Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere av Shady og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle.
De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelig for alle. Og den livsoppgaven støtte jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med.
En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie, er boken Alkemisten av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fort der, hvis vi har på en lydbok.
Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y.no skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Vi må i mye større grad skjønne det at vi folk er forskjellige. Vi responderer forskjellig på forskjellige typer mat. Ergo skal vi ikke spise det samme. Vi responderer forskjellig på forskjellig frekvens på måltider. Ergo skal vi ikke nødvendigvis spise like ofte. Og så er det kjempe stor forskjell på forskjellige aldersgrupper. Det er stor forskjell på hva et barn skal gjøre, og hva en voksen skal gjøre, og kanskje hva en
Og så er det forskjell mellom frisk og syk. Ja, hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette og jeg jobber som lege og er opptatt av å formidle nyttig og forskningsbasert kunnskap om helse, kropp og sinn. I dag er jeg så heldig at jeg har Omarit Kolby tilbake som gjest.
Marit er godt kjent for mange av dere fra før av. Hun er ernæringsbiolog og har utdannet seg i matvitenskap og ernæringsbiologi. Hun jobber som høyskolelektor og underviser ernæringsstudenter og medisinstudenter innenfor ernæring. Hun er jo en ivrig samfunnsdepartant og er opptatt av hva vi skal spise og forskninger bak kostnadsrådene som blir gitt.
Hun skriver per en uke på en veldig viktig bok som kommer ut i løpet av kort tid. Og her sitter vi igjen i studiet mitt på Fornebu. Marit, hjertelig velkommen! Takk skal du ha, Anette. De blir jo sikkert lei enda, disse litterne dine. Nei, de blir aldri lei og lei. Etter hver episode får jeg...
Altså, etter noen av de så får jeg hundrevis av DM'er og kommentarer. Ja, det er jo helt vilt, men også gøy da. Det er så gøy. At det er så mye interesse for det vi snakker om. Jeg synes det er så artig, og folk har jo så...
selv om de ikke er utdannet innenfor næring eller medisin, de har så mye god kunnskap der. Jeg ble helt imponert. Det er et veldig høyt kunnskapsnivå hos mange. Mange leser veldig mye, men så er det jo også...
vanskelig å lese seg opp på en god måte, fordi man kan også gå inn i mange sånne litt vilspor, altså hvordan skal man egentlig bedømme hva man leser og så videre. Så det er jo fort gjort å få en del oppfatninger som kan kanskje være litt utilstrekkelig eller litt feil, og som kan gjøre at man kan bli litt opphengt i spesielle ting og sånn også. Så det er fint å få snakket litt om veldig mange forskjellige temaer.
og få de spørsmålene som folk lurer på i forbindelse med det. Og jeg er veldig glad for at du sier det, fordi det er altså så mye på nett og på sosiale medier om hva man skal spise og sånne dietter og hva som er bra for deg, og det er jo mye av dette som faktisk rett og slett er feil. Ja, det er mye feil, og så er det også veldig mange dessverre som har
Det er jo fint når folk gjør seg en positiv erfaring, at man har gjort en endring og fått en positiv respons på det. Men da er det mange som går i den fella og tenker at det gjelder alle. Klassisk er at jeg har gått på lavkarbo, jeg gikk nedevekt, nå skal alle på lavkarbo. Så blir det en ny historiefortelling. Man skal fortelle at det eneste viktige er at alle spiser lavkarbokost.
Og det vet vi jo fra masse god forskning at det stemmer ikke det helt tatt. Det er ikke det som avgjør om... Det er ikke karbohydratinnholdet som avgjør om maten er synd for oss eller ikke. Men det er klart noen kan ha veldig nytte av en sånn type koststand, men vi må...
i mye større grad skjønne det at vi folk er forskjellige. Vi responderer forskjellig på forskjellige typer mat. Ergo skal vi ikke spise det samme. Vi responderer forskjellig på forskjellig frekvens på måltider. Ergo skal vi ikke nødvendigvis spise like ofte. Og så er det kjempe stor forskjell på forskjellige aldersgrupper. Det er stor forskjell på hva et barn skal gjøre, og hva en voksen skal gjøre, og kanskje hva en...
eldre skal gjøre. Og så er det forskjell mellom frisk og syk. Eller metabolisk ufrisk. En person hvor alt fungerer helt tipptopp, kan spise kanskje på en helt annen måte enn en person hvor den metaboliske reguleringen ikke fungerer. La oss si man har overvekt kombinert med insulinresistens og så videre. Da er det helt andre ting som må til, eller da må man gjøre
Da kan det hende man må gjøre endringer som ikke vil være riktige, for eksempel for en ungdom som trener masse og er aktiv og så videre. Så vi må huske på at vi mennesker er veldig heterogene, også fordi vi har så veldig mange forskjellige typer helsetilstander som preger oss. Hvis du plukker 100 tilfeldige personer på gata og noterer deg alt hva de har,
mener ikke fungerer perfekt i deres kropp, så vil du få et veldig bredt utvalg av forskjellige typer plager. Alt fra diffuse plager til hodepinne, energiløshet, kanskje ledd og muskelsmerter, mye sånt som typisk, og i større grad også preger kvinner, til mer alvorlige typer sykdommer, mange forskjellige typer avvik, så
Hvis man ser det samlet under ett, så er det store deler av befolkningen vår som ikke er helt frisk. Og da er det ikke nødvendigvis det samme som skal til for å hjelpe de personene. Så noen vil kanskje hjelpe seg av lavkarbokost, men noen andre vil hjelpe seg av noe helt annet. Ja.
Så da må vi slutte å tenke at for det om noe har funket for meg, så skal alle andre gjøre det samme som meg. Så jeg tror at det også er mye av
av årsaken til at det er så mye sånne nye sannheter der ute om kosthold et annet eksempel er jo dette med glutenfri kost plutselig skal alle på glutenfri kost og plutselig skal alle drikke plantemelk mange sånne ting så der igjen må vi huske på at her er det store forskjeller da
Det er store individuelle forskjeller, og når man ser på forskninger, så er det noen som får kjempehøyt blodsukker av å spise en banan, mens noen ikke, det rikker seg nesten ikke blodsukkeret. Så vi er så forskjellige. Jeg er veldig glad for at du tar det opp, Marit, for det er
det er noe som kommer til å bli mer fokus på. Jeg tror at om 20 år så er vi på en helt annen, vi kommer til å teste hver og en hva som passer best for den personen når det kommer til kosthold og kjent trening. Der er det også store individuelle forskjeller, søvn. Vi er veldig ulike. Ja, vi er det. Vi må huske på det, og så må vi også huske på at
som du sa, var inne på nå, at jeg vet ikke hva som er best for deg. Det er du som vet det. Du kjenner din kropp best. Og når man kommer inn i denne verden, så merker du, når du blir mer bevisst, så merker man hva som passer for seg selv. Og jeg og Henrik, min samboer, vi trenger litt forskjellig. Det ser jeg. Og det er så deilig å ha, i hvert fall for min del, å ha innsett at jeg er ulik, og jeg trenger dette, mens han trenger det. Ja.
Det er veldig viktig at vi kan åpne for at sånn
kan det være, og sånn bør det være. Men da er det jo også...
Det er også sånn at vi mennesker tilpasser oss endringer. Så det vil også være sånn at hvis man for eksempel responderer på en måte på en type mat nå, så kan det godt hende at man ikke gjør det om en stund igjen. Så man må også passe på å utføre litt i sannheten om seg selv. Det er også særlig viktig for de som har begynt å begrense kostholdet sitt og få et veldig restriktivt kosthold, at man utfører litt igjen og ikke blir værende i disse sannheter.
Ja, for det kommer også an på tarmfloren din. Og hvis du klarer å endre tarmfloren, styrke de gode tarmbakteriene, få mer mangfold, så vil du også kunne kanskje tåle mer matvarer. Ja, godt poeng.
