det første leveåret, det vet man. Og så ser vi også en ting bakteriene gjør, hvorfor de er så viktige, er at de produserer stoffer som er med på å holde oss friske, redusere informasjon, redusere sykdomsrisiko, Det er stoffet vi kaller for kort-kjeda-fettsyrer. Det er et fremme ord igjen, men ikke rett bort. Det er det spesielt butyrat som er viktig. Vi så at hos barn mellom 6 og 12 måneder er det noe veldig interessant som skjer. Butyrat økte fire ganger fra 6 til 12 måneder. Så så vi at noen barn hadde mye mer butyrat enn andre barn såpass tidlig i livet. Og butyrat er bra, det er med på å på en måte gi... Heter det ikke det smørsyre? Eller smørsyre, ja. Akkurat, det er det norske ordet. Og så er det jo veldig interessant, hvorfor er det noen barn som klarer å produsere mye mer butyrat enn andre? Vi ville jo ha mye av disse fine kortsidedeffektsyrene, så så vi at noen babyer hadde bakteriegrupper Da kan du gå enda dypere nedover det med shotgun-sekvensering. Så fant vi at disse barna som produserte lite butyrat, hadde bakterier i avføring. som for eksempel Ruminococcus gnavus. Alle bakterier har veldig fine navn, det er en av dem. Ruminococcus gnavus i voksne er forbundet med kroniske tarmsykdommer og andre kroniske sykdommer. En studie hos barn har vist at barn som har denne bakterien tidlig i livet har mye økt risiko for å utvikle allergi. Det er neste skritt i vår studie, at vi vil se hva som skjer med disse barna. Har de et større risiko for å utvikle mat- og allergi eller astma? Og det er jo min hypotese, og det har vi ikke svar på, men vi har sett at det er veldig store forskjeller. Andre barn som produserte masse butyrat, hadde andre gode bakterier i tarmen som eubacterium rectale, osv. som klarer å både fermentere disse fine fibrene de får, og så produsere masse av disse fine, viktige stoffene som holder oss friske. Vi trenger mange flere studier som dette her, som faktisk går såpass dypt inn og ser på hvilke bakterier er det som er sykdomsfremkallende, hvilke bakterier er de gode. Og fremtiden blir kanskje å se hvordan vi kan tilsette de hvis det er barn som mangler de, og så videre. Fordi vi vet at bakteriesammensetningen tidlig i livet påvirker immunforsvaret helt ekstremt. Men så har dere nok likhet med de som produserte mye butyrata. Det har vi ikke gått og sett på så veldig nøye enda. Det er jo veldig komplekst, den forskningen, så her har vi valgt å se litt på mer, bli kjent med de beste bakteriene og hva de gjør, hva de produserer. Og så neste skrift blir å se på litt nøyere, hva kjennetegner disse barna, hva er så disse barna? Vi har jo også sett i den studien at, som vi også har sett, man har sett i andre studier at hvordan man er født har litt å si på bakteriesammensetning, om man blir ammet og ikke, og det er jo noe vi også da bekreftet i denne Delen av studien vår. Ja, det er så mye som kommer til å komme. Jeg gleder meg til det kommer ut mer forskning. Ja, jeg tror det kommer til å komme masse som også kommer til å påvirke hva vi gjør, hvordan vi behandler, og hvordan vi, hver av oss er et individ, og med veldig mye medisin nå er jo at vi behandler ting veldig sånn Likt på hver og en av oss, men jeg tenker etter hvert så kommer vi nok til å kanskje at det blir litt mer sånn personalized medisin, kaller man det. At man for eksempel kan undersøke, hvis du kommer med en problemstilling, undersøke tarmfloraen din. Også kanskje finne måter å behandle den og deg på, som er litt annerledes fra en annen pasient. Fordi vi er så unike. Jeg er ikke i tvil om at det kommer. Jeg ser jo at det kommer til utlandet. Det er kjempespennende. Også gir det veldig mye håp. Veldig mye håp. At vi kan finne rotorsaken til ting. Det er så fascinerende. Det