#70. Pathway to change. Med lege og atferdsforsker Herman Egenberg.

Hei kjære lytter, før vi starter dagens episode så vil jeg gjerne benytte anledningen til å takke ukens sponsor som gjør det mulig for meg å drive denne podcasten. For de som har lyttet til podcasten en stund har kanskje fått med seg at jeg elsker bøker. Jeg har en bok med meg hvor enn jeg går, og har også lydbøker som jeg har lyttet til når jeg er ute på tur eller sitter i bilen på vei til innspilling. Og her kommer Nextory inn. Nextory er en utrolig god strømmetjeneste for nettopp bøker. Ved å melde meg inn har jeg fått tilgang til hundre tusenvis av lydbøker og e-bøker, og jeg elsker at det er så lett tilgjengelig. Historien bak Nextory gjør det også lett for meg å anbefale akkurat de, fordi grunnleggere Anshadi og Ninos har som mål å gjøre bøker tilgjengelige for alle. De vokste opp i Syria, der de så hvordan diktaturen begrenset tilgangen til bøker, så da de flyttet til Sverige gjorde de det til sin livsoppgave å sørge for at bøker ble tilgjengelige for alle. og den livsoppgaven støtter jeg fullt ut. Akkurat nå lytter jeg til boka «Morgon og kveld» av Jon Fosse, og det er en bok jeg lenge har fått anbefalt av min gode venn Kasper, og som jeg er glad for å endelig være i gang med. En annen bok jeg varmt vil anbefale nå i ferie er boka «Alkemisten» av Paulo Coelho. Det er en av de få bøkene som jeg kan lese om og om igjen, da den gir meg en ny mening hver eneste gang jeg leser den. Så den anbefales varmt. Og et annet godt tips, nå når sommeren er i gang, er å skru på en lydbok i bilen. Jeg vet ikke om det, men bilturene med guttene går veldig mye fortere hvis vi har på en lydbok. Inne på Nextory er det huvudvis med barnebøker tilgjengelig, alltid fra Harry Potter til min yngste søns yndlingsserie, Dinosaur-gjengen. Så hvis du ønsker å prøve ut Nextory, så får du nå seks uker helt gratis ved å trykke deg på linken i episodeinfo, eller gå inn på nextory.no skråstrekk live. Det skrives n-e-x-t-o-r-y dot n-o skråstrekk live for å melde deg inn. Meld deg inn i løpet av de neste ukene vil du få 45 dager gratis litt. God litt! Halve kunsten med å kunne mestre og endre seg, det er jo egentlig godta at man ikke skal endre alt da. Å si nei til alle mulige endringer, det er faktisk halve kunsten. Musikk Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Annette og jeg jobber som lege. Denne podkasten er kommet til fordi jeg ønsker å spre kunnskap om kropp og sinn. I dag skal vi snakke om atferd og endringer og Ja, litt om hvordan man kan bli motivert til å gjøre en bringe. Og med meg har jeg en gjest som har vært her før. Det er lege Herman Egenberg. Hjertelig velkommen, Herman. Takk skal du ha. Herman, du er jo lege og har jobbet på psykiatrisk avdeling. Og du forsker nå på klinisk kommunikasjon. Og dette med motivasjon og adferd er noe som er veldig viktig for deg. Og nå har du laget Motiverende lydspor Rett og slett Og når du fortalte meg at det var det du driver med Så tenkte jeg, ja, ja, det er jo Hyggelig det, veldig bra Herman At du gjør noe annet også Du har jo mange i jernhilden Men så hørte jeg på de lydsporene Jeg ble så satt ut, for det var så bra. Jeg fikk jo tår og øyne. Det er så bra, Herman, og jeg gleder meg til at du skal spre dette til hele verden. Så gøy. Jeg er så glad for at du synes det var bra. Det er skikkelig bra. Og jeg tenkte at vi skulle starte denne episoden litt annerledes enn vi ble. Med at vi rett og slett setter av fire minutter nå til å spille av inn i lydsporet ditt for at Jeg vil så gjerne dele dette med mine litter. Jeg kan kanskje fortelle litt mer grunnig, for nå skal vi sette på en sang som er en refleksjonsøvelse. Før vi begynner anbefaler jeg å finne deg litt til rette. Finne et sted hvor du ikke blir distrahert av noe. Ha på gode høretelefoner eller noe sånt nå. Og gjerne hvis du hører på podcast på økt hastighet, så vil jeg skrudd til normal hastighet når du hører på sangen. Og ved å gå gjennom den refleksjonsøvelsen, så ifølge forskningen og ifølge teorien, så skal det gi deg en følelse av motivasjon og gi deg litt klarhet i hvordan du skal gå fram for å få til den endringen du ønsker. Så Lykke til, og la oss bare snurre sang. Da kjører vi bare på. Ja, vi kjører på. Jeg er doktor. Jeg spesialiserer i beheverlig forandring og motivasjon. Dette er ikke en sang, det er en eksersis, bestemt for å unnå motivasjonen ditt. Jeg vil spørre deg spørsmål. Ditt jobb er å svare. Er du klar? Hva vil du forandre? Hva trenger du motivasjon for? Ansvar i din tro. Hva vil du forandre? For å utføre motivasjonen din, er det hjelpende å utforske ambivalensen din. La oss begynne med å finne ut hva som er kostet av ditt mål. Hva er kostet av å forandre? Gå med. Du må ikke gjøre noe. Det er din valg. Din liv. Så hva er kostet av å gjøre en forandring? Nå, for den viktigste spørsmålet: Hvorfor er dette målet viktig for deg? Hvorfor vil du ha det? Prøv å svare rett og slett: Hvorfor er dette viktig for deg? Nå, la oss teste ditt forståelse. Hva er du nødt til å gjøre for å oppnå ditt mål? Hva er du forberedt til å gjerne gjøre? Det er ingen feil ansvar. Hva er du nødt til å gjøre for å oppnå ditt mål? Vi er nærme på slutten av utslippet, så vil du virkelig endre? Og hvis du gjør det, hva er det lille du kan gjøre nå for å gjøre noe for fremtiden? Som en liten ball snø som du styrer ut av forhånden for å gjøre en avalanche. Dette er kraftfulle greier, Herman. Jo, takk. Det er jo litt meningen av det, at det skal være... Det er jo det jeg håper å utrette med deg, at det skal være kraftfullt, eller at det skal sette i gang noe hos den som hører på. At det skal gi en eller annen motivasjon eller noe drivkraft til et eller annet bra. For du har jo jobbet med dette lenge, og du er jo blitt ekspert på motiverende intervjuer. Og der i et motiverende intervju, kan ikke du fortelle litt hva det er? For du har jobbet med helsedirektoratet og laget podcast om dette, og du jobber jo med helsepersonell. å hjelpe både helsepersonell og vanlige folk i podcasten din, ambivalens, med dette med endring, og hvordan man kan motivere seg til å gjøre de endringene, og hvordan det kan bli