Ja, men i dag, Marit, så skal vi snakke om fordøyelsen. Ja, jeg tenkte vi skulle snakke mye om fordøyelsen, for det er jo et veldig interessant tema, men så tror jeg folk egentlig kanskje ikke vet så mye om den. Nei. Det er jo en helt utrolig fascinerende...
man kan fortelle fra vi tar det første biten av en mat til den kommer ut bak. Ja, det er et helt univers der som er kjempespennende. Men vi får starte fra begynnelsen da. Vi må gjøre det. Det er morsomt at du sier at det er et univers, for det er jo et økosystem. Og det som er litt...
artig å tenke litt sånn filosofisk på da, er jo at det er jo hull i begge ender, sant? Og på den måten så er jo egentlig fordøyelsesystemet vårt, vi kan jo si at det er på en måte en del av den yttre verden,
fordi det er åpning i begge ender. Så det er også litt sånn pussy å tenke på, at vi går på en måte med en del av den ytterverdenen inni oss. Ja, men det begynner jo da i den ene enden, med dette hullet i ansiktet, som vi kaller munnen. Så hvis vi begynner på en måte med hva som skjer der, det er jo veldig mye som skjer i munnen, som man ikke tenker på. Vi tenker kanskje bare at vi tar en bit av ...
matvare, og så tygger vi den, og så svelger vi den. Og så vet vi ganske lite egentlig om de prosessene der, og hva som skjer der. Men hvis du spør folk hvorfor tygger vi, så tror jeg kanskje at de fleste vil tenke at ja, vi tygger jo for å knuse maten, og det er jo riktig, men så vet man kanskje ikke helt hvorfor vi skal knuse maten, men det er jo fordi at mye av maten består av celler, som vi trenger å knuse og ødelegge, som vi...
har vært inne på for å få frigjort næringsinnholdet men det er også for å dele det opp i mindre partikler i det hele tatt er viktig for at vi skal få tak i næringsinnholdet men når vi tygger så skyller vi også ut spytt og dette spyttet er egentlig kjempeinteressant det er ikke bare noen vanlige greier det inneholder en masse spesialiserte stoffer
Så det det gjør blant annet er jo at det gjør maten myk og glatt. Så hvis man tenker seg å ta noen biter av et takoskjell og svelge det uten å ha tygget dem, så skjønner man jo fort at det er viktig. Sånn at maten kan fint gå videre uten at den skader den skjøre tarmslimhinden som den skal til, eller overflaten i fordelsesystemet.
Men spytte inneholder også mange forskjellige stoffer. Det inneholder blant annet fordøyelsesenzymer som begynner å løse opp maten vår, bryte den ned i mindre biter. Det som er viktigst hos voksne er amylase som spalter stivelse. Når det tygger, begynner amylasen å jobbe med stivelsen og bryte den ned til mindre biter.
Hvis du tygger veldig lenge på noe stivelsesrik mat, så kan du kjenne søtsmak, selv om den ikke er søt. Og det er da dette enzymet som har virket. Ja, ja.
Og spytte inneholder også noen andre enzymer som begynner å dele opp næringsstoffene våre, og de har antagelig ikke så veldig mye å si for fordøyelse, men de har antagelig mye å si for hvordan vi smaker og oppfatter maten. Vi har da sånne reseptorer som merker at her er det fett, og her er det proteiner og slike ting, og så sender det noen signaler til hjernen om hva vi har spist.
Sånn at vi allerede når vi får maten i munnen så begynner det å forme seg et slags bilde i hjernen av hvordan er dette måltidet her verdig jeg får nå liksom. Og så er det også noen andre interessante stoffer og det er disse antibakterielle stoffene som skilles ut både i spytte og som også skilles ut i munnslimhinden.
Og det handler jo da om å holde mengden bakterier i sjakk mens vi spiser, eller det påvirker hva som får lov til å vokse av bakterier i denne maten vi tygger og sender videre. Så der skiller vi ut blant annet noe som heter lysosym, det er egentlig det samme vi har i øyet for å drepe bakterier der, og de har en spesifikk virkning mot skadelige bakterier.
Det var interessant Å skilles ut i øyet Ja Og så skiller vi ut noe som heter antimikrobialer peptider heter det som skilles ut på munnesliminnene som holder da ugunstige bakterier i sjakk fordi at den maten vi spiser er jo mat for bakterier også og vi ønsker å ha den næringen selv og at ikke bakteriene skal få den og det er ikke bare fordi vi er gjerrig på maten det er fordi at mye bakterievekst er skadelig for oss
Ja, høyt oppe i systemet. Ja. Så dette her starter allerede i munnen, og vi vet jo det at mange forskjellige sånne inflammasjonsrelaterte tilstander i munnen, de er veldig skadelige for oss, og de er så skadelige for resten av kroppen.
Hvis man ser på periodontitt og gingivitt, og også karies og slike tilstander. Så kroppen har da egne systemer for å holde denne bakterieveksten ned og kontrollere vekst av skadelige bakterier. Og så er det en siste ting kanskje jeg må nevne, og det er denne tyggingen. For det er ikke bare å knuse maten, det sender også noen signaler opp til hjernen som bidrar til å gjøre smette faktisk. Så det å tygge ...
gjør å smette. Ja! Så det er også da noe å tenke på. At det er smart å spise noe mat som gir tygge motstand, som vi må jobbe litt med. Er det noe i det der at man skal tygge maten godt? Ja, absolutt. For da får man jo mer av disse her effektene her. Da får man skilt ut mer spytt, så man får
å bryte ned maten og man får skilt ut mer av disse bakteriehemmende stoffene og så får man da mer av disse signalene om at man skal bli mett i hjernen. Så da får man det helt at bedre utbytte av det.
Så det er absolutt noe i det, og det verserer noen tall om hvor mange ganger man skal tygge, og det har jeg ikke noe spesielt formening om, det har jeg ikke undersøkt mer i detalj, men at man i hvert fall skal tygge maten sin godt, det tror jeg vi kan skrive under på. Og da blir det lettere for resten av flyelseskjøpene
Ja, det vil bedre resten av fordøyelsen også. Og det er også en forskjell man har sett i studier mellom ultraprosessert mat og mindre prosessert mat. Tiden tar å spise den, eller tiden tar å faktisk prosessere den i munnen, for det er jo egentlig det vi gjør. Det tar mye lenger tid å spise råvarer og minimalt prosessert mat. Da bruker vi mer tid på det. Nettopp.
Så det er noe av det som foregår i munnen da. Ja. Og så kommer maten, du har tykket godt, fått masse spyttproduksjon, smort maten og den går ned i svelget. Hva skjer videre da? Ja, da havner den jo nede i magesekken. Ja.
som er... Men før det så går den gjennom spiserøret. Og spiserøret, jeg synes bare det er så morsomt den måten spiserøret, for du kan jo spise i verdensrommet, du kan spise med hodet ned og føtteren opp fra bakken. Så den
muskulaturen, det er som en sånn spiral, som akkurat som du vet, en telefonledning, de gamle telefonledningene, sånn går den bevegelsen rundt spiserøret, sånn presser maten ned. Jeg synes det er litt
Ja, det er fascinerende. Og den sørger for at maten går dit den skal, uansett om du ligger eller står på hodomdredd. Ja, jeg synes det er litt artig. Ja, ok, så kom den til magesekken. Ja, og magesekken er jo et utrolig kult organ, egentlig, hvis man begynner å studere det litt i detalj. For det første er den jo veldig liten når man ikke har spist noen ting, og så kan den jo utvide seg til helt enorme dimensjoner hvis man bestemmer seg for å bare spise...
sinnssykke mengder av mors kjøttkaker eller et eller annet. Ja, sånn pølsespising-konkurranse. Man tror jo nesten ikke det er mulig. Helt utrolig. Det er sånn 150 pølse. Det er jo bare... Det er helt utrolig hva slags...
evne den faktisk har til å utvide seg. Nå kan man jo diskutere hvor behagelig det er for den som bærer på magesekken, men den kan i hvert fall bli større, og noe av det som skjer når magesekken utvider seg, er at da er det igjen noen reseptorer som merker det. Da merker de bare «Oi, nå ble jeg større, nå strekker reseptorer», kalles det, eller sånne mekanoreseptorer.
