‹ Tilbake til podkaster ‹ Leger om livet

4/1/2025

#194. Stress, immunforsvar og 5 steg til hverdagsglede. Med lege Anita Pedersen. RE-RELEASE

Podkasten "Leger om livet" intervjuer kommuneoverlege Anita Monsen Pedersen om stress, immunforsvar og hverdagsglede. Pedersen fremhever fem grep for økt hverdagsglede: å være oppmerksom, være aktiv, fortsette å lære, knytte bånd og gi til andre. Stress påvirker immunforsvaret negativt, mens positive hormoner motvirker dette. Hun understreker viktigheten av å finne egne energikilder.

00:00

I dagens episode diskuteres forebyggende helse og hverdagsglede med kommuneoverlege Anita Monsen Pedersen.

03:52

Stress påvirker helsen vår negativt, og det er viktig å finne metoder for å redusere stress og tilføre positive hormoner.

16:33

Fokuser på egen helse og stressmestring for å skape mer kvalitetstid og glede i hverdagen.

23:49

For å forbedre hverdagsglede er det viktig å være til stede i nuet og fysisk aktiv.

30:13

Å lære nye ting i hverdagen, både med barna og seg selv, beriker livet og styrker hukommelsen.

Transkript

Nevnt i episoden

Anita Monsen Pedersen

Kommuneoverlege i Kåfjord, intervjuobjekt. Hennes erfaringer og råd er sentrale i episoden.

Leger om livet

Podcastens navn. Gir kontekst til samtalen.

Kåfjord kommune

Pedersens arbeidssted, nevnt i forbindelse med hennes erfaringer.

Stress

Hovedtema i episoden. Pedersen forklarer stressfysiologi og konsekvenser.

Immunforsvar

Nevnt i sammenheng med stress og helse. Svakere immunforsvar er en konsekvens av stress.

Hverdagsglede

Hovedfokus i andre del av episoden. Fem konkrete grep presenteres.

Verdens helseorganisasjon (WHO)

Nevnt i forbindelse med stress som en global epidemi.

Dopamin

Lykkehormon, nevnt som positivt bidrag mot stress.

Serotonin

Lykkehormon, nevnt som positivt bidrag mot stress.

Oksytosin

Nærhetshormon, nevnt som positivt bidrag mot stress.

Fysisk aktivitet

Viktig for å motvirke stress og øke lykkefølelse.

Hudkontakt

Viktig for å frigjøre oksytosin og redusere stress.

Maya Angelou

Forfatter og aktivist, sitat om å gi og motta.

Relasjoner

Viktig for både mental og fysisk helse.

Anette Tragland

Programleder i podcasten "Leger om livet"

Deltakere

Host

Anette Tragland

Guest

Anita Monsen Pedersen

Poeng

En av tre opplever stress daglig.

Et bekymringsfullt tall som understreker viktigheten av stressmestring.

Å være i nuet kan øke hverdagsgleden og skape positive minner.

En enkel, men effektiv teknikk for å øke bevisstheten og nyte små øyeblikk.

Fysisk aktivitet frigjør lykkehormoner og øker stressmotstandskraften.

En viktig påminnelse om at aktivitet ikke trenger å være slitsomt, men kan være en kilde til glede og energi.

Å lære nye ting styrker hukommelsen og gir en boost.

Oppfordring til livslang læring og nysgjerrighet.

Sterke relasjoner er avgjørende for både fysisk og mental helse.

Understreker viktigheten av tilhørighet, nærhet og kontakt med andre mennesker.

Å gi til andre gir en positiv boost og øker lykkefølelsen.

En oppfordring til altruisme og å fokusere på andres velvære.

"Hvis du får, gi. Hvis du lærer, lær bort." - Maya Angelou

En inspirerende setning om gjensidighet og å dele kunnskap.

Påstander

Stress er en naturlig respons, men kronisk stress er skadelig.

En viktig avklaring om stress som både kan være positivt og negativt, avhengig av varighet og intensitet.

Hudkontakt og nærhet frigjør oksytosin, et hormon som reduserer stress.

En vitenskapelig basert påstand om de positive effektene av fysisk nærhet.

Fem konkrete grep kan betydelig forbedre hverdagsglede og livskvalitet.

En oppsummering av hovedbudskapet i podcasten, basert på forskning.

Lignende

Laster

Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Tragland, og jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende kunnskap om kropp, helse og synd lett tilgjengelig for alle. I dagens episode har jeg kommuneoverlege i Kåfjord, kommune Anita Monsen Pedersen med meg.

Vi skal gå inn på hverdagsglede og hverdagshelse, og hvordan vi kan få det bedre i hverdagen. Anita er fastlege, men også spesialist i samfunnsmedisin. Hun jobber som kommuneoblege, fastlege og drivlegetjenesten i Kåfjord kommune.

Hun er i tillegg veileder for studenter, lys 1 og lys 3-leggene i kommunen, og er en kvinne med veldig mye pågangsmot og drivkraft. Hun er opptatt av ernæring og søvn og alt som har med forebyggende helse å gjøre. I dag skal vi snakke om dette med forebyggende helse.

Hjertelig velkommen, Anita. Takk skal du ha, Anita. Hvorfor er du så engasjert i forebyggernes medisin? Jeg er jo spesialist i samfunnsmedisin, og det er forebyggernes helse en del av den spesialiteten.

Men jeg har jobbet som fastlegger siden høsten 2016, og der møter jeg masse ulike individer som har sin ulike livsbelastning, sin hverdagslige symptomtrykk. Noen står i fare for å utvikle sykdommer, noen har sykdommer de er under behandling for, som de er under oppfølging for.

Og jeg har en sånn drivkraft i å få hverdagen deres bedre. Så jeg ser jo hvordan det å være pasient i et system kan påvirke pasienten, jeg ser hva som er bivirkninger som kan følge med medisiner, for eksempel.

mye smerte, retsel, sorg, og da har jeg så lyst å kunne gjøre noen ting for at akkurat det individet skal ha det bedre. Hva kan jeg da gjøre for å få ned medisinbruken, for eksempel, slik at jeg slipper de her bivirkningene? I dag føler jeg at vi behandler mange bivirkninger med nye medisiner igjen. Sånn at i stedet for å behandle et høyt blodtrykk, så vil jeg heller stille spørsmålet, hvorfor har du høyt blodtrykk?

