Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker.
Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle.
og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt.
Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen.
Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt!
Hei dere, før vi startet dagens episode så hadde jeg bare lyst til å oppdatere dere litt. Jeg har tidligere fortalt at jeg takket meg til så å si alle reklameforespørsler jeg får. Da er jeg veldig opptatt av at jeg kun har annonser som jeg tror med podcasten sine verdier. Jeg har også takket meg til alle forespørsler om å gå bak betalingsmur, da det er veldig viktig for meg at den kunnskapen jeg kommer ut med hver tirsdag er lett tilgjengelig og gratis for alle.
Jeg har derfor satt opp et Apple abonnement, hvor jeg av og til vil legge ut bonusepisoder til de som ønsker å gå litt mer dypere inn i temaen, og som ønsker å støtte podcasten.
Så om du støtter podcasten med 44 kroner i måneden, har jeg nå lagt ut en episode med ernæringsbiolog Marit Kolby, hvor vi går inn på økologisk mat, om det har noe første, og hva ny forskning viser på feltet. Vi går også inn på barnemat, hva som er bra å gi barna fra de begynner å spise mat, og vi går inn på olje og fett. Det er jo et kontroversielt tema, og så går vi også inn på Marits guilty pleasures, blant annet.
Jeg vil også komme med bonusepisoder her, og du kan alltid melde av. Har du ikke iPhone, kan man lett trykke på linken til episoden hvor man kommer inn for å melde seg inn. Bare skriv til meg om det skulle være noe som helst. Og ellers vil podcasten gå som vanlig, ny episode hver tirsdag, tilgjengelig for alle. Og jeg gleder meg til å dele mange nye episoder fremover, det er så mye.
Mange interessante mennesker er jeg fått tak i, og jeg gleder meg skikkelig til å dele det med deg. Da setter jeg over til dagens episode, som jeg personlig synes var utrolig spennende. God litt! Det som var så interessant, er at etter disse ti ukene så man at det var spesielt den gruppa som spiste mye fermentert mat, som hadde en økning av bakteriemangfold i tarmen.
Og ikke bare det, og det har vi ikke snakket om enda, hvordan tarmykrobotene henger sammen med immunforsvaret vårt, men de så også at sammen med denne endringen i tarmflora, så man at mange inflammasjonsmarkører i blodet også gikk ned, altså ble redusert. Så de faktisk så at det å spise fermentert mat jevnlig økte bakteriemangfolget og reduserte inflammasjonen i kroppen.
Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Jeg heter Anette, og jeg jobber som lege. I dag skal vi snakke om et tema som jeg hadde flere ganger før, men med meg har jeg en helt ny gjest som jeg har gledet meg veldig lenge til å ha inne i studioet som jeg. I dag har jeg en som heter Carina Saunders her, og hun er lege. Hun spesialiserer seg i barnesykdommer,
og tar for tida doktorgrad i barn og mikrobiota. Hun driver også en veldig populær Instagram-konto ved navn Dr. Karina Saunders, hvor hun formidler veldig godt om folkehelse, og har nylig kommet ut med en bok som heter Ventetid, som er skrevet for de som venter barn. Hjertelig velkommen, Karina. Tusen takk. Jeg har gledet meg veldig til å snakke med deg.
Du har fått til veldig mye på få år her, og i tillegg har du fått to barn på rappen. Ja, det er vel litt for travertider akkurat nå, tror jeg. Men det er mye som har skjedd, veldig mye spennende, veldig mye gøy. Både barn og bok og forskning og...
Ja, for vi skal gå nærmere inn på dette med tarmbakterier og mikrobioter. Altså det universet der er så spennende. Men før det så har jeg lyst til å spørre deg, du har skrevet en bok som heter Ventetid. Hvorfor har du skrevet denne boka akkurat nå?
Jeg har skrevet en bok for gravide som venter barn. Jeg har akkurat vært gravid selv to ganger i røpet av to år. Så jeg har kjent på egen kropp hva det vil si å vente barn. Jeg har vært veldig spent, kjent på hva det vil si å være gravid og føde og tiden etter. Så har jeg følt at det mangler bøker, eller den boken jeg gjerne ville hatt.
Da jeg fikk mitt andre barn tenkte jeg at jeg må bare skrive en bok selv, som jeg synes formidler kunnskapen som er viktig før man er gravid og før man skal føde. Og en bok som er litt fin og bladig, og jeg har tegnet også illustrert, og det har alltid vært en liten drøm jeg har hatt.
Du tegner helt nydelig. Jeg forstår ikke hvordan du får det til. Er det på nett? Er det på datan du tegner? Ja, jeg bruker en iPad for å tegne, og det er jo litt meditativt også. Men har du en pen du feirer på, eller? Er det musa du bruker? Nei, jeg bruker en pen. Herregud, det er helt nydelig.
Dette er en del av bildet. Dere er nødt til å se på det. Det er på hennes Instagram-konto, Dr. Carina Sanders. Det er masse av disse doodles, som du kaller det. Ja, jeg tror kanskje boka er enda litt finere enn min Instagram, så jeg anbefaler den hvis du er gravid og venter. Men det er jo ikke akkurat mikrobiota, men jeg har vært veldig fascinert av graviditet også i forskningen min, fordi vi har forsket blant annet på gravide kvinner og deres barn, så det er jo noe som har opptatt meg veldig mye.
I mange år. Så det er en kombinasjon av både forskning og egne erfaringer og tanker og tips og triks og litt sånt. Ja, for er det et felt som forskes mye på nå, så er det jo hvordan man kan gi barna våre god tarmhelse, for vi skjønner at tarmhelse har veldig mye å si for dem. Generelle helse og
Endringer som har skjedd, for det er jo enorme endringer som skjer i tarmflorene i løpet av et liv, og det er faktisk endringer fra generasjon til generasjon, ser det ut som. Jeg tenker vi må bare dykke inn i dette. Du forsker på mikrobiota og barn. Hva er mikrobiota?
Jeg tror det er viktig å snakke om det litt først, for det er kanskje ikke alle som har hørt om mikrobiota. Jeg husker første gangen jeg hørte ordet mikrobiota, da hadde jeg akkurat studert ferdig medisin. Jeg hadde begynt å jobbe som lege på barneavdelingen, og det er cirka ti år siden.
Før det hadde jeg aldri hørt om at vi mennesker består av flere bakterier enn menneskeceller. Jeg hadde ikke hørt at disse bakteriene finnes, og hvor viktig de er for vår helse gjennom et helt liv. Så jeg husker da jeg hørte det for første gang, så tenkte jeg bare «Oh, wow!» Det åpnet en helt ny verden. Jeg ble så fascinert at jeg tenkte at dette her var ganske nytt, den forskningen.
Da tenkte jeg at jeg er nødt til å være med på sånn type banbrytende forskning. Jeg ble bare så betatt av den bakterieverden som bor i oss. Da tok jeg kontakt med en stor forskningsgruppe her på barneavdelingen i Oslo, og banket på kontoret til professoren. Han sa at han ville være med på dette. Det er jo over seks år siden nå.