Dette sender også signaler til hjernen, så det vil også være med på å bidra til mettheten. Da har du først dyggingen, og så har du denne strekken i magesekken som begynner å gi metthetssignaler.
Så man føler seg jo da mett når magesekken blir full, men så vet man at hvis man prøver å drikke seg mett på vann, så funker jo det dårlig. Så det er mange flere mekanismer som er med i spillet. Ja, og når du sier det, så synes jeg jo det er litt morsomt, for den har jo en kort side og en lang side. Så vannet går jo langs den korte siden, for den er formet som en sånn halvmåne. Og vannet går ned fra spiserøret, og så tar den kort veien inn til tyntarmen. Men smaten den fester seg i den
den store rundningen der og da trigger disse metetshormonene og mye annet skjer hva skjer da? det som skjer når maten kommer ned der er jo at det blir økt utskillelse av magesyre og det er noe magesyre der fra før men det kommer mer i forbindelse med et måltid og denne magesyren den er jo veldig interessant for den er jo laget for å løse opp maten
Hvis man legger noe mat i et syrebad, dette er jo saltsyre, hvis man legger noe mat i et saltsyrebad, så vil den løse seg opp til bare en gjørme. Så det er på en måte det denne magesyren gjør med maten vår. Men så kan man jo tenke seg, ja, men denne magesekken vår er jo også egentlig bare mat, egentlig. Det er jo kjøtt, hvorfor løser ikke den seg opp?
Og det er jo en interessant greie, for i engelsk burde jo saltsyren kunne begynne å løse opp magesekken da. Men det er fordi at magesekken har da masse, masse slimproduserende celler som sitter tett i tett i hele magesekken, og produserer da et tykt lag med slim som er tilstrekkelig for å holde magesyren på en armlengdes avstand, eller langt nok unna til at den ikke kan skade celloverflaten da.
kroppen er så genial. Ja, ikke sant? Det er helt fantastisk. Og der kan jeg nevne en sånn fun fact. Det er kanskje mange som har opplevd å få veldig vondt i magen av å bruke sånne type smertestillende midler som ibux og ibuprofen og slik ting. Og noe av virkemåten deres er at de faktisk nedsetter denne slimproduksjonen.
Men det vil nok være litt individuelt. Noen merker den effekten veldig godt og får kjempevondt i magen av sånne typer stoffer og kan ikke bruke dem, mens andre tåler det litt bedre. Ja, og det er jo derfor også det ...
større sannsynlighet for magesår og sånn med prednisoloma. Så det er noe av effekten der. Og så er det jo i magesekken så har vi veldig mange sånne spesialiserte celler som driver på med sitt. De sender ut for eksempel da magesirien, og så lager vi noe som heter intrinsisk faktor, som er noe som binder da vitamin B12 allerede i magesekken for
for å sikre opptaket. Men opptaket skjer først i siste delen av tyntarmen, men forberedelsen etter opptak skjer i magesekken. Så det er litt fascinerende. For det er så viktig for oss, den B12. Ja, det er kjempeviktig. Og det er også flere ting ved magesekken som sikrer opptak av andre stoffer. Magesekken bidrar til å spalte jern fra proteiner i maten, for jern foreligger ikke så mye fritt i maten.
i maten, den sitter ofte bunnet til proteiner, for eksempel enzymer og sånn da når vi spiser maten, så den spalter av dette hjernet, sånn at vi kan ta opp det da igjen senere i fordøyelsen og så produseres det flere forskjellige sånne proteinspaltende enzymer som sendes ut fra magesekken så det starter nedbrytting av proteiner starter egentlig da i magesekken og
Og så er det noe mer som skjer i magesekken som jeg har glemt å nevne da, tror jeg. Det er det sikkert. Det er så mye som skjer i magesekken. Ikke sant? Men det er jo litt forskjell på hvor lenge maten er i magesekken. Ja, ikke sant? Ja.
Og det er jo en interessant ting, fordi det som skjer når denne blandingen med mat har blitt, den blir liksom eltet og knadd i magesekken på en måte, med den tiden den befinner seg der, men så blir den da gradvis tømt over i øvre delen av tyntarmen. Og hvor fort den der tømmingen går, det er jo avhengig av flere forskjellige ting. Men det er først og fremst hvor stort er dette måltidet, altså et stort måltid bruker lengre tid på å tømme seg, det er jo ganske logisk.
Fordi det slippes kontrollert ut små personer av gangen av mageinnhold inn i tyntarmen. Men så har det også noe å si om hvordan maten er satt sammen. Så vi vet at særlig fett, men også innhold av proteiner, vil forsynke denne magesektømmingen. Og det er jo sannsynligvis tilpasset at ...
Kroppen vet at jeg ikke kan slippe dette fettholdet innholdet for kjapt ned i tarmen, for da rekker jeg ikke å ta opp før det har gått igjennom. Fordi fettopptaket er en litt treg prosess. Nettopp.
Så kommer det litt og litt ned i tyntarmen, og det må vi jo nevne. Denne magesyren er jo ikke der bare for å løse opp maten, den er jo der også for å drepe bakterier. Ja, det må vi huske å si. Så når vi har tygget maten i munnen og blandet både matbakterier og munnbakterier, så er det jo masse, masse bakterier der. For vi har masse bakterier både i mat og munn. Og så får de da et realt syrebad,
i magesekken, og dermed dør store deler av disse bakteriene. Noen bakterier kan overleve dette syrebadet, og særlig litt syretolerante bakterier har en tendens til å overleve det bedre. Men det er heller ikke sånn at det blir sterilt, selv om man kanskje tenker seg det. Jeg mener at det er cirka
10 000 bakterier per milliliter mageinnhold, eller noe sånt. Så det er jo ikke sånn at det ikke er noe der, det er bare veldig mye mindre enn det det er både i munnen og senere i fordelelsesystemet da. Ja.
For litt bakterier skal gjennom. Ja, litt bakterier kommer gjennom uansett. Og så når maten kommer ned i tyntarmen, så fortsetter det på en måte et slags kappløpe mellom menneske og mikrobe. Fordi det som skjer er at vi skiller ut bukspytt, og dette bukspyttet har en neutraliserende effekt på denne magesyren, så nå blir det ikke så surt lenger, og da kan disse bakteriene som er i en diag...
fortsette å vokse og formere seg. Og da prøver jo tyntarmen å holde bakterieveksten nede, fordi at mye bakterievekst i tyntarmen er ikke bra for oss. Og dessuten så vil de ta næringen, for vi søker å få tak i denne næringen selv. Så også i tyntarmen er det slik at vi skiller ut flere forskjellige stoffer som kontrollerer bakterievekst. Og det kan også være stoffer som avgifter bakterier vi får i oss via maten.
Så der kommer det flere av disse antimikrobielle peptidene som sørger for å holde bakterieveksten nede. Så da går jo maten videre i tyntarmen, og vi begynner å ta opp næringsstoffene.
Når det sure maginholdet kommer inn i tyntarmen, så er det et signal som fører til at vi skildrer ut noen hormoner. Blant annet noe som kalles for sekretin og kolosystokinin. Og disse her får da...
både bukspyttkjerteren og galleblæra til å trekke seg sammen og tømme innholdet sitt inn i tarmen. Og hvorfor har vi galleblæra? Ja, den har vi jo fordi den er jo først og fremst bare et lager for gallen. Fordi det er jo leveren som lager gallen. Så det er jo et reservoir på en måte som...
som vi kan ha på lur til vi spiser et måltid og få den tømt på en gang. Men selv de som ikke har galleblære vil jo ha galleproduksjon, men da går jo gallen på en måte bare rett inn i tarmen. Og gallen har vi der fordi vi trenger den for å kunne ta opp fettet.