Hva er grunnliggjens årsak til det? Hva kan jeg gjøre med den årsaken? For å bruke en illustrativ sammenligning, om du ser en fuktskade i et hjørne på huset ditt, og så har du, altså innvendig, du ser tapeten er fuktskadet, listen er fuktskadet, så kan du bytte ut tapeten og bytte i listen, og så ser det fint ut. Samtidig som du, i sammenligning med, kan du sette på en blodtryksmedisin, så ser det jo fint ut.

Men du har jo ikke funnet ut av årsaken. Er fuktskaden noen som det var tilfeldig utenpå, har tømt vann der som har fått ligge litt for lenge, eller har du en vannlekkasje i veggen du burde ha stoppet i stedet for? Og til den årsaken jeg på en måte er litt nysgjerrig ute etter, er det noen ting underliggende her jeg kan få tak i som gjør at pasienten kan bli kvitt det her? Trenger ikke å stå på medisin, trenger ikke å komme hit og ha disse hverdagssymptomene?

Jeg kjenner at jeg blir sånn varm i hjertet når du snakker, Anita. Jeg er så glad for at du har så fokus på dette, og du har gjort utrolige endringer i KFJ-kommunene. Det er mange mennesker som har endret livsstil på grunn av det engasjementet ditt og dine kollegas engasjement også.

Det å kunne se på mennesket som helhet, og se på årsaken til hvorfor vi har de plagene, er jo så viktig. Ofte er det mye av den samme årsaken som ligger bak mange ulike livsstilsplager. Stress har vist seg å ha en stor innvirkning på helsevåret. Hvordan påvirker stress det hele?

Stress er jo en naturlig respons du har i kroppen som du evolutionsmessig skal ha. For å sammenligne, hvis du møter en fare, altså står du foran en sulten løve, så skal du jo ha system som hjelper deg å kunne overleve den faren du står i.

Og da har du en stressrespons som aktiveres, som det går fra toppblokket, det er noe som kjertel der som heter hypotalamus, og videre til hypofysen, som på en måte gjør kroppen klar for en kamp- eller flyktsituasjon.

Da skal kroppen optimalisere det du skal stå i. Da går det signaler fra toppblokket og ned til binyrene. Det skilles ut adrenalin og noradrenalin. Det gjør at alt fra pupillene utvides. Du skal ha mye bedre skarpsynd. Du skal være klar og se alle endringer i miljøet rundt deg.

til at musklerne får veldig mye mer blod, altså at blodsirkulasjonen øker til musklerne. Musklerne går i helspenn, du er veldig klar for noen kamp eller flykt, altså at du er klar til å bruke musklerne.

Pusten øker på en måte. Du skal ha optimalisert surstoffnivå. Det som reduseres er jo blodsirkulasjon til tarmen, fordi at du trenger ikke å fordøye maten her i denne kampflyktsituasjonen. Så blodsirkulasjonen ditt nedreguleres, og det er jo ikke heller da du legger deg og sover hvis du er foran en løve som vil spise deg. Bra.

Sånn at hele systemet settes i gang på å klargjøre deg for å kjempe mot denne faren eller flykte fra den. Og vi har jo bare ett sånt system. Og i dagens samfunn i trygge, lille Norge står vi jo sjelden foran en direkte livstruende situasjon. Det er ikke den vanlige faren vi på en måte står om for, men vi står om for mye annet stressrelatert.

Og det er alltid fra å grue seg til en eksamen. Det kan være stress på jobb og tempo er høyt. Stress kan også være mangel på søvn over tid i småbarnsfasen. Det kan være sykdom at du har bekymringer. Det kan være smerter. Det er veldig mange ulike årsaker til stress. Men det aktiverer det samme systemet. Så å gå rundt og ha en stressbelastning over tid, da vil man jo kjenne på at

at musklene er anspøynt, en muskel som går rundt og er klar og aktivert og på hugget over lengre tid begynner å bli sliten, den begynner å bli øm å bruke, den har gangspær, den begynner å gjøre ondt, du har dårlig fordøyelse, mange merker kanskje i stresset fase at magen er

funker ikke sånn som den skal. Jeg kan spise og syns som bare det, men... Men at du kan sove dårlig, du får dårligere immunforsvar, du blir lettere syk. Så det er akkurat samme system som iværksettes uansett årsak til stress. Men stress kan være positivt, den gjør det jo skjerpa. Skal du til en eksamen, eller har du det mer travelt enn andre, så blir du kanskje mer effektiv, så stresset på en måte er positivt.

Det er skummelt og ugunstig når den ikke slipper tak, når du ikke finner hvile, eller når du ikke får hvile. Og det er da man må gjøre noe med det, når du begynner å gi deg hverdagsplager og hverdagssymptomer. Ja.

Og det er jo et, altså WHO, verdens helseorganisasjon, sier at det er en verdensepidemi. Jeg har gjentatt dette flere ganger i podcasten, men en av tre opplever stress daglig. Kanskje enda mer her i Norden, jeg vet ikke. Men jeg føler hvertfall at stress er overalt, og jeg selv har vært som en stor stressklump store deler av mitt liv. Og det tærer jo på helsa vårt.

For at de funksjonene som skal fungere, fungerer ikke optimalt. Fordi vi tror hele tiden at det er en fare som ligger bak oss, og vi må passe på. Hva er det som motvirker stress, sånn som du ser det? Det jeg tenker først og fremst står, har du en stresset periode, eller har du mye stress, så er jo min tanke først og fremst å ta bort stresset, ta bort årsaken.

Så er det årsaker som, altså en ting er å grue seg til eksamen, det går jo over. Årsaken at det er veldig stressende på jobb, så må man jo prøve å tenke og fjerne det stresset med å organisere ting annerledes. Jeg kan komme med konkrete tips om, har man det veldig travelt, så start uka med et møte med deg selv i timeplanen. Organiser uka, ikke sant?

At man på en måte prøver å få et system som fungerer, som da er bærekraftig, altså tar bort stresset. Men det er ikke all stress man kan ta bort umiddelbart. Er det stress på grunn av sykdom, kroniske sykdomer, eller kroniske smerter, eller er det på en måte, en småbarnsfase kan jo være over mange år, for eksempel. Så ja,

er min tanke at da må man jo heller tilføre antistresshormoner, for stress er jo noen hormoner, det er jo adrenalin, noradrenalin blant annet, som er sånne stresshormoner. Men da er min tanke at hvis man ikke kan ta bort årsaken til stresset, for det tenker jeg er først og fremst løsning da, men hvis man ikke kan ta det bort,

så må jo hele løsningen da være å tilføre mer av de gode hormonene, de fine hormonene, som da kan redusere virkningen av det stresset. Så om du har konkrete bekymringer du ikke kan fjerne for eksempel, så kan kanskje dagen kjennes litt bedre ut med å tilføre mer av det gode, selv om ikke det fjerner årsaken til det dårlige stresset. Og hvordan kan man gjøre det?

