114. Hvordan bremse aldringen og leve lengre med bedre helse. Gjest: Inge Linseth

00:00
I dette segmentet deles tips om rødlysterapi, samt innsikt fra ernæringsfysiolog Inge Lindset om hvordan bremse aldringsprosessen.
09:42
Fasting kan stimulere genaktivering som bidrar til lengre liv og bedre helse, ifølge forskningen diskutert i episoden.
23:11
Tidsbegrenset spising og hormese kan styrke kroppen ved å regulere måltider og eksponering for stressfaktorer som hete og kulde.
30:01
Podcasten diskuterer hvordan spesifikke matvarer som urter og krydder kan påvirke aldring og helse gjennom enzymhemming og økt autofagi.
42:07
Vi må iverksette tiltak for å forebygge sykdom og støtte helse, samtidig som vi forbereder oss på kommende demensplaner.
Transkript

Hei, Annette her. Før vi starter episoden vil jeg dele et par gode tips med deg. Du får 10% rabatt på rødlysterapi-apparatet Flexbeam fra det norske firma Recharge Health. Rødlysterapi kan blant annet være nyttig ved smerter, skader, hudplager, søvnproblemer, lite energi og fordøyelsesplager. Hjemme hos oss bruker hele familien Flexbeam, og nå kan du prøve det selv med rabattkoden helsetipspodden.

Jeg vil også tipse deg om at lege og mindfulness-lærer Ragnhild Skar og jeg arrangerer en vagus og mindfulness-dag i Oslo 25. oktober.

Vi deler vår viktigste kunnskap og erfaring gjennom foredrag, enkle øvelser, refleksjon og aktiv hvile. Målet er at du går hjem både klokere og roligere, og med konkrete verktøy du kan bruke i hverdagen for å styrke helsen din. Mer informasjon finner du i episodeteksten. Da setter vi i gang med dagens episode.

Hei og velkommen til Helstipspodden. Dette er podkasten for deg som ønsker kunnskap om helse og hva du selv kan gjøre for å leve et friskere liv. I denne episoden av Helstipspodden har jeg invitert tilbake en tidligere gjest. Klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindset, som nå er aktuell med boken Aldringsbrems.

Inge er en av de ernæringsfysiologene i Norge som har satt størst avtrykk innen sentrale ernæringstemer. Han har en karriere som spenner seg over 24 år og er utdannet fra Universitetet i Oslo og har tilleggsutdanning fra Institutt for Functional Medicine i USA. Med lang erfaring fra både klinisk arbeid, forskning, bokskriving og foredrag jobber han i dag ved House of Health i Oslo. Vi skal snakke om aldring, eller mest bestemt hvordan vi kan bremse aldringen.

Det er forskjell på kronologisk alder, altså hvor gamle vi er ut fra når vi er født, og biologisk alder som sier noe om hvor ung eller gammel kroppen faktisk er.

Det viser seg nemlig at vi kan være både yngre og eldre enn den kroniske alderen vår til seg er. Forskningen de siste årene har vist potensialet for å bremse aldringsprosessen med spesifikke tiltak er stort. Samtidig viser en ny studie at nesten ingen lever lenger med dårligere helse enn nordmenn. Det må vi snu.

Bremsing av aldring handler om å beskytte kroppen mot skader på cellenivå, rydde opp i avfall som hoper seg opp i cellene og gi kroppen signaler som får den til å prioritere overlevelse og langsiktig helse fremfor krossiktig vinning. Det handler om å aktivere det som allerede ligger programmert i oss. Vi må bare trykke på de rette knappene. Aldring er vår største risikofaktor for sykdom, og Inge har skrevet boka om hvordan vi kan bremse aldringen for å leve lengre med god helse.

Jeg gleder meg til å lære mer om hva varner som gjør at vi eldes raskere, hva vi kan gjøre for å bremse prosessen, og hvordan vi selv kan ta aktive grep om egen aldring. Og hvordan vet jeg egentlig hvor gammel kroppen min egentlig er? Velkommen tilbake til helsehjelpsfotninget! Takk skal du ha, Anette! Gratulerer med ny bok!

Ja, i dag kom jo boka i bokhånden også. Det er ikke bare forhåndssalget. Jeg hentet boka på posten i går, så da fikk jeg alt i hånden for første gang. Så det er en spesiell følelse.

Ja, det vil jeg tro. Og selv om du har skrevet bok før, så vil jeg tro at det er like. De sier jo det å skrive bok er som en sånn å få et barn. Så nå er det liksom et nytt barn i huset. Ja, nå er det barn nummer to eller egentlig tre da. Så det var jo mer spesielt med den forrige boka. Det var det. Men det er gøy uansett.

Det ser jeg meg litt nysgjerrig på. Hva er det som gjør at du har blitt så interessert akkurat i denne delen av det som går på aldring?

Man kan ikke unngå når man leser en del om faste og søker etter studier som har med faste å gjøre, å komme inn på aldring. Det dukker opp hele tiden at det er enten noen aldringsmekanismer som faste virker inn på, eller at man ser at forsøkstyr lever lengre når de faster eller får mindre mat da.

Så da bare leste jeg mer og mer om det, og så ble jeg enig med forelager om at dette her kan vi jo skrive bok om. Så da jeg startet med å skrive boka, så var det jo ganske mye jeg ikke visste om hva jeg ville finne. Det var ikke de...

Så fantes det ikke mange store studier som viste at hvis du gjør sånn og sånn, og spiser sånn og sånn, så vil du bremse aldringen med fem år, eller du vil leve så og så mye lengre. Så da var det sånn, ja, men er det noe man kan si her likevel? Er det ting jeg ikke har fortelt med meg? Hvor står egentlig forskningen nå? Og så uten å foregripe for mye, så har jeg endt opp med å si i boka at det er litt for tidlig å bruke

bruke masse forskjellige medisiner, ta masse forskjellige kosttilskudd og bruke penger og ressurser på det, selv om det er noen unntak. Og inntil vi vet mer, så er det nok best å bruke mye av det som er tilgjengelig i form av mat, og det å ha pause fra mat, at det kan være noe av det viktigste, og mest riktig å gjøre før for mer kunnskap.

Nå røper du litt allerede hva som er med å hjelpe dette her, men det vi kan starte med er hva vet vi er med å fremskjønne aldringsprosessen? Hva er livsstilsvaner? Hva blir vi påvirket av? Hva gjør at vi eldre, stresskere og derav også blir sykere?

drikker masse alkohol, røyker, har et veldig dårlig kosthold, ikke trener, så det er mange av disse tingene her, og mangel på vitamin og mineraler for så vidt også, så ser man at det gjør at man eldest raskere, eller i hvert fall da, får sykdommer som gjør at man dør tidligere enn det man ellers ville gjort da.

