142. RO: Hacks for indre ro med Therese Tonning

Alette og Monika snakker med EQ-terapeut Therese Tonning om å håndtere traumer og finne indre ro. Tonning deler tips om å ta vare på sitt indre barn, sette grenser og prioritere egen velvære. De diskuterer også fordelene med meditasjon, pusteteknikker, kald dusj og å være mer i kontakt med naturen. Tonning anbefaler bøker om traumer og stresshåndtering, inkludert "Når kroppen sier nei" av Gabor Maté og "Relasjoner" av Herdis Palsdotter.

00:00

I ukens episode av Biohacking Girls snakker vi med EQ-terapeut Therese Tanning om traumeterapi og selvhjelpsteknikker for bedre livskvalitet.

14:58

Lær hvordan du kan håndtere panikk og stress gjennom anerkjennelse og kreative uttrykk som dans og kunst.

Transkript

Sommeren er bedre med Meny, og denne uken får du blant annet 2 180 grams Big Beef-burgere til 49,90. Stort utvakt småis fra Henning Olsen for 49,90 per pakke. 20 bokser Coca-Cola Zero til 109 kroner. Og 30% tromfbonus på Jakobs utvalgte til alle Meny-merkunder, både butikk eller levert hjem. Meny. Spiser du bedre, lever du bedre. Hei dere, velkommen til Biohacking Girls podcast. Vi leder showet, og jeg er Alette. Og jeg er Monika. Vi er gode venner og kollegaer, og vi legger sammen våre erfaringer og kunnskap for å inspirere deg til å bli din egen biohacker og optimalisere livet ditt. Vi følger med på ny forskning og trender og stiller de spørsmålene vi mener er nødvendige. Ja, vi deler informasjon om biohacking, life coaching og fitness, og vi håper at du vil føle deg inspirert og klar til å ta et tak for å komme i den beste helsemessige form. Velkommen til Biohacking Girls podcast. Velkommen tilbake til torsdagsepisoden av Biohacking Girls podcast. Vi er så heldige at vi har Therese Tanning tilbake med oss i dag, og det er jeg i hvert fall veldig glad for hvis jeg går gjennom litt hacks. Hun er EQ-terapeut, emotional intelligence-terapeut, og jobber med mange mennesker som trenger hjelp med uforløste traumer og problemer. Vi ble veldig inspirert og tankefulle og tenkte begge to at vi nå trenger traumaterapi. Ja, man går virkelig litt inn i seg selv når man begynner å snakke om det, og jeg må bare si, når du snakket om Mikkel i forrige episode, og hvor heldig han var som slapp å gråte, så fikk jeg så klump i min mave. Hvor gjorde du det? Ja, når mine gutter var små, så var det den vi gikk for. Den skrikes seg i søvnmetoden for å få dem til å sove. Og det skar sånn i hjertet mitt. Jeg slet sånn at jeg kunne jo ikke være hjemme, så mannen min måtte ta det, og det... Vi må høre med Therese om jeg er ødelagt for livet. Du har garantert ikke ødelagt dem, for de guttene kjenner jeg, og de er helt fantastiske. Men hvor kom det fra? Hadde du lest eller lært et sted? Ja, det var alle snakket om det på den tiden. Det var den eneste måten å få dem til å sove på. Man skulle selvfølgelig gå inn litt når de gråt, men det var ikke lov å ta dem opp, det var ikke lov å gjøre noen ting. Det var natta. Det er veldig mange som har drevet med den type oppdragelser. Men i alle fall hadde jeg lyst til å bringe Therese tilbake, fordi det er mange ting man har lyst til å gjøre som biohekkere i livene våre. Hvis man ikke har tilgang på å komme til terapi, at man ikke har økonomi til det, er det andre ting man kan gjøre selv? Er det noen heks eller er det noen teknikker man kan bruke for å kanskje få det litt bedre i hverdagen? Ja, vi sier velkommen tilbake til Therese. Tusen takk dere, veldig hyggelig å være tilbake. Alette, jeg hørte du sa i innledningen din at du hadde helt vondt hjerte av hvordan du var med dine barn når de var små. Da vil jeg bare berolige deg og si at det er aldri for sent. Jeg er helt sikker på at du har vist dem på veldig mange andre måter, at du er der og at de er trygge med deg. Jeg hørte også Monika si at de er nydelige gutter, så