Så siden så har vi jo kommet et stykke både vi i vår forskningsstudie, men også ellers i verden. Det har skjedd en enorm eksplosjon av studier i løpet av de siste ti årene. Faktisk det meste vi vet
og det er veldig mye vi ikke vet, det kommer vi sikkert til å snakke om mer. Det meste vi vet har vi funnet ut i løpet av de siste ti årene. Så før jeg studerte medisin, det er derfor ikke jeg hadde hørt om det før, fordi det er såpass nytt, og det er et veldig hot tema, mange snakker om det, det er mye i media, men det er viktig å si at dette er, vi ser kanskje bare sånn the tip of the iceberg, vi vet veldig lite, og så er det veldig mye mer jeg tror vi kommer til å finne ut av i løpet av de neste årene også.
som kanskje kommer til å redefinere hvordan vi ser på oss selv, helse, kropp og hva du vil si. Og så på en måte forebygge sykdom. Det er kjempespennende. Men hva er det? Ja, det var det. Mikrobiota kommer jo fra ordet mikrobe, en microbe. Vi bor i en verden som er full av mikrober. Når jeg snakker om mikrober, så snakker vi om bakterier, sopp,
alger, protozoer og virus. Så dette her er bitte, bitte små levende vesener. De minste faktisk på vår planet. Og alt, både vi, men også planeten rundt, er dekket av mikrober. Og det har vi visst, men vi har ikke visst til at det er i så stor grad, og vi har ikke visst at vi mennesker også består av så mange bakterier.
Når vi snakker om videre mikrobioter nå, så tror jeg nok man for det meste snakker om bakteriene, for det er de vi vet mest om. Vi vet, og dette er først siden i løpet av de siste ti årene vi fant ut det også, at det er virus og andre sopparter som også er viktige, men det vi vet mest om er bakterier, så jeg tror det er det vi kommer til å snakke om videre i podcasten også. Hvilke bakterier og hvorfor er de så viktige? Hvorfor er det viktig med bakteriediversitet i kroppen vår, og hva de gjør?
for å holde oss friske. For noen høres det kanskje veldig rart ut, fordi man har alltid tenkt på bakterier som ting som er farlige, som er skumle, ting vi må kvitte oss med. Vi har på mange måter brukt det siste århundre på å gå til kamp mot bakterier. Man har funnet på antibiotika, pasteurisering, sterilisering, alt for å drepe disse få sykdomsbakteriene vi har visst om. Men vi visste ikke at vi da også går i en kamp mot bakterier
Masse av de gode bakteriene som også finnes. Ikke bare det, vi har også forandret måten vi lever på. Nå lever vi jo ganske forskjellige liv fra det våre forfeder gjorde for 100 eller 50 år siden. Dette er jo vår moderne verden. Vi spiser an mat, vi bor i byer, vi puster an luft. Det er mange ting som har forandret denne mikrobiotaen vår, som har konsekvenser. Ja.
Vi består jo av vanvittig mange forskjellige typer mikrober, men det er mest bakterier som er i den der kuden vår, den der luftveien, og i tarmen særlig har vi veldig mye av disse bakteriene. Vi har nok mest sannsynlig rundt 39-40,
bakterier bare i tarmen vår. Opp til 1500 forskjellige typer. Og så er det jo, vi sa jo i starten at disse bakteriene er jo usynlige. Vi må bruke mikroskop for å se dem, men likevel så veier de til sammen mer enn hjernen vår. Så det er jo derfor mange forskere har begynt å se på tarmykrobiota som et nytt organ. Både fordi det er jo
et tungt organ som veier like mye som hjernen vår, men det har også enormt mange funksjoner. Så det er en veldig viktig del av oss. Det er det. Det er så artig å lese om det og lese ny forskning på det. Men hva er forskjellen på mikrobiota og mikrobiom? For det er
brukes i omvendene. I USA bruker de for det meste microbiome når de beskriver noe. Men i Norge bruker vi mer mikrobiota. Hvorfor det? Hva er forskjellen? Dette er jo en detaljspørsmål som kanskje
Det er greit å kanskje bare si, men kanskje ikke er så viktig, for mange bruker disse om hverandre, også forskere, men hvis man skal være helt korrekt, så er mikrobiota bakteriene, altså bakterietypene vi består av, om microbiome eller mikrobiom, er disse bakteriene pluss deres gener. Så det er
Da snakker vi litt mer om deres funksjon og hva de gjør. Men jeg tror at man ofte bruker begge ordene, og det gjør jeg selv også, litt avhengig om jeg snakker engelsk eller norsk, eller hva jeg gjør. Det er en forskjell, men jeg tror det er greit at man sier det.
Begge deler. Det er veldig fint å høre fra en toppnorts forsker i Norge på dette. For jeg synes at mikrobiom er så mye lettere å si. Ja, jeg liker også ordet mikrobiom bedre. Fint klang i det ordet. Men ok,
Ja, så du har ditt mikrobiom, jeg har mitt. Vi er alle forskjellige, ikke personlighetsmessig, men altså også ned til bakterietyper og hva vi har mest av. Og bestandene våre. Og jeg tenker, hva er det som gjør at vi blir så ulike? For vi har jo 99,9 prosent likt DNA. Hvorfor skal vi ha så veldig forskjellige mikrobiomer?
Ja, det er veldig, veldig interessant. Fordi det du sier nå også, det heter genene. Vi er genetisk utrolig like, du og jeg, men så kan vi kanskje bare ha 30 prosent til felles av bakterietyper i tarmen vår. Det er kanskje de forskjellene som utgjør
at jeg akkurat nå er kjempepornalergisk, og at man har helt andre problemer man sliter med. Det kan hende at dette er på grunn av min tarmflora, som tidlig i livet har overaktivert mitt immunforsvar og gitt meg allergi, eller om det er gener. Men vi vet at gener i mye mindre grad bestemmer vårt sykdomsrisiko enn det vi har trodd. Det er faktisk mye...
tarmmikrobiotaen og tarmfloraen vår har kanskje enda mer å si enn våre gener. Det er helt vilt. Man har jo blant annet sett en eksplosjon av mange kroniske sykdommer, og jeg jobber på en barneavdeling, og vi ser flere og flere barn som får kroniske eller autoimmune sykdommer tidligere i livet. Det har vært en massiv økning av astma for eksempel. Det tror jeg er 600% økning på de siste 50 årene.
så har man sett en massiv økning av søvliakie, inflammatorisk tarmsykdom, og mye av dette er nok også at vi ser i samme tidsperiode, så ser vi en kjempesor forandring av menneskeligheten, altså våre mikrobioter. Og da, og siden vi ser det veldig tidlig i livet, barn får det tidlig, så må vi jo gå og tenke på hva
Hvorfor skjer det så fort? Kanskje det har sammenhenger med tarmfloraen man bygger opp. Fordi vi vet at tarmfloraen er mest, eller på en måte ustabil i starten av livet. Man har jo tidligere trodd at vi er
helt sterile i mors liv. Og det er mye diskusjon om det er sant eller ikke. Det er noe som tyder på at det kanskje er litt mikrober som er til stede allerede før fosteret blir fått. Men den viktigste prosessen er når et barn på en måte blir født og plutselig kommer i kontakt med en verden som er full av milliarder av bakterier. Det er da denne prosessen starter at et barn danner en egen mikrobiota.