Så det er noen viktige ting. Men så er det litt forskjell, det kan være en viktig forskjell, selv om vi sklir litt over i hverandre, det er ikke så lett å avgjøre eller skille på hva som da er selve aldringen, og hva som da er sykdom som man får, som gjør at man dør fortere på grunn av sykdommen. Så det er det jeg har gått en del inn i, er det sånn at du er frisk, og så gjør du noen tiltak, selv om du da...

ikke har noe du egentlig må rette opp i, kan du bremse aldringen da likevel. Det er det jeg primært har sett på. Så det er jo bare ett kapittel i boka, som er ganske lite egentlig, hvor jeg beskriver hva er det som kan akselerere aldringen, hvilke ikke så smarte ting er det du kan gjøre som bare fremskynder aldringen. Men hoveddelen av det jeg skriver om aldringsbremse er jo da, hva kan også en frisk 30-åring, en frisk 50-åring gjøre for å prøve å bremse aldringen?

Ja, og det er det jeg også liker, for det er at ofte er det mye sånn, i hvert fall hvis du ser tarvisene, så er det mye på alt så farlig å gjøre, men at du har rettet deg i det fokuset med hva vi kan få lov å gjøre selv for å påvirke dette her, og at det ikke er medisiner eller dyrbehandling. Her er det ganske gode tiltak, så liker jeg så godt også den der

Jeg digger nerder som bare dypdykker inn i et fagfelt og prøver å finne ut av. Og sånn er jo du. Du er utrolig kunnskapssulten og leser i den nyeste forskningen, og så er det bare å samle det og forvandle det til et språk som gjør at vi andre klarer å forstå det og kan ta nytte av den kunnskapen og ikke vente på at dette her kommer om 30 år.

Ja, og det er det som har vært, jeg må jo innrømme at det har vært vanskelig og skummelt også å skrive om et tema som er ganske støpeskjent, og prøve å formidle hvor er det vi står nå, og at kanskje noen kan

misforstå også at jeg trodde jeg skulle få en oppskrift på det å bremse eldringen og at det skulle gi meg 10-20 år ekstra, og så er det ikke det er langt ifra det jeg kan love da, i den graden man kan love noe som helst, så så

Det har vært mye lesing, som du sier, og veldig gøy også å gå ned i alle mulige kaninhull, og også litt sånn tøff jobbing nå i sommer, hvor man da skulle skjære bort masse ting i det jeg hadde skrevet, og få det enda mer forståelig, og da

det hadde jeg ikke fått til så bra hvis jeg ikke hadde hatt en bra redaktør og et forelag som hjelper meg da. Ja, det kjenner jeg meg igjen i. Jeg tror at manuset til Vagesbog og Jeffe var fire ganger større i utgangspunktet og da er det jo nesten litt sånn sårt å måtte kutte ut noe for han har jo tatt det med i utgangspunktet for han tenker at det er viktig men han kan jo ikke drukne folk informasjon heller så det å ta med det viktigste

Ja, det er en prosess. Det er liksom det så mye av kampen gikk på med meg og redaktøren min. Bare sånn, vi må kutte det her inn. Jeg bare, nei! Og så kommer mine argumenter, og så ender det opp med å kutte 90% av alt det redaktøren kommer i forslag om. Så det har vært vondt. Ja, men sånn sånn er det blitt. Det har blitt veldig bra, for det viktigste også er

Når du er så god på å få tag i kunnskapen, så er det en kunst å klare å forvandle det til et språk som gjør at en forstår, men også blir motivert til å gjøre noen endringer. Så det har du klart veldig bra.

Nå nevnte du det med fasting, at det er et element. Hva er det som gjør at det påvirker aldringen? Og selvfølgelig, hvordan bør vi faste for å få utbytte? Det er...

mye tydeligere i enceller og organismer enn i oss mennesker. Jeg bruker alltid det som eksempel. For da ser man da i gjerseller for eksempel, som Walter Longo, som står bak fasting, mimicking diet eller fastimiterende diet. Han

Vi observerte at hvis disse gjerselene fikk lite mat, eller ikke noe mat i det hele tatt, så levde de en periode mye lengre. For en gjersele gir det mening. Hvis det ikke er noe mat tilgjengelig, så gjelder det å beskytte seg, leve såpass lenge at når det kommer mat, så kan man formere seg da.

Så da blir det slått på noen gener, noen gener blir aktivert, som gjør at de er bedre til å beskytte seg mot alle mulige trusler, men også da å leve lengre.

Og så har vi mange av disse lignende gener i oss, vi også, de mennesker, som blir aktivert av de samme tingene som faste. Og da er det jo nærliggende å tenke at kanskje det også påvirker hvor lenge vi lever og hvor godt vi blir beskyttet mot ulike belastninger som kan gjøre at vi lever kortere og

Det ser man jo da for eksempel når det gjelder toleranse for kjemoterapi og stråling i mennesker, at det har man testet ut, at da tåler man det bedre. Kreftcellene tåler ikke det like godt som de friske cellene, så får man mindre bivirkninger. Og det sier jo ikke jeg at da er det

vist tydelig i mennesker at du kan få mindre kreft eller at du får bedre overlevelse når du bruker faste menøyletoleranse for stråling og kjemeterapi så er den bedre da

Ja, du tydeliggjør dette her, som tidlig så blir tanken min sånn, ja, men der må det jo være et potensial som vi trenger å finne mer ut av, helt klart. Det tenker jeg absolutt, ja, og i dyre studier, når det gjelder kreft og fast, eller sammen med selvgift, så er det i hvert fall noen få studier av de som er gjort på den måten her, så viser de eller den at det er en kjempeffekt, da.

Spennende. Men hvor lenge bør vi faste? Altså faste går jo, først en tenker da, ok, da skal vi ikke spise noen ting. Du har jo snakket tidlig om fasteimiterende diet også, sånn at denne episoden kan han gå tilbake og lytte på. Men for det er jo det som er, hvor lenge må vi gå uten mat for at dette skal ha noe godt utbytte av?

Nå var det en ny norsk forskning i fjor, var det vel? Eller det mulig kom i januar i år, jeg husker ikke helt. Hvor de så på proteome, altså proteiner i blod, og brukte også proteogenomikk for å finne ut av hva er det, når er det,

fordelaktige stoffer som er koblet opp mot ulike sykdommer, når de endres i blodet, på hvilken dag det skjer, eller

når i forløpet av det skjer, i løpet av en syv dagers vannfaste var det da. Og da så man at det skjedde ikke så mye de første to dagene, men på tredje dagen var det da ting begynte å bli statistisk signifikante. Sånn at det er nok, ja du kan ha lang nattfaste, og det med timingen av måltiden, at du ikke spiser for sent, at det er en viktig greie, men at det er noe som har

fledagers faste, så er det andre ting det spiller på. Hvis man vil ha ulike effekter som man ikke får bare ved en lang natt faste, så går det for å skille på det at det er forskjellige ting som skjer. Nå

Så kan man tenke seg at når du virkelig begynner å se ting på den tredje dagen, så er det noe med å bade litt i det som skjer på den tredje dagen, og at du kan fortsette fasten utover de dagene også. Men så kommer du til et punkt hvor det kan bli mer negative effekter enn positive effekter også.

Så hvis du faster lenge nok, så lille du å dø. Hvis du faster over ti dager for eksempel, så ser man det at da kan sårtilhelingen bli dårligere igjen. Sånn at du kommer til... Vi vil ikke si at den der vil være negativ for deg, at du kan få noen gode effekter av ti dager også, men da begynner disse negative effektene, eller potensielt negative effektene, som kan kanskje gi noen langtidssvikninger som er negative også. Og la oss si at du får en infeksjon på dag 10, og så har du litt dårligere emnet og taklen, så...