Da er det jo på en måte flere gode hormoner i kroppen. Lykkehormoner, dopamin for eksempel, dopamin er det som frigjøres når du har lykkerørs hvis du mestrer noen ting eller kjenner på noe veldig bra. Det frigjøres blant annet ved fysisk aktivitet. Hvis du får opp pulsen, så er det å øke at man gjør

Altså oppsøke sånne ting som på en måte da gir frigjøring av de her hormonene. Endorfina. Endorfina. Andre hormoner er serotonin for eksempel, eller oksytosin. Oksytosin er jo sånn her nærhetshormon. Det får du jo mange kjenner igjen fra, jeg har kanskje hørt det gjennom amming og sånt, men hudkontakt i seg selv frigjør oksytosin, og det får du jo på en måte igjen fra partner kanskje.

Eller på en måte bare en god klem fra en venn, så frigjør det oksytosin, at man kan tilføre mer av de gode hormonene. Og det har jeg sett selv, altså, jeg går jo med en klokke som viser hvordan pulsen min er, og pulsvariasjonen HRV, og det er to ting som umiddelbart gjør at jeg går i blått, altså at jeg er i lading, at jeg har lav puls og er rolig. Selvfølgelig hvis jeg spiste et stort måltid, så gjør jeg ikke det, men

Hvis jeg leser bok, så går det rett. Pulsene mine senker seg med en gang. Det er sikkert derfor jeg er så glad i å lese. Det har vært en måte jeg har fått stress hele livet på. Nummer to er hvis jeg har sittet med en av guttene mine nær meg.

Selv hvis de sitter på fanget mitt, eller har handene rundt dem, det skjer noe der. Det er sannsynligvis oksytosin og hudkontakt. Den nærheten, den tryggheten gjør at pulsen min bare automatisk senker seg. Og jeg synes det er så fascinerende å se det der umiddelbart at kroppen på en måte skruer stresssystemet og bare lader. Det er så fint. Og det er så viktig, fordi at

å gå rundt med kontinuerlig stressbelastning viser seg jo som du introviser skaper mye sykdom og da er det så viktig å finne de her lademulighetene å finne den her hvilepulsen og hver av oss er jo ulik sånn at

Det er på en måte det som lader deg, lader kanskje ikke meg, og motsatt så man må jo kjenne på hva som gir seg ro. Da bruker jeg å spørre pasienter, hva gjorde du før du ble mamma, før du ble ansatt? Hva var det som ga deg voldsom glede?

Og da kan de komme på ting som de ikke har gjort siden da. Det er 20 år siden de sist gjorde det. Og da kan jeg råde dem til å oppsøke det. Forsøk. Se. Klart man kan jo utvikle seg over året, så er man ikke interessert i det lenger. Men for noen så finner de plutselig noen ting glede i det som gjør at de får sin lille lading hver dag. Ja, ja.

Ja, for det der å faktisk oppsøke det, det skal egentlig lite til før man klarer å gjøre endringer. Men når man er i det der, jeg husker selv når jeg hadde vært en stressklump i store deler av ungdom og videregående og under medisinstudiet,

Og jeg virkelig gikk på en smell. Da hadde jeg jo gått med sikkert for høyest stresshormoner i hvert fall ti år. Og jeg husker at bare en ting etter en ting hadde jeg strippet bort fra livet. Det var liksom bare, å jeg måtte huske å trene benart når jeg trente hardt, jeg måtte gjøre det bra på studiet, jeg måtte bli ferdig med medisinstudiet så jeg kunne hjelpe folket. Prøvde å spise sunt, men det ble fort til at når man er så stresset så tar man noe i full fart.

Jeg ble på en måte ikke... Jeg følte meg aldri avslappet med vennene mine på slutten der. Det gikk utover sjøvna mi. Det blir sånn dopino-effekt. Der alt på en måte raste samtidig. Og det er veldig vanskelig når det har gått så langt som det gjorde med meg å hente seg inn. Hvor skal man starte for at alt er på halv åtte? Men jeg husker at jeg bare tok en ting av gangen da.

For meg tok det lang tid. For andre har det ikke gått så langt at man må bruke år for å komme seg igjen. Men det å finne de små tingene som gjorde at jeg klarte å slappe, det var veldig vanskelig i starten.

Så ja, man må bare finne de tingene. Jeg fant det med bøker. Jeg begynte å lese masse. Jeg hadde sluttet å lese bøker, for jeg hadde jo bare min sinnsstudie å tenke på, ikke sant? Jeg fant det med bøkene jeg bare kunne bli helt oppslukt av. Og klart, hverdagen er jo ofte stressende, så man springer fra A til Å, man har mye på agendaen, fritidsaktiviteter, ettermiddagen er kort etter jobb, og kanskje litt middag, og så skal ungene tidlig i seng, i hvert fall hvis man har mindre barn. Mm.

Og da er det på en måte, når ungen da er i seng og klokka er halv åtte åtte, så er det liksom en liten piff igjen, og det er kanskje nok til å trykke på fjernkontrollen. Jeg vet ikke, men hvordan skal man da legge opp at man skal få tid til seg selv? Og da bruker jeg å si også at om dere har en ettermiddag på tre-fire timer fra man er hjemme til barna legger seg for eksempel,

Hvis de er fulle av stress og kaos og på en måte dårlig samvittighet, hvorfor ikke bruke en av de fire timene på seg selv, så kommer du tilbake.

til familiedynamikken og kanskje har en helt annen ro, og kan være mye mer til stede, du har mye mer energi da, og overskudd til å plutselig kunne være mamma med stor M for eksempel. Ja. At da er det en investering, at i stedet for å se på, for mange sier at de har jo bare fire timer man kan ikke ta fra familien, at man kan ikke være borte så lenge fra familien, men det er kanskje en investering. Ja.

at i stedet for fire halvfabrikater av noen kvalitetstimer, så kan man kanskje få tre gode kvalitetstimer. Den var fin.