du snakker om informasjonsmarkøret. Alt henger sammen med alt. Alt påvirker hverandre i kroppen vår. Jeg er veldig glad for at du får frem forskningen her. gir oss sånne gode forskninger som kan faktisk endre på hvordan vi ser på helse fremover. Det er veldig bra. Du har gitt oss noen gode tips nå. Spis fiber, også fermentert. Er det noe mer vi kan gjøre for å styrke mikrobiomet vårt? Ja, det er mere ting. En viktig ting jeg tror man må snakke om er antibiotika-bruk, og spesielt antibiotika-bruk til barn. For vi snakket om i sted at dette er en veldig sårbar fase de første leveårene. Og vi vet at selv om Norge gjør det veldig godt, i USA så viser tallet at halvparten av barn får antibiotika hvert år. I Norge er det en av fem barn som får antibiotika hvert år, så vi gjør det veldig mye bedre. Men likevel vet vi også her at for mange barn får antibiotika unødvendig. Mange infeksjoner er foreslaget av virus når de er så små, og da har ikke antibiotika hjelper ikke. Men de er likevel med på å på en måte gjøre en viss skade på en tarmflora. Får man en antibiotika-kur, eller to eller sånne, det er mye som tyder på at det går bra, at tarmfloran er såpass god på å gå litt tilbake til den var før antibiotika-kur. Men spesielt tarmfloran tidlig i livet har man ikke lyst til å tukle så mye med, fordi den er såpass ustabile og ikke ordentlig etablert. Så man skal være litt tilbakeholdende med å gi antibiotika, og dette er jo selvfølgelig et ansvar leger har. Antibiotika er jo kjempeviktig, sikkert den beste oppfinnelsen i moderne medisin. For hundre år siden var det 90 prosent av barn med bakterielle hjerneinnbetennelse døde. I dag er det jo nesten ingen barn som dør av noe sånt. Så vi er jo utrolig heldige som har antibiotika, men vi må være flinkere til å bruke det helt konkret, at vi behandler det når vi vet at det er en bakterieinfeksjon, og ikke på sånn ja, ja, men det skader ikke å gi. Barn har vært syke såpass lenge, som kanskje mange føler at man ville så gjerne hjelpe et sykt barn, men det er veldig viktig at vi er selektiv, og at man gir antibiotika som er såpass smal sprektet som mulig. Det vil si at de ikke slår ned sånn brett, men at man gir antibiotika som er litt... Og det er vi også relativt flinke til i Norge. Det er så positivt. Men som foreldre er det viktig at man er klar over dette, at mye er virus. Hvis en lege virkelig kommer frem til at det er en bakterie, så er det viktig, tenker jeg, å høre på den vurderingen og gi antibiotika. Men at man ikke går, og det har også studiet vist, hvis foreldre går til et legekontor med nesten en bestilling på at barnet mitt skal ha antibiotika, så er det veldig mye mer sannsynlig at legen forskriver antibiotika. Vi er jo mennesker, vi også, ikke sant? Man vil gjerne hjelpe. Det er en holdningsendring som skal til i samfunnet generelt, om at antibiotika er bra hvis det er indisert, men vi må bruke mindre. Det er en ting. Andre medisiner også. Det er masse medisiner som har vist seg å påvirke mikrobiotene. Vi vet fortsatt for lite om hvilke doser og hvilke typer medisiner. Medisiner som til og med ibuprofen, nå skal ikke jeg si at man ikke skal bruke det, men alt vi gjør må man tenke om er det virkelig nødvendig, for mye av medisiner kan påvirke negativt. Men nå er det vel veldig mye som er negativt, så la oss snakke om ting som kan påvirke positivt da. Ja, men det er veldig viktig at du tar det fram. Det er kanskje lett å tenke at denne ibuksen ikke har noe å si, jeg bare tar den i tilfelle jeg får litt mer vondt. Men alt man putter i kroppen, og veldig mye av det man smør på kroppen, påvirker oss. Og det vil ikke si at man ikke skal tørre å smøre noe på seg, eller spise ibuks av og til. Men bare