Så jeg lander da foreløpig nå på at fast i tre til seks, sju dager, at det er det tryggeste og beste. Og hvis du er på en vannfaste, så er det kanskje litt kortere enn om du er på en fastemitterendighet, hvor du tross alt spiser noe underveis da.

Og hva skjer i kroppen når han ikke får mat? Hvorfor er dette her bra? For vi er jo litt opplærte til at man må spise hyppig og ofte, og kroppen trenger næring. Dette er viktig for oss. Og så kommer denne her informasjonen som, hæ? Er det en fordel å ikke spise? Hva er dette her?

Det er noen ganske konkrete ting, også noen ting som er litt mer diffuse da, som vi var inne på i starten med disse jærsjellene, men noe helt konkret er jo det med det man kan kalle resirkulering og søppeltømming inni cellene, eller autofagi, at kroppen er nok innstilt sånn utenfor evolusjonen at vi hadde ganske ofte perioder hvor det ikke var så mye mat, og at det var en lang nattfaste da.

Så da var kroppen på en innstill på at ja, men da har vi nok tid til oss å rydde opp i ting, og når man da spiser kanskje fem-seks ganger om dagen og rett før man legger seg, så har man da mye større behov for å rydde opp da, at disse prosessene

med autofagi, at de skjer ikke i like stor grad i det hele tatt, når man da spiser. Og hvis man spiser hyppig, så aldri virkelig må grave litt dypt og tære på de ressursene man har, så går ikke de prosessene i like stor grad. Og det med autofagi, det er jo en ting som kanskje er noe av det viktigste, som er koblet opp mot mange forskjellige

som har med aldring å gjøre og

For eksempel en medisin som forlenger livet mest i forsøksdyr, den virker da på et sted i cellen, en reseptor, som da fungerer i hvert fall til dels fordi at den gir økt autofagi når den hemmes. Så det er en ting, og så er det det med hvilke signaler man sender til kroppen når man spiser lite i en periode. Da

kan man si at kroppen, altså det er informasjon for kroppen om hvordan tilstanden i miljøet rundt den er. Sånn at lite mat, ja, men det er nok, det kan være en trussel. Og da, som jeg var inne på tidligere, så kan da kroppen da skjerpe seg, at den tenker at det er smart, og at gjennom denne skjerpingen så er det en kobling der da,

mot det og få et lengre liv. Kan det se ut som, men det vet vi ikke nok om da i mennesker. Men at det er noen aldringsrelaterte prosesser som blir påvirket, også i mennesker, det vet vi. Og det jeg synes er så kult, første gang du snakket om det med autofagi, er at kroppen har en evne til at når vi går lenge nok uten mat, så begynner kroppen å rydde opp i

å kvitte seg med dårlig fungerende celler. Det var jo sånn, wow, og her har jeg gått rundt med største passen av livet og spist hver treie timer og egentlig aldri gitt tarmen pause og har også spist helt frem til jeg legger meg. Og så har jeg gått glipp av dette. Så det der er så viktig. Nå snakker vi jo om aldring, men generell helse, og jeg merker det jo helt tydelig også etter

Jeg har hørt om dette du og Marit Kolby og flere av oss har formidlet dette på en god måte og har spist mye færre måltider, spist helst ikke 1-7 på kvelden i alle fall og la tarmen få fred. Merker jeg det så godt på kroppen at jeg har det så mye bedre?

Ja, og det er nettopp det å bare prøve det ut, hoppe over et måltid en gang og se hva som skjer da, at kanskje man føler seg sulten og så spiser man ikke, og så er man plutselig mett igjen. Bare ha den opplevelsen kan være en interessant greie for mange, og det du er inne med at du har jo spist så ofte og tenkt at det har vært

bra, og da er det interessant hvorfor er det man tenker det, og hvordan er mat også knyttet opp mot andre ting, og det er jo litt sånn hvis man da, og gjennom evolusjonen igjen da, ikke har hatt mat og føler seg sulten, så er det en form for utrygghet og det er også naturlig at mange da har comfort food så at man da kobler det med mat opp til noe som føles bra, og det skal jo også føles bra men

Men så kan det også bli en sånn krykke at man går til mat veldig fort når det gjelder mange ting som kan være litt vanskelig i livet. Så det å frakoble den greia der litt med at det å være sulten er noe uttrykt, eller at det man bruker mat for alt det skal være, når man føler seg at man ikke har det så bra, at man kan frikoble litt.

det da, at det er noe man kan eksperimentere litt med, og så er det også sånn, hvis man driver med idrett for eksempel at det er viktig å fylle på, får man jo høre, ikke sant man har fulle lagre

Og det har det jo egentlig ikke vært så mye dokumentasjon for at man trenger å gjøre det hele tiden. Ok, hvis man er i en tøff konkurransesituasjon eller en periode, ja, så er det nok viktigere. Og hvis man har en velfungerende kropp, så er det sånn, ok, om man er kanskje 20 år gammel, så trenger man kanskje ikke like stor grad, men

det er masse bra som skjer når man ikke spiser også. Det er noe med opprydning i cellene som også trengs når man har brukt kroppen hardt, og det å virkelig få ryddet opp, og så bygge opp igjen også i etterkant. Men at man trenger ikke, selv om man trener ganske mye også, så trenger man ikke da, så fort man har trent ferdig, at du skal spise innen du har gått et kvarter, at man skal gjøre det hele tiden. Nei, det er bare ikke sånn. Så...

Kanskje kroppen var mer skjerpet da? Hvis kroppen må bruke masse energi på å fordøye maten som kom inn før trening, så er det jo sannsynlig å tenke at prestasjonen vil til og med kunne gå ned?

Ja, det kommer litt an på hvilken type idrett vi snakker om, om det er eksplosive idretter for eksempel, om det er å gå femmila på ski. Det er jo Norges beste høydåper som jeg er rådig ved for. Han bruker jo da faste på, og han er jo for øvrig en, jeg tror ikke han blir sur for at jeg sier det, at han er en gammel sjel i en ung kropp. Han har masse filosofiske tanker om hvordan

hvordan man bruker mat, og hvordan man da faster også skjerperen før en konkurranse, så han kan gjerne faste igjen 22 timer eller lengre før han hopper, nettopp fordi at det gir en ubehag

Og gjennom ubehaget så skjerper han seg, og så hopper han bedre, og kanskje andre mentale effekter også, at kroppen bare er mye mer i harmoni, og at de nerveoverføringene som han trenger, og det å være virkelig tunet inn på akkurat det han skal gjøre, og bli mer intuitiv, det er viktig for hans prestasjon. Så han har brukt det en liten stund nå, og

Og så er det noe med vekt der også, ikke sant? Hvis du ikke har spist på 22 timer, så har du også litt mindre vekt som skal over lista. Så det blir spennende å se hvordan han gjør det nå fremover. Han vant NM i år, og så skal han hoppe mye høyere, har han planer om. Spennende, ja. Det gleder meg til å følge med på.