Fordi at fett og vann løser seg jo ikke hverandre. Det ser man jo hvis man heller fett på toppen av vann, så ser man at de ikke kan blande sammen. Men for å få tatt opp fettet, så trenger vi å gjøre fettet mer vannløselig. Vi trenger å kunne sende det helt inn til tarmeoverflaten på disse tarmtottene som vi har i tyntarmen.
Og da må de være mer vannløse, og det gjør gallen en fin fordele fettet, og etter hvert til bitte, bitte små partikler som er vannløse, og som kan da komme helt inn til tarmoverflaten. Og da kan disse partiklene, eller fettsyrene som de heter da, etter at de har vært spaltet fra maten, da kan de tas opp. Ja. Mm.
Så det er jo veldig enkelt forklart om galle, men det er jo veldig mye interessant å si om galle, vi kunne snakket lenge om det. Og så er det jo mer i dette bukspyttet, da kommer flere fordøyelsesensymer fra bukspyttet. Hjelper å klippe ned maten på en måte. Ja, som deler opp bakteriene,
og proteiner og karbohydrater til mindre biter som vi kan da ta opp i tyntarmen vår. Og denne tyntarmen er jo helt fascinerende, for de som aldri har sett et mikroskopbild av en tyntarm, så anbefaler jeg å google det, og se hvordan den faktisk ser ut, for den er jo...
Hvis man ser på tyntarmens yttre dimensjon, så ser det bare ut som et rør. Hvis man ser på hvordan det ser ut på innsiden, så har den for det første store utbokninger, som kalles for tarmtotter. Og så har den små utbokninger på dien, som kalles for børstesømmen, som gjør at tyntarmen til sammen har en helt utrolig stor overflate. Ja, det er sånn totter på totter. Ja, ikke sant? Ja.
Og på alle disse tottene så sitter det jo da spesialiserte celler av forskjellige slag. Og mange av disse her jobber jo da med næringsopptaket vårt. Og de skiller også ut enzymer som gjør at den siste nedbrytningen på en måte av næringsstoffene skjer i myndigbar nære til selve opptaket. Og vi vet ikke helt hvorfor det er sånn, men man kan jo spekulere på om det også er en måte å holde bakterievekst nede i tyntarmen på da. Ja.
at man gjør spaltingen akkurat i det den liksom tas opp av tarmcellen. Men det er litt spekulasjon fra min side, altså. Men så, maten går jo gjennom tyntarmen, og tyntarmen er ganske lang, mellom tre og seks meter. Men hvis man hadde brettet ut alle disse tottene på tottene, så hadde jo tyntarmen vært, er det 17?
kilometer lang, det er sånn helt vanvittig. Jeg husker ikke de der, jeg har sett forskjellige sånne angivelser av hvor stort det er, og jeg husker ikke noen av dem i detalj nå, men det er hvertfall den er helt vanvittig stor i forhold til sine yttre dimensjoner da, så man kan liksom ikke fatte det hvor stor den faktisk er. Og så er den jo ganske fin, for hvis man ser innen, de har jo vært med å se det ved gastroskopi, så kan man gå forbi magesekken og se innen, det er jo veldig
Rosa og vått og rent. Det ser jo veldig fint ut. Det er ikke sånn som man tenker at hele tarmen er full av denne brune bæsjen. Det er ganske rent hele prosessen her. Ja, men når man har en gastroskopi eller koloskopi eller noe sånt, så har man jo vanligvis fastet da.
Ja da, og man har skilten, men den blir jo ren etter børstebilen har gått. Den gjør jo det. Og den er ren og pen etter et måltid og etter at børstebilen er kjørt. Og det er veldig fascinerende å se på. Det ser ut som en fin fløyel nesten. Ja, så da pågår dette opptaket av næring. Det pågår da egentlig hele tyntarmens lengde, som er jo som du sier, mange, mange meter. Og da går jo maten
videre og disse fordelsens ansymene jobber på matinhold og etter hvert så blir det da mer og mer næringsstoffer som blir frigjort og som kan tas opp men så pågår da hele tiden den der slags den lille kampen med mikrobene og mennesket da hvor det er flere forskjellige faktorer blant annet disse antimikrobielle stoffene som holder bakterieveksten nede men det vil også være stoffer i maten som sørger for det
For eksempel alt dette som vi er vant til å snakke om som antioxidanter, som egentlig heter fytokemikalier, altså plantekjemikalier. Det er jo de som gir plantene både farge og kanskje bittere smaker. Dette er jo egentlig forsvarsstoffer for planter, som plantene bruker til å forsvare seg mot mikroorganismer blant annet. Ja.
de virker også mot ugunstige mikrober i tarmen. Så det er også antageligvis noe av fordelen med å spise helt plantemat, at vi får disse antimikrobielle stoffene også fra plantene.
som bidrar til å holde dem i sjokk. Det er fascinerende. Alt spiller. Det er et så utrolig fint samspill. Ja, det er et kjempefint samspill, men det er det som man kanskje har lagt lite vekt på, tenker jeg, i ernæringsvitenskapen, at det er faktisk et samspill mellom maten og mikrobiotaen og fysiologien sammen.
og at vi må se på hele dette samspillet, hvordan vi kan få det til å fungere best mulig. Men når man da ser på disse mekanismene, både det at tarmen skiller ut antimikrobellestoffer, og vi vet med denne børstebilen, eller dette migrerende motorkomplekset vi har snakket mye om tidligere, så skjønner man jo at det er viktig for tyntarmen å holde bakterieveksten nede.
Det blir den eneste logiske konklusjonen man kan trekke av det. Og så vet man at i en del individer, særlig de som er alvorlige, overvektige eller som har fordøyelsessykdommer, noen i hvert fall, så ser vi at det er for mye bakterievekst i tyntarmen. Det er unormalt mye bakterievekst i tyntarmen.
Så det er jo da koblet mot sykdomstilstander. Så det tror jeg er noe vi vil bli mer oppmerksom på i årene fremover, og kanskje vil få bedre metoder for å vurdere det. Se litt mer på hva er hele sykdomstilbildet til denne personen, og kanskje jobbe med metoder for å få redusert denne bakterveksten i tyntarmen som kan være skadelig.
Fordi tyntarmen er altså ikke laget for å tåle mye bakterievækst. Det både skaper betennelse, eller inflammasjon, som det heter, og
En type inflammasjon vil skade næringsopptaket. Det vil rett og slett både skade tarmcellene og hemme deres evne til å reparere seg selv. Det er vi veldig avhengig av, fordi tarmen i det hele tatt er et vev som får mye hjuling.
Det er tøft å være tarmselle. De får mye både mekanisk belastning, kjemisk belastning fra både mat og bakterier og fordøyelsesentymer og slike ting. Så de går litt i stykker når vi spiser. Og de trenger å reparere seg selv igjen. Jeg begynte å tenke på nå, hvis man spiser de råvarene og man får børsta de ut og det er et godt samspill mellom maten og tarmbakteriene og alt det her. Men
Hvis man kutter ut råvare og heller spiser for det meste ultraprosessert mat, som det ser ut som vi nordmenn i større og større grad gjør, hva skjer da? For da har man blant annet ikke antioxidanter, man har ikke...
Det er jo veldig mye sukker, lite selvegge som skal brytes ned. Hva skjer i tyntarmen da? Er det forsker på det? Ikke i direkte relasjon til ultraprosessert mat. Det er ikke sånn at man har gitt mennesker et ultraprosessert kosthold, og så sett på hva skjer i tyntarmen deres nå. Så der må vi se på alle disse forskjellige faktorene som kjennetegner ultraprosessert mat.
og se på hvordan de er undersøkt hver for seg, og hvordan de påvirker tyntarmen. Så har vi et problem, fordi tyntarmen er lite tilgjengelig.