varige endringer. Og det er jo noe vi alle ønsker, ikke sant? Veldig mange av oss har i hvert fall noen ting de ønsker de kunne gjøre på en litt annen måte, eller motiverer seg til å gjøre, men Det du prøver å komme frem med her er hvordan man får dette til å bli varigendringer. Kan ikke du fortelle litt om hva du ønsker å nå ut med? Ja, det er fint at du nevner motiverende intervjuer, for det er liksom min faglige bakgrunn. Og det som er utgangspunktet for all den forskningen som har blitt gjort på det, det er jo at man gjerne vil hjelpe. I starten så handlet det om rus. Hvordan hjelper man pasienter med rusproblemer til å komme ut av det? gjort forskning på for eksempel hvordan er det best å hjelpe en alkoholiker til å drikke mindre. Og da viser det seg at jo mer man på en måte prøver å motivere i gåsetegn en som er alkoholiker til å drikke mindre, det hjelper ikke så veldig. Det viser seg at det den personen Det du trenger er ikke å bli fortalt gode råd, det er ikke å bli fortalt at livet ditt blir så mye bedre hvis du slutter å drikke. Det som hjelper, det som faktisk skaper noen motivasjon, det er hvis man stiller en person spørsmål og utforsker hvorfor er det du drikker, hva er det som du får ut av det, hva er det du tenker du taper på det, hva er det egentlig du vil, hva er dine verdier, hvordan er det du ønsker å leve det ut? Det å på en måte utforske og stille spørsmål, og fremkalle motivasjonen, i stedet for å på en måte dytte den på. Så det er liksom et utgangspunkt. Og så viser det seg, man lærer jo å motivere en intervju på medisinstudier, og sykepleiere lærer det, sosionomer, fysioterapeuter, alle helsepersonell lærer seg etter hvert det, og det er en kjempenyttig metode. Og så viser det seg at den er anvendelig i mye mer enn bare rus. At det viser seg at det er en Det med å fremkalle motivasjon i stedet for å dytte det på folk, det er relevant i alt av levevanerendringer, om kosthold, trening og sånne ting som man har lyst til å motivere pasientene til å gjøre. Men det er også viktig i læring, og når jeg og du skal drive opp og gjennomføre våre kreative prosjekter, så er det de samme mekanismene som spiller inn at motivasjon, kommer ikke fra, det kommer ikke, eller i hvert fall for at den skal være bærekraftig, den motivasjonen, at den skal være litt sånn vedvarende og solid i lengden, så må den liksom dyrkes innenfra da. Og du har jo brukt denne metoden på meg. Det har jeg. Jeg har jo vært gjest i din podcast, der vi har snakket om dette med, eller hva er det min? Vi snakket om dette med at jeg hadde så lyst til å bli bedre på å si nei. Og da merket jeg jo veldig når du brukte den metoden at du prøvde ikke å prakke på med løsninger. Løsninger kom på en måte litt av seg selv mens vi snakket. Det er akkurat det at den ble fremkalt, ikke sant? At det er en prosess som må skje inni deg. Det er ikke noe sånn at det kan gi deg løsninger, for det vil ikke være så bærekraftig da. Men med disse lydsporene, eller musikken, eller jeg vet ikke hva man kan kalle det, men du har laget fire sånne tracks. Ja, så den vi hørte nå, den heter Motivational Interview. Så jeg gjør det jo på engelsk da, for jeg har jo, det finnes ikke noe sted så finnes det noe sånn som det her. Nei. Jeg har jo søkt, vi skulle jo gjerne hatt det til min egen bruk, ikke sant? Ja. Eller til å anbefale, men det finnes ikke. Så da tenkte jeg at jeg måtte lage det selv. Hvorfor ikke da lage det til hele verden? Eller i hvert fall de som snakker engelsk da. Så det første sporet, det er da kanskje den mest sånn faglig riktige. Der er det, det er sånn at motiverende intervjuer fungerer. Det er liksom de viktigste spørsmålene jeg stiller. Ja. Litt forenklet selvfølgelig. Ja. Og tanken er da at den som hører på skal kunne gå gjennom et slags motiverende intervju inn i hodet sitt med det sporet. Det vil jo selvfølgelig være, det er jo kort, det er jo fem minutter, og man kan hende at man trenger litt tid på seg eller hører den flere ganger, men tanken er at man skal prøve ved hjelp av den sangen, først utforske litt sånn, hva er det egentlig jeg vil? Det er det første spørsmålet der. Hva er det jeg har lyst til å endre? Det kan jo hende man ikke har lyst til å endre noe. Da er jo det helt fint. Men hvis man har noe man har lyst til å endre, prøv å få konkretisert det. Hvis man går fra å tenke sånn, jeg vet ikke helt hva jeg vil, til jeg tenker, ok, jeg vil gjerne gå mer tur i skogen liksom, da har man jo kommet et stykke. Det er liksom første nivå. Det å få en klarhet i hva man vil, det er liksom det, kanskje det aller viktigste. For hvis man ikke har det, så er det veldig vanskelig å fremkalle noen motivasjon da. Og så det neste spørsmålet handler om hva er kostnaden eller ulempene ved å gjøre en sånn endring. For det er alltid en kostnad. Det er alltid det. Det er en grunn til at vi ikke har gjort det allerede, og det er fordi det er ambivalens der. Det er både fordeler og ulemper. Man har motstridende tanker og holdninger. Sånn som personen som drikker for mye alkohol, Hvis den skulle slutte med alkohol, så ville den miste noe. Alkoholen kan gi trygghet, det kan gi glede og rusfølelse der og da. Kanskje du er med i et miljø hvor det er mye alkohol, og det blir veldig vanskelig å slutte med det, fordi da mister du sosiale tilknytninger. Så Det er en sånn misforståelse at når man skal motiveres til noe, så skal man bare tenke på det positive, men man må ha med seg hva det er man offrer, eller hva det er kostnaden. Fordi poenget er ikke å utforske ambivalens. Nå blir det kanskje litt teknisk, men jeg synes det er viktig. Mine lyttere liker å gå i dybden på ting. Jeg får alltid spørsmål etterpå. Jeg vil vite mer, jeg vil vite hvorfor. Så poenget med... Poenget med utforsking av ambivalens er ikke å få alt over på den ene siden. Det er ikke en vektskål hvor det skal bli så mye tyngre på den ene siden, men man skal se bildet klart, og man skal bearbeide ambivalensen. Når den alkoholikeren slutter å drikke, så er det ikke fordi de tingene som ... gledet han eller hun med alkoholen ble borte, men fordi han er villig til å la det gå, liksom. Og da må han, da må det på en måte være klart