jeg tenker at du har klart det veldig bra, Lette. Tusen takk, nå ble jeg veldig, veldig glad. Men i dag skal vi faktisk snakke litt om Ja, vi som biohackere lurer på en del sånne hacks i forhold til dette med traumer, hva vi kan gjøre, hva kan hjelpe oss. Er det noen gode hverdagsting som man kan forholde seg til for å få det bedre, hvor man da kanskje ikke kan gå i terapi? Jeg tenker det å kanskje tenke litt tilbake på lille seg, det er en god start. Fordi det er når vi begynner å tenke på oss selv som barn at vi også kan få tak i hvordan hadde jeg det egentlig? det å øve opp en omsorg og kjærlighet for det lille barnet du en gang var, det er en veldig god start. Det kan også komme opp følelser i forhold til det, at du kan få opp minner, men om du gjør det, så tenker jeg det er veldig viktig at du ser for deg at du bare holder dette lille barnet på fanget ditt, og sier du er trygg hos meg, eller et eller annet i den duren. Det finnes jo også veldig mange andre måter. Dere er jo inne på det, dere kommer kanskje til å si noe om det senere. Men det er ting du kan gjøre for deg selv helt gratis, og det er å passe på at du er god mot deg selv. At du gjør ting som gir deg glede, gir påfyll til deg selv, øver opp. En evne til å sette deg selv først, i forhold til å ikke bare plise alle andre, gjøre alt annet som forventes av deg, men at du faktisk går innom deg selv og kjenner, vil jeg egentlig det her, eller gjør jeg det bare fordi jeg tror jeg trenger det? Det er en veldig god start. Men noen ganger er det så vanskelig å finne svar på akkurat det. Hva er bra for meg? Fordi at i dette travle livet så løper vi så fort at vi nesten mister evnen til å kjenne etter. Er du enig? Jeg er helt enig. Du er inne på noe veldig viktig. Og der er vi litt tilbake til det der å bare fylle alle andres forventninger. Vi tror vi må ditt og må datt og må det ene og må det andre. På e-kunstinstitutt så snakker vi om personlig språk, og det er egentlig ganske viktig her. Det er at vi i stedet for å si «jeg må noe», så endrer vi det til «jeg vil noe». Og for å kunne si «jeg vil noe», så trenger du faktisk å gå innom deg selv og kjenne etter «vil jeg dette eller vil jeg ikke?». På den måten gir det en følelse av at du har mer kontroll på livet ditt enn at det er livet som har kontroll på deg. For når du må noe, så er det på en måte livet som styrer, og ikke deg selv. Men når du vil noe, så har du gått innom deg selv. Så det å vite hva som gjør deg godt, det kan ta litt tid å finne ut av, fordi at du er jo vant til, mest sannsynlig, å gjøre det alle andre forventer av deg, og det de vil at du skal gjøre. Så det er en prosess i seg selv. Men det å sette litt tid til deg selv hver eneste dag, om det er ti minutter du får tid til, eller halvtime, eller hva enn, men hvor du bare sitter med deg selv, kanskje en notatbok, kanskje opptaker hvis du ikke liker å skrive, men bare begynner å spørre deg spørsmålene, hva vil jeg, hva gir meg glede? En pekepinn kan gjerne være, hva likte du å gjøre som barn? Fordi når vi er barn så kommer det ganske naturlig hva vi liker å gjøre. Så sett deg i hvert fall ned med deg selv hver dag og se innover. Det vil gi deg svaren etter hvert. Ja, det var veldig fint at du sa, for jeg har ikke vært noen særlig journal-person, men Monika har inspirert meg veldig. Så siden nyttår har jeg faktisk hver eneste dag satt meg ned og tenkt over disse tingene. Og det var veldig pusset det du sa, for jeg fikk også tilsendt masse bilder for litt siden av meg selv som barn. Og gud, da begynte ting å skje. Da så jeg plutselig kjente jeg følelser fra når jeg kunne kjenne meg igjen i det. Det var superspennende, og da kunne jeg skrive ned litt av det. Så jeg rett og slett driver og jobber med dette her. Noen ganger, det du sier, Therese, i forhold til det å gå tilbake til det du likte som barn, så ble