Fødsel er også viktig, og så er det mange ting videre i løpet av de første levemånedene, som vi kanskje snakker mer om, med leveårene som skjer, som danner min egen mikrobiota, som er som et slags fingeravtrykk, som man kan endre til en viss grad senere i livet med litt mer drastiske ting, men en stor del av din og min tarmflore bestemmes allerede i løpet av de første, spesielt fra fødselen til utøvningen.
fire-fem år. Det er det vinduet vi må snakke om mer, fordi det er da vi kan påvirke mest. Og så er det andre ting senere i livet også, men det er da vi på en måte får vår mikrobelle, hva det er, fingeravtrykk, som ikke er noe vi direkte har arvet som genene våre fra foreldrene. Men
Vi vet jo at de første bakteriene jeg får er fra min mor, som har født meg. Så da har det mye å si om hvordan jeg er født. Hvis jeg blir født vaginalt, eller født med keisersnitt,
hvilke mikrober min mor hadde, eller har, som hun gir videre til meg. Og som du nevnte litt i sted, kanskje det er visse mikrober som har gått tapt over visse generasjoner. Så vi fra generasjon til generasjon kanskje mister mye av dette bakteriemangfoldet vi har hatt, og det kan skape konsekvenser. Nå var det kanskje litt for mye informasjon på litt kort tid, men vi kan utdype mer. Det er bare...
kjempespennende, og de fleste av mine lytter har jo veldig interessert i dette temaet. Ja, fint. Men, ikke sant, så du kommer ut, kanskje du har vært i kontakt med noen mikrober, men det er ikke så mange. Og så kommer du ut, plutselig er det milliarder av bakterier og virus og sopp og alt rundt deg, og det begynner å danne ditt helt eget, unike fingeravtrykk, altså mikrobiomet ditt. Og jeg
Etter hvert som du lever, så vil dette stabilisere seg mer og mer. Men det du sier at det er de første fire årene som virker som de viktigste, og som danner grunnlaget for mikrobiomet ditt senere i alder. Er det det du sier? Ja. Da vil man jo vite... For det første...
Nå er vi voksne, mange av vi som hører på, og tenker at faderen har gjort mitt vindu bort. Jeg må bare leve med det jeg har. Men det er ikke sånn det er. Men la oss ta barna først. Hvordan kan vi hjelpe dem å få et mikrobiom med høy diversitet, få de gode bakteriene vi har hørt er bra? Hvordan kan man hjelpe til? For det er jo også tilfeldig. Noen blir født med casesnitt, og det er...
Takk og lov for at vi har krisersnitt. Ellers hadde vi mistet mange barn og mange mødre. Og noen barn kan ikke ammes. Og det vet vi jo påvirker tarmflorene våre. Hvordan kan man hjelpe dem, selv om de har fått en sånn start?
Ja, og da, jeg er jo på en måte litt glad for også at jeg kan både snakke i podcaster og skrive bok etter jeg har erfart mye av dette selv. Fordi jeg har jo vært veldig, denne forskningsverdenen leste om hvor viktig det er å bli født vaginalt, at man kanskje øker risiko for en del kroniske sykdommer hvis man ikke gjør det. For barn med keisersnitt, så jeg hadde jo liksom vært veldig, veldig fokus på dette at mitt barn må fødes vaginalt, og så fødte jeg
Nummer en med akutt, uplanlagt keisersnitt etter flere døgn i fødsel. Og ble jo da veldig satt ut, for jeg hadde jo aldri sett for meg at jeg føder mitt barn med keisersnitt.
Så fikk jeg nummer to år etter og tenkte jeg nå skal jeg få føddet vaginalt når babyen skal få en god koktel med mors vaginale bakterier og tarmbakterier. Han kom fem uker før termin med akutt keisesnitt. Han ble lagt for nyfødt intensiv startet livet med antibiotika intravenøst
Så masse gikk jo ikke sånn som jeg hadde planlagt. Så jeg er jo et godt eksempel på at det er viktig med kunnskap, og det er viktig å formidle kunnskap hva som er viktig, hva som er bra. Men så håper jeg veldig indelig at hvis noen lytter på, som har født et barn med keisesnitt som meg, eller ikke kunne amme, eller barnet fikk antibiotika til i livet, at man ikke hører på dette her, og blir så veldig lei seg, eller får skyldfølelser, fordi det er sånn livet er. Heldigvis har vi moderne medisin som
kan behandle infeksjoner, som kan forløse barn på en trygg måte. Så det er mange ting vi kan gjøre etterpå også. Men det er likevel viktig at vi snakker om hva er på en måte et ideal, og det er jo å bli født vaginalt. For da starter jeg livet med masse, kanskje gode beterer fra mors skjede og avføring. Det er en grunn til at mange kvinner verser i det de presser ut et barn, fordi
Det er designet på en måte at et barn kommer i kontakt med disse tarmbakteriene, som da blir de første bakteriene som bor i barnets tarm. Barn som har blitt tatt med keisersnitt, da ser vi at de har andre bakterier som er mer fra hender, omverden, mors hud, og så videre, som tar bolig i barnets tarm først. Og det har litt å si. Men nå er det jo sånn at det er mange ting som skjer etter dette også. Så hvis man ikke har fått den starten, så er det ikke...
Da er det andre ting man kan fokusere på. Og man kan leve friske, gode liv for det. Absolutt. Og her snakker vi i studiet, det er veldig viktig å si at det er snakk om statistiske forskjeller. Det betyr ikke at barn som er født med keisersnitt kommer til å bli overvektig, kommer til å få tarmsykdom, eller hva vet jeg. Dette er, her snakker vi om statistiske forskjeller og sånt. Det er veldig, veldig viktig å si. Men det er fint at du tar opp. Og så er det jo, hvis man kan amme, så er morsmelk også en
Vi har alltid hørt om at morsomelk er bra, og det er nok også et press for de som ikke får det til. Man har hørt så mye, ikke sant? Amme, amme er best. Men på en måte er vi nødt til å snakke om det likevel, selv om jeg er veldig klar over at jeg kunne ikke amme mitt første barn lenger enn syv måneder, for da var jeg gravid og plutselig ble melket bort, og jeg var veldig, veldig lei meg for det. Fordi jeg hadde lest om hvor viktig det er med morsomelk, gjerne til etter barnet fyller tolv måneder. Så det kunne ikke jeg heller. Så jeg er jo et veldig godt eksempel på at
det er ikke alltid man får til det man ønsker. Det er veldig viktig, min formidling av dette her, for jeg vet at på Instagram har jeg hatt mange kvinner som har skrevet til meg, jeg føler så mye skyld fordi jeg fikk ikke til det, jeg fikk ikke til å anmøte barnet mitt. Så da vil jeg særlig si at man, ok, slapp av, det betyr ikke at du har ikke gitt barnet en tålig start, barnet kan bli helt friskt og fint, og det er viktig at man
Barnet trenger kjærlighet først og fremst, ikke sant? Og så er det andre ting. Men likevel, morsmelk er, og det er veldig interessant, og det visste vi heller ikke før, den inneholder mange viktige ting som faktisk er der for å styrke vår tarmflora.
10% av morsmelka består av noe som vi kaller olikosakerider, som er sukkerarter, som går ufordøyd helt ned i tyktarmen, hvor de fleste bakteriene sitter, for å nære disse bakterietypene. Og det er helt sykt. Vi har alltid visst at morsmelk inneholder masse bra, men at det til og med er en type probiotika i morsmelk, som da
er der for å danne barnets tarmflora. Og så vet vi at morsmelk til helt i starten etter en fødsel, det som ofte kalles for kolostrum, har en helt annen sammensetning enn morsmelk til et barn som er seks måneder.
Så dette forandrer seg og tilpasser seg litt til behovet for en tarmflora. Dette er noe man ikke kan etterligne i for eksempel morsmelkerstatning. Dette er noe kroppen gjør for å styrke denne tarmfloraen. Det er en ting, den inneholder disse sukkerarten som
fermenteres av disse tarmbakteriene som er der, men så inneholder morsomelk faktisk også levende bakterier. Og dette er også helt nytt. I starten da forskerne fant det, så ble de så satt ut, for det hadde man ikke regnet med. Man alltid trodde at morsomelk er steril. Og så gikk det med så nærmere forsket lenger, og det andre studiet bekreftet at det faktisk er bakterier i morsomelk.