Der er det jo for noe å snakke med meg utenfor gig. Hvor lenge minimum kan en gå ut mat for å få de fordelene? Må en da gå tre til fem dager som eksempel, eller kan man gå kortere?

Det er da studier på mennesker, ikke så mange av dem, men hvor de da har sett på tidsbegrenset spising. Jeg tror det da var seks timer spisevindu hver dag, og så i løpet av en sånn periode med seks timer spisevindu, så så man da en økning i mål på autofagi. Så det er ikke sånn at du ikke kan få en klar økning, selv om du aldri gjennomfører en fredagurs faste, da.

Ja, men så bra. For det er jo noe man kan starte med, og så likevel få gevinst på. Men så er det viktig å si at alle driver jo med autofagi, og kanskje til en viss grad nesten hele tiden også. Men det er den økningen i autofagi som kan trenges, ser det ut som.

Ja, for alle har jo som regel en pause på natten. Jo, men man må også rydde opp mot uansett, sånn at kroppen vil jo prioritere, selv om du da spiser ganske ofte, så vil den prioritere å gjøre noe av det. Det må den bare gjøre. Så det skjer jo også. Så det øker opp nå med...

utvid den pausen mellom måltidene da. Ja, kul. Ja, så det som er nytt for mange vil jeg tro er det at det er, altså plantemat for eksempel da, planter de, hvertfall mange planter vil egentlig ikke bli spist. De har også lyst til å overleve på en måte, og beskytte seg mot ulike ting som tørke og stråling og sånne ting, så de har forskjellige beskyttelsesmekanismer for det akkurat som vi også har det. Så

Dette har vært et kappløp, at plantene har utviklet noen gifstoffer, og så har vi også blitt bedre til å metabolisere eller bryte med disse gifstoffene også. Men det er fortsatt litt giftvirkning av stoffer som finnes i brokkoli, for eksempel, i kroppene våre. Når vi ikke spiser så mye av det, så er det sånn at kroppen får disse stoffene i seg, og så er det

er det sånn at det stimulerer kroppene våre til å gjøre visse tilpassninger, som man da kan oppsummere med ordet hormese. At du blir litt trigget. Dette her er litt sånn et signal på en eller annen måte, selv om det er mye man ikke vet om hvorfor kroppen velger å gjøre som den gjør da, men at det er en sånn generell greie, at det er varmeeksponering eller kulleksponering, at det virker på oss på en hormetisk måte. Så når vi sier at

Du får kanskje en litt dårligere funksjon, det er litt stress for kroppen, som kan da føre til noe negativt hvis det blir mye av det over tid. Men når det kommer et lite push der du spiser, får deg noen gifstoffer, og så er det en lang periode hvor du ikke får dette i deg, så er det sånn at...

Akkurat som med trening, da overkompenserer kroppen litt, og så ender det opp med å være enda bedre til neste gang du blir utsatt for dette her. Og at du også, når du får ta neste treningssøkt, så starter du på et litt bedre nivå, og så kan du bygge videre på det da.

Så det er stoffer som finnes i kaffe, det er forskjellige ting som er en del av sitronsyrecyklussen vår, som man kan ta som tilskudd, som da også gir hormetiske effekter, som er et signal til kroppen om at nå må du gjøre deg selv sterkere. Og så nevnte du også i forbyfarten kulde og varme, hvordan kan vi bruke det?

Da kan man ta ikke bare bastu, men varme bad også, har man sett. Det var jo nylig en studie på det også, at det kunne gi diverse helseeffekter. Å kalle bad, å kalle dusjer, og akkurat hvordan man skal gjøre det, hvor mange minutter, hvor kaldt og så videre, det er jo veldig lite kunnskap.

om, man ser noen sammenhenger, Nelle Bastu for eksempel, og en studie fra Finland, jeg er ikke så overrasket kanskje at det var fra Finland, men da var det sånn en prospektiv studie vel, altså hvor man da ikke hadde gruppe A og B, og at de skulle gjøre det i lang tid, men at de bare så på de som da var i Bastu en gang i uka, eller to ganger, 20 minutter, eller 10 minutter, altså hva var det som var best, og da var det nesten litt sånn, eller da var det vel

Det var vel toppnivået var best. Det vil si at det var, jeg vil ikke huske feil, men i hvert fall to eller var det til og med fire ganger i uka som, og av 20 minutter tørrbast du over 80 grader, som var det som ga beste effekter, noe i alt av hvor lenge de levde. Ja, og nå finnes det jo også enkle måter med å

Både bruke kaldt vann hjemme og ulike... Jeg har en teltbadstuse jeg kan bruke hjemme. Men det hadde vært gøy å få litt sånn som i Finland, der det er et sosialt samlingspunkt å gå i sammen. Men vi har jo ikke så mye av det i Norge. Det hadde vært kjekt å fått mer. Nå er det jo en del damp og sånn som heldigvis mange bruker, både med badet i sjøen og sittet i badstuset. Det kommer mer og mer, men...

Det hadde vært gøy hvis det skulle vært ved hver et bordets lag at her kommer vi og gjør dette sammen, og til og med på arbeidsplassen. Ja, da vet jeg ikke hvordan det er i Finland. Kanskje det er sånn at alle bordets lag med respekt for seg selv har en bastu? Nei, jeg vet ikke. Nei. Og da, for hva bør jeg spise da? Hva er det som bør være en del av mitt kosthold som er med å bremse aldringen min? Ja, og da er det jo sånn...

Jeg har sett noe i media om at det holder med et sunt kosthold, og man trenger ikke kosttilskudd. Det jeg tror mange tenker på da, er at når man sier at man ikke trenger kosttilskudd, eller gjør noe ekstra, så er det sånn at man tenker på vitaminer og mineraler.

Og det er egentlig ikke det jeg snakker om i aldringsbrems, da. Selv om det kan være, hvis du har mangel på ting, så kan det påvirke aldringen, men da kan du prøve å løse det med mat først og fremst, og det er for de fleste av næringsstoffene så er det ikke det som er så vanskelig å få til. Og da er det jo som jeg var inne på, at når

Når det gjelder spesifikke ting, og er det sånn at du faktisk vil leve lengre, så er det veldig få, altså lite harde data. Men så har vi litt mer fra dyrestudier som ikke er...

noe som absolutt kan ha noe å si for oss mennesker, men når det gjelder noen ting, så er det sånn at vi har en helt annen metabolisme, eller det har ikke noe å si, altså taurin for eksempel, som er et stoff som er toppet, at det er ganske forskjellig metabolisme av det stoffet i mus og mennesker, mens for andre så er det ikke det, så

Da er det en ting, eller en gruppe av matvarer jeg har lyst til å trekke frem, som ikke blir som vi snakket om, og det er krydder, eller urter kan man si, men bare noe så enkelt som persille.