jeg nesten litt redd. For jeg var jo barneteater, jeg stod på scenen og spilte i filmer. Min store drøm var å bli skuespiller, men nå er jeg jo veldig voksen, så jeg kan ikke bli skuespiller, men jeg kan kanskje leke med tankene i alle fall. Ja. Ja, jeg ser deg på meg, Monika. Vet du hva, jeg tenker at du kan leke med tanken, kose deg med det, men så tenker jeg at du har jo andre arener hvor du får lov til å spille ut deg. For jeg tror det også handler om det, ikke sant? Jeg husker akkurat det samme, men jeg hadde også lyst til å bli skuespiller og spilte masse. Jeg tror det er en søken også etter hvem er jeg, hvem vil jeg være? Så jeg tenker at du har nok funnet den arenan som du elsker, hvertfall sånn som jeg ser deg, Monika. Men ja, lek med tanken, og kanskje vil du gå et dramakurs eller hva enn for å kunne gjøre mer av det. Hva med sånne ting som å sette seg ned og puste, bruke pusten aktivt og meditere, vil det også hjelpe for traumer? Absolutt. Pusteteknikker er jo noe som er der for å roe ned traumer. vagusnerven, ikke sant? Det påvirker den, det påvirker igjen nervesystemet, det sympatiske. Sånn at du kan jo oppnå en ro ved det, meditasjon gjør det samme, Så det er absolutt veldig, veldig fine ting. Jeg har meditert mye i min prosess, og det har hjulpet meg veldig, veldig mye. Så vi ser stadig på både det spirituelle og mentale biohex for å finne den roen. For det er jo på en måte, det er vi ikke alltid klare å finne løsningene ute, så vi må prøve å finne de selv. Hva tenker du for eksempel om sånn lyder, sånn type, hva heter det for noe? Humming heter det jo. Hva tenker du om det? Jeg tenker det er veldig, veldig fint. Det er jo nettopp for å roe, ikke sant? Og vi reagerer jo på vibrasjoner. Lyd er jo vibrasjon, så vi reagerer jo på det. Og tapping, du har alle disse metodene og teknikkene som hjelper til med det. Det er også en metode som heter trauma release exercise. Det er også noe som noen ganger naturlig skjer i terapi. Kroppen rister for å få ut den opplagret energien i traumene. Så alle disse tingene, tenker jeg, fungerer i forhold til den yndre reisen og å få løst traumer og få det bedre med seg selv. Jeg tenker at det er viktig å prøve det du synes høres interessant ut med. å gå etter det. For jeg tenker at så lenge du synes det er interessant og virker spennende å ha troen på det, så vil det fungere. Ja, det er faktisk et veldig godt poeng, fordi hvis du ikke liker å meditere, så kan du nesten ikke få beskjed om å sette deg ned og sitte stille i ti minutter. Det fungerer jo absolutt ikke. Men man kan jo også lære seg å like nye ting, Selv har vi i hvert fall den siste tiden begynt med mye nytt, særlig for meg. Kullebading har jeg hatet, og nå elsker jeg det rett og slett, og jeg synes det hjelper helt ekstremt for meg i hverdagen. Så spennende å høre dette. Jeg blir gjerne med å gjøre det. Det er noe jeg har kjent på at jeg vil. Jeg kullebade som barn, men det har jeg sluttet helt med som voksen, men det er noe jeg vil ta opp igjen. Så det tenker jeg er veldig, veldig fint for å restarte cellene. Det gjør noe med kroppen. Og så fint at du elsker å gjøre det, for da gir det deg noe ekstra. Du sier at du kultet på at du som barn var det. Fortell om det. Nei, det var bare at jeg ville bade overalt. Jeg husker det var en tur på fjellet med familien, så stoppet vi, og så var det pappa og jeg som gikk i en kulp med is, og der badet jeg. Skjønner ikke hvordan jeg klarte det, men jeg gjorde det da. Jeg har lyst til å bli like tøff nå. Så det vi har målt da, når vi tar en kald dusj, så kan vi måle på disse dupedittene som tracker tilstand vår på stress. På gamen så kan man se at stressnivået senkes og at hjertevariabiliteten øker, at vi rett og slett får en bedre balanse mellom det som faktisk er nervesystemet. Så sånn sett er jo kald dusjer veldig bra for kanskje de