Og de kommer ikke fra mors hud, de kommer på en eller annen måte fra hennes tarm eller kropp, man vet ikke hvordan, inn i hennes melk. Dette er så mindblowing. Helt mindblowing. Og så ser man til og med at morsmelken til en mor som er født med keisersnitt, eller en som er født vaginalt, er forskjellig. Og man vet, det er så mye ikke vi vet, men det er helt utrolig at kroppen da nesten
sammen med morsmelk som er tilpasset til ditt barns tarmflore. Og man har jo sett i store studier at barn som da er født med keisersnitt, mye av disse potensielt negative effektene kan jevnes ut hvis barnet får morsmelk.
Er det sant? Så det er jo også litt sånn good news da. Så det er min, hvis man kan nomme, am og gjerne til barnet, helst til barnet er ett år eller lenger, og da er det ikke alltid mengden som har noe å si. Hvis man for eksempel har et barn på, hva vet jeg, ti-elve måneder, om det bare er en gang på dagen, kanskje det er mer enn, eller det kan være nok for å ha en god effekt. Så morsmelk, det er starten av livet. Ja.
Nå snakker vi fortsatt om hva som påvirker tarmflorens tidligere livet, som vi henger med. Ja, veldig bra. Og så er det jo et annet veldig spennende vind nå, det er der jeg er nå, jeg har en gutt på snart syv måneder, og det er den starten på fast føde. For det har vi ikke snakket om enda, men hva vi spiser er nok en av de tingene, kosthold er det som påvirker tarmflorene vår kanskje mest gjennom et liv.
Også tidlig i livet. Fordi den direkte mater disse bakteriene vi har i tarmen, så hva jeg gir et barn i starten av livet av fast føde, og hvordan jeg går frem der, har veldig mye å si. Det er noe man kan snakke mye mer om. Men...
Og det har jo endret seg også veldig mye de siste 50 årene. Hva man gir barnet. Jeg ser for meg liksom når vi satt ved bålet for 10 000 år siden og tygde litt på vår mat sånn at det ble bittelite så vi kunne gi til vårt barn på syv måneder. De fikk det samme som oss. Nå er det gjerne andre typer mat vi gir. Vi gir grøter som vi har hørt i Nolljern og
Sånne ting. Og det er jo blitt en ganske stor forskjell på hva vi gir barna våre. Men det du sier at den maten vi gir fra de små faktisk påvirker deres tarmflora. Og da er det jo sikkert flere enn meg som tenker hva det er slags mat som hjelper barnet.
Det vi må snakke om da, og dette gjelder ikke bare barn, men også oss voksne, er at bakteriene eller mikrobotene vi vil ha er fiber.
Og det høres veldig enkelt ut, men er det bare det? Ja, vi har ikke sånn fiber. Ja, fiber. Hva er det? Ikke sant? Og fiber har vi jo tidligere trodd ikke er en viktig del av maten vår, fordi det er noe som på en måte bare passerer gjennom tarmen og skilles ut. Men i senere tid har vi jo nå funnet ut at fiber er den delen av mat bakteriene bruker, som de fermenterer, som da igjen...
Det kan påvirke hvilke bakteriepopulasjoner vi har i tarmen. Har vi masse av disse gode? Har vi bakteriediversitet? Noe vi må snakke om kanskje litt mer, for det er et veldig viktig begrep. Jeg skal prøve å ikke bruke masse fremmed ord, men bakteriediversitet er viktig. Så hva vi spiser, hvor mye fiber vi spiser, hvor mange forskjellige fiberkilder vi får i oss, har veldig mye å si om.
Og fiber, hvor finner man det? Dette er spesielt plantemat, eller det er bare plantemat som inneholder fiber. Er det ikke fiber i kjøtt? Ikke fiber i kjøtt, ikke fiber i animalske produkter. Fiber finner vi i kornprodukter, som havre, vete, bygg, alt sånt. Men også grønnsaker, frukt. Man finner det i nøtter og belgvekster som lidelse.
kikkerter, bønner og så videre. Så det naturen har gitt oss, det er masse fiber i. Det som vi kan vokse og gro og leve på en måte, eller som vi kan dyrke selv, det er fiber. Så det er liksom
Liksom back to the roots. Vi kan se at sånn som vi levde før i tiden, da hadde man gjerne gård, man hadde dyrka maten selv, det var veldig lite som var pakket i plast med masse tilsetningsstoffer, smaksforsterker og så videre. Det var veldig mye mat som ble laget fra bunn, rett fra kjøkkenagen. Og det er jo veldig interessant å sammenligne tarmflorene. Vi kan jo dessverre ikke gå tilbake i tid og se hvilken tarmflore eller tarmykrobiote hadde våre beste foreldre.
Men det vi kan gjøre er å se hvordan tarmflorene ser ut i populasjoner som ikke har hatt denne industrialiseringen, ikke lever dette moderne livet, men som lever litt sånn som vennløpende,
Vi får tre generasjoner siden. Da går man gjerne i Amazonas eller urbefolkninger i Afrika som spiser annen mat, som lever med dyr og som ikke har blitt påvirket av denne moderniseringen. De har en helt annen sammensetning av tarmflora. De har masse flere bakterier som vi ikke finner i våre tarmøylinger. De er mye bedre i stand til å fermentere fibrematthavn
Og vi ser også at de har mye mindre risiko for å utvikle sykdommer, kroniske sykdommer, der immunforsvaret er involvert. Sånn som diabetes, overvekt, kreft, hjertekarsykdommer, MS. Det er en lang rekke med sykdommer som henger sammen med tarmflora. Og de finner vi jo i veldig liten grad i disse landene.
også blant barn. Og det viser jo helt tydelig at hva man spiser, hvordan man lever, miljøet vi er i, påvirker oss i utrolig stor grad, og har påvirket oss. Så det vi må gjøre nå er jo, ok, vi ser en enorm, som jeg sa i sted, en enorm økning av masse sykdommer hos oss. Hvordan kan vi stoppe denne
ekstreme utviklingen vi ser. Hvordan kan vi reversere? Hvordan kan vi gripe inn at vi ikke fra generasjon til generasjon blir sykere og sykere enn det vi er nå? Og hvordan kan man det? Nei, altså det er jo litt igjen se hvordan kan vi spise litt annerledes. Nå skal det sies at jeg...
Jeg er veldig fokusert på å spise nok fiber, og spise fiberdiversitet. Det er også litt viktig å få frem gjennom podcasten, er at vi har masse forskjellige fibertyper, hundrevis av forskjellige fibertyper. Man vet kanskje ikke om alle fibertypene som finnes. Og at alle disse kanskje nærer en spesiell bakterietype. Så hvis jeg spiser fiber fra en potet,
eller en brokkoli eller en valnøtt, vil kanskje påvirke helt forskjellige bakteriestammer og typer. Så det er veldig viktig at man ikke spiser bare samme type mat hver dag, noe som mange av oss kanskje har en tendens til. Også i norske kostsolder tror jeg det er veldig mye av de samme rettene vi spiser. Man spiser veldig lite forskjellige typer fiber. Men det er så viktig når vi skjønner at
For det første er bakteriediversitet. Det betyr at vi vil ha masse forskjellige bakteriepopulasjoner i tarmen vår, som er gode for oss. Det oppnår vi med å prøve å spise et diverst fiberkostnader. Det betyr ikke at man ikke kan spise animalske produkter, det betyr ikke at man må bli veganer, men alle har vi godt av å spise mer plantemat. Mye mer.