Se på det som at det fører til kvalitetstid med barna. Det er jo også sånn, særlig møtre har jo en sånn snikende følelse av dårlig samvittighet hele tiden. I hvert fall har jeg det. Og man føler hele tiden at man på en måte ikke strekker til at man skulle ha mer tid med barna. Men når jeg har det bra, så er jeg mye mer til stede med mine barn. Så det har hjulpet veldig å ha den

Men jeg tror det alltid vil ligge der. Selvfølgelig. Det vil jo uansett. Man kan jo aldri ta det. Instinktivt skal det jo være sånn. Evolutionsmessig burde du jo ha en sånn følelse for barna. Ellers hadde man ikke hatt det som vittighet, så hadde det jo lett å ikke bry seg, holdt jeg på å si. For å sette det på spissen. Så følelsen skal jo være der. Men det tenker jeg, kjenner man at...

ikke har det bra i hverdagen, så tenker jeg at man bør gjøre noen grep for å prøve å få det bedre. Investering i egen helse. Da bør man oppsøke det som man kjenner gir seg glede. Jeg synes det er litt interessant det her med å skifte mindset om stress også. De studiene som

viser at hvis man hele tiden tror at stress er det verste for deg, så blir det på en måte verre. Og hvis man skifter det om, for eksempel for et jobbmøte, du kjenner at hjertet slår, og du er klam i hendene, og du gruer deg litt til at du skal presentere tallene, for eksempel, så tenker jeg at dette er bra for meg. Dette gjør at jeg klarer å prestere bedre.

så er det så mange studier som viser at det er en bedre stressrespons for deg, og du henter deg fortere inn etterpå, enn hvis du tror bare at det er farlig for deg. Du tåler jo, altså utsettes du for stress, så tåler du det bedre. Det er når det blir langvarig stress du ikke kommer deg ut av, at det er belastende. Så når jeg er og springer, så er det også en stressreaksjon for kroppen. Men det bygges opp en toleranse for stress, som gjør at jeg tåler annen stress bedre.

Ja, tenk det. Det er jo en helt ny tankemåte da. At stress gjør at du får større toleransvindu før stress. For det er veldig lett å bare tenke, å nå er jeg stresset, nå må jeg bare ligge og scrolle på mobilen og ta det helt med ro. Men så er det kanskje ikke det kroppen trenger. Det er veldig spennende. Har du noe mer du ønsker å si om stress, for vi skal gå over til hverdagsglede, fordi du er veldig engasjert i og opptatt av

Ikke sånn konkret om stress. Nei, hva er dette med hverdagsglede?

Jeg var på et kurs i legeforeningen om oppsig hverdagsglede, som bare skulle være på en måte... Kurset var for leger, med tanke på hvordan du kan redusere stress i din hverdag, men det er jo gode grep som er tilgjengelige for hele befolkningen, uansett bakgrunn eller livsbelastning. Uansett vil de samme grepene gjelde for alle. Og da sa de at dette var...

Vi har hørt om fem om dagen når det gjelder frukt og grønt og sånne ting, og så var det for masse år siden noen som skulle lage de samme grepene når det gjelder mental helse, eller psykisk helse, hverdagsglede. At man skulle finne fem grep som var universell, som kunne gjelde for alle. Og da gikk man og samlet store studier, det var noen meta-analyser av hvorfor noe av dette ble... Det er ikke mitt felt det her, men de...

Og gjennom forskning kom de frem til sju grep først, men på kurset så de at det ble etter hvert kortet ned til fem, at det liksom var ikke gjenkjennbart fem om dagen. Som da kunne være gode grep som alle kunne gjøre uansett livsbelastning eller hverdag. At dette kunne alle ha nytte av.

Og da gikk vi gjennom de fem grepene, og det er jo hverdagsglede. Det ligger offentlig på nett, og jeg husker ikke om det er en egen nettside. Jeg kan legge det ved episodeinfo.

Så man kan velge å ha aktive kurs i det, eller så kan man få kort informasjonsnutt, eller bare lese opp sitt innlegg på hjemmesiden i kommunen, som da skal si noe om fem konkrete ting som kan øke hverdagsgleden. Og hva er disse du ble veldig nysgjerrig? Punkt 1 handler om å være oppmerksom, altså være i nuet.

Og da er det jo på en måte litt dypere, hvis man går litt dypere i det, så handler det om, er man til stede i øyeblikket, så kan du ta til deg det som skjer der og da. Alt ifra, jeg håper ikke klisjeen om en vakker, fin sommerfugl som lander på et blad, eller at du på en måte kan synes at det er litt søtt,

Eller så kan du på en måte se på gleden av sønnen din som mestrer noen ting, eller at du kan kjenne noe positivt i nuet, her og nå, at du kan fange opp øyeblikket. Og det med å være til stede i nuet, så er du jo bare her og nå. Du tenker ikke på fremtiden, det er ikke noe du gruer deg til, du har ikke bekymringen fra fortiden. Her og nå kan du liksom, ah, dette var fint. Og så kan du få en øyeblikksro til.

Ikke minst har du noe fint å se tilbake på. Tross bekymring, smerte eller sykdom, så har du på en måte, når dagen er over, så kan du kjenne på de fine øyeblikkene du har vært igjennom. Og du husker jo ikke de øyeblikkene hvis ikke du er bevisst.

Sånn at hvis du scroller gjennom dagen på kvelden og ikke har vært bevisst de her små, små øyeblikkene, så husker ikke du dem. Da husker du kaoset i krysset, eller på en måte hos som krangler på butikken. Da husker du ofte det som skaper litt negative følelser, for det setter seg kanskje litt fast når du blir irritert eller et eller annet. Men hvis du går og tar til deg det gode som er rundt deg, så husker du kanskje mange av de fine tingene. De setter seg på et annet vis. Ja.

Jeg lurer på om det var i en podcast fra deg, eller hvor jeg har hørt det her med hvorfor barna synes at tida går sakte, eller hvorfor barna synes at tida går sakte, enn oss voksne som bare synes at alt er et svors. Og da handler det om at de hadde så mye inntrykk hver eneste dag, de lærte så mye nytt hver eneste dag, så de husker veldig mange ting fra hver dag, mens vi voksne kanskje har blitt mer vanedyr, ting er mer rutinert,

Ting går mer på automatikk, og da har vi ikke så mange. Hvis vi alle nå ser tilbake på sommeren, så vil kanskje barna ha veldig, veldig mange flere minner fra sommeren enn det vi har. Men vi har jo levd i samme sekunder. Men barna har vært til stede i øyeblikket, og har så mange øyeblikksminner, og har kanskje tusenvis av minner fra hver dag. Altså de små, små, små øyeblikkene.