det å være observant, og være bevisst på det, det kan ha faktisk en god del av seg, så jeg er glad for at du tar det opp. Men hva er det positive? Det er jo at vi må være flinkere å komme ut, og igjen, nordmenn er ganske gode på dette her, men å komme oss ut i naturen. Vi er veldig glad i tur og skog og alt det, men det er veldig godt å vite at det å gå ut i skogen, gå ut i naturen, er veldig positivt for tarmflora. Og det gjelder også barn, og jeg er veldig opptatt av å snakke om barn, som du har hørt, fordi det er så viktig. Men jeg har også lyst til å fremme ved kort en studie som er veldig spennende, hvor man gikk ut for å se hva skjer hvis vi forandrer barnehager. Og det er en finsk studie som sammenlignet barnehager i en by, hvor de ikke har veldig mye grønne arealer, og så lagde de barnehager. så på en barnehage som er ute i naturen, og så en annen barnehage som de da tilsatte jord og mose og gress og skogsmiljø i en barnehage som ikke hadde det fra før. Og så forsket de på disse barna, tok avføringsprøver og blodprøver, og det de fant var at barn som hadde en barnehage med en sånn type miljø som man finner i en skog eller ute, de økte i løpet av noen uker, mangfoldet av tarmbakterier, En informasjonsmarkørende i blodet deres gikk ned. De hadde bedre regulatoriske T-celler som er viktige til å holde immunforsvaret i kontroll. De hadde påvirket både immunforsvaret og tarmflora i løpet av kort tid i en positiv retning hvis de var i kontakt med mose og jord. kunne grave i jorda og leke i jorda. Så det er viktig for oss voksne, men spesielt viktig for barn. Så det at man tar en tur i et fjøs, det kan jo til og med påvirke et barns tarmflora og indirekte barnets immunforsvar. Vi har vist i lengre tid at barn som vokser opp på en gård, for eksempel, har mye mer redusert risiko for å få allergier. Nå finner vi ut at det er fordi de er i kontakt med masse mikrober, fra dyr, fra dyrets avføring og fra omgivelsene rundt. Jeg tenker å gå ut, og til og med luften vi puster i en skog er annerledes enn i en by. Og det er masse mikrober også i lufta. Ja, tenk det. Så det å gå og ta en skogstur, ta en løpetur, eller gå ut i skogen med barn, eller på et jordegress på en gård, er bra. Vi er i kontakt med naturen på en utrolig mye større vis enn vi følte. Det høres så rart ut, men vi blir påvirket av et miljø som vi er i. Hvis vi er nær trær, så går stresshormonene våre ned. Vi er født i naturen, og vi blir veldig påvirket av naturen. Det er så gøy at forskningen støtter opp under det der. Ja, veldig. Og det virker så veldig logisk på en måte, men det er veldig spennende at vi finner så mye mer ut av hvorfor. Det er bra, det er ikke bare bra. Når jeg tar en skogstur, merker du selv den positive effekten det har på min mentale helse. At det også påvirker bakteriene i tarmen min. Og T-cellene våre. Studiet viser at hvis du er 20 minutter ute i naturen, så kan det ha påvirkning på ditt immunforsvar. Det er jo ganske vanvittig å tenke på. Ja, så vi må komme oss ut. Og så tenker jeg stress også. Stress og søvn er to viktige faktorer som også påvirker. Selv har jeg nok de siste to årene sovet veldig lite med to små barn, og hatt veldig mye stress. Så jeg har jo gått og lurt på hvordan det påvirker meg, men sånn er det i faser. Men jeg tenker det er likevel viktig å vite at man Tarmflorene og bakteriene liker jo det som generelt er godt for oss. Stresse mindre, sove bedre, sove mer. Det har stor effekt. Hvis man er klar over det, så blir det kanskje en større prioritet. Veldig bra. Her var det skikkelig mange gode takeaway points, Karina. Vi kunne snakket i evig tid, men vi er nødt til å runde av snart. Hva tror du om fremtiden? For det kommer jo veldig mye forskning, og