Ok, så vi ønsker mer mangfold i tarmen med å ha flere typer bakterier, og så ønsker vi mat til alle de forskjellige bakteriene, for de liker litt forskjellig mat. Og i en potet kan det være...
flere typer forskjellige fiber som gir mat til forskjellige typer bakterier. Men hvis jeg bare hadde spist potet, så hadde jeg bare gitt næring til de samme stammerne i magen min hele tiden. Og det der synes jeg er kjempegøy. Og det som er, er jo at det er vanskelig å endre seg, for man spiser jo gjerne det samme. Man spiser den paprikene og den agersken og den poteten til middag. Og nå når jeg har blitt mer fokusert på det, så prøver jeg å liksom...
ta med meg en papaya, og tenke at kanskje den har en ekstra fiber, så jeg ikke får i meg. Men det er ikke før jeg skjønte hvorfor at jeg gadde å begynne å gjøre det der. For hvorfor skal du orke å prøve ny mat hvis du allerede er kjempefornøyd med det du allerede spiser? Ja, nettopp.
Jeg synes det er skikkelig artig at du forteller det her, Karina. Jeg tipper at mange føler at det er veldig motiverende for å prøve nye ting. Man trenger jo ikke å kjøpe eksotiske goji-bær til 2000 kroner. Det finnes utrolig mye bær i det. Det vi kan dyrke her i Norge, pastinak, alle de røtterne. Røtter er veldig bra. Ja, det er så bra. Vi har så mye bra vi kan prøve oss å
Også er det ikke bare alle de basilikum, men alle de krydderene. Ja, det er bra du sa. De har jo også en funksjon i det hele, og det er jo en grunn til at vi har gjort det her i et generasjon etter generasjon, og krydder av maten. Det er kjempeartig. Men hva gjør du, Karina? Hva er det du har endret på når du har sett denne sammenhengen?
Da jeg begynte å se den sammenhengen og leste om dette i forskningen min, så ble jeg, som du sa du også har opplevd, mye mer bevisst på hva jeg spiser. At jeg ikke bare tenker næringsinnhold, kalorier og sånt, men at man tenker på hvis jeg ser på at allergen min er dette mat som mine tarmbakterier vil bli glad for. Da prøver jeg å være litt mer bevisst på at jeg
For eksempel, og dette gjelder jo også, vi snakket om barn i stad, du sa mange, man kjøper kanskje bare samme type grøt som man tilsetter vann, men jeg med mine barn er jo veldig bevisst på at hvordan kan jeg øke fiberinntaket og fibermangfoldet allerede når vi starter med frokost. Og da for eksempel,
liker jeg å variere litt. En dag spiser vi havregrøt med bær og valnøtter eller nøttesmør for barna. Ha på litt hempfrø, skiafrø. Da har vi allerede masse forskjellige fiberkilder. En annen dag har vi kanskje en bokvettegrøt eller hissegrøt med annen type topping.
Eller man lager en smoothie, hvor man kan ta masse forskjellige gode fiberkilder i, om det er frukt og grønnsaker, frø og nøtter. Så det er veldig mange relativt lette vintermåter å gjøre dette på. Og at det er ikke hver dag. Jeg har jo nå to små barn, og det er veldig mange dager jeg sliter med å ha overskudd til å lage noe særlig...
og mat, så det går jo ofte i ting man vet barna liker å spise, men jeg prøver likevel å
Gjør litt nye ting. Lager gryteretter, indiske, asiatiske retter. Har ofte masse gode, da kan man bruke mye god fiber. Kikkerter, linser er veldig, spiser man for lite av. Veldig gode kilder til fiberbønner. Så jeg tenker at jeg prøver å være litt mer kreativ enn det jeg var før. Men uten at det nødvendigvis må ta så mye lengre tid på kjøkkenet. Men jeg tror mange, hvis man setter seg og finner litt nye oppskrifter og blir litt inspirert,
Har man lagd det noen ganger, så blir det en del av kanskje, retter man da
litt sånn spontant og lett uten at det er så veldig mye styr. Så jeg tror det går på å liksom utvide det man er vant med. Jeg tror i Norge, jeg har jo bodd mange andre steder i mitt liv, i Norge så er vi veldig glad i tradisjoner. Vi har taco fredag, og det kan jo på mange måter, man kan spise masse bra bønder og grønnsaker på taco, det er ikke det, men at vi er veldig glad i sånne faste ting og faste retter, at det er lite variasjon, men at man prøver å være litt mer overbeværende
åpen og interessert i å lage også litt, kanskje nytt. Så det har jeg nok absolutt blitt mer bevisst på i eget liv. Og det er jo en... Jeg bare ser for meg hvordan det var før jeg ble interessert i dette. Hvor slitsomt det var å lage mat. Det krevde veldig mye fra meg. Og
Jeg tror at man skal være veldig tilgivende mot seg selv hvis man ikke er vant til å lage mat. Man må ta baby steps og bare det å tilføye en ny fiber kan være kjempebra for deg. Man feirer det og man får ikke dårlig samvittighet hvis man ikke har klart å gjort det for barna sine. Det var mange ting jeg ikke kunne når min eldste ble født. Og
Jeg prøver å tenke at jeg gjorde det beste jeg kunne akkurat der og da. Og så prøver jeg å få inn i fiber, og en dag går alt skje, så vi får ikke til det det ene eller det andre hadde tenkt til. Livet skjer, men det du sier med å prøve å introdusere det litt etter litt, det kan ha så stor effekt. Og da får jeg i hvert fall mer energi til å gjøre det. Ja.
Det er helt sant, og jeg er veldig klar over når man sitter og forteller disse tingene, og det kan føles som veldig press og pes for noen, men man skal være snill med seg selv, ikke bebereide seg selv for ting man har gjort før, eller ikke gjort, og at man tar babysteps, og
Jeg spiser også sjokolade og is, selv om jeg vet at det ikke er så bra for tarmen min. Men så prøver jeg å kompensere litt med andre dager hvor det blir litt mer bakteriematt. Man skal jo leve litt også. Dette temaet synes jeg er kjempeinteressant, Karina. Jeg vil gjerne at du skal fortelle mer. Har du lest noen nye spennende studier du har lyst til å dele? Nei.
Ja, det er så gøy å snakke med noen som også er opptatt av dette her. Jeg har jo snakket om mikrobiota i mange, mange, mange år. Jeg tror vennene mine orker ikke høre om dette her. Ja, jeg liker både. Når vi var i turen, så var jeg jo kjempe, kjempe opptatt av dette. Og det var jo i 2013.
og vi hadde besøk hver tirsdag kom en annen stesilege eller han er nu annen stesilege men han gikk på studiet og i laget oss og jobbet i Turnus sammen med oss og
Hver tirsdag kom jeg med ny informasjon til han stakkars Magnar om hvorfor det var så viktig å ta vare på tarbakteriene sine. Herregud, han døde jo inn i seg hver gang jeg hadde en sånn lang tid av det. Men nå var jeg på besøk hos han for noen uker siden, og da har han begynt å bake sitt eget brød. Å, så bra! Så det går inn, det tok ti år. Det er ikke for sent.
Nei, altså tenker jeg at jeg er litt bedre til å ikke ta det opp med absolutt alle, men
Jeg føler at de fleste som hører på podcasten min er veldig interessert i dette temaet, så jeg tror ikke det gjør noe at du nærder litt her. Men da kan jeg dele studier. Det er jo mange studier man kan snakke om, men en som kanskje er litt spennende å ta opp, fordi i fjor var jeg i en podcast, og så ble jeg spurt hva med fermentert mat? Burde jeg spise fermentert mat? Og jeg var liksom, nei, jeg selv...