Det forskjellige er dikt på ategenin, og det er noe som kan hemme noe som heter CD38. Hvis man da hemmer det, så kan man da få mer av NAD-molekylene, som noen kanskje har hørt om, til å bruke til det man ønsker at det skal brukes til, i stedet for inflammasjon. CD38 er med på å gi mer nødvendighet.

så det er en sånn ganske spesifikk ting, og har man brukt det av persille, for eksempel når man har sett på aldringsindikatorer i mennesker? Nei, det har man ikke sett på. Men man vet det at noe av grunnen til at, eller det som skjer også når man blir eldre, er at man får mer inflammasjon som dannes via CD38. Og hvis man for eksempel,

tar nadd til skudd og uten å hemme, eller tar noe som skal øke nadd og uten å hemme CD38, så kan det da være en grunn til at man da kan få negative effekter også. Sånn at det er noe man skal ha

tenke på flere ting samtidig og nettopp der kan man bruke ulike matvarer for å påvirke ulike enzymer som har med nadd å gjøre at man får mer ut av de tilskuddene man eventuelt måtte ta og kanskje man ikke trenger å ta tilskudd helt at bare bare tenke på hvordan kan jeg støtte da produksjonen og resirkuleringen av nadden selv med den maten jeg spiser

Men du spurte kanskje enda mer konkret om hva man kan spise for å forsøke å bremse aldringen. Da er det jo stoffer som er med på å øke autofagi. Så selv om man spiser mat og spiser seg mett hver dag, så kan man få økt autofagi likevel ved å spise ting som spermidin, som finnes i vetekin for eksempel, at det er en veldig god kilde til det.

Så det er noen sentrale ting. Også har jeg en tid på topp-liste der i boka. Og da er det kersetin som blant annet rødløk er rik på, og kapers. Så det kan virke både hormetisk, men også inn på nadcyklus, på enzymer der.

Ja, for nå når vi lever i en tid der vi egentlig har det meste veldig lett tilgjengelig, for vi må ikke gå ut og hente det i naturen og gå med bare på nærmeste nærbutikk, og de er det jo ganske mange av, så er det jo litt sånn, det er lett tilgjengelig, men det er også lett å,

Ta valg som ikke styrker kroppen. Så det der å få konkrete eksempler på hva som er nyttig for oss å ha en del av hverdagen og ha gode vaner på det, det synes jeg er så fint. For jeg hadde gjerne ikke valgt karpers eller persille, men når jeg vet at det har en god effekt på dette, så er det mye lettere for meg å se til det neste gang jeg er på butikken og innføre det i kostholdet.

Ja, det er nettopp det som er noe av håpet mitt med boka, at mange vet fra før at bær og grønnsaker og nøtter, at det er sunt. Og så tenker man at ja, men jeg spiser jo litt innimellom. Men at det kan bli, man kan være litt mer spesifikt da, og så kan det hende at det blir mer interessant, og at man da lettere husker på at ja, men

Jeg har ikke spist bær på to uker, og så husker man det at det er noen spesielle stoffer i bær som er... Nå har jeg blitt 40 år gammel, og jeg begynner å se noen rynker, og kanskje det kan hjelpe om jeg spiser mer bær. Så det

Det må ikke være sånn at nå skal man begynne med en sånn lang liste med ting og tenker at nå kommer det til å være helt sikkert å bremse aldringen og at man legger masse energi i det her og bare har ett mål med det, men at man kanskje ender opp med et veldig...

Mye bedre kosthold, mye mer variert kosthold, og at hvis det er sånn at bare ti mennesker på grunn av bokhami ender opp med å spise bær hver eneste uke, så tenker jeg at det er jo bra for folkehelsa uansett.

Ja, jeg tenker det er hun Ingrid Espelie Håvik, som er for dere så gamle nok, du kjenner igjen det navnet, så hadde hun noen forsteg med det å putte persille på alle retter. Det stemmer, det er noe med det, at hun var veldig en forekjempe for persillene. Ja, og for det er det som er, som du sier, hvis ti stykker så leser bok, jeg tenker at alle som leser bok vil...

Det er jo det som er så fint med å få gå i dubten på et tema som gjør at vi får en intellekt til å få en mer dypere forståelse som gjør at en velger det nå når det nettopp har vært mye bær at han går ut og plukker når det er sesong for det at vi blir bevisst og ser etter det for ellers er det fort gjort å bare velge den kjøttet og den spagettien og den ketchupen som står og så

Plutselig så går vi et år uten å tilføre noe som støtter. Så handler det jo ikke om at vi skal være så unge, men det handler jo om at vi skal holde oss friske. Nå er jeg 47, og jeg har små barn også. Jeg fikk barn sent i livet. Jeg har lyst til å leve lenge og være frisk lenge for å fylle ungene mine opp. Og kanskje forhåpentligvis til og med få barnebarn en gang. Ja.

Men da må jeg leve lenge hvis de venter like lenge som jeg og forbarnet. Det er litt andre tider, sånn sett, at det er...

Det er ikke like mange oldemødre nå, selv om vi lever lenger enn man gjorde for 100 år siden. Men akkurat det du sier, for meg også, så har det vært sånn at, og nå er jeg litt skadet fordi jeg er så opptatt av ernæring, men at jeg er litt mer nært på dette her enn mange andre. Men når jeg står hjemme på kjøkkenbenken min, da er det mye gøyere og mer interessant når jeg vet at det

de morellene jeg da har plukket de inneholder malat og så kan det kanskje påvirke det altså det gjør det mye mer interessant og er mye gøyere og på en måte mer gledelig å stå på kjøkkenet og lage ting når jeg vet mer om hva maten gjør i kroppen

Ja, og så har du jo litt sånn leken tilnærming til det også, for du synes det er gøy, at nå skjer det når jeg spiser det, og det er jo det også som er at dette med kostnad skal jo ikke være så strengt, det skal være litt sånn

lekent. Selv om jeg skal innrømme at jeg ikke er veldig glad i å lage mat, men jeg synes det sjekker når jeg vet at jeg tilfører noen urter og noen krydder som er bra for meg og for ungene. Sånn at jeg får et annet perspektiv på det. Og så blir jeg litt nysgjerrig. Er det noe du har i ditt kosthold som du spiser hver dag for at du vet at det er bra for deg? Er det noe du ikke går glipp av?

Det er faktisk flere ting jeg er bevisst går glipp av. Fordi det handler om å være av og på. Periodisitet gir kroppen noen signaler, og så tar det bort igjen. Så det er veldig få ting jeg får i meg hver eneste dag. Men ja, det er...

De aller fleste dager så får jeg det uten at jeg er så veldig bevisst. Jeg spiser jo, det er sjelden jeg ikke spiser noe animalsk for eksempel. Så det får jo i meg ganske bra med proteiner de aller fleste dager. Men bortsett fra disse flerlagersfastene som jeg har da i hvert fall to ganger i året. Så det er nettopp det at du kanskje får deg masse bra stoffer og matvarer de fleste dager i uka, men så er det noen dager hvor det er

Det ble bare noen nudler og ikke noe spesielt bra mat og ikke så masse forskjellige bra stoffer, men at det også er veldig greit da.

Man tar med seg det, og den tankegangen om at hvis jeg har et 100% bra kosthold og innsats, så er det det som er det beste, og at det er klart bedre enn 80% for eksempel, og det er slett ikke sikkert at det er sånn. 80% kan være i 100% effekter det også.

Og så fant jeg jo i boka det som det sto, som jeg egentlig ble litt overrasket over, som jeg sa i studien, at den nye studien har vist seg at nesten ingen lever så lenge med dårlig helse som nordmenn. Det er nesten litt sånn sjokkerende.