Så problemet er at når man skal undersøke dette her, så må man bruke det som kalles for invaderende metoder. Da må man bruke enten en eller annen form for skopi, eller så må man gjøre det i forbindelse med kirurgi. Og det begrenser veldig hvor lett det er å gjøre det. Det kan begrense hvor lett det er å få tilatelse til å gjøre det. Og det begrenser veldig hva slags type
utvalg er det du får tak i. Hvis du utelukkende skal gå på tarmkirurgi for eksempel, så kan jo det føre til at du ikke får for eksempel friske mennesker. Så dette blir vanskelig. Da blir det vanskelig å få kontroller. Friske kontroller. Det er nok grunnen til at her er det veldig mye dyrestudier vi har å støtte oss på for dette her. Men mange av de faktorene som
som kjennetegner ultraprosessert mat vil påvirke vekst av bakterier i tyntarmen negativt. Og der er det akkurat de tingene du nevner. Det er mye sukker,
vil påvirke bakterievekst, men den påvirker også tarmslimhinden. Så mye sukker, det å gi dyr masse sukker i kosten, i løpet av bare et par dager, så ser man mye skade på tarmslimhinden. Nå husker ikke jeg om det var mus eller råtte, men stort sett er det gnagere dette handler om. Ja.
som vi bruker som modellorganismer for slike ting. Og vi vet at dette med antioxidanter eller fytokjemikaler har noe å si. Det å gi kost som er fri for det vil også tilrettelegge for mer bakterievækst.
Og så er det dette med den asellulære maten, altså at maten ikke da, når det ikke er hel mat, men det er mat som består av det vi kaller for prosesserte ingredienser, som ikke lenger har noen cellestruktur, så vil det også påvirke da vekst av bakterier i tyntarmen på en negativ måte. Ja.
Men det er også noen flere faktorer som kan påvirke, og blant annet noe vi har blitt klare over ganske nylig, det er noen spesifikke tilsetningsstoffer. Og der er det noen som utmerker seg. Og særlig det som vi kaller for konsistensmidler,
der er det noen få som har utmerket seg. Dette har vi snakket om på en tidligere podcast. Og det de ser ut til at de gjør, er at de også gjør litt det samme som sukker, at de både fremmer bakterieovervekst i tyntarmen, og
Også tar de vekk den naturlige beskyttelsen. De fjerner dette slimlaget som skal ligge i tarmen, som skal beskytte oss mot bakteriene. I hele fordøyelsesystemet har vi et slimlag som beskytter oss mot bakterievekst.
Så her er det flere forskjellige faktorer som spiller inn, som kan påvirke denne bakterieveksten i tyntarmen negativt, og som kan påvirke selve fysiologien vår i tyntarmen negativt, hvis man ikke spiser hel mat. Nå bikket vi litt over tyktarmen, for dette er også effekter vi ser i tyktarmen. Så det er ikke bare tyntarmen.
Så da kommer vi over. Maten går gjennom tyngdtarmen, og så går den over til tyngdtarmen da? Ja.
Og tyktarmen er jo helt annerledes konstruert enn tyntarmen. Tyntarmen er egentlig veldig skjørt organ, altså den selleoverflaten på tyntarmen er veldig skjørt, tåler veldig lite hjuling, mens tyktarmen er helt annerledes der. Den er konstruert for å være en bakteriebeholder som skal ha bakterievekst døgnet rundt. Der pågår det kontinuerlig.
Den har vi nettopp for å kunne hente ut ekstra energi og næringsstoffer fra maten vår ved hjelp av bakteriene. Nå sier jeg bakterier, men det er jo ikke bare bakterier. Det er jo andre mikroorganismer også. Det er jo både sopp og ...
Men det er kanskje bakteriene som er best undersøkt da. Ja, men her er det et univers av forskjellige bakterier mellom 500 og 1000 forskjellige arter, som alle har sine egne funksjoner, og mange av dem er veldig bra for oss. Ja.
Dette er jo et kjempekomplekst økosystem. Så der tyntarmen prøver å holde bakterieveksten nede, så prøver den å tilrettelegge for bakterieveksten i tyktarmen. Der lever det veldig mye forskjellig, og det er kjempeforskjellig fra person til person. Du og jeg har veldig ulike tyktarmsflora, men vi kan jo fungere fint for det.
Ja, og det er så spennende. Så det er jo litt mer på det vi sa tidligere i episoden at
Det kan jo gjøre at kanskje noe mat er bedre for deg, og en annen type mat er bedre for meg. At man reagerer forskjellig på mat. For vi har forskjellige bakteriesammensetninger, og det som er viktig her i tarmen, har man funnet ut at man skal ha et mangfold. Og det som skjer nå er at vi får mindre mangfold. Det har det vist seg. Ja, og det er også interessant, og vi da kobler det opp mot ...
spiser vi sånn mat eller sånn mat? Dette med bakteriemangfold er jo noe som går igjen i veldig mange studier, at man finner at en sunn tarmflora er en mangfoldig tarmflora. Og her har vi jo ikke noen gode studier
men jeg tror kanskje vi har nevnt i en tidligere episode, Tim Spector som kjørte en test på sønnen sin, og ga han bare junk food, men det var bare ti dager, så mistet han vel 40% av det mangfoldet i tarmfloraen, og fikk det ikke tilbake igjen på veldig lang tid etterpå. Det er skummelt. Ja, så det sier jo litt om
Hvor potent det egentlig er denne kvaliteten på maten, og hvor mye den påvirker tarmfloraen vår. Ja, og disse tarmbakteriene har jo mange funksjoner. Bare for å si et eksempel på hvor viktig tarmfloraen kan være, så har man for eksempel en ørkenrotte som bor i Utah i USA, der det er kjempe lite mat, det er kjempe lite næring for denne rotten, men de klarer å fordeie...
en veldig giftig plante som det finnes litt av. Og det er sånn de klarer å overleve der. Men så har man gjort forsøk der man har gitt samme planten til labbrotte. De dør med en gang. Og så tenker man, hva er det som skjer her? Så ga de antibiotika til ørkenrotten, slo ut hele tarmen deres. Og så fikk de bare leve ute i det fri og spiste i planten.
De blir syke eller døde. Så fant man ut at disse råttene har noen tarmbakterier som klarer å bryte ned giftstoffene slik at de kan få tak i næringsstoffene uten at det blir skadelig for dem. Og det er jo bare et sånn lite eksempel, men jeg synes det er et godt eksempel på hvor viktig faktisk
Dette var jo bare noen få bakteriestammer som gjorde, men hvor viktig det er å ha alle disse forskjellige bakteriestammerne, for de har forskjellige funksjoner. Ja, det er jo kjempeinteressant, og jeg tror at her er det jo så mye vi fortsatt ikke har funnet ut. Og hvis man da tenker på oss mennesker, og hvordan vi har utviklet oss, og hvordan det moderne samfunnet preger oss, så tenker jeg at kanskje en del av disse
plagene som mange opplever da i forbindelse med mat, altså matintoleranser for eksempel det kan jo være relatert til slike ting så la oss si man har fått tap av bakteriestammer som egentlig skulle hjelpe deg med å tåle mat og så har man de i mindre grad fordi at
Det er jo mange ting som påvirker den tyktarmsfloraen, men vi vet jo for eksempel at følelsesmetode har noe å si, om du har blitt ammet har noe å si, stress har absolutt noe å si.