Mens vi har vært i de vanene vi har, og husker kanskje den grillkvelden, eller det bålengdene. Men vi har vært mye i vårt eget hod. Ja, vi har stresset i fortid eller fremtid, og hatt så mye i planlegg og sånt. Vi husker ikke det her.

små, små tingene. Men man kan øve opp hjernen til å være mer i nuet. Være mer som et barn. Vi vet jo alle hvor vanskelig det er å få et barn ut av nuet hvis de har det gøy. De er så til stede i nuet. Og vi kan trene opp hjernen vår til å være sånn igjen. Vi kan det. Er man bevisst, så får man det til. Men da må man starte med å bare være litt bevisst. Ta til seg det som er

Jeg prøver å øve på det ved å for eksempel bare når jeg sitter av og til bare, åja, her satt jeg. Hvem er jeg? Ja, her er jeg inn i mitt hodet. Altså bare sånne små ting, bare sånn mikrosekunder i løpet av dagen gjør at jeg har mye lettere for å konsentrere meg om andre ting også. Ja, ok, spennende. Så det å være i nuet, det er viktig for hverdagskleden. Det er viktig for hverdagskleden. Hva annet har vi? Det handler om å være aktiv.

Det er jo den vanlige mantraen å være fysisk aktiv, sånn og sånn. Det er vel ingen konkret studie som sier akkurat hvor fysisk aktiv, akkurat hvor høy puls man skal ha, sånn og sånn. Jeg liker ikke å ha så mye studie konkret, men bare det å være aktiv, få opp pulsen, røre seg. Vi er jo skapt for å være i bevegelse. Vi er jo skapt for på en måte å bruke muskulaturen.

Og det skiljer jo ut de her fine hormonene, dopamin, serotonin, altså at når du har aktivitetpuls, så skaper det gode hormonene for å på en måte tåle det stresset som den aktiviteten utsetter kroppen for. Og det er så vanskelig når man er stresset, og faktisk orske å komme seg ut av sofaen for eksempel, for man er så sliten. Men det gjør at

Jeg synes jeg liker også godt det der bildet. Du ser ikke den toleransevinduet ditt. Du tåler mer stress. Du utvider ditt eget vindu da. Den der gåturen vil hjelpe deg.

Ofte når man er sliten, så er det kanskje ikke fysisk sliten man er. Jeg vil si at å være fysisk sliten er jo hvis du faktisk kommer fra en lang fjelltør. Da kjenner du jo at nå er det godt å sitte i sofaen. Men den slitenheten mange beskriver er jo ofte ikke det å være fysisk sliten, altså at musklerne er oppbrukt, glykogenlagrene er tomme.

Det er jo ofte en mentalslitsom følelse man har fordi det er kaos, det er bekymringer, hva for noe. Og da er det jo desto viktigere å bryte det med å komme seg ut, luftetur, natur, bare se naturen. Elementene, vi mennesker er jo alltid fascinert av elementer. Vann og ild, altså det gjør noe med oss, vi finner en sånn meditasjon i det. Ja.

Det var godt sagt. Vi er glad i elementer, ja. Det er det vi har utviklet oss med. Ja, og det er jo min meditasjon å springe det. Da er ryddet i hodet mitt. Jeg kan møte 15, 20, 25 pasienter hver dag. Og det er veldig mye å ta inn over seg i hver av de korte møtene. Og veldig mye som på en måte loves eller avtales uansett. Så

Når jeg på en måte skaper journal før dagen, så gjør jeg det i små stikkordform underveis, og så skriver jeg notatene etterpå. Men ikke alltid, men alt er til tidspress. Men jeg bruker mine løpeturer til å bare rydde i hodet.

Fordi plutselig kommer jeg på at jeg skulle henvise sånn og sånn. Når jeg blir vist i en tanke, så husker jeg å gjøre det. Men hvis jeg ikke får sprunget, så får jeg ikke ryddet i hodet. Jeg tåler det dårlig i dag to-tre, for da har jeg mindre kapasitet til å ta inn nye ting. Jeg kjenner at det er fullt der. Jeg har ikke fått røddet ut alle usikkerheter. Jeg har glemt noe. Jeg har liksom ikke gått gjennom de forrige dagene med alt av inntrykk.

Og da kjenner jeg at jeg har mindre kapasitet til å ta imot alt nytt. For da kan en stresset dag være veldig stresset. Men når du får sprunget og ryddet hodet, så har du tippt opp klare til neste arbeidsdag. Og kan ta imot alle dine inntrykk om den dagen. Jeg synes det er så fascinerende når jeg for eksempel løper mine mot bakka, eller

i naturen, altså hvor mange ideer jeg får, hvor mye som plutselig kommer til meg. Det er da jeg får

ikke bare ventilert alt stresset bort, men jeg får også liksom kommet i kontakt med ressurser som jeg ikke ellers får kontakt med. Jeg vil si at jeg jobber når jeg springer. Det burde vært lønn og arbeidstid. Ja, men det burde det vært. Det er veldig mye problemløsning når man springer. Ja, det er helt utrolig. Utrolig mye, som du sier, løser seg. Men at man kommer på, herregud, det kan jeg jo prøve med denne pasienten, eller denne utfordringen, eller sånn kan jeg jo organisere det.

At man finner løsningen. Klart ikke når du har motbakkeløp i intensakten. Det kommer der også, når jeg går ned bakken igjen. Så bare, ja, det må jeg huske på. Det må jeg få gjort. Jeg tror det blir så innue da. Men jeg vil poengtere også det om å være fysisk aktiv. Mange forbinder ordet trene med noe slitsomt. At man må springe fort, eller på treningsstudiet, at det ikke er noe for dem, men...

Fysisk aktivitet er alt annet enn å ligge og sitte. Alt annet er en aktivitet. Det å stå er en aktivitet.

Sånn at folk på en måte, terskelen for aktivitet er ikke slitsomt. Man kan gjøre alt som man liker, og det å være ute i hagen og holde på med hagen er også en aktivitet. Det er alt annet enn inaktivitet. Det er en aktivitet. Det handler ikke om at man må springe fort til å melde seg på maratonløp.

Men at man finner en eller annen aktivitet man trives med. Om så det å danse med barnebarnet sitt, det er også en aktivitet i to minutter på golvet. Ja, ja, ja. Sånn at man på en måte, du kan jo tenke dere selv, to minutter på golvet med en fireåring, altså, man er jo glad etterpå. Man blir jo skikkelig giret etterpå. Det er jo bare en god følelse man har etterpå. Hvor lite som skal til. Jeg synes jo Trude Salto-legen som er fastlege på Nesodden og

Hun er så god på å være hverdagsaktiv med barna, liksom hyse på golvet og lage hinderlype. Det er sånne små ting som gjør at du også er aktiv samtidig som du får være til stede med barna. Man blir så glad. Ja. Man er jo glad når man holder på. Ja. Være i nye, ja. Være i nye, ja. Ok, så det er to av fem. Mm.