opplevelsene av traumer som man har i dagliglivet som man kanskje ikke vet om. Ja, det tenker jeg. Det er Alt har en positiv effekt, som jeg nevnte i sted. Det er jo med på å roe systemet. Dette med at vi nå har distansert oss så utrolig langt fra naturen. Vi lever jo sånn inneliv. De fleste er ikke ute mer enn kanskje 10% av tiden vi er våkne om det, og vi sitter stille. Hva med nå at vi må komme oss litt mer ut, få med oss solen, få circadian rhythm på plass og gå litt mer barbent? Dette kjenner både Monika og jeg veldig på den siste tiden. Kanskje vi har blitt mer bevisste, men jeg skjønner ikke hvordan man kan ha glemt det. Jeg tenker det er så viktig det du er inne på der. Vi er jo egentlig skapt til å leve i naturen, sånn som jeg ser det, Så den verden vi lever i nå, den er ganske langt fra det vi egentlig er skapt til. Så jeg tenker jo at den livsstilen vi har, den er jo på mange måter veldig gal for systemet vårt. Så det å komme oss ut i naturen, være i kontakt med jorda, få solen, trærne, alt henger jo sammen. Så det å sitte inne i husene sine og ikke være aktiv og ikke være ute, det er absolutt ikke bra for oss mennesker. Dette med mikrobiomet vårt også, tarmbakteriene som bare forsvinner, de elimineres fra kroppene våre fordi vi ikke får nok påvirkning. Det å ha dyr for eksempel, hund eller katt, at de eksponeres for bakterier er jo viktig for å styrke immunsystemet. Vi snakket jo i forrige episode om immunsystemet knyttet til traumer. Så dette med et sterkt immunsystem, vil det bidra til at du håndterer livet bedre, eller at traumene forstås bedre? Jeg tenker jo at et sterkt immunsystem vil jo uansett ikke kunne ikke påvirkes av traumer. Fordi under traumepåvirkning vil du jo utskille kortisol, adrenalin, disse stresshormonene. Sånn at de vil jo uansett tære ned immunsystemet når de står på repeat-hållet, eller når de er aktive hele tiden. Men selvfølgelig vil et sterkt immunforsvar og system hjelpe deg til å føle deg bedre. Og det påvirker jo også hvor mye eventuelt traumene påvirker deg. Ja, og det vil vel også gjøre sånn at hele traumaprosessen vil gå litt enklere hvis immunsystemet er sterkt og man har alle disse andre praksisene inne. Så vil jeg tro at det er lettere å hoppe inn i dette med traumer også, at det kanskje ikke blir så skummelt når man har gjort mye annet. Ja, det tenker jeg. Det bidrar. Det blir en positiv oppadgående spiral i stedet for den nedadgående. La oss snakke litt om akutte situasjoner. Hvis du får et panikkanfall, eller du skal inn og presentere noe, og du kjenner at du ikke får puste, har du noen gode teknikker som du bruker ved akutte situasjoner? Jeg pleier alltid å anbefale folk som for eksempel er redde for det, å få panikk ved å skulle snakke høyt for eksempel, eller hva enn, at start med å sette ord på det. Si fra, oi, nå kjenner jeg at jeg er redd, eller nå er jeg nervøs, eller et eller annet. Det er med på roe systemet. Men Det kan også være skummelt når du først får panikk. Så jeg tenker at det å få panikk, det er jo en reaksjon, en følelsesmessig reaksjon. Det er akkurat som masse frykt som har samlet seg opp, og så kommer det et anfall. Så det er jo så utrolig viktig, og det kan være vanskelig når man ikke har gått i terapi, men å bare anerkjenne «Nå er jeg redd». Om du ikke sier det høyt, si det til deg selv «Nå er jeg redd». Et verktøy er jo, sånn som vi snakker jo mye om de indre barna og jobber med det, ta lille deg på fanget og si du er trygg. Ikke sant? Det kan du bare se for deg, og si jeg er trygg, du er trygg, så vil det roe systemet. Så til et litt lekent spørsmål, Therese. Hvis du da har lyst til å release, altså slippe stress, slippe spenninger, hva gjør man da? Kan man være en crazy dancer ute i hagen eller i gaten? Hva kan man gjøre av litt rare ting for å bare slippe? Folk ser sikkert helt rart på oss, hvis vi gjør