Ja, og antibiotika ikke minst, og særlig tidlig barneår antageligvis. Så alt dette her i kombinasjon vil jo kunne gi en endret tarmflora, altså allerede fra barnsbena, og man kan ikke nødvendigvis gjenopprette denne tarmfloraen i voksen alder hvis man har mistet viktighetstøy.
i funksjoner da, ikke sant? Og så vet man jo også at dette her gjentar seg over, eller det forplanter seg i generasjoner, så det kan jo faktisk gå tilbake i generasjoner at dette kan jo ha skjedd
tidligere, ikke sant? Det kan jo være våre mødre hvor endringene har oppstått som senere da har påvirket oss til å tåle eller ikke tåle ting fortsatt, ikke sant? Tenk det! Ja, men noe av det vi vet er jo at vi moderne mennesker har jo en mindre variasjon i tarmflora enn det for eksempel folk som lever som jeger og sanker og sånn har. Så det er jo ikke en utenkelig tanke at vi har mistet funksjoner der som gjør at vi ikke tåler mat som vi tidligere har tålt.
Og det kan jo også skje i løpet av et enkelt menneskes liv. Det er jo mange som har opplevd det, at man har tålt mat, og så plutselig tåler man ikke mat lenger. Hva er det som har skjedd nå? Og det kan være forbigående, eller det kan være permanent. Men da kan det jo absolutt handle om sånne ting. Kanskje i forbindelse med store endringer i livet, endringer i kosthold, antibiotikakurer, slike ting.
Her er det masse forskning som skal skje. Å, jeg gleder meg. Ja, det er veldig spennende. Men siden du nevner det der med bakteriefunksjoner, det er jo litt interessant fordi man har jo
I den tidlige forskningen til tarmflora, når man først ble oppmerksom på hva slags universum finnes der, og man prøvde å finne ut av det, så hadde vi kanskje en oppfatning om at vi skulle finne et slags kjernemikrobiom i gåsøyene. Dette er disse bakteriene du må ha for å være frisk. Hvis ikke du har de, så kan vi tilføre litt av disse. Men så har man jo funnet ut at det er ikke sånn vi mennesker er.
Vi har forskjellige bakteriefunksjoner, så derfor kan veldig mange forskjellige sammensetninger av bakterier i tarm
medføre at alle disse funksjonene er oppfylt, og at man kan være frisk selv om det er kjempestore forskjeller mellom folk. Så det handler mer om å sette sammen en mikrobiom som har funksjonen intakt, antageligvis. Nettopp, og så handler det om å få dette mangfoldet. Og så vet man jo nå også at 70% av immunforsvaret sitter i tarmen, og det er et kjempefint samspill her også mellom tarmbakterier og immunforsvaret og
Det er mye som skjer der. Og så vet vi at 90% av serotoninene, altså lykkehormonene våre, blir produsert i tarmen. Serotonin brukes jo også til andre ting enn å gi oss lykkefølelse. Men jeg synes bare det er viktig å ta opp. Fordi at det
Ja, det å se på depresjon og angst som en mental lidelse er for meg helt utdatert. Ja, veldig. Det er jo så mange fysiologiske avvik som er dokumentert ved depresjon. Det er bare liste på liste på liste. Og serotoninproduksjon er jo noe av det, og også endringer i tarmflora og så videre. Ja.
Så det kan jo også forklare noe om hvorfor man ser en økt risiko for depresjon hos de som spiser mest ultraprosessert mat. For den rett og slett tilrettelegger ikke for normal tarmflora, og normale funksjoner fra tarmflora, så da får man ikke dannet det man trenger for å holde seg frisk. Ja.
Men det som ser ut som en god nyhet er at hvis man da endrer kostholdet til et kosthold som består mest av hele matvarien, så ser det ut som man kan reversere det. I hvert fall en del individer, for der har det gjort noen intervensjoner på personer med depresjon som har fått kostintervensjon, og der er det en stor andel som kan bli faktisk helt bra, eller som oppnår emisjon, som det heter, hvor du ikke har aktiv sykdom.
Og jeg blir så glad av sånne forskninger, for det har jeg sett også i praksis. Jeg har hatt ganske alvorlig deprimerte pasienter som har blitt bra ved at vi har skjedd på mange faktorer i deres liv, blant annet
hvordan de spiser og hvordan tarmen dem er. Så det er så bra at det kommer god forskning på dette, slik at vi kan begynne å ta dette i bruk i helsevesenet. Det er så viktig. Der har vi jo dessverre ikke kommet noe på vei enda, men det er klart at hvis den kunnskapen når ut mot legene for eksempel, som typisk vil være de første som møter disse pasientene, så vil det være fantastisk at man kan gi noen råd om det, og at man ikke ...
Ja, at det blir litt mindre sånn at man går hjem med antidepressiva og lykker til, liksom. Fordi vi vet da at fra studier at...
omtrent like mange kan ha god effekt av kostintervensjon som antidepressiva. Så slipper man da disse bivirkningene, og så får man jo andre positive bivirkninger i tillegg, ved å endre kosten til en bedre kosthold. Så forløpig er det, så vidt jeg vet, bare tre randomiserte kontrollerte studier som har brukt kostintervensjon for å teste depresjonen.
Og det tallet blir sikkert veldig fort veldig utdatert, for det er sikkert mange flere registrerte som pågår. Men de ser jo alle veldig gode resultater av det. Så jeg håper at det kommer inn i behandling av mentale lidelser. Og det kan liksom ikke gå fort nok, synes jeg da. Men det er også med alle typer
sykdommer og lidelser vi har, de er multifaktorielle, nesten alle. Og for å kunne bli frisk, dette er jeg så opptatt av å formidle, for å bli frisk, hvis det er mange faktorer, altså det multifaktorielle, som har ført deg dit, så må man også se på mange faktorer for å få det bra igjen. Og da er kost og maten
en kjempeviktig faktor. Men vi ser jo også at for eksempel hvis du får beveget deg mer, det handler ikke om at du skal springe en marathon hver dag, men får beveget deg 150 minutter i uka, så kan du øke bakteriemangfoldet i tarmen din. Så det å ta det sånn som jeg, jeg har veldig lite tid til trening egentlig, men jeg tar meg noen intervalløkter ti ganger opp en bakke. Jeg vet det er bra for tarmfloraen min, jeg vet det er bra for søvnene mine, det er bra for hele kroppen. Så
Jeg synes det er så fascinerende, Marit, at samspillet er så komplekst. Tenk at trening kan påvirke tarmbakteriene dine. Mat er en ting, men det er så masse som kan påvirke
tarmfloren din. Ja, det er helt fascinerende. Fasto påvirker tarmfloren på en positiv måte, og det er veldig mange forskjellige måter å påvirke tarmfloren positivt på, men noe av det absolutt viktigste vi gjør er helt klart kostholdet. Men det er jo som du sier, det er veldig spennende med alt dette som er så multifaktorelt, og så må man prøve å finne ut av hva er det egentlig som ...
kan hjelpe en person som ikke er frisk. Det er litt interessant dette her som kalles for Anna Karenina-prinsippet fra Tolstois roman Anna Karenina. I åpningen av den romanen står det at alle lykkelige familier er like. Alle ulykkelige familier er ulykkelige på hver sin måte.
Og det tenker jeg kan overføres litt til dette med helse, fordi at alle som er friske er egentlig ganske like. De sover nok, de beveger seg, de spiser sunn mat, de har gode sosiale relasjoner, de tar lite dop, røyker litt, drikker litt. De gjør lite negative ting og gjør mye positive ting, så de er ganske like på det. Mens alle de som ikke er friske, de er ufriske på sin egen måte.
Så da må man prøve å finne ut av hva som kan hjelpe denne personen her. Da kan det være utrolig mange forskjellige kombinasjoner av ting. Noen må begynne å jobbe med søvnen, noen først og fremst. Det er kanskje det som hemmer hele den personens liv.
mulighet for positiv utvikling. Så da er det der man skal ta tak først, mens andre så er det kjempeviktig å ta tak i kosten først, hvis den består av nesten 100% ultraprestasert mat. Men så kan man jo også spise sunt hvis alt det andre ikke er i orden, så har man ikke god helse likevel. For det påvirker også tarmflorendien. Ja, ikke sant? Jeg er så enig i dette her.