Jeg har ikke giddet å lage fermentert mat eller spise så mye av det, så man vet ikke så mye om det. Det viktigste er at du bare spiser fiber og spiser, som jeg sa til deg, mange folk av fiber, og det stemmer. Men det er så viktig å si at dette er et såpass nytt forskningsfelt at vi lærer jo stadig mer, og det er det fine med forskning at jeg sa noe i fjor, som jeg kanskje kan revidere litt nå, fordi man har fått enda mer kunnskap.
Det er en veldig fascinerende studie som ble publisert i fjor sommer av en, han heter Justin Sonnenberg, og er en stor mikrobiotoforsker som tror jeg er i Kalifornien. Han har også skrevet en bra bok som heter The Good Gut, som er veldig lett lest og veldig fin, hvis noen vil lese mer. Den er veldig lett og fin forklart. Men han har i hvert fall med en annen god ernæringsforsker laget en studie, eller ja, de drev en studie for å se, ja men, fermentert mat, er dette noe vi bør lese?
eller ikke. De var veldig interessert fordi de har forsket mye på dette med fiber, funnet ut at fiber er viktig. Hva om vi ser på
sammenligner et kosthold som er rikt på fiber og et kosthold som er rikt på fermentert mat. Når vi snakker om fermentert mat, da er det jo mat som inneholder levende bakterier, og det kanskje mange spiser er yoghurt. Kefir er fermentert, men også ting som miso eller tempe, kombucha, kimchi, fermentert grønnsaker. Det er faktisk mye fermentert mat der ute som de fleste av oss kanskje ikke spiser mye av.
Og deres hypotese var jo at det viktigste er at man spiser masse fiber. Men i en forskningsstudie så vil man jo undersøke litt nærmere. De lagde to grupper. En gruppe spiste fermentert mat daglig, faktisk six servings. Det er relativt mye. En serving er for eksempel 180 milliliter av yoghurt. Så det er ganske mye. Og man tester det ofte litt ekstremt i studier for å virkelig kunne se
Om det er forskjeller. Den andre gruppen måtte spise masse fiber, over 40 gram per dag. Det er relativt mye, gjennomsnittlig når man spiser kanskje under 20 gram per dag. Så de økte fiberinntaket. Men det som var så interessant, at etter disse ti ukene så så man at det var spesielt den gruppa som spiste mye fermentert mat, som hadde en økning av bakteriemangfold i tarmen.
Og ikke bare det, og det har vi ikke snakket om enda, hvordan tarmykrobotene henger sammen med immunforsvaret vårt, men de så også at sammen med denne endringen i tarmflora, så man at mange inflammasjonsmarkører i blodet
også gikk ned, altså ble redusert. Så de faktisk så at det å spise fermentert mat jævnlig økte bakteriemangfolket og reduserte inflammasjonen i kroppen. Så da har jo jeg begynt å tenke litt nytt, og jeg som egentlig har vært litt lat og ikke tidligere for noen år siden så drev jeg å lage kombucha selv og sånt, så jeg synes det var veldig stas inntil jeg fikk en litt matforgiftning. Men det var nok egen skyld at ikke jeg... Men uansett så har jeg nå begynt...
å tenke at jeg er nødt til å spise litt mer fermentert mat, fordi det var en veldig fin studie som viste så tydelig forskjell, og den forskjellen var mye, mye større enn bare den gruppen som spiste høy fiber. Så det jeg da tenker er at hvis vi kan øke fiberinntaket, men også...
litt mer fermentert mat. Og det kan man kjøpe, man trenger ikke fermentere det selv? Nei, man kan kjøpe det. Jeg var på en sånn sundkost forrige uke, for jeg tenkte jeg skal se hva det koster å kjøpe sånn ordentlig fermentert sauerkraut eller kimchi. Det er veldig dyrt. Og det er veldig lett å lage. Egentlig har jeg gjort det før, før jeg fikk barn.
Men jeg ble veldig motivert å lage noe saukraut eller kimchi selv, fordi det er veldig lett, det er veldig billig. Hvor lett er det? Fortell. Jeg har kjøpt litt hjemme nå i kjøleskapet ting for å lage kimchi. Jeg skal kanskje legge det ut på Instagram hvis jeg får gjort det i løpet av uka. Men det er såpass lett at man...
på en måte skjærer opp sauerkraut for eksempel, skjærer opp kål i strimler, da masserer det og presser ut vannet, så er det viktig at man har sterile glass som man presser de ned i. Og da skal det være tildekket av dette vannet de ligger i, for disse bakteriene liker et aneropt, altså et oksygenfritt miljø. Og da kan den stå, hvis lokket er tett,
og denne kålen da ligger i dette vannet, så kan det fermentere helt av seg selv. Man har i salt også. Det finnes, man kan google eller finne på YouTube. Men det er, det tar ikke lang tid, og det står jo da og lager litt sånn, det er jo liksom magi. Den står da på en kjøkkenbenk i romluft og fermenterer, og så kommer den på hvor fermentert vil man, hvor at det skal være, om det er noen dager eller uker. Det er litt opp til hva man selv syns da, og smaker og så videre. Men
Jeg tror det er litt som andre ting som vi snakket om i sted. Hvis man har gjort det en gang, så blir det lettere å forsøke på nytt. Og for eksempel kombucha, for dem som er litt sånn geek som meg, det er veldig gøy å lage selv. Men det er bare å se det. Det finnes huvevis av oppskrifter på nett. Men hun mamma satt seg ned og lærte meg det her fra hun er kokk.
Og viste meg jo hvor lett det er. Men det er bare å orke å kjøpe den kålen og kjøpe det salte og alt det der. Men når man har gjort det, så er det faktisk ikke så mye arbeid. Og det var litt deilig å se. Så det er veldig bra. Det var en spennende studie, Karina. Jeg burde jo snakket litt mer om mine studier som vi har gjort, men ja. Ja, fortell. Nei, men det er noe helt... Jeg bare tenkte... En anting som er...
Jeg er også veldig opptatt av hvor viktig starten av livet er, som vi nevnte i sted. Vi vet litt etter hvordan bakterieflorene dannes tidligere i livet.
Men i en studie som jeg og en kollega av meg publiserte, så så vi på avføringen i 100 babyer og mammaene deres. Og da så vi på både avføringen rett etter du var født, det som heter mykonium, og så sjekker du da ved tre måneder, seks måneder, ni måneder, og så ved ett år. For å se hvordan disse bakteriene utvikler seg, så så vi selvfølgelig en økning av bakterietyper fra fødsel til første leveår, det vet man.
Og så ser vi også en ting bakteriene gjør, hvorfor de er så viktige, er at de produserer stoffer som er med på å holde oss friske, redusere informasjon, redusere sykdomsrisiko, og det er stoffer vi kaller for kortkjeda fettsyrer. Og
Og det er et fremmedord igjen, men ikke rett bort. Altså er det spesielt buturat som er viktig? Og vi så at hos barn mellom 6 og 12 måneder er det noe veldig interessant som skjer. Vi så at buturat økte fire ganger fra 6 måneder til 12 måneder. Og så så vi at noen barn ...
hadde mye mer butyrat enn andre barn såpass tidlig i livet. Og butyrat er bra, det er med på å på en måte gi... Heiter ikke det smørsyre? Eller smørsyre, ja, akkurat. Det er det norske ordet. Og så er det jo veldig interessant, hvorfor er det noen barn som klarer å produsere mye mer butyrat enn andre? Vi vil jo ha mye av disse fine korttid-effektsyrene, og så så vi at noen babyer hadde bakteriegrupper, for da kan du gå enda dypere nedover i det med shotgun-sekvensering, så fant vi at
Disse barna som produserte lite butyrat hadde bakterier i avføringen, som for eksempel Ruminococcus navus. Alle bakterier har veldig fine navn. Ruminococcus navus i voksne er forbundet med kroniske tarmsykdommer og andre kroniske sykdommer. En studie hos barn har vist at barn som har denne bakterien tidligere i livet har mye økt risiko for å utvikle allergi. Det er neste skritt i vår studie at vi vil se hva skjer med disse barna. Har de et større risiko for å utvikle matvarallergi eller astma?