det. Jeg tenker det er kjempeviktig å gjøre det, for da løser vi også litt opp i skam. Jeg tenker at vårt samfunn er ganske stramt i forhold til hva som er akseptert og ikke, og det fører til en del skam å gjøre sånne ting. Men det er veldig, veldig viktig å bare slippe seg løs, tillate seg å bevege seg, danse. Det gir glede, det gir stress-release ved å slippe opp og slippe løs. Hva med sånne kreative hekster som maling eller strikking? Jeg har lett å holde på med et plepp, men jeg ble jo aldri ferdig av et lappeteppe som jeg strikker og strikker på. Kunne sånne ting hjelpe oss som et naturlig kreativt hekk? Absolutt, mange følelser, spesielt i kunst, å få ut følelser i kunsten kan jo være forløsende. Strikking kan virke beroligende, uansett det du faktisk er glad i å gjøre, det vil gi deg positiv effekt. Så som jeg sa i sted, gjør det som gir deg glede. Det gir påfyll. Det gir deg også bedre immunforsvar. Det gir deg også lettere følelser. Så alt henger sammen. Tusen takk, Therese, nok en gang for at du kom på podcasten. Hvor kan lytterne finne deg? Jeg holder til i Bygde og Letthold. Der har jeg kontoret mitt, og de kan finne meg på Instagram. Den åpner nå i helgen, den nye Instagram-konto for terapeutvirksomheten. Det er terapeut Therese Tonning. Jeg har ikke vært så aktiv på sosiale medier, fordi jeg har ikke trengt det. I mitt fag er det gjerne sånn at det går litt på anbefaling. Noen går hos deg, og så anbefaler de videre, og så For det på en eller annen måte er tryggere å høre at noen har vært der og synes at det er fint, og det er ikke så rart, for det handler jo om det innerste. Men som sagt, Instagram etter hvert, jeg er på mail, telefon, ja, dere kan eventuelt legge ut telefonnummeret mitt eller et eller annet sånt oppå. Kjempefint, tusen takk. Og har du noen gode lesetips eller noen bokanbefalinger helt til slutt? Ja, det har jeg. Det er jo den «Når kroppen sier nei» fra Gabo og Mathé. Den er veldig, veldig god, synes jeg, i forhold til det vi har snakket om i dag og for episode. Og så er det bøkene til Herdis Palsdotter, hun som skapte relasjonssenteret sammen med datteren sin, Dora. Hun har skrevet tre bøker. Den ene heter Relasjoner, den andre heter Relasjoner med barn, og den tredje heter Den undervurderte barndommen. Jeg anbefaler alle de bøkene. Veldig, veldig nøye og god innføring i dette temaet. Og så er det en annen bok jeg også vil anbefale som heter De fire leveregler. Det er en bok skrevet av Don Miguel Ruiz. Den husker jeg leste og kjente gjorde noe med meg. Det er veldig konkret, men litt mer åndelig perspektiv i det hele, selv om det er veldig konkret. Det likte jeg veldig godt. Han snakker sånn om denne sammenhengen, og de fire elevreglene, de er enkle, men kan være vanskelig å gjennomføre, men de har stor effekt. Så spennende. Dette blir virkelig bøker på listen. Gabor Motté har jeg lest, men disse andre, de må dyppe ned i. Tusen takk for gode tips, Therese. Så utrolig hyggelig å ha fått truffet deg. Jeg er litt rett og slett i pepp her nå. Tusen hjertelig takk, Lytten. Det har vært så fint å være her sammen med dere. Ja, tusen hjertelig takk. Da ønsker vi alle en nydelig torsdag, og så kan alle tre da ønske dere med disse avslutningene en god uke å si Happy Biohacking! Vi minner om at dere må snakke med egen lege eller kostholdsveileder om dieter og andre spørsmål relatert til medisiner og supplementer. Informasjon med dele kan ikke bli brukt til å diagnostisere, behandle, forebygge eller kurere noen sykdommer eller tilstander. Sommeren er bedre med Meny, og denne uken får du blant annet 2 180 grams Big Beef-burgere til 49,90. Stort utvakt småis fra Henning Olsen for 49,90 per pakke. 20 bokse Coca-Cola Zero til 109 kroner. Og 30% tromfbonus på Jakobs utvalgte til alle Meny-merkunder, både butikk eller levert hjem. Meny. Spiser du bedre, lever du bedre.