for han, og det må være bearbeidet, da. Så det er Så det spørsmålet er viktig, og det kan hende at man ikke er klar for å gjøre en endring. Og det er helt greit. Jeg tenker det er fint hvis man vet at jeg vil gjerne gå mer tur i skogen, men det er for mye for meg å kjøpe nye tursko, så jeg lar det ligge forløpig. Da vet du det. Det synes jeg er en fin ... Da har du kommet et steg videre på denne ... Men du konkretiserer det, rett og slett. Da har du konkretisert det. Ja. Men så kommer det neste. Hvorfor er denne endringen viktig for deg? Og det er jo da, jeg sier det også i det der sporet, at dette er det viktigste spørsmålet, for det er jo da man virkelig begynner å tenke over, altså jeg har jo lyst til å være en fyr som går tur i skogen, eller hva du nå enn meg er, eller jeg har lyst, alkoholikeren da, jeg har lyst til å være en person som er politlig for barna mine, og sånn er det ikke nå. Hvis man klarer å ha litt sånn mote til å Til å se det, liksom. Og til å artikulere det. Og bearbeide det på en måte. For man vet jo innerst inne. Men når du bare ligger der i tankene, så er det som om det ikke har noen virkning. Det har ikke noen effekt. Fordi det er det som er så underlig med disse motiverende intervjuene med forskjellige gjester og pasienter og sånt nå, er at alle vet jo. Det er ikke som om de får noen ny informasjon. Men ved å artikulere og bearbeide det man allerede har i bakhue, så skjer det noe. Den prosessen er det som skaper en motivasjon til å kanskje, vet du hva, nå skal jeg kjøpe tursko, eller nå skal jeg... gå på et anonym alkoholikermøte, eller hva det skulle vært. Ikke kone, eller mann, eller barna som sier, nå må du slutte å gjøre det, eller nå må du kjøpe deg til ursko. For det er ytre faktorer som bare blir ekstra belastning, kanskje, ofte. Ja, altså det er... Det finnes en plass for yttre påvirkning og for at vi korrigerer hverandre som samfunn. Men det er 99 prosent av det som skjer, er jo at folk får pekefingeren, og du må jo bare skjerpe deg med det. Hvis du drikker alkohol, så får du høre det hver dag. Har du vurdert å drikke litt mindre? Det er jo på grunn av den alkoholen at du har det så ille, kan du ikke bare. Det er veldig sjeldent at man blir spurt sånn, ja, men hva er det egentlig ... Hva er egentlig fordelen for deg med å drikke? Hva er ulempene? Hva er det? Hvordan ønsker du at det skal være? Og hvis man bare klarer å ha litt mer. Det er jo kanskje mitt hovedbudskap med alt jeg driver med, med jobb og med podcast og sånt, er jo akkurat det at jeg vil gjerne at vi skal ha litt mer fremkalling i samfunnet, i våre relasjoner og også i helsevesenet. At vi blir litt flinkere på å fremkalle hverandres forhold. motivasjon, hverandres verdier, hverandres drivkraft og litt mindre av den korrigeringen som kommer fra, det er jo godt ment liksom, men det er litt lite virksomt da. Jeg tror vi kan få så mye mer ut av hverandres ressurser hvis vi klarer å fremkalle dem. Jeg likte veldig godt det du sa nå, fremkalling. Men ok, nå får jeg mange spørsmål her. For det første er hvordan man kan fremkalle det hos seg selv. Men du går jo også inn på hvordan man kan fremkalle det hos andre. Vi begynner først med seg selv. Hvis jeg har noe jeg har lyst til å endre, og vil fremkalle det, det er jo veldig fint å for eksempel høre på en sånn der lydfil. Jeg har jo hørt på den lydfilen mange, mange ganger nå, Herman. Jeg synes det er så bra. Det setter meg i et sånt modus og fokus som gjør at jeg gidder å ta tak i de tingene jeg må gjøre. Men hvis man vil fremkalle sånne ting i seg selv, for det er jo Vanskelig å vite hva man vil. Hvor begynner man? Ja, hvordan gjør man det med seg selv? Du snakker jo om dette med at vi er litt... Vi vet ikke. Du har sagt det til meg at når du møter på... Ikke bare pasienter, men når du har kurs og folk kommer til deg og spør jeg vet ikke hva jeg vil, jeg vet ikke hvor jeg vil. Ja, det tenker jeg er... Jeg pleier å, når jeg har laget disse lydsporene, nå er det fire lydspor ute. Og akkurat den første her, som heter Motivational Interview, det ligger forresten, det er tilgjengelig for alle, det ligger på Spotify. Ja, hva heter det egentlig, Herman? Altså, du bare søk på Herman Egenberg, så kommer det, og det heter, den EP-en på en måte med de fire sporene, heter Pathway to Change. Åh, det er så bra navn. Pathway to Change. Ja, ja. Så, og grunnen til at det er de første, det skal komme mange flere, men grunnen til at det er de første er det liksom, jeg ser på det som tre viktige ting som i hvert fall er min erfaring fra gjester og sånt nå i podcasten, fra pasienter, det er at det tre på en måte bremser da, fra... At folk får til de endringene som de ønsker, eller får på en måte uttrykt seg selv som de ønsker. Det ene er ambivalens, som vi har snakket litt om nå. At man har noen motstridende tanker og følelser knyttet til ting. Man har motstridende prioriteringer i livet. Og når det er veldig motstridende, når du både har lyst til å spise godteri fordi det smaker så godt, og du har lyst til å ikke spise godteri fordi ... du føler at det ikke er sunt for deg, når du har begge de der til stede på en gang, og de ikke blir bearbeidet, snakket om, utforsket, så det som kommer til å skje da, er at det blir vanskelig å ta et valg, og så blir valget på en måte tatt impulsivt, ved at du bare griper den snopsaken. Da tar man ofte det letteste valget, det mest... Og i min case, husker du, når vi snakket om det, så var det letteste valget for meg å bare si ja. Ja, ikke sant? For jeg har svart og sagt ja hele livet. Så det å si nei er en mye vanskeligere vei. Det er en terskel for deg å si nei, og så lenge du er ambivalent, og du ikke får bearbeidet det, snakket om det, så vil det være umulig for deg å si nei. Og så blir det problemer for deg da. Og så nærmer alle vaner og endringer man har lyst til å gjøre. Så det første sporet her er jo designet for å utforske denne ambivalensen. Så kanskje hvis man hører på det en gang eller to, så kanskje man er litt nærmere at man ... få litt kontroll og få liksom plassert tingene som ligger liksom langt bak i hjernen, få det liksom plassert litt og gått gjennom det og det som