Det er kjempespennende å finne ut av hvorfor er ikke du frisk, hva er det vi skal begynne med, og hvor er selve rotårsaken? I stedet for å si at jeg ser disse biokemiske prøvene, da kan vi skrive ut dette legemiddelet. For det er veldig sjelden at sykdom egentlig skyldes mangel på medisin.
I hvert fall sånn type sykdom som vi ofte snakker om, det som er kostholdsrelatert. Ja, og det er selvfølgelig mange sykdommer som skal behandles med medisiner. Men jeg tror at uansett hvilken sykdom man har, så vil det hjelpe deg å ha fokus på
og litt på søvn og litt på bevegelse du skal ikke bli perfekt på noen områder jeg er veldig uperfekt på alle de områdene men sammen så gir de meg en bøffer og det har jeg veldig trua på
Ja, absolutt. Ja, så bra! Nå har vi gått gjennom hele fordøyelsessystemet. Ja, har vi det, men vi må kanskje snakke litt mer om tyktarmen, eller? Vi må snakke litt om hva som skjer der også. Ja, selvfølgelig. Vi snakket litt om disse funksjonene til tarmflorene, at vi var så vidt inne på det, at de blant annet bryter ned materestene våre da,
Og da handler det jo om hva vi har spist. Hvis vi har spist mye hel plantemat, så vil det være mye rester av den. Og typisk da mye slike hele plantceller, som da gunstige bakterier kan begynne å gå løs på. Så det de gjør er at de bryter de ned, og så lager de mange forskjellige produkter og stoffer. Men noe av det de lager som vi har studert ganske godt, det er det vi kaller for kortkjede av fettsyrer.
Og de gjør flere ting. Noe av det de gjør er at de gjør tarminholdet ganske surt, og det vil hindre vekst av ugunstige bakterier, for de liker ikke syrer. Mens bakterier som er bra for oss, de er syretolerante. Så det vil kontrollere et bra miljø i tarmen, bare det å spise helt plantemat. Og så bruker tarmcellene våre disse forbindelsene.
disse korthedene av fettsyren, de bruker de som energi. Men de sender også en del av dem inn i sirkulasjonen vår, hvor de blant annet signaliserer og gjør oss smette,
Så de bidrar også til metthet. Jeg tenkte helt der nede. Ja, ikke sant? Der får vi også metthetssignaler, og det tror jeg vi glemte å snakke om i tyntarmen, men det skilles jo også ut disse hormonene som skilles ut i tyntarmen, de bidrar også til metthet. Så vi får en masse signaler hele veien som sammen bidrar til at vi blir mettet, og vi trenger på en måte hele den pakka
Så vi begynte i munnen og snakket om at man blir mettet av tygge, men man blir ikke bare mettet av bare tygge. Man må på en måte få hele samspillet her for å få gode signaler om metthet. Så det pågår i tyktarmen, og så pågår det mye oppsuging av vann, og med det vannet følger det også noen mineraler og slike ting som er løst med det. Og så er det
antageligvis, tror jeg, så er det mer opptak av næringsstoffer i tyktarmen enn det vi egentlig har undersøkt. Fordi hvis man virkelig begynner å grave litt i dette her og ser på dyrestudier og sånn, så finner jeg det at det er
Det er et næringsopptak i tyktarmen også, men det er jo ikke det veldig spesialiserte næringsopptaket som vi ser i tyntarmen. Så er spørsmålet hvor stort er bidraget fra tyktarmen? Det vet vi ikke, det har vi ikke egentlig undersøkt, men det hadde vært veldig interessant å undersøke det. Hvor mye bidrar det faktisk til?
Fordi det er jo veldig mye næring tilgjengelig i tyktarmen, og mye av den næringen kommer jo også fra bakteriene. Fordi at bakteriene de deler seg, og de dør, og de går i oppløsning, og inneholder en masse forskjellige næringsstoffer, som da egentlig blir tilgjengelig for bakteriene.
For tarmcellene er det ikke sikkert at de trenger å sendes inn i sirkulasjonen en gang, men jeg vil jo tro at tarmcellene vil kunne nyttiggjøre seg en del næringsstoffer, at de bruker dem selv da, i stedet for å transportere dem inn i sirkulasjonen. Men her er det veldig lite kunnskap om det, altså tyktarmen som næringsopptak. Men det er i hvert fall mye væskeopptak her. Det er det i hvert fall mye av. Så etter hvert så blir det jo liksom,
mindre og mindre igjen av maten, og så blir det gradvis mer og mer bare ufordelige matrester og levende og døde bakterier, og litt andre mikroorganismer. Men det er jo i prinsippet det som kommer til slutt. Så det som havner i do, det er jo noe helt annet enn det som for eksempel foregikk i tyntarmen. Så da er det jo litt paradoksalt at når vi skal måle på folks tarmflora,
så bruker vi det som kommer ut bak. Fordi det er jo ikke representativt for det som har skjedd tidligere i systemet. Men det er klart, der har vi det problemet igjen, at vi får ikke tak i dette tarminholdet. Vi får ikke tak i det som er midt i tindtarmen, uten å operere på folk, eller bruke invaderende undersøkelser. Men derfor er det jo
at vi har kommet til en del litt for kjappe konklusjoner om hvem som bor i tarmen og hva de gjør og så videre, fordi at de har jo da endret seg veldig mye. Hele dette økosystemet endrer seg veldig mye hele veien gjennom tarmen. Og særlig med tanke på da, hvis man måler hvilke mikroorganismer er til stede og hva er det de gjør, for det er jo minst like interessant hva er det de faktisk gjør, driver de å
produserer stoffer som vil trigge betennelse hos oss, eller produserer de stoffer som vil være positive for oss. Det vil være veldig annerledes i avføringen enn det det vil være andre steder i fordøyelsen. Så det er i hvert fall et veldig ufullstendig bilde på hva som pågår. Vi har så mye mer, og vi skal vite om det her før det er et endt kapittel. Absolutt.
Det er jo spennende. Vi går ikke tomme for temaer å snakke om, og de som jobber med denne forskningen går ikke tomme for studier å utføre. Vi har jo lært ekstremt mye. For et par ti år siden var det ingen som snakket om tarmbakterier, og i løpet av de siste ti årene har det tatt helt av.
og så er vi nå i ferd med, tenker jeg da innen den vitenskapen her å liksom innstille oss på en litt mer sånn ok, nå vet vi litt mer hva er det vi fortsatt ikke vet, hva er det vi må finne ut av
og skjønner hvor kompleks dette her faktisk er da og så utvikles jo metodene stadig også som gjør at det blir mulig å undersøke dette her på stadig bedre måter så det har jo lagt til rette for at vi har faktisk kunnet gjøre denne forskningen før så hadde vi jo ikke metode for å analysere på hvilke bakterier som var der en gang
Ja, nettopp. Da måtte man dyrke dem, da måtte de la seg dyrke en petter i skål på laboratoriet. Ja, da var det ikke mange bakterier. Nei, ikke sant? Særlig de som da, de fleste som lever inne der er jo ikke så glad i luft. Nei, det blir et spennende kapittel, men det vi i hvert fall kan gjøre nå for å få bedre fordøyelse, for det er jo enormt mange som sliter med fordøyelsen sin. Det er jo, jobber en dag i allmenn praksis, så ser man hvor mange som sliter, og ofte så
nevner ikke pasientene det en gang, fordi at de har så mange andre symptomer. Men kanskje symptomer kommer fra fordøyelsen. Det er jo det man prøver å finne ut nå med alle forskningene som pågår. Men så
Nå har vi snakket om fordøyelsen, og vi har snakket om at maten vi spiser påvirker fordøyelsen vår i stor grad, så det å spise hele ren mat, altså råvarer som du sier, er essensielt for å få i gang dette systemet på en bedre måte. Og så har jo tarmbakteriene våre også en døgnrytme, så de trenger også å hvile, så det å ha stabil våken- og søvnsyklus er viktig.