Mentioned in the episode

Therese Tonning 

EQ-terapeut og gjest i episoden

Biohacking Girls 

Podcasten som Alette og Monika driver

Meny 

Sponsor for podcasten

Big Beef-burgere 

Produkt fra Meny

Henning Olsen 

Merke for småis

Coca-Cola Zero 

Produkt fra Meny

Jakobs 

Merke for matvarer

Tromfbonus 

Bonusordning hos Meny

Emotional intelligence 

Et område Therese Tonning jobber med

E-kunstinstitutt 

Institutt som nevner personlig språk

Vagusnerven 

Nerven som påvirkes av pusteteknikker

Trauma release exercise 

Metode for å håndtere traumer

Humming 

Type lyd for å finne ro

Tapping 

Metode for å håndtere traumer

Kullebading 

Aktivitet som Alette har begynt med

Circadian rhythm 

Kroppens naturlige døgnrytme

Mikrobiomet 

Samlingen av bakterier i tarmen

Kortisol 

Stresshormon

Adrenalin 

Stresshormon

Immunsystemet 

Kroppens forsvarssystem

Panikkanfall 

Tilstand som kan oppstå i akutte situasjoner

Bygde og Letthold 

Hvor Therese Tonning holder til

Instagram 

Sosial medieplattform

Terapeut Therese Tonning 

Therese Tonnings Instagram-konto

Når kroppen sier nei 

Bok av Gabor Maté

Gabor Maté 

Forfatter av "Når kroppen sier nei"

Herdis Palsdotter 

Forfatter av bøker om relasjoner

Relasjoner 

Bok av Herdis Palsdotter

Relasjoner med barn 

Bok av Herdis Palsdotter

Den undervurderte barndommen 

Bok av Herdis Palsdotter

De fire leveregler 

Bok av Don Miguel Ruiz

Don Miguel Ruiz 

Forfatter av "De fire leveregler"

Participants

Host

Alette

Host

Monika

Guest

Therese Tonning

Sponsors

Meny

Lignende

Lastar