skjer da er at du kanskje utløser litt på at du var sånn ass, vet du hva? Ja, det er vanskelig for meg å si nei, men jeg har lyst til å gjøre det neste gang, eller jeg har jo lyst til å få til at du blir giret på å liksom jobbe litt for det. Mhm. Men det er ikke bare ambivalens som bremser oss fra å kunne gjøre endringer eller kunne få til ting. Det er også, som du så vidt nevnte, klarhet. Det at man vet hva man vil. Og det kommer kanskje egentlig før ambivalensen, hvis man ikke vet hva man vil her i livet, hvis man ikke ... Hvis man er veldig usikker på hvem man ønsker å være, hva er egentlig mine verdier, da blir det vanskelig å ta noen avgjørelser, og da blir det også veldig vanskelig å være motivert til ting, fordi man går rundt og er i tvil. Ja, det blir så veldig mange valg å ta. Jeg vil være det, og det, og det, og det, og det. Ja. Og det kan veldig mange kjenne seg igjen i. Det er noen få som virker som de blir født med en sånn der klarhet, eller bare sånn, jeg skal drive med hestet opp til rett, liksom. Og det har jeg visst siden jeg var 12 år. Og de går jo, de er jo de lykkeligste menneskene. De har et... Det er som de har en ledestjerne, liksom, og så følger de den. Og det er veldig kult for de. Men for de fleste av oss så er det jo ikke sånn. Vi bruker litt tid. Vi trenger den der turen til Bali for å finne oss selv. Og grunnen til at vi finner oss selv på Bali, det er ikke fordi det er noen informasjon på Bali som det ikke er i Norge, men det er der vi blir satt litt i et annet landskap. Vi får nye impulser, og vi har de der ... Bali-samtalene med de andre backpackerne hvor vi sitter rundt bålet til langt på natt og spør hverandre hvem er du liksom? hva er meningen med livet? hva er det vi har lyst til å gjøre? og utveksler impulser og snakker og utforsker med klarhet sånn som det er med ambivalens så er det viktigste man må gjøre det er jo å fremkalle hos hverandre så det andre lydsporet det heter The Funeral Exercise Det er en øvelse i å få klarhet i hvem man er, hva man vil, og hva som er viktig for seg. Hva er mine verdier? Hva er det jeg bruker meg om? Har du vært på Bali? Aldri vært på Bali. Men jeg kjenner mange som har vært der. Men tør å ta de der store spørsmålene som kan virke så klisjé, hvem er og hva vil jeg? Men det å få en lederstjerne, du sa det så fint, noen har en lederstjerne, og de bare går for det, for de kjenner det på hele seg at det er veien å gå. Men det å finne den kan jo være veldig vanskelig. Kjempevanskelig, og Og det er jo mange som har foreslått måter og hvordan man kan finne, komme i kontakt med sine verdier, hvordan er det egentlig man gjør det. Jeg tror veldig på repetisjon, og så stiller seg det spørsmålet mange ganger. Og så er det en øvelse som er en sånn på en måte velkjent øvelse som heter det er en begravelsesøvelse da hvor man skal se for seg sin egen begravelse i fremtiden liksom Se for seg, og det kan jo være litt sånn voldsomt For noen da, det er noen som har hørt på den låta Som synes det var litt tungt faktisk Men for de fleste Så tror jeg det går greit Og hvis det er veldig tungt så kanskje det er tegn på At man kanskje burde tenke litt på det Iblant da, for ved å tenke At man skal dø så blir det kanskje litt mer viktig Hva Litt mer tydelig hva som er viktig for deg Som familie for eksempel. Familie for eksempel er viktig for deg. Det begynte du å tenke på med en gang. Ja, det gjorde jeg. Hvis du tenker på at du skal dø en gang, hva er det som ikke blir så viktig for deg? Sånne små ting som det å si nei til folk. Da ville jeg tenkt, hvorfor sa jeg ikke meg i det? Nei. Ja, ikke sant? At du driver og stresser over små ting. Små ting, stressa i køen. Det er så mange ting som blir helt banalt, men da får man virkelig de prioriteringene sine ganske raskt på plass. Så det finnes noen sånne øvelser hvor man bruker forskjellige perspektiver, og det ene er den der begravelsesøvelsen, hvor du skal se for deg Hvis det var din begravelse, hva skulle du ønske at familien din, når de holder tale, hva ville de sagt om deg? Eller hva ønsker du at de skal si om deg? Det handler ikke om at man skal gjøre de største tingene i livet. Det du sier i den lydfilen der er jo mer sånn, hvem vil du være? Vil du være kjent som en god person? Det handler ikke om alt det her med hva skal man kalle det? De yttre faktorene som man smykker seg med, som en fin bil eller en bra jobb. Ja, men det er ikke noe fasitsvar, det er akkurat det. For noen kan det være at man har lyst til å bli husket for en som hadde en god jobb, eller gjorde en god innsats på jobben. For andre er ikke det så viktig. Og det er nettopp det som gjør at I dette tilfellet er det ikke så viktig med informasjonen. Det finnes ikke noen fasitsvar på hva som er gode personlige verdier. Det er noe man må utforske. Oppsummert, for å få mer klarhet, er det en måte å bruke døden som et perspektiv, som en slags linse for hvordan man ser på livet sitt. Da blir perspektivet på livet litt annerledes. Hvordan vil jeg bli husket? Hva er det jeg har lyst til å utrette i løpet av dette livet? Hvordan vil jeg at mine nærmeste, mine venner, min familie, mine kollegaer, mine pasienter, tilfeldig fremmede som jeg møter på gata, hvordan vil jeg etterlate de? Det er vanskelig å gjøre alene, fordi når man sitter alene og hører på en podcast, så er man jo egentlig ikke så veldig aktiv. Man tar jo inn informasjonen. Så derfor er jeg så fan av å prøve å tilrettelegge for å ha sånne samtaler med hverandre. Ja, eller skrive ned. Man kan gjerne skrive det ned, og det synes jeg er kjempebra, så gjerne skrive det ned, men det er et eller annet med å gjøre med noen andre, det blir enda bedre da. Fordi da får man også bekreftelse fra hverandre, man kan sparre hverandre litt, man ser at man kanskje er like på noen ting, og man er forskjellig på noen ting. Veldig fan av det. Men jeg er også veldig fan av, altså jeg skriver så mye hver dag. Jeg har en notatapp jeg bruker, hvor jeg har en Jeg har en dagbok også, men jeg har også en som er bare sånn tankevandring, tankedumping liksom, hvor det bare går. På mobilen din? Ja, på mobilen. Jeg bruker Simple Note. Fordi da har jeg det både