Ja, og det vil jo ikke si at vi lever også lenge med dårlig helse, fordi at vi er så flinke til å leve lenge også. Sånn at det er ikke bare det at vi har en 50-åring i Norge har mye dårligere helse enn en 50-åring i et annet land i Europa eller hvor som helst. Det er jo ikke helt sånn. Men det var det som var overstiften i en Aftenposten-artikkel tidligere i Årvel. Og det er nettopp det som er

Poenget er også at jeg kan ofte høre politikere og andre si at i Norge lever vi lenger enn noensinne, og at det sårer vel, men nei, vi er ganske syke så lenge vi lever, veldig mange av oss, og det er en økning. Det er mange av disse sykdommene som har økt de siste 50 årene.

Så det er absolutt ikke noe sånt de bare må godta. Og så har vi i tillegg en eldrebølge, og så ser vi nå at disse demenstalene, altså hvor mange av demene som faktisk har demens i Norge, at det var mye høyere enn det vi trodde.

Så det er jo da en kjempeutfordring vi i Norge har, og det er tapt livskvalitet, det er store temaer her, og da tenker jeg at vi kan ikke vente på masse dokumentasjon på alt før vi begynner mer med forebyggende virksomhet, og hvor kostholdet og det med pausefremad og få til utvikling

Ting som gjør at befolkningen får til å gjøre det mer, enten på egenhånd, eller at det er på en måte en del av et opplegg når man kommer til helsepersonell. At det ikke er for tidlig å snakke om det.

Nei, jeg tenker at det er på overtid, og det er ganske mange år siden jeg har lest en artikkel på de som forsker på fremtidens helseplager, og kommer til å være den største utfordringen, var demens, sant? Og nå er vi egentlig allerede der. Og hvis alle vi nå som er 40-50 år, eller mange av oss, skal gjerne jobbe til 67, og så skal vi leve til 110,

Potensielt. Og så skal vi gå rundt og verdimente hele gjengen. Det er jo ikke bra for de som lever sånn. For jeg ønsker ikke å leve at jeg er 110 hvis jeg skal ha dårlig helse de siste leveårene. Men det er jo også samfunnsøkonomisk

Dette her går jo ikke. Så vi må gjøre tiltak som både forebygger sykdommen og fremmer helse, som gjør at flest mulig kan leve friskest mulig liv så lenge vi lever.

Ja, og hvis man da faktisk tar innom seg disse tallene, hvor mange er det som faktisk er 60-70 år gamle nå i Norge, og hvor mange 20-åringer har vi som også skal være med på å ta vare på de som får demens og hele økonomien i dette her, så...

Er det noe å virkelig tenke gjennom og legge en ordentlig handlingsplan nå? Det er ikke så lenge til det kommer en ny demensplan fra myndighetene, hva som skal gjøres, så den er jeg spent på å se på. Ja, det er jeg også. Men du, hvor gammel er jeg da?

Hvordan finner Gud det? For G er 40-78, så G er 47, men hvordan vet jeg? Hvordan du ser ut har jo noe å si. Hvis du ser ganske unge ut, så er det nok biologisk yngre også. Men det er litt sånn forskjell. Du kan være litt

eldre i noen organer eller på innsiden enn det du ser ut som. Så det er forskjellige målinger man kan gjøre som sier litt mer at du kan få en viss indikasjon. Da er det særlig de epignetiske testene som jeg skriver om i boka, men det finnes noen andre også. Men hvis vi ser på der hvor

Jeg tenker at mesteparten av aldringen, selve aldringen ligger, så måler det det da. Og det er da...

ikke genene våre som sånn, men det som ligger oppå genene, altså hvordan genene våre blir brukt, eller hvordan det blir uttrykt, og sånn at oppskriften på for eksempel øyecellene dine, eller for så vidt stamcellene også, hvordan ser de ut, hvor tydelig er den oppskriften, er den oppskriften sånn som den bør være, som et friskt øye for eksempel til en 20-åring, eller har du blitt fått en oppskrift som er

litt sånn utydelig at det kommer til noen bokstaver som ikke skal være der på en måte i oppskriften og at selvene blir litt mer forvirret over hva er oppgaven min at det kanskje er plutselig noen sånn litt mer hudselle oppgaver som de går inn på enn det å ikke øye selle oppgaver sånn så

Så det kan man da måle. Vi har jo et laboratorium i Oslo, eller et firma i Oslo som driver med dette her, Age Labs. Ikke Age Lab, det er noe annet, men Age Labs. Som måler da, bruker Grim Age-algoritmen for å måle biologisk alder. Som måler epigenomet da.

Så da kan man ta en sånn test via en klinikk for eksempel, og så får man et svar tilbake etter en måned eller noe. Og så står det da, dette er din biologiske alder. Men så spørs du hvor stor usikkerhet er det det svarer deg for akkurat deg. Men i snitt så sier det ganske mye om hva som er din biologiske alder. Og da...

Hvis en da er så heldig å få beskjed at du er 15 år eldre enn din kronologiske alder, så er det jo ganske kult at det nå ligger forskning som du har samlet i en bok av informasjon og kunnskap. Jeg hører jo for det at

Det er det som er så fint med deg, Inge, for du er litt sånn, du er ikke bare stemt i noe, du er veldig sånn, men vi vet ikke alt enda, og foreløpig, altså du sikrer deg litt i sånn, og det synes jeg er fint, for vi lærer jo noe nytt hele veien, og det kommer mer studier, så det handler ikke om at du tydeliger dette her, men du er egentlig veldig tydelig med at det

Det er ikke sikkert, alt er ikke 100%, men her er det indikasjoner på at dette her er nyttig og korrekt. Og det er det som det er hvis jeg da får at jeg, ja, men du er egentlig, din biologiske alder er 60, så kan jo det være ganske sånn skip beskjed å få. Men nå ligger det jo også kunnskap som gjør at vi kan gjøre tiltak for å bremse den.

Slik at vi kan komme igjennom ned mot vår egen alder, og litt gøy at en kan til og med bli yngre enn sin kronologiske alder. Så dette her er jo noe som kan gi en motivasjon til å gjøre tiltak for å styrke helsehånden sin.