det tar jo litt tid før det blir implementert. Men hva tror du fremover nå? Hva skjer? Jeg tror at fremtiden er, og det er så godt å høre disse dager, at fremtiden er lys og lover veldig godt. Jeg tror det kommer til å være et skift, en forandring i hvordan vi praktiserer medisin på, hvordan vi ser på sykdom, hvordan vi behandler den, og at det blir veldig mye mer individualisert. At man ser at vi mennesker er individer med forskjellige utgangspunkt og forskjellige behov. Og det gjelder også vår tarmflora, hvordan vi behandler den. Så jeg tror at det kommer til å komme masse, forhåpentligvis fort. Dessverre tar det ofte lang tid før forskningen når ut. Men jeg tror at vi lever i en tid hvor, sånn som du og den fine podcasten her, dette er jo en veldig fin plattform for å formidle ting, at de ikke blir værende i en vitenskapelig kongress, men at det faktisk når ut til befolkningen. For selv om vi ikke vet masse, så vet vi nok for å gi gode råd. Ja, takk for at du sier det. Det er mitt mål å få ut denne kunnskapen. Hvorfor skal de bare være inne i lukka kongresser? All denne forskningen som kommer nå er viktig akkurat nå, ikke sant? Derfor er jeg så glad for at det finnes forskere som deg som bringer verden fremover. Jeg er så glad for at vi er flere som deler dette. Du skriver også for Aftenposten, har jeg sett. Sammen kan man få til så utrolig mye. Alle de som hører på dette vil gjenfortelle det videre. Det er en ringeffekt, og jeg ser at det skjer et stort skifte generelt i befolkningen og i helsepersonell. Så vi må bare få tak i noen politikere som ser dette og hønter litt, så vi får gjort denne rendringen. Jeg har et spørsmål som jeg alltid spør mine gjester på slutten, og det er hva du tenker skal telle for å ha et godt og friskt liv. Hva er dine topp 1, 2 eller 3? Topp 1, 2 eller 3? Det tror jeg er å finne og skape en god balanse. At jeg vet hva jeg trenger for å føle meg lykkelig, for å kjenne meg godt. Altså om det er work-life-balanse, at jeg på en måte skaper tid for ting som gjør meg godt. Venner, kontakt med familie, tid for å gå ut i naturen. Det gjør meg veldig godt. Og så har jeg blitt veldig begeistret over denne forskjellen jeg har kjent av å spise sunt er nære meg godt. Det gjør meg glad, og det gjør meg frisk, og det tror jeg også gir et godt liv. Så mange ting i livet er det en god balanse. Jeg kan spise litt is, men det er helt greit. Jeg skal ikke føle skyld eller skam, men finne en god balanse og vite hva jeg trenger for å ha det godt. Det var fint. Tusen takk for at du ble med i podcasten, Karina. Hvor kan mine lyttere finne deg? Og ikke minst må vi ikke glemme at boka di, Vent til ti, er jo ute nå. Og det finner du i alle bokehandlere, ikke sant? Ja, du finner dem hos ARK, hos Nordli Online og på nett. Men hvor kan man finne deg ellers, hvis de har noen spørsmål eller ønsker å følge deg? Dere kan gjerne følge meg på Instagram, der deler jeg litt både vitenskap, men også litt fra personlig liv. En god blanding, vil jeg si. Og så kan dere nå med på websiden min, der har jeg blant annet også en, den er på engelsk, men en gutt health guide, og noen oppskrifter du kan laste ned gratis. Hva heter den da? Drcorina saunders.com, så der kan dere finne meg. Veldig bra. Jeg gleder meg til å følge deg videre, Karina. Og takk for at du tok deg tid til å være med i dag. Tusen takk for at jeg fikk komme. Hvis dere har noen spørsmål videre, kan dere nå Carino der. Også kan dere nå meg på Dr. Anette Draglund på Instagram eller LegerOmLivet på Facebook. Hvis du synes dette var en spennende episode, del den med noen du tenker hadde likt den. Trykk abonner hvis du ønsker å støtte podkasten. Ha en kjempefin dag. Ha det godt.

Lignende

Lastar