på, men det finnes jo mange notatøyper og sånt, hvor det både er på PC-en og på mobilen. Åh, godt tips Herman. Ja. Ja, ok. Skriv ned. Ja? Ja. Ok, så vi har snakket om ambivalens, vi har snakket om klarhet. Veldig bra. Det at man er ambivalent og det at man er uklar, det er bremser. Så er det en ting til. Ja, en siste ting. Som er en fryktelig brems for folk. Og som jeg kjenner meg inn i, og du også kommer til å kjenne deg inn i. Det er at man ikke alltid har så god selvtillit. Ja. Man er redd for at man kommer til å misslykkes, man tror ikke helt at man kommer til å få det til, man er redd for å drite seg ut, man er redd for å feile. Når man skal gjøre noe som ikke har noe garantert suksess, eller noe som man føler at dette her er ikke noe god til, når man ikke har mestringsfølelse, da er det... Og det er det som ofte bremser alkoholikerne, ikke sant? De tror ikke at de kommer til å få det til. De klarer ikke å se for seg et liv uten alkoholen. Det kommer ikke til å gå, liksom. Den der mestringstroen er veldig lav. Min erfaring fra podcast-gjestene, så er det nesten alltid der, eller ikke nesten alltid, men veldig ofte, der skoen trykker. At man mangler mestringstro. Men hvordan får man det, da? Ok, det er to... tilbake til fremkallingskonseptet, så hjelper det ikke å fortelle folk at dette klarer du. Det er de fleste ganske immun for. Det å bli påtvunget selvtillit. Det hjelper ikke. Ok, men jeg liker så veldig godt å si det. Dette får du til, jeg ser det på deg. Hjelper det ikke? Jo, men det kan gå til at det hjelper litt. I min erfaring så hjelper det nesten mer å si at dette klarer du ikke. For da blir det sånn, ok, ok, ok. Men det som faktisk hjelper, og som man vet hjelper, og som det er forsket på, det er at mestringstillit kan også fremkalles. Og den vanligste måten vi gjør det på, er ved å snakke om, eller spørre om, hva er dine tidligere forhold? Hva er det tidligere vanskelige ting du har gått gjennom? Hvordan var det? Hva var det som var vanskelig med det? Hva gjorde du for å komme gjennom det? Og så hva er ting du har mestret før? For eksempel, jeg hadde en gjest på podcasten som skulle slutte å røyke. Og så spurte jeg på slutten, som jeg alltid gjør, hvor viktig er denne endringen for deg? Kjempeviktig. Hvor stor tro har du på at du kan få til? Ikke så særlig stor tro. Og det merket han på, det var det som var bremsen for hans motivasjon da. Og det vi gjorde da, var å gjøre en øvelse hvor jeg spurte ham sånn, ok, fortell om en eller annen ting du har fått til før, en endring du har gjort, et eller annet prosjekt du har fullført. Og så måtte han tenke litt, og dette her var ting som lå langt på en måte bak i hodet, liksom bak i bevisstheten. Det tror jeg er veldig vanlig at man har veldig langt fremme alle sine fiasker. Man kan huske på et sekund en gang du dreit deg ut. Det kommer kjempestert. Det er ikke så rart, for vi skal lære av feilene våre. Men tar ofte litt tid og litt bearbeiding å finne frem til, ok, hva er det jeg har fått til egentlig? Og så kom han på, ok, jeg var ganske fornøyd med da vi satt opp garderobeskapet vårt. Vi måtte spesialtilpasse garderobeskap, for vi har skråttak på soverommet. Og det var noe som jeg grua meg til lenge, sier han. Og han... synes det var en veldig vanskelig oppgave, og når det var gjort, så var han veldig fornøyd med det. Og så gikk vi gjennom, ok, hva var det som var vanskelig med det, hva var det dere gjorde, og gikk gjennom hele prosessen. Og ved å snakke seg gjennom den historien, på en måte en historie hvor han hadde mestret, og han fant ut at ok, ja, nei, det som fungerte bra var jo å delegere de oppgavene som Ikke vi kunne gjøre det selv, det var veldig bra å sette ting opp i mindre steg, sånn at det ikke ble så overveldende, og så var det fint å få hjelp av samboeren. Og så snakket han seg gjennom det, og hele tiden snakket han seg litt ned, som er typisk at man gjør. Men når jeg da spurte etterpå, hvilke ting med den historien, hvilke strategier som du brukte, kan du kanskje nå anvende på røykeskjutten? Så tenkte han litt og sa «Ja, men jeg kan jo faktisk involvere samarbeid med en litt på forskjellige måter. Jeg kan spørre om profesjonell hjelp til det jeg ikke får til. For eksempel kan jeg dra til fastlegen og få henvisning på røykeplass til sånne ting». og jeg kan stykke det opp i mindre biter, slik at jeg har sluttedato da, men i den datoen før det, så skal jeg trappe ned så mye, og den datoen der, så skal jeg gjøre sånn og sånn. Og ved å på en måte bruke sin egen mestringshistorie, han hadde jo den fra før, det var ikke noe nytt, men ved å ta den frem, litt over den, utforske den og så på en måte bruke den, så fikk han plutselig økt mestringsdro. Så hvis jeg har en person i livet mitt for eksempel, som jeg tenker åh, de har så mye potensial de har så mye bra å komme med Så i stedet for å si «Åh, men dette klarer du, du får det til», så kan jeg heller si «Du, Hermine, siste gang du gjorde det og det, prøv å få fram et minne der de mestret noe. Kan ikke vi snakke om det litt?» Og når de får snakke om det, så vil de føle en mestringsfølelse som de kan ta over, men Du fikk jo tell det der. Du har eksamen om 14 dager. Hva kan vi gjøre sånn at du får det tell? Kan du bruke de verktøyene du brukte da til dette? Ja, det tror jeg. Jeg har veldig tro på det. En ting som er viktig, det er at alt som har med motivasjon og Også dette med å skape mestring hos folk. Det må være på vedkommendes premisser. Så det hjelper ikke å på en måte... For den tabuen har jeg altså gjort, at jeg har prøvd å lure inn motiverende intervjuer til folk som jeg føler trenger det, ikke sant? Så en sånn samtale må starte med at... Begge er enige om at kanskje jeg har litt dårlig mestringstillit. Jeg vet om en øvelse som hvis noen skal hjelpe med det, har du lyst til at vi skal gjøre det? Hva tenker du om det? Ja, det har jeg lyst til. Så bare faren er at man begynner å lure inn disse teknikkene. Men nå kommer jeg på en gang du gjorde det der med meg, Herman. For jeg husker en gang jeg kom inn her, Jeg vet ikke om vi skulle spille en podcast. Og så var jeg så neffør. Det var så mange valg jeg stod over for, og det