Fortsett å lære, punkt tre. Og det handler om at hjernen er laget for å ta til seg kunnskap. Når du er ferdig studert og har fått det fast jobbet i 20-årene, så er jo ikke du ferdig å lære. Man lærer jo noen ting hele tiden, hver dag, uansett. Men det å aktivt tilegne seg nye kunnskaper, gir jo en boost. Det bygger nye veier i hukommelsen.

Hukommelsen er jo på en måte nervesignaler, altså de her nervene som går i hodet, danner seg nye koblinger seg imellom, sånn at å lære seg nye ting øker de her koblingen, som da kan være med på å endre oppfatning, vane og alt mulig. Så det å lære seg nye ting er et av de her fem punktene som man kommer frem til, kan bety mye for hukommelsen.

hverdags helse, hverdags glede og det synes jeg er fint nå jeg er veldig glad i bøker men vi er så forskjellige

Her er venninna som ikke kan fordra bøker. Hun er så smart og oppegående sin dama. Hun hater bøker. Det er ikke for alle. Men vi har så mange andre måter å lære. Nå kan vi høre på podcaster. Vi kan lære oss å lage bål. Det er så mange ting vi kan lære oss som ikke innebærer å studere noe. Det er ikke snakk om å ta en ny utdannelse. Det er bare den i hverdagen her og nå.

jeg er så fascinert av barn hvis du ikke begrenser dem så har de så ubegrenset åpne spørsmål om verden og livet, hvordan det fungerer hvis man på en måte er litt bevisst og prøver å reflektere over hva de lurer på eller hvor er de i verden her nå mentalt så kan man lære mye av å følge dem de spørsmålene de kommer med så er det ikke alltid man kan svare der og da men du kan på en måte reflektere og da lærer du

Kanskje må man google det, hvis det er et konkret spørsmål de kommer med, så må man kanskje google etter svaret, hvorfor er det egentlig sånn? Og det er så kloke spørsmål som kommer fra disse små hodene, som er, hvorfor har jeg aldri tenkt på det en gang? Det er veldig...

I det hele tatt bare sånn her fra baksettet, hvorfor er det ingen som bygger hus på en vei? Ja, ikke sant? Men det er jo veldig upraktisk å ha hus på en vei. Altså, hvor skal bilene kjøre? Ja, men hvorfor er det upraktisk? Ja, skjønt. Altså, vil ikke du synes det var upraktisk hvis vi måtte stoppe her nå og svinge rundt et hus?

Det er utrolig fascinerende. Jeg har ikke lært så mye av akkurat det spørsmålet, men jeg blir bevisst at det er jo kanskje...

Det er ting man spiller seg. Jeg har en fireåring nå, og han har så utrolig mange fine spørsmål. En fireårsalder er så fin, for da begynner de å virkelig se seg rundt og se verden på en annen måte. Han kommer med de smarteste spørsmålene, som jeg aldri har tenkt på. Hvorfor har vi gardiner? Ja.

Hva er det her for noe? Det sitter så fint. Bare det å være nysgjerrig. Altså at man på en måte oppsøker kunnskap. Altså lærer seg nye ting. Ja, ok. Så det bidrar til glede i hverdagen. Det å lære seg nye ting. For meg er det så stor livskvalitet å lære meg nye ting. Hvordan er det for deg? Hva du gjør? Jeg får til å lære nye ting. Jeg har en sønn som er veldig nysgjerrig.

Så han lærer meg mye nye ting. Han elsker å suge til seg kunnskap. Alt han ikke vet, han er spesialist på felt som Titanic og sånne her ting, men han lærer meg masse, masse nye ting gjennom hva han har fanget opp i YouTube. Han suger til seg hvorfor planeter gjør sånn og sånn, og jeg har liksom lært masse ting jeg ikke før tenkte over at jeg kunne lære eller var interessert i. Men han skaper en sånn fascinasjon.

For alt mulig. Ja, det er kult. Ok, så det gir faktisk hverdagsklede. Er det sånn at må man gjøre alle de fem tingene

eller hva sa studiene på det? Det handler bare om at man oppsøker de her fem grepene. Det trenger ikke å være hver dag, men at man er bevisst på de i hverdagen generelt. Hvis man skal begynne å telle, har jeg gjort det, har jeg gjort det, har jeg gjort det, så det er jo ikke realistisk. Det blir bare press. Ja. Men hvis man har en bevissthet rundt alle de her fem punktene, så vil det summa summarum samlet sett skape en god følelse her, en god følelse der, og så blir det en god følelse der.

som til slutt kan gjøre at du kanskje føler at ok, hverdagen er ganske grei, tross alt. Ja, det er fint. Hva er nummer fire? Nummer fire er knytt barn. Det så jeg for noen år siden vi hadde publisert en studie som var sett internasjonalt om at det er på en måte søvnfart. Hva er det som gjør folk lykkelig? Hvem er lykkeligst? Hva kommer høyest opp? Og der er det relasjonen.

Vi mennesker er jo flokdyr, vi hadde jo aldri evolutionsmessig klart oss alene hvis vi på en måte, vi har jo ikke fysikken alene kunne kjempe mot løver eller hva for noe. Altså vi er flokdyr, vi samler er vi liksom sterk. Så det å ha relasjoner er kjempeviktig.

Alt ifra familien, gode venner, men også naboer. Det å si hei til en nabo, et smil, hva gjør ikke en anerkjennelse at man blir sett og betyr noe for noen? I deltatt kjæledyr kan til en viss grad erstatte kontakt med mennesker, det å ha en relasjon. Kunne ha en hund man passer på, at man har noen nære kontakter.