Ja, det er nettopp det, men det kan jo være en belastning også, at man får det tall, og det står der svart på hvitt, og så vet man ikke nok om, eller at man tenker at det er et litt sånn absolutt tall, at man kan tenke at det er litt sånn dødsdom nesten, så det er jo noe som man må få god veiledning rundt, og selv om man da

men det kan jo fungere som en motivasjon for å virkelig gjøre flere tiltak, og da trenger jo ikke det være at man skal begynne med alle, eller litt mer sånn spesialiserte ting som jeg snakker om, men at det handler om at, ja, men hva er

Er det noen ting med deg, eller noe i bare livsstilen din som du spiser kanskje veldig sent de fleste kvelder, eller at du har mangel på ulike næringsstoffer, at det er en del basic ting som ikke er på plass, og så får du en mulighet til å virkelig sjekke det, og motivasjon til å sjekke det, og virkelig gjøre noe med det. Og så kan man ta en ny test eventuelt igjen, og se om jeg går det riktig rett.

og så eventuelt legge på med andre ting også da etter at det første eller mer grunnleggende har kommet på plass Og så det fine er jo at jeg synes det at nettopp på grunn av når det blir gjort så mye tester så blir det jo mye data på dette her sånn at det er ikke nødvendig for at vi alle skal ta denne testen for på baser på resultatene så kan vi bruke den kunnskapen i den form vi ønsker selv også da

Ja, og det er litt tidlig å bruke disse testene sånn bredt, tenker jeg da. Det er hvis man er ekstra interessert selv, og at man ser dette her i sammenheng med andre prøver og tester man måtte ta, at det ikke er det som er hoved, eller det er...

sier alt da, og da er det jo, man kan måle ulike ting, vanlige blodprøver også, som er forbundet med biologisk alder, og hvis man setter sånn mange av disse vanlige blodprøvene, og ser på VO2 max for eksempel, og sånn også, så kan man få et bra inntrykk av din biologisk alder da også, men med epigenetiske tester så får du et samletall, bare ett tall på det, så det er jo en fordel med det.

Og så er det jo litt som du sier med oksygenopptak også, sånn at det er mange som har klokker så de kan måle det med, og ja, hvis de da legger inn og begynner å trene mer enn de gjorde før, altså fra null til to-tre ganger i uka, og ser plutselig at vi har to makser, oi, her er det bedring, så kan det være motivasjon til å trene mer. Og det er jo mange ting også som påvirker, altså overvekt, inflammasjon, sykdom, skader,

Det er mange ting som påvirker negativt også, men å da innføre gode tiltak som hjelper å styrke kroppen til å kunne klare å fungere bedre for oss, det er jo det det handler om.

Ja, det handler om oss også, i hvert fall i aldringsbrems. Og det er jo flere grunner nå til å forsøke å gjøre seg selv mer robust med de utfordringene, eller de belastningene vi blir utsatt for i det moderne livet som vi har. Så feste, kulde, varme...

Ulike typer mattyper som er med å støtte prosessen, som du har nevnt noen eksempler fra, og de andre står jo i boka. Er det noe vi mangler da?

Nei, det er jo litt over på hva som bremser selv alderingen, og hva som kan være bra hvis man har fått noen alderingstegn og prøver å kompensere for ting, sånn at man da kommer opp på et litt bedre nivå på ulike måter. Så det er nettopp det å tenke litt ulike konsepter, og hva det egentlig snakker om her nå. Snakker vi om å reparere sykdom, snakker vi om å kompensere for at du nå har fått litt lavere nadverdier i kroppen,

og det å prøve å gjøre noe konkret med selve det grunnleggende med aldring. Men du nevner nok en del av de aller fleste hovedtiltakene, eller gruppen av tiltak der, ja. Det er veldig spennende. Så jeg anbefaler å lese boka bare for å forstå enda bedre hva dette her går i. Og så er det jo...

For min del så er det blitt en sånn inspirasjon til allerede så bruker jeg kulde. Batstu har jeg slået litt med, så nå fikk jeg inspirasjon til å gå mer i gang med det igjen. Og så er det de ulike tingene også som en kan ta inn i kostholdet, og så har jeg kjempeutbytte av å ha for lenge nattfaste, men det er jo også litt sånn å drista meg til å prøve lenger faste. Det hadde vært veldig kjekt å være med på en sånn faste-retrit med dere på oppakker gård.

Ja, neste er i februar. Så da får du melde deg på. For det er noe med å gjøre noe sammen med noe i et fellesskap. Og kanskje du har noen rundt deg som den du bor og de du bor med. Eller også andre hvis det er en veninnegjeng eller på jobben. Det der å motivere hverandre og inspirere. Og så er det jo en ting som jeg, nå har jeg små barn,

Så skjønner jeg jo, og som regel er det ikke så mye forskning på barn, og det kan godt være et tema vi ikke skal gå inn på, men hva kan vi gjøre for ungene våre for å få støtte disse prosessene? Hvor sjelden skal de spise? Er det noe informasjon der?

Jeg snakker veldig lite om, eller jeg tenker at hvis du er under 20 år, så ikke tenk på faste egentlig. Det vil ikke si at du ikke skal ha en god døgnrytmel, at du kan tenke på å ikke spise alt for sent. Det kan absolutt være en fordel, vil jeg tro. Men at det kanskje ikke er så mye tema egentlig for de som er ganske unge. Når det er sagt, så

er det ikke sånn at barn som er fem år gamle og eldre at de må spise så veldig ofte, de kan klare seg helt fint med tre måltider per dag også de aller fleste så det er ikke noe sånn at så fort da

da et barn er litt sulten eller at det da må det ha mat med en gang så men det er liksom ikke et sånt stort tema tenker jeg da at det er helt andre ting spis for deg grønnsaker og alt som er bra i kostålet også prøv å ha da noen ordentlige hovedmåltider og at det er

at ikke alt løses med, hvis det er noe som griner eller noe sånn, så er det bare å gi dem noe mat, at det er kanskje ikke det som skal være løsningen hver gang. Ja, for der er det noe med bare at hvis man får en is eller en sjokolade hver gang en leier seg, så hun vil gjerne lagre det at det er der jeg får trøsten, og så er det lett å ta det med seg videre i livet. Så det er også noe å tenke på. Ja, det er det. Du, takk Inge, det er alltid kjekt å snakke med deg, og

Jeg håper nå at du som lytter er litt nysgjerrig og inspirert og kanskje får noen innfallsvinkel til å gjøre noen gode tiltak for helse. Og så pleier jeg å spørre om det er noen helsetips på slutten her som lytterne kan ta med seg inn i dagen og kanskje sette i gang med en gang.

Noe veldig enkelt og helt konkret. Sett frem en persilleboks på kjøkkenbenken, og du bare står der, og så prøver du å til rette hvor du kanskje ikke tenker persillepassene, bare ha litt ekstra oppi, eller andre kryddere.

andre ting som du tenker du bør spise mer av, bare ha det fremme, og så er det lettere å huske på det, og bare starte med noen få ting. Ja, og det med matglede, at det her er ikke noen ekstra ting du må gjøre, men at det er at du prøver å gå inn i dette her med nysgjerrighet, og at du kan tenke om hvordan dette her kan bli litt morsomt å ta tak i. Så

Så det er en ting eller to ting. Og så er det det med å ha pause fra mat. Hvis du har spist, vært hjemme til alle måltider hele livet, ta så bare utforsk hvordan er det å hoppe over et måltid eller spise middagen mye tidligere. Bare gjør det med deg og starte der og se hvordan det føles. Så kanskje du ender opp med en fredagstaste til slutt.

Ja, der kom det tre, og det takker jeg for, og der er det det som jeg tenker ofte hvis jeg blir sulten, så tenker jeg at, hmm, deilig, nå gir kroppen noen beskjed på noe, for det er at veldig mange spiser så ofte at de aldri får kjenne på sulten engang.

Så det er også, og når jeg begynner å romle litt i magen, så tenker jeg at da er det børstebilen, da er det tarmen som renser seg, og så kan jeg vente litt med å spise, sånn at jeg ikke spiser bemiddelbart.