føltes ut som alt var så overveldende. Alt jeg skulle gjøre og få til, og plutselig så hadde jeg mistet all den der sjelteliten. Og så, i stedet for å bare si sånn, men ja, det ser jeg, du får til alt, og alt blir bra, så husker jeg du sa, nå skal vi sette oss ned her i sofaen og dette, så skal vi Skriv ned. Hva er det du faktisk får til? Husker du det? Jeg prøver å huske på om jeg lurte det inn. Det var en veldig fin måte du gjorde det på. Jeg ble i hvert fall veldig gira. Så skrev vi ned familie. Da skulle jeg rate det. Hva synes jeg er? Da tenkte jeg at jeg faktisk er en god mor. Nå husker jeg det. Jeg er jo faktisk en god mor. Så var det podcasten. Ja, jeg liker det. veldig godt en podcast, og jeg føler jeg får det til. Og så fikk du plutselig meg til å innsi at jeg fikk jo til ganske mye her i verden. Man blir så innlåst på det der man ikke får til. Det er det som ofte skjer når du får en beskjed «Ja, men du får til masse». Og så blir man, er det som om, fordi hjernen vår er skapt for samtale, for debatt. Det er det den er trent til, liksom. Så når noen sier, ja, men du får det jo til, så får du lyst til å tilbake, ja, men jeg får jo ikke til dette her og dette her. Nettopp, det er det vi gjør. Vi blir sånne der debattanter. Ja. Så når man bare får positivitet utenfra, så er det lett for at den negativiteten vokser av seg selv. Ja, og du fikk, Det var ikke du som sa det til meg. Det var jeg som sa til deg hva jeg Hva jeg fikk til, ikke sant? Du spurte meg sikkert om de tingene du så jeg mestret. Men da bare, ja, vet du hva? Ok, det er mange ting jeg skal gjøre nå fremover, men dette skal jeg få til. Den følelsen fikk jeg i hvert fall etter å gå ut av den samtalen med deg. Var det motiverende? For en ting er om, i hvert fall i teorien, så skal det jo være veldig motiverende å få økt mestringstid. Ja, veldig motiverende, jeg synes. Hvertfall for min del Men du har jo en sånn magic touch I dine samtaler For du er jo helt rå på dette her Jeg husker jeg gikk ut av den samtalen Og tenkte Hvorfor var jeg så nøffer? Dette mestrer jeg jo Skal jeg si deg hva som er the magic touch? Ja Fordi, og det er det vanskeligste, med å være den som skal motivere andre, det aller vanskeligste, og som er the magic touch, det er det å klare å ligge unna. Å klare å ikke... å gi råd og begynne å ta eierskap i den. Så hvis jeg fikk til, hvis du følte at det var The Magic Touch der, så var det fordi jeg klarte å holde tilbake en sånn iver som vi alle får etter å på en måte ... hjelpe mer enn vi trenger da. Ved å komme, du er jo så flink til den der, ikke sant? Å begynne der. Og jeg driter meg ut på det hele tiden, du kan høre alle podcastene mine, og i hver eneste en så går jeg bare, hvor jeg blir for ivrig. Så det er ikke lett, men jo mer man klarer, fordi når du skal framkalle et foto, Så er det jo viktigst av alt at det må ikke, den må få bli fremkalt i fred. Det må være bildet selv som skal utvikles. Hvis du åpner døra til mørkerommet og det kommer lys inn, så ødelegger du hele greia. Så det er litt det samme. At hvis man begynner å, det er ikke så farlig hvis man begynner å gi noen råd og sånt, det er ikke det jeg sier, men i hvert fall. Jeg likte det bildet du satt på det i hvert fall. The magic touch, det er å klare å, Stille spørsmål og reflektere rundt svarene og på en måte holde fingrene litt av fatet. Ja, lønne seg litt tilbake i samtalen. Ok, så det var tre ting. Fortell, oppsummer. Ok. Tre ting som bremser vår evne til motivasjon til å uttrykke oss, det er at vi har ikke helt klart for oss hva det er vi vil, og hvem vi er. Så det må vi bare finne en ting vi ønsker å gå for. Ikke mange tusen ting. En ting. Ja, eller hva som... Altså, det her forandrer seg jo gjennom livet. Men å i hvert fall vise litt tid og krefter til å spørre seg selv hva er det egentlig jeg vil, det har jeg veldig tro på. Nummer to handler om å på en måte avdekke og utforske sin ambivalens. Og nummer tre handler om å dette med mestringstillit. Det var jo det vi snakket nå, om å bruke sånne mestringshistorier som drivstoff for seg selv, det har jeg trua på. Og så er det også dette med, fordi mestringstillit, det blir jo til av å prøve å feile, av å øve, av å Hver gang man prøver å få til noe, så får man jo litt bedre mestringstillit. Og hvis man hele tiden gjemmer seg i sofaen, så vil jo kanskje mestringstilliten ikke øke. Men det som ofte er vanskelig, er at man tenker at man må så veldig langt utenfor komfortzonen sin for å få mer selvtillit og for å bli tøffere. Og jeg tror det også er tabu. Jeg tror man skal være akkurat på grensa. Det som er litt, litt ukomfortabelt. Jeg synes jeg hører hele tiden sånn, ut av komfortzonen, og man må gjøre ting som skremmer deg. Og så tenker jeg at, ja, det er fint, men man kanskje bør gjøre ting som skremmer seg litt. Skjønner du hva jeg mener? Forskjellen på at ... For det er lett å si at vi gjør ting som skremmer deg, men det er en grunn til at det skremmer deg. Du skal ikke hoppe ut før i bungee jumping hvis du har høydeskrek. Det er ikke det første du skal gjøre. Du skal nærme deg sakte, men sikkert på en måte. Men du må tillate deg selv å bli litt ukomfortabel. Ja. Når vi i medisinen behandler folk som har sånne ukomfortsjonesykdommer, altså forskjellige fobier og sånt, så så er det jo, hvis det er en med edderkoppfobi, så er det jo ikke sånn at vi klasker en tarantella i håndappåret med en gang. Vi starter jo enkelt med, kan du tegne en edderkopp? Kan du beskrive hvordan en edderkopp ser ut? Og så kan du se på et bilde av en edderkopp. Og så er det hele tiden fokus på at man, i tillegg til at man pusher sin komfortzone litt, så er man jo også sørget for å skape en trygg ramme. Sånn at hvis man er i en konsultasjon og skal hjelpe noen med en eller annen fobi, så tar man hele tiden og sier at hvis, og på en måte trener opp eller øver på at man også sier stopp når det blir for ukomfortabelt, sånn at hvis pasienten skal lære seg, hvis jeg kommer med en edekop da, ikke sant? Pasienten sier nei, nå vil jeg ikke. så tar jeg og fjerner reddekoppen igjen. De skal føle mestring i hvert ledd. De skal føle mestring i hvert ledd, og skal føle seg trygge i