Som du har omsorg for. Ja. Relasjoner går jo i alt. Det er ikke bare for mental helse, men også for fysisk helse. Og det er det jeg synes er så fascinerende, for det gjør at vi er ikke så satt som vi tidligere trodde. Det at relasjoner skal ha så stor påvirkning på vår fysiske helse,

Det var jo på en måte ganske uhørt å snakke om for 20 år siden, men nå ser vi at det samspillet der er kjempeviktig for oss. Det her for eksempel med de nære relasjonene, hvor man kanskje har kroppskontaktnærhet, om det er til partner eller barn, hva hudkontakt

å si. I deltatt, altså berøring og stryk, lest en plass hvis du stryker over huden med en viss hastighet, så stimulerer du optimalt nervene som på en måte skaper en sånn mest utskils av oksytosin. Jeg husker ikke tallene på det. Men oksytosin skiles ut som er på en måte en sånn tilknytningshormon som direkte roer stress. Og det sa du jo også innleggningsvis at du så at du fikk blått. Ja.

på HRV det samme ser jeg også hvis man på en måte ligger inn til noen og blir pysket på ryggen eller noen ting klokka sier jo at du sover nesten fordi at man er i så dyp hvile og det tror jeg er veldig vi har brukt det for lite jeg husker så godt at mamma leste en bok om en urbefolkning som var i Sør-Amerika, tror jeg nå husker jeg ikke hva boka heter

Noen bare kom til meg og sa, vet du at i disse jegersamlerene, hvis en er syk, så er det noen andre som tar på dem hele tiden, helt til de blir friske. Om de har et knekt bein eller en forkjølelse, så er det noen som er på vakt og holder på dem. Så bytter de på hvem som skal ta på dem. Og hun som skrev denne boken var så overrasket hvor raskt friske de ble. Så den der menneskelige kontakten, det er noe vi har...

vært opptatt av i alle år. Jeg leste sånne her små studier om sår til heling. Par med en god relasjon. De hadde en sånn gruppe med, jeg vet ikke hvordan de la opp studiet, men det var en liten studie, så det er jo ikke nødvendigvis signifikant. Men da så de at par med gode bånd og tett, altså mye nærhet, der grodde sårene raskere.

Tenkte jeg. At du hadde en, og jeg kan jo forstå fysiologien, for hvis du får ned stressresponsen, så har du større effekt av immunforsvaret. Ja. For stress hemmer immunforsvaret. Mm.

Sånn at får du ned stressresponsen, om det er å bli pjusket på ryggen eller andre hormoner, så får du ned stressresponsen, så tilfriskner kroppen raskere av ikke bare sår, men kanskje andre ting også, eller hemmer sykdommen, fordi immunforsvaret er sterkere. Tenk det. Alt henger sammen med alt. Alt henger sammen, ja. Så det er veldig fascinerende. Og så tenker jeg i forhold til hvor mange par går ikke rundt og på en måte...

Kanskje har glemt hverandre i en fase med småbarn. Hva tror du den bekreftelsen av å ta på partneren din når du går forbi han står med oppvasken eller noe? Den anerkjennelsen, den bekreftelsen, den bitte lille berøringen der gir hvor mye god følelse som kan ligge i en sånn bitte liten berøring som tar ett lite sekund når du går forbi. Ja, det har mye å si altså. Så det å være i kontakt med andre mennesker, det er viktig for vår

mentale helse. Det er det viktigste, sier de, med de store studiene i Fortellykke. Så er relasjoner viktigste av alt. Og hvis man ikke har barn eller ikke har samboer, så kan man også få det gjennom venner, og så det med bare sånne små... Altså jeg merker hvor glad jeg blir når jeg bare snakker med en kafé at vi her bor, som jeg er på hotellet, når jeg skriver og sånn, så

Da har jeg jo blitt litt kjent med de som jobber der, og jeg blir så glad når jeg treffer dem, og kjenner at Callen får navnet. Det gir meg glede. Ikke sant? Og så vet jeg jo, man ser jo i offisielle tall også at veldig mange bor alene, veldig mange er ensom. Ensomhet er kanskje en folkehelserisiko man har i samfunnet i Norge i dag. For veldig mange bor isolert alene, de isolerer seg, de har kanskje ikke så stort nettverk.

Og da, hva kan man gjøre da? Man må jo på en måte oppsøke det som er i nærområdet. Er det noen hobbyer du kan finne? Andre gjennom, kan man ha felles interesse? Skjer det noen aktivitet i nærmiljøet man kan oppsøke? At man bryter denne ensomme isolasjonen og finner en tilhørighet i en eller annen gruppe. Ja.

Ja, det å føle den her tilhørigheten. At noen er der. Ja. Ja, det er den som er så viktig. Nå er jeg veldig spent på hva den siste er her, altså. Å gi. Å gi? Å gi. Å, Maya Angelou, hun som er forfatter og aktivist, hun sier så fint «If you get, give. If you learn, teach.» Og det synes jeg er så fint. Ja.

Og poenget med det er å gi alt fra oppmerksomhet til materielle ting, men da er du opptatt av noe annet enn deg selv. Det gir ofte en gledesfølelse å glede andre, uansett måte man gjør det på, men det gir en positiv boost. Og så kan du for et lite øyeblikk tenke på

Andre ting enn det som eventuelt plager deg eller bekymrer deg eller noe, men i den lille følelsen der å kunne gjøre noe for andre, så kan man få en veldig fin følelse. Hvordan gjør man det praktisk i hverdagen? Hvor mange millioner mennesker finnes det i Norge? Det er jo alt mulig. Det kommer jo an på hvem mottakerne av dette er. Du kan gi tid til barnet ditt for eksempel.

Du kan gi oppmerksomhet til partneren din. Det å stryke partneren din når du går forbi, for eksempel. Kan du på en måte lage en liten gave? Du kan, altså, du bare... Det trenger ikke være materialistisk. Det trenger ikke være materialistiske ting. Lage, altså...

Noen av de største gavene jeg har fått er når barnet mitt har laget kort til meg som han har med hjem fra skolen. God sommer, mamma! Hva er begrensningen? Jeg har laget meg en vane at hvis jeg kjenner på

Hvis jeg kommer på noen som jeg føler trenger litt oppmerksomhet, så sender jeg en melding, eller så sender de en ting. Det kan være folk jeg ikke har sett på to år, men jeg bare kjenner at den personen tror jeg vil like dette. Så gjør jeg det av og til. Jeg får en stor glede av det. Det trenger ikke være noe stort i det hele tatt.

Jeg merker at det er godt for meg. Og det er så fint. Jeg elsker å gi til andre, de som kjenner meg personlig, kjenner seg nok igjen i det. Men konkret, jeg elsker å plukke bær. Så når jeg har plukket bær, så plukker jeg på en måte, jeg tror jeg beholder en tredjedel selv, for resten donerer jeg ut til de som jeg vet helsemessig ikke kommer ut og plukker bær. Så på en måte kan man gi de bær.