Det er noe med å reprogrammere hva ulike ting betyr. Litt sulten, litt romling. Nei, det kanskje ikke betyr helt at nå må jeg fikse dette her. Eller fordi kroppen bare egentlig er lav på energi. Den har nok energi laget. Det vil ikke si at du ikke kan føle at du kan få mer energi når du spiser, men det er kanskje ikke akkurat så tydelig egentlig som du tror da.

Ja, og så er det ganske fascinerende, for det er jo en del som merker helt tydelig at når de spiser, så blir de lav på energi, mens de ikke spiser, holder de også mer skjerpet, så

Men det kan gå over til stress også, at man får litt stressenergi av å ikke spise også, så det er en litt hård, fin balanse. Så det er noe man i hvert fall stopper opp og kjenner litt mer etter enn det mange kanskje gjør. Og så tilpass deg et eget liv og egen helse. Har du store helseplager, så ikke gå i gang med en tre-dagers fest til uden at det

Kanskje da samråder jeg med noen som kan dette her, for det kan være for stress. Samtidig så vet jeg at en del som har tatt lengre faster, som har for eksempel veldig sterk utmattelse, har fått kjempeutbutt av det. Mange har beskrevet det til meg om at de restarter hele systemet.

Men ikke gå i den ekstreme varianten uten å være litt forsiktig eller i samråd med Inge eller noen andre som kan dette her.

Ja, og bare et siste eksempel, altså det med å kanskje hvis man utsetter frokosten eller ikke spiser på klokka 12-1, at jeg tenker ikke at det nødvendigvis er det beste heller. Ta en litt senere frokost, kanskje du spiser først klokka 9 eller 10 i stedet for 7, at det kan være en bra greie. Sånn at det også, ja, spiser

Spise, strekke første måltid lengst mulig etter at man har stått opp, før det kommer, og tvinge seg litt til at man kanskje blir litt stresset da. Så da vil jeg heller spise litt tidligere.

Ja, det har jeg testet ut. For meg begynner morgenen ofte tidlig med små barn og ganske mye ting jeg skal gjøre, men det å spise klokken ni har jeg funnet en godt tidspunkt for meg. Hvis jeg venter for lenge, så kjenner jeg at det er kanskje for ubehagelig. Så er det litt det å prøve seg frem. Men det som også er helt tydelig for meg er at jeg har bedre søvn, mer energi neste dag, hvis jeg ikke spiser senere kvelds.

Noe så lett. Og hvis du skal tenke økonomi også, så kutter jeg jo ut egentlig et måltid. Men det er jo også viktig å spise nok i løpet av dagen selvfølgelig. Men det måltid på kveldene har ofte vært det der med litt mer usynt, eller nå skal vi kose oss, og så er det egentlig mat som kroppen ikke trenger. Og til og med så kan det gi bedre søvn og bedre helsedagen etterpå.

Ja, og da er det gjerne sånn at på kvelden så har man tendens til å spise av litt forskjellige grunner, ikke bare fordi at man egentlig er sulten da. Ja, da skal vi kose oss, sier vi. Og så er det gjerne noe mat eller snack som kommer inn som faktisk gir oss, tapper oss for energi.

Ja, som er lett å overspise på også. Ja. Håper nå du og Lutte har fått noen sånn innblikk i dette her, og noen inspirasjon til å prøve det ut. Og så takk jeg deg for Lutte, og takk til deg Inge for at du ville være gjest igjen i helstipspraten. Det var veldig hyggelig. Takk skal du ha.
Lignende

3/9/2024
Helsetipspodden
50. Brems hastigheten på aldringsprosessene for å leve lenge med god helse. Gjest: Hanne S. Finstad

Gjest: Hanne S. Finstad - biokjemiker, grunnlegger og faglig leder av Forskerfabrikken og forfatter av 12 bøker. Aktuell med boka Yngre. Hvordan kan vi leve lengre med god helse? Hanne er bestemoren på 60 år som nå har en biologisk alder på 49 år. Aldring handler ikke bare om antall år vi har levd, men også om hvordan kroppen biologisk sett endrer seg over tid. Forskning viser til at det er mulig å bremse hastigheten på aldringsprosessene, og dette kan ha stor betydning for både enkeltmennesker og samfunnet. Hanne har sett på denne forskningen og testet ut ulike tiltak i 1 år som bidro til at hun ble yngre. I denne episoden deler Hanne om hvordan du kan måle din biologiske alder og hvilke konkrete tiltak hun har gjort. Stikkord for episoden: antialdring, genetikk, epigenetisk klokke, kosttilskudd, biologisk alder, aldringshastighet, epigenetikk, metylering, blodsykker, telomerer, kromosomer, DNA, diabetes, epivity, fysisk aktivitet, tidsbegrenset spising, metformin, NMN, resveratol, metformin, alkoholreduksjon, plantemat, sukker, styrketrening, utholdenhetstrening, vitamin d, omega 3, mitokondrier, epigenetikk, polyfenoler, anti-aldringsbrytere, fitnessalder, pulsklokke, kosthold, trening, stress, forfatter, matematikk, forskerfabrikken mm. Hanne finner du her: www.instagram.com/5aryngre www.forskerfabrikken.no Annette finner du her: www.instagram.com/annette_loeno www.nervusklinikken.no * Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand anbefales det å ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell Reklame/rabatt: - 10% avslag med koden Nervus i helsekostbutikken Superstate - Få 635kr avslag (kjøp ved fullpris) med koden 'helsetipspodden' på Flexbeam - en smart, bærbar infrarød terapienhet som stimulerer cellene til å produsere mer energi, så du kan reparere muskler, lindre smerte, og restituere deg raskere. Takk for at DU lytter til Helsetipspodden. Det settes stor pris på en god vurdering på din podcastapp og at du deler episoden når du lytter.
Se mer
9/30/2025
Leger om livet
Laddar
114. Hvordan bremse aldringen og leve lengre med bedre helse. Gjest: Inge Linseth

Transkript

Lignende

50. Brems hastigheten på aldringsprosessene for å leve lenge med god helse. Gjest: Hanne S. Finstad

50. Brems hastigheten på aldringsprosessene for å leve lenge med god helse. Gjest: Hanne S. Finstad

#221. Aldring på cellenivå — hormetisk stress, fasting, fytokjemikalier og epigenetikk. Med klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth.

252. Middelhavskost, helsealder, olivenolje, blodsukker, målinger og biohacking med lege Fedon Lindberg

Ove Vanebo | Longevity, Aldring, Trening, Dødsrisiko, Søvn, Respiratol, Kosthold, Kosttilskudd

200. YNGRE: metformin, hormese, gener, epigenetikk og anti-aldersbrytere med Hanne S. Finstad

Hanne S. Finstad | Reversere Aldring, Helse, Hjernens Mysterier, Norsk Skole, Matte, Longevity

37. BIOLOGISK ALDER. Hvordan måle og reversere biologisk alder for økt helse og redusert risiko for sykdom. Gjest: Inge Lindseth

Inge Lindseth | Fasteimiterende Diett, Kjøtt, Ultraprosessert Mat, Kostholdsrådene, Fasting, Aldring