hvert ledd. De skal til og med øve på det, og si at nå ble det for mye, sånn at man har innarbeidet det, sånn at jeg skal komme med en ting som ikke er skummel i det hele tatt, med en liten lekepussekatt, og så skal de si at nå ble det for mye, og så skal jeg gå ut, og så kan man gjøre det et par ganger for å liksom trent på det og virkelig etablert en skikkelig trygg ramme og hele poenget er i hvert fall ja, det er veldig fint å være utenfor komfortzonen men når man virkelig skal skape endringer og skal øke sin mestringstillit så er det litt utenfor for vi vil jo at dette skal skje igjen og igjen og igjen og når en eller annen når man går for langt og hopper i bungee strikkhopper etterhvert før man er klar for det, så kommer man jo aldri til å gjøre det igjen nettopp Det er veldig interessant. Så nå har vi snakket litt om dette med å finne ut hva man ønsker å endre, og så ta det stegvis, så man faktisk klarer å stå i det. Og det er jo det du har laget disse lydsporene, handler jo om akkurat det. Og man kan finne de lydsporene på Herman Egenberg på Spotify. Da heter de The Pitcher. Pathway to Change. Pathway to Change. Ja, det er så bra. Det er så bra navn. Og du skriver jo en bok om dette her, mann, men før vi får lest boka di, for den kommer jo ikke før neste år, så må jeg vite litt mer. For det er jo vanskelig. Det er skikkelig vanskelig å endre seg. Og det kan være noe sånn banalt som å slutte å bli irritert på samboeren sin for en eller annen uvann han har. Bare sånne små ting er så vanskelig. Hvorfor er det så vanskelig å endre seg? Det er riktig som du sier det er vanskelig å endre seg. Endring er liksom... Det er jo helt felt i psykologien handler om endring. Jeg tror en av grunnene til at det var vanskelig å endre seg er jo fordi vi som mennesker... tilbringer jo store deler av dagen i veldig mange av beslutningene vi tar er på å gå på autopilot at når du tok deg en slurk te nå så var jo ikke det sånn at du tenkte hva er fordelen med at jeg tar en kopp te var det lureste jeg gjør nå eller jeg tar en slurk te og så valgte du å ta den det gikk helt av seg selv er du enig? ja eller var det en automatisk teslurk? det var absolutt automatisk teslurk Og sånn er det med de aller fleste ting vi gjør i hverdagen. Så fordelen med det er at hvis man klarer å gjøre en bærekraftig endring, så vil jo de også bli automatisk. Men å gjøre sånne endringer krever litt mer energi enn man skulle tro. For det virker kanskje så lett å i stedet for å si ja til ting, så si nei til ting. Men fordi det er så stort aspekt av autopilot der, så må man programmere seg Om litt, da. Man må gjøre den nye vanen, hva noe enn det er, nok ganger til at det setter seg litt. Og man får jo faktisk nye nervebaner. Så det krever jo at cellene i kroppen din endrer seg. Ja, det krever litt mer energi enn man skulle tro, men samtidig så ... er når du først har gjort en endring da. La oss si du skal altså når først alkoholikeren har sluttet å drikke alkohol en måned senere, to måneder senere, så er plutselig så ser den tilbake. Eller de som har sluttet å røyke, de sier alltid det samme. De sier sånn, ja, men det var egentlig ganske lett. Fordi når du ikke har røyket på et par år, så er det helt sånn det frister ikke det hele tatt å ta en røyk. Sånn er det i hvert fall for mange. Så Når jeg gjør endringer med folk i motiverende intervjuer, så fokuserer vi alltid på én ting av gangen, og så bruker vi litt mer energi på den tingen enn det som man skulle tro der og da. Vi føler liksom vi fortsetter litt lenger og gjør det litt grunnigere enn det man skulle tro på en liten ting, fordi man får så stor payoff for det i lengden da, når en ny vann har satt seg. Og så gjør vi ikke flere ting på en gang. Fordi det er, altså halve kunsten med å liksom kunne mestre og endre seg, det er å egentlig godta det man ikke, at man ikke skal endre alt da. Og si på en måte, å si nei til alle mulige endringer, det er faktisk halve kunsten. Fordi hvis man er for ivrig, og la oss si jeg skulle begynne å trene da, ikke sant? Og så begynner jeg å ha en uke hvor jeg har gått i gang, og så blir jeg ivrig, og så tenker jeg nå skal jeg begynne å ha mange flere grønne planter hjemme og drive og vanne de, sånn så glemmer jeg å likeholde treningen, og så begynner jeg på denne planten, og så får jeg ikke til noen ting, for det blir for mye. Så det å på en måte si litt nei til endring også, synes jeg er viktig. Det er et godt poeng det du kommer med nå, Herman, fordi det er viktig å være fornøyd med det, selv om man ønsker å bli bedre på å trene. La oss si det, at det var min greie. Jeg ønsker å trene ofte her. så er det veldig lett å tenke at nå når jeg begynner å trene, så skal jeg begynne å være tøffere, jeg skal være snillere med alle rundt meg, jeg skal endre på hele meg. Men hvordan skifter man tankesett til å godta seg selv litt også i det hele? Ja, det er fantastisk, for det er en helt sånn prekær balansegang, det der mellom å akseptere seg selv, og å være litt sånn interessert i å gjøre noen endringer. Og Den er helt... Det synes jeg er veldig interessant, fordi det virker for meg som at jo flinkere man er til å akseptere seg selv, jo lettere er det å gjøre en endring. Så hvis man er på et sted i livet hvor man tenker sånn, jeg er kjempefornøyd med alt det, jeg trives så godt i alle disse tingene, da er det av en eller annen grunn lettere å bytte på en vane, eller å begynne med et nytt prosjekt, enn hvis man er sånn... På desperasjonsrand Og sitter og er misfornøyd med alt Og når man er Altså den som er minst motivert i hele verden Er jo en som er deprimert Det henger jo sammen Et symptom på depresjon er jo at du mangler motivasjon Og det er jo litt rart for når du er deprimert Så er du misfornøyd med alt Altså hele verden virker mørk Og selvbildet ditt er Som et støvkorn Ja Men du har null motivasjon til å gjøre noe som helst med det Du klarer ikke å stå på senga en gang Tror du det er for at det blir for mange ting, rett og slett? I en depresjon, i en alvorlig klinisk depresjon, så er det jo hjernen i en tilstand hvor den ikke fungerer som den skal. Eller som den skal er jo kanskje... Men den fungerer på en