Fersk plukket bær som jeg vet at de setter pris på, for eksempel. Å, det er fantastisk. Jeg har verdens beste nabo, som heter Ingrid, og hun vet hvor glad jeg er i blåbær. Hun kommer med en sånn liten krukke med blåbær og det hele. Det er bare, altså, det er den beste gaven jeg kan få. Jeg liker også det, når man på en måte, ja, ja. Å, det er fint. Så disse fem...

små tingene kan ha kjempe stor effekt på vår helse. Det samler sammen disse fem grepene fordi de har samlet resultatet i studier som viser at det er de fem mest effektive små grepene du kan gjøre for å bedre

hverdagskleden, bedre lykkefølelse lykkehormoner det har vært morsomt å prøve det i 30 dager hvis man har det litt vanskelig prøv det ikke hver dag selvfølgelig alle de tingene som du sa tenk over på en søndag hvordan var uka se om det har noe effekt tenk mer sånn, hvor fint hadde det vært å lære barna våre dette men jeg tenker hva er det du gjør hva gjør at du får energi

Jeg har jo en krevans jobb. Og du jobber veldig, veldig mye, har jeg skjønt. Jeg jobber veldig mye. Jeg er også alene mamma halve året, hvor jeg har en sønnestavare på. Så det er på en måte kjempeviktig for meg å ha kilde til energi.

at det er kjempeviktig for meg å ta vare på meg selv, sånn at jeg hele tiden er i balanse, at jeg lader meg, at jeg ikke glemmer mine behov også. Og der er jo det som jeg nevnte i sted, også å springe, altså at jeg får ut...

gjennom fysisk aktivitet. Det er det viktigste jeg gjør for meg. Men jeg bruker å tulle. Under pandemien så jobbet jeg jo 18 timers arbeidsdager de første månedene. Og så spurte de jo, de har jobbet tett med hvor jeg liksom klarer, altså hvor jeg henter energien ifra. Da tuller jeg at jeg har tre energikilder og det er mine tre asser. Ok. Ok.

Og da er det å springe, og så spise riktig, og så på en måte tølle hva tror dere det siste var? Ja, det vil jeg høre. At det er sex. Ja, springe, spise, sex. Ja, springe, spise, sex. Hvis jeg ikke har tilgang på en av de tre, så må jeg sove, eller sola. Hahaha!

Både i Nord-Norge, der det er mørkt på vinteren, der er det ikke så mye dagslyse i noen måneder. Så får jeg energi av å være ute i sola. Så S-ene går igjen i ditt liv? S-ene går igjen i mitt liv. Det likte jeg veldig godt, og det gir deg energi? Absolutt. Jeg hadde ikke klart belastningen gjennom jobben uten å kunne tilføre meg den energien.

Og det går jo litt i de her hverdagskledene med å være fysisk aktiv. Jeg spiser riktig, så det er jo ikke en hverdagsklede som har nevnt deg næring, men det er jo å optimalisere forholdene for kroppen. Det betyr ikke at jeg er ekstrem, jeg er den som spiser mest godt når det serveres, men at kroppen får det den trenger av næring. Og så sex er jo hudkontakt, nærhet, relasjoner, at det er kjempeviktig. Det er jo i biologien vår. I biologien, ja.

Så det å ha et godt forhold til alle dine tre S-er og de to siste er viktig, altså. Ja. Så alle må finne sine S-er eller F-er eller G-er. Ja. Men finn det som gir akkurat deg energi. Fordi det er det vi alle ønsker, vi ønsker å ha energi i hverdagen. Mm.

Jeg kan sammenligne med et spebarn. Mange tenker kanskje at et spebarn trenger søvn, og så trenger det en mat, og så trenger det en tørre bleie. Men et spebarn trenger også nærhet.

Jeg tar det frem igjen, for det er så viktig. Jeg husker på studiet, så var det en foreleser som nevnte om hudkontakt. Jeg husker ikke om det var hudlegg eller hva for noe. Men hvor viktig hudkontakten var for utviklingen til et barn. Og de oppdaget det gjennom, dette er jo snakk om masse, masse år siden, på et barnhjem, hvor det var veldig vanlig med masse spebarn, at spebarnene døde.

Men de la merke til at det var alltid et spebarn som ikke døde. Og det spebarnet lå i ... I gammeldags barnhjem var det jo liksom senge på rekke og rad inne på et rom, og noen var og ga dem mat og stell. Det var alltid et barn som på en måte overlevde, eller det var mye mindre dødsfall, og det var det barnet som var nærmest døde. Og de ville finne ut hva er det med denne senga, hvorfor ...

Dør dette barnet i mindre grad enn de andre? Og når de går inn på det, så ser de at når vaskekona var ferdig å vaske rommet, så satt hun seg ned og plukket opp det nærmeste barnet og bysset det i noen minutter. Det lille der, og så det i seg.

Og det, på en måte fysiologisk, så har det jo med når du er et spebarn, så er nervesystemet i full utvikling. Hjernen på en måte trenger stimulering for å utvikle de områdene. Den trenger å se, den trenger å spenne, bruke muskulatur for å utvikle områdene i hjernen. Og

Og huden er jo også et organ, den regulerer temperatur, saltbalansen, fuktighet, altså den regulerer mye, men berøringen er jo også en del av utviklingen for å styrke følelighet og sånt, og i total fravær av det, så vil man på en måte henfalle. Ja.

Tenk det. Og når du da har de her basale behovene hos et spebarn, altså at et spebarn må sove, et spebarn må spise, og et spebarn er helt avhengig av nærhet og kroppskontakt, så er det jo ingen grunn til at vi ikke har de samme behovene når vi er voksne. Den er jeg enig i. Dette var fint. Tusen hjertelig takk, Anita, for at du tok deg tid til å spille inn denne episoden. Det er en viktig episode, og tenk at det er

Kanskje vi har hatt for lite fokus på de tingene som virkelig gjelder her i livet. Det å kjenne at man har en mening med livet, det å kjenne en glede i hverdagen. Det er en klisjé, men det er hverdagen man har flest av. Det har så mye å si for livskvaliteten og gleden vi kjenner på.

Så takk for at du delte oss og røste av din kunnskap, Anita. Er det noen steder man kan få mer informasjon om dette? Hverdagsleder har jo en egen side som de har linket til både info om de her fem grepene, og så har videosnuttet, og der kan man også oppsøke og se om det er noen kurs i nærområdet. Ja, jeg skal legge ved i episodeinfo.

Tusen takk for at du tok deg tid. Takk skal du ha. Og hvis dere synes det var en spennende episode, har dere noen spørsmål, så er det skrivene på kommentarfeltet på Instagram eller Facebook. Og hvis du liker podcasten, så trykk gjerne fem stjerner. Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Ha en kjempefin dag. Ha det godt.