Veldig bra for både deg og bakteriene dine. Og så har det vist seg at bevegelse kan hjelpe tarmen din. Og en ting som blir underkommunisert er stress. Det å gå med lav grad i kronisk stress, det påvirker oss utenfor
På så mange forskjellige måter, men det påvirker også bakteriene våre. De gjør faktisk det, og det er veldig interessant at det bare å skape stress, så er det en målbar endring i tarmfloraen, en negativ endring i tarmfloraen etterkant. Det er helt fascinerende. Hva gjør du for å holde ned stressnivået?
Jeg har blitt skikkelig flink til å legge meg tidlig, faktisk. Ja, bra. Hva er din rytme? Jeg står opp stort sett klokken seks. Og hvis jeg skal fungere godt hele dagen gjennom, så trenger jeg egentlig å sove klokka ti. Ja.
Så du legger deg i senga rundt halv tid? Jeg gjør egentlig det. Jeg legger meg faktisk nesten samtidig som barna legger seg. De står opp litt senere enn meg da. Men da sovner jeg jo ofte ikke med en gang, men da ligger jeg og leser litt bok. For det synes jeg er en veldig deilig måte å avslutte dagen på. Bare rett og slett ligge og lese til jeg blir trøtt. Og så sovner jeg veldig ofte rundt ti. Så jeg har funnet ut det at hvis jeg lar kroppen min styre hvor mye den får lov til å sove, så vil den helst sove åtte timer.
Jeg er ikke fascineret med det. Ja, ikke sant? Etter at jeg blir mye mer opps på søvnene, så har jeg funnet ut at min kropp,
Den vil sø fra rundt halv elve til syv. Og jeg våkner av meg selv klokka syv. Jeg også gjør det. Jeg våkner nesten alltid, pluss minus en halvtime kanskje, men jeg våkner på det tidspunktet. Og det gjør jeg da selv om jeg har lagt meg sent, så der blir jeg nødt til å legge meg tidlig. Så stort sett legger jeg meg såpass tidlig, og jeg tror at bare det å få nok, eller for meg så virker det som om bare det å få nok søvn, er med på å redusere stress. Ja.
Og så vet jeg ikke om jeg gjør så mange andre ting, for jeg er ikke noe god til å få det til. Jeg har prøvd noen ganger å meditere, og det bare funker ikke for meg. Jeg har gitt opp. Det bare går ikke. Jeg skal ha en episode om det, Marit. Jeg går i skogen og sånn. Når jeg går ut i skogen, alene, det er min meditasjon, det er det som funker. Og det reduserer stress. Da kan jeg...
Jeg kan gå ut med kjempehøye skuldre, og så kommer jeg tilbake og er helt rolig. Så bra. Man må finne det som virker for seg. Ok, ja. Men det er veldig interessant at du er blitt så nye med den søvnen. Jeg tror at det har mye å si for helsa. Det er resett av helsa vår hver dag. Det gjør det. Og det er jo en helt gratis og veldig behagelig investering i god helse. Ja.
Men ja, jeg har flere episoder om søvn hvis du sliter med søvn, for det er mange ting man kan gjøre der, men det å få fordelelsen i gang, det vil hjelpe søvn også. Alt påvirker hverandre, Marit. Det er disse ringvirkningene, ikke sant? Det ene drar med seg det andre, og hvis man er i en, altså det kan være liksom en god synsfaktor,
En syklus har hele en god ... Det ene påvirker det andre på en bra måte, og det kan også være på en negativ måte. Så det gjelder å bare bryte den syklusen et sted, hvis den har blitt negativ. Det kan man gjøre på flere måter. Det kan man gjøre med å begynne å jobbe med søvn, eller man kan begynne å gjøre det med kosthold, eller man kan til og med begynne med sosiale relasjoner, og ha mer kontakt.
med venner og familie og personer som gjør deg godt og som gjør at du føler at det var godt å være sammen med deg så det kan også være et sted å begynne for å få den der ballen til å rulle i riktig retning
Så vi er veldig komplekse vi mennesker, og vi har hatt en tendens til å se på oss som en sånn ... Vi har satt sammen enkelte små biter som man kan se på hver for seg, men de henger sammen. Vi kan ikke dele oss opp. Nei, det er helt sant. Da tror jeg vi har gått inn på mye bra i dag. Har du noen siste tips du vil gi til lytterne
om hvordan man kan få bedre fordøyelse. Ja, det blir jo disse tingene vi snakket om da. Det blir jo det å øke kvaliteten på maten, passe på at man spiser mest mulig mat av råer og minimalt produsert mat.
Hvis man spiser veldig ofte og har fordøyelsesproblemer, så kan det være veldig nyttig å prøve å redusere på antall måltider. Fordi at man rett og slett kanskje da trenger mer av disse prosessene som går mellom måltidene, som vi har snakket mye om før. De viktige renseprosessene som sørger for å opprettholde god funksjon, og sørger for at vi får reparert oss selv mellom måltider og måltider.
prøve på det hvis man slitter med fordelelsen men så er det jo selvfølgelig veldig mange flere ting man kan gjøre og dette kunne vi jo laget sikkert en hel podcastserie om med hva slags type tilmerminger man kan gjøre hvis man reagerer på mat men det blir jo det å prøve å finne ut hva er det som fungerer for meg og
Hvis man reagerer på spesifikke matvarer, kan man finne noen mønster i det? Da er det jo smart å få hjelp av noen. Få hjelp av noen som jobber profesjonelt med kostveiledning eller lege. Ikke prøve nødvendigvis å finne ut av alt slik på egene, hvis man har mye fordelsesproblemer. For det kan være utrolig vanskelig.
Men igjen da, som vi snakket om, stress kan være en ting som skaper fordelelsesproblemer. Så hvis du merker at du føler at du reagerer på mat, men vet også at du går med skuldrene opp under ørene hele tiden, så kan man kanskje prøve å jobbe med stresset først. Ja, nettopp. Se hva er det som ...
er mest essensielt i sitt liv. Hva er det som plager deg mest? Kanskje ikke det er maten man skal begynne med da, at det er noe annet man skal begynne med. Men det å se på mat, relasjoner, stresset, søvner og hvordan man beveger kroppen. De fem, og ta en ting av gangen. Ja.
Så bra, Marit. Jeg er så glad for at du hadde tid til å komme til mitt lille studio her på Fornebu. Veldig koselig, dette lille studiet ditt. Jeg kommer gjerne tilbake hit, jeg. Jeg er så glad i det. Anton får ikke tilbake soverommet sitt til det første. Da sier vi takk for oss. Dere kan finne Marit på marit-kolby på Instagram. Hvor ellers er du? Ja, jeg...
Nei, det er vel egentlig der jeg driver og formidler. Jeg er også på Twitter, men der er det litt mer nerding. Der foregår det mest i samtaler med andre forskere om ganske detaljerte ting ofte. Men jeg er aktiv på Twitter også. Er det på Marit Kolby der også? Ja. Ok, og så kommer snart din bok ut.
titelen er vel kanskje ikke lansert helt enda nei, det er ikke spikret ut noe av titelen nei da, men jeg skal dele om det når den er kommet ut, jeg lover ja, det er pris på ok, takk for at du kom jo, takk for at jeg vil komme tilbake og takk for at du lyttet til podcasten hvis du har noen spørsmål til meg bare skriv til meg på Instagram eller Facebook og jeg synes det er kjempegøy å
få tilbakemelding på hva du synes om episoden, så skriv gjerne under episoden som jeg har lagt ut på Instagram eller Facebook. Og ja, da sier vi takk for oss. Håper du har en kjempefin uke. Ha det godt!