Og det er jo min hypotese, og litt sannsynlig, det har vi ikke svar på, men vi har i hvert fall sett at det er veldig...
store forskjeller. Andre barn som produserte masse butyrat hadde andre gode bakterier i tarmen som er bakterier med rektale og så videre som klarer å både fermentere disse fine fibrene de får og så produsere masse av disse fine, viktige stoffene som holder oss friske. Så det at man på en måte kan vi trenger mange flere studier som dette her som faktisk går såpass dypt inn og ser på hvilke bakterier er det som er sykdomsfemkalende, hvilke bakterier er de gode
Og fremtiden blir jo kanskje å se hvordan vi kan tilsette de hvis det er barn som mangler de, og så videre. Fordi vi vet at bakteriesammensetningen tidlig i livet påvirker immunforsvaret helt ekstremt. Men så dere noen likheter med de som produserte mye butirata?
Det har vi ikke gått og sett på så veldig nøye enda. Det er jo veldig komplekst den forskningen, så her har vi valgt å se litt på mer å bli kjent med disse bakteriene og hva de gjør, hva de produserer. Og så neste skritt blir å se på litt nøyere, hva kjennetegner disse barna versus disse barna? Vi har jo også sett i den studien at ...
Som vi også har sett, man har sett i andre studier at hvordan man er født har litt å si på bakteriesammensetning, om man blir ammet og ikke, og det er jo noe vi også har bekreftet i denne delen av studien vår. Ja, det er så mye som kommer til å komme. Ja, jeg gleder meg til vi kommer ut med mer forskning der inne. Ja, jeg tror det kommer til å komme masse som også kommer til å påvirke hvordan vi ...
hva vi gjør og hvordan vi behandler. Hver av oss er et individ, og med veldig mye medisin er jo at vi behandler ting veldig likt på hver en av oss. Men jeg tenker etter hvert så kommer vi nok til å kanskje at det blir litt mer sånn personalized medicine, kaller man det. At man for eksempel kan undersøke hvis du kommer med en problemstilling, undersøke tarmflorene dine, og så kanskje finne måter å
behandle den og deg på som er litt annerledes fra en annen pasient fordi vi er så unike
Jeg har ikke tvil om at det kommer. Jeg ser jo at det kommer til utlandet. Det er kjempespennende. Og så gir det veldig mye håp. Veldig masse håp. At vi kan finne rotårsaken til ting. Det er så fascinerende. Det du snakker om, informasjonsmarkøret, alt henger sammen med alt. Alt påvirker hverandre i kroppen vårt.
Jeg er veldig glad for at du får frem forskningen her og gir oss sånne gode forskninger som kan faktisk endre hvordan vi ser på helse fremover. Det er veldig bra. Du har gitt oss noen gode tips nå. Spis fiber, også fermentert. Er det noe mer vi kan gjøre for å styrke mikrobiomet vårt? Ja, det er mer ting.
En viktig ting jeg tror man må snakke om er antibiotika bruk, og spesielt antibiotika bruk til barn. For vi snakket om i stad at dette er en veldig sårbar fase de første leveårene.
Og vi vet at selv om Norge gjør det veldig godt, i USA så viser tallet at halvparten av barn får antibiotika hvert år. I Norge er det en av fem barn som får antibiotika hvert år. Så det er jo, vi gjør det veldig mye bedre, men likevel så vet vi også her at for mange barn får antibiotika unødvendig. Masse infeksjoner er forursaket av virus når de er så små. Og det har ikke antibiotika hjelper ikke, men de er likevel med på å på en måte gjøre en viss skade da på tarmflora.
Får man en antibiotika-kur eller to, det er mye som tyder på at det går bra, at tarmflorene er såpass gode på å gå litt tilbake til den var før antibiotika-kuren. Men spesielt tarmflorene tidlig i livet har man ikke lyst til å tukle så mye med, fordi den er såpass ustabil og ikke ordentlig etablert. Så man skal være litt tilbakeholdende med å gi antibiotika. Dette er jo selvfølgelig et ansvar leger har. Antibiotika er jo kjempeviktig, sikkert en bestemmelse,
beste oppfinnelsen i moderne medisin. For 100 år siden var det 90% av barn med bakterielle hjerninbetennelser døde. I dag er det nesten ingen barn som dør av noe sånt. Så vi er jo utrolig heldige som har antibiotika, men vi må være flinkere til å bruke det helt konkret, at vi behandler det når vi vet at det er en bakterieinfeksjon, og ikke på sånn, ja, ja, men det skader ikke å gi, barn har vært syke såpass lenge.
som kanskje mange føler at man vil så gjerne hjelpe et sykt barn. Men det er veldig viktig at vi er selektive, og at man gir antibiotika som er såpass smal, sprekter som mulig. Det vil si at de ikke slår ned sånn bredt, men at man gir antibiotika som er litt ... Og det er vi også relativt flinke til i Norge. Det er også positivt.
Men som foreldre også er det litt viktig at man da er klar over dette, at mye er virus. Hvis en lege virkelig kommer frem til at det er en bakterie, så er det viktig, tenker jeg, å høre på.
Den vurderingen å gi antibiotika, men at man ikke går, og det har også studier vist, hvis foreldre går til et legekontor med nesten en bestilling på at barnet mitt skal ha antibiotika, så er det veldig mye mer sannsynlig at legen forskriver antibiotika. Vi er jo mennesker vi også, ikke sant? Man vil gjerne hjelpe. Så jeg tenker det er en holdningsendring som skal til i samfunnet generelt, om at antibiotika er bra, hvis det er indisert, men vi må bruke mindre. Ja.
Så det er en ting. Og så andre medisiner også. Det er masse medisiner som har vist seg å påvirke mikrobiotaen. Vi vet fortsatt for lite, og hvilke doser, hvilke typer medisiner. Men ting som medisiner som til og med ibuprofen, nå skal ikke jeg si at man ikke skal bruke det, men alt vi gjør, må man tenke om er det virkelig nødvendig, for mye av medisiner kan påvirke negativt. Men da er det jo...
Nå er det vel mye som er negativt, så la oss snakke om ting som kan påvirke positivt. Det er veldig viktig at du tar det frem, for det er kanskje lett å tenke at den i buksen ikke har noe å si, jeg bare tar den i tilfelle jeg får litt mer vondt. Men alt man putter i kroppen, og veldig mye av det man smør på kroppen, påvirker oss. Det vil ikke si at man ikke skal tørre å smøre noe på seg, eller spise i buks av og til.
men bare det å være observant og være bevisst på det, det kan ha faktisk en god del å si, så jeg er glad for at du tar det opp. Men hva er det positive? Det er jo at vi må være flinkere å komme ut, og igjen, nordmenn er ganske gode på dette her, men å komme oss ut i naturen. Vi er veldig glad i tur og skog og alt det, men det er veldig godt å vite at det å gå ut i skogen, gå ut i naturen, er veldig positivt for tarmflorene.
Det gjelder også barn, og jeg er veldig opptatt av å snakke om barn, som du har hørt, fordi det er så viktig. Jeg har også lyst til å fremme over kort en studie som er veldig spennende, hvor man gikk ut for å se hva skjer hvis vi forandrer barnehager. Det er en finsk studie som sammenlignet barnehager i en by, hvor de ikke har veldig mye grønne arealer, og så lagde de barnehager i byen.
så på en barnehage som er ute i naturen, og så en annen barnehage som de da tilsatte sånn type jord og mose og gress og skogsmiljø i en barnehage som ikke hadde det fra før. Og så forsket de på disse barna, tok avføringsprøver og blodprøver, og det de fant var at barn som hadde en barnehage med et sånt type
som man finner i en skog eller ute, de økte i løpet av noen uker, mangfoldet av tarmbakterier, og informasjonsmarkørene i blodet deres gikk ned. De hadde bedre regulatoriske T-celler, som er viktig å holde immunforsvaret i kontroll.
De hadde påvirket både immunforsvar og tarmflora i løpet av kort tid, i en positiv retning, hvis de var i kontakt med mose og jord, og kunne grave jorda og leke jorda. Det er viktig for oss voksne, men spesielt viktig for barn. At man tar en tur i et fjøs, det kan til og med påvirke et barns tarmflora og tarmflora.
indirektet av barnets immunforsvar. Vi har visst i lengre tid at barn som vokser opp på en gård for eksempel har mye mer redusert risiko for å få allergier. Nå finner vi ut at det er fordi de er i kontakt med masse mikrober fra dyr, fra...
dyrets avføring og fra omgivelsene rundt. Så jeg tenker gå ut, og til og med luften vi puster i en skog er annerledes enn i en by. Og det er masse mikrober også i lufta. Ja, tenk det. Så det å gå og ta en skogstur, ta en løpetur, eller gå ut i skogen med barn, eller på et jordegress på en gård, er bra.
Vi er i kontakt med naturen på et utrolig mye større vis enn vi føler. Vi blir påvirket av, det høres jo så rart ut, men vi blir påvirket av et miljø som vi er i. Hvis vi er nær trær, så går stresshormonene våre ned. Vi er født
i naturen, og vi blir veldig påvirket av naturen. Og det er så gøy at forskningen har støttet opp under det der. Ja, veldig. Og det virker så veldig logisk på en måte, men det er veldig spennende at vi finner så mye mer ut av hvorfor det er bra. Det er ikke bare bra fordi når jeg tar en skogstur, det er jo veldig, man merker jo selv den ikke sånn positive effekten det har på min mentale helse, men at det også påvirker min
Ja, til og med bakteriene i tarmen min. Og teselene våre. Studier viser at hvis du er 20 minutter ute i naturen, så kan det ha påvirkning på ditt immunforsvar. Det er jo ganske vanvittig å tenke på. Helt utrolig. Så vi må komme oss ut. Og så tenker jeg stress også. Ja.
Stress og søvn er to viktige faktorer som også påvirker. Selv har jeg nok de siste to årene sovet veldig lite med to små barn og hatt veldig mye stress. Så jeg har jo gått og lurt på hvordan det påvirker meg, men sånn er det i faser. Men jeg tenker det er likevel viktig å vite at tarmfloraen og bakteriene liker jo det som generelt er godt for oss. Stresse mindre, sove bedre, sove mer.
har stor effekt. Så hvis man er klar over det, så kanskje det også blir en større prioritet. Veldig bra. Her var det skikkelig mange gode takeaway points, Karina. Vi kunne snakket i evig tid, men vi er nødt til å runde av snart.
Hva tror du om fremtiden? For det kommer jo veldig mye forskning, og det tar jo litt tid før det blir implementert. Men hva tror du fremover nå? Hva skjer? Jeg tror at fremtiden er, og det er så godt å høre i disse dager, at fremtiden er lys, og
lover veldig godt, og jeg tror det kommer til å være et skift, en forandring i hvordan vi praktiserer medisin på, hvordan vi ser på sykdom, hvordan vi behandler den, og at det blir veldig mye mer individualisert, altså at man ser at vi mennesker er individer med forskjellige utgangspunkt og forskjellige behov. Og det gjelder også vår tarmflora, hvordan vi behandler den. Så jeg tror det kommer til å komme masse
forhåpentligvis fort. Dessverre tar det ofte lang tid før forskningen når ut. Men jeg tror at vi lever i en tid hvor, sånn som du og den fine podcasten her, dette er jo en veldig fin plattform for å formidle ting, at de ikke blir værende i en vittenskapelig kongress, men at det faktisk når ut til befolkningen. For selv om vi ikke vet masse, så vet vi nok for å gi gode råd. Ja.
Ja, det er... Takk for at du sier det. Det er mitt mål i å få ut denne kunnskapen, for at hvorfor skal de bare være inne i lukka kongresser? Alle denne forskningen som kommer nå er jo viktig akkurat nå, ikke sant? Og derfor er jeg så glad for at det finnes forskere som deg som bringer verden fremover. Og...
Jeg er så glad for at vi er flere som deler det her. Du skriver jo for Aftenposten har jeg sett. Sammen kan man få til så utrolig mye. Alle de som hører på dette vil igjen fortelle det videre. Det er ringeffekter. Jeg ser at det skjer et stort skifte generelt i befolkningen og i helsepersonell. Så
Så vi må bare få tak i noen politikere som ser det her og hønder litt så vi får gjort denne rendringen. Jeg har et spørsmål som jeg alltid spør mine gjester på slutten. Og det er hva du tenker skal til for å ha et godt og friskt liv. Hva er dine topp 1, 2 eller 3? Topp 1, 2 eller 3?
Det tror jeg er å finne og skape en god balanse. At jeg vet hva jeg trenger for å føle meg lykkelig, for å kjenne meg godt. Om det er work-life-balanse, at jeg på en måte skaper tid for ting som gjør meg godt. Venner, kontakt med familie, tid for å gå ut i naturen, det gjør meg veldig godt. Og så har jeg blitt veldig begeistret over det
Denne forskjellen jeg har kjent av å spise sunt er nære meg godt. Det gjør meg glad, og det gjør meg frisk, og det tror jeg også gir et godt liv. Men jeg tror som mange ting i livet så er det en god balanse. Jeg kan spise litt is, men det er helt greit. Jeg skal ikke føle skille eller skam, men finne en god balanse og vite hva jeg trenger for å ha det godt. Det var fint. Tusen takk for at du ble med i podkasten, Karina. Hvor kan mine litterer finne deg, og ikke minst
Må vi ikke glemme, boka di, Vent i tid, er jo ute nå, og det finner du i alle bokhandlere, ikke sant? Ja, du finner dem også ark og snorlig online. Og på nett. Men hvor kan man finne det ellers, hvis de har noen spørsmål, eller ønsker å følge deg? Dere kan gjerne følge meg på Instagram, der deler jeg jo litt både vitenskap, men også litt fra personlig liv. En god blanding, vil jeg si.
Og så kan dere nå meg på websiden min. Der har jeg blant annet også en gutthels guide og noen oppskrifter du kan laste ned gratis. Hva heter den? DrKarinaSaunders.com Så der kan du finne meg. Veldig bra. Jeg gleder meg til å følge deg videre, Karina. Og takk for at du tok deg tid til å være med i dag. Tusen takk for at jeg fikk komme.
Hvis dere har noen spørsmål videre, kan dere nå Karina der, og så kan dere nå meg på doktoranette.dragland på Instagram, eller legeromlivet på Facebook. Hvis du synes dette var en spennende episode, del den med noen du tenker hadde likt den. Det var det. Trykk opp og ned hvis du ønsker å støtte podcasten. Ha en kjempefin dag. Ha det godt!