helt annen måte enn når du ikke er deprimert. Man vil jo helst ikke være deprimert. Definitivt ikke. Det er veldig smertefullt å være deprimert. Ja. Når man er deprimert, så har man i hvert fall, det som er helt tydelig er at du har den manglende aksepten. Du stritter imot alt, ved deg selv, og ved verden, og ved alle andre, alt er feil. Og den tilstand der er ikke forenlig med å være motivert, og få ideer, og være giret på å gjøre endringer. Så det motsatte, hvis man er de som er veldig tilfreds, og og trygge på seg selv, og se lys på livet, det er ofte de som klarer å gjøre endringer eller gjennomføre store prosjekter. Men hvordan kommer man dit da, Herman? For det er jo ... Det er jo vanskelig det å være fornøyd med seg selv i å stå i det som er livet. Livet skjer, og det er mange ting som man sikkert kan bli bedre på. Hvordan får man den følelsen at jeg har skikkelig lyst til å slutte å røyke, men jeg er faktisk veldig fornøyd med meg selv. Jeg er et godt menneske, jeg har det bra med vennene mine, og selv om jeg røyker, så er jeg jo tross alt flenke jobben min. Altså man får den der mindsetet. Har du noen triks her? Oh, triks for du leder etter triks for å være lykkelig? Ja. Gi meg det beste du har her. Jo, men altså det er jeg har to ting. For det første så har jeg i dette tilfellet også trua på fremkalling heller enn korrigering. Altså at Og fremkalling, det handler jo om at man kan se på det både for seg selv og for andre. Sånn som det der bildet som skal fremkalles inne på mørkerommet, så det at folk skal få en tilfredsfølelse hos seg selv, eller hvis du selv skal få det, så må man på en måte ha en slags tillit til at det kommer av seg selv. Så en slags fingrene av fate-approach litt grann, Skjønner du litt hva jeg vil med det? Det er noe sånn her i metaforet for lykke. Hvis man prøver å gripe lykken veldig hardt, så forsvinner den ut mellom fingrene. Det er som et eller annet som man, hvis man griper det. Kanskje sand? Ja, ikke sant? Med en gang man nemlig ... Det å fremkalle i denne sammenhengen handler mer om å legge tingene til rette for at man kan ha et lykkelig liv, og så prøve å ikke tvinge lykken frem. Og en annen, fordi jeg synes selv at jeg har ganske svingende humør og stemningsleie, jeg kan være... ganske langt nede og bli veldig... Sånn har det alltid vært, liksom. Og så kan jeg være høyt oppe. Og det som... Jo mer nede jeg er, det som hjelper for meg er å i større og større grad korte ned. Altså, hvis jeg er litt trist og nedfor, så tar jeg en dag av gangen. Og hvis jeg er skikkelig down and under, så tar jeg et kvarter av gangen. Og ved å på en måte... Og hva gjør du da? Hva gjør at du kommer deg opp igjen? For du, altså, når du sier det, Herman, så blir jeg, ikke sant, jeg tenker, du er jo en fyr som får til alt. Du skriver bok, du lager motiverende musikk, du forsker, du er... Helt rå på Motiveringsmotivasjon Helsedirektoratet har Headhunted deg til å holde kurs om det her Du er en mann som får til Helt vanvittig mye Og så sier du at jeg kan også være langt nede Og jeg tror det er veldig fint At man kan si det Fordi vi alle har tid der vi er Langt nede Og du har jo lært Mye om psykologi Og hvordan man kan komme ut av det Og hva gjør du selv når du er der Ja, altså det som har vært den store utfordringen for meg på det der, er at jeg er jo typen til å være veldig ivrig til å fikse ting når det er galt. Så hvis jeg har en dårlig dag eller en dårlig periode, og er veldig sliten og ting går litt imot meg, så kan jeg få en veldig tendens til å bli veldig aktiv, særlig inne i hodet da. Aktiv på «Nei, jeg må gjøre sånn og jeg må gjøre sånn». og at det spinner litt ut av kontroll, og det jeg har måttet lære meg, er jo, jeg synes fortsatt det kan være vanskelig blant, men det er å vente, akkurat det der med å ta fingrene litt av rattet, og så vente, og gi det tid, Fordi i min erfaring så går det alltid over. Men der og da, når jeg har en sånn tung dag, så er det som om jeg ikke klarer å huske hvordan det var å være på normalt stemningsleie igjen. Jeg bare ... Jeg synes jeg har blitt mye flinkere til det, å vente, og i stedet for å prøve å liksom fikse alt, så tar jeg gjerne og skriver ned tanker og sånn, og tenker bare, nå skal jeg bare skrive så mange ord som mulig, liksom, og det skal ikke leses av noen som helst, ikke engang av meg selv, men jeg skal bare få tingene på papiret, det liker jeg veldig godt. Og så har jeg også blitt mye flinkere til å... Fordi min... Hvis jeg er trist, eller... Demotivert. Demotivert, eller deppa, eller ute av meg på en eller annen måte, så er det siste jeg vil, det er å snakke med noen, egentlig. Jeg har bare lyst til å gjemme meg innerst i sofaen. Men hver gang jeg tør å ringe til noen, en god venn, eller til kjæresten min, eller hvem som helst, så blir det jo... så blir det jo bedre. Det hjelper. Så tiden fra jeg har det tungt til jeg ringer noen, den har gått nedover og nedover de siste årene, liksom. Ja, så du har blitt bedre på å gjøre de tiltakene som du vet fungerer, og man vet at det å snakke med noen hjelper på. Ja, det som fungerer for meg. Men det som har endret seg litt i det siste, er at nå ser jeg ikke på det lenger som noe som jeg gjør for å fikse det. Jeg ser heller på det som noe som jeg gjør Det er nesten som en vaneblitt. Nå har jeg en tung dag, da må jeg ringe og snakke om det med Kristin, og så er det jobben min. Men jeg gjør det ikke fordi ... Jeg har blitt flinkere til å ikke stritte mot den der tilstanden, hvor jeg ikke vil gjøre så mye, se litt mørkt på livet, er veldig kritisk, og bare tenker at det er greit at den er der, og så heller, jeg kan gjerne fortelle om den, men det er ikke for å behandle den, det er ikke for å fjerne den. Nei, du aksepterer det. Det er greit sånn som man har denne. Ja, skjønner. Så, men... I hvert fall sånn er det for meg da. Mine humørsvingninger er veldig raske. Det går veldig fort. Jeg har aldri vært sånn deprimert som vi lærer på skolen, at det skal være i måneder. Jeg har knapt hatt et stemningsleie som har vært mer enn et par dager. Det er veldig svingende. Og det er lenge siden det har vært sånn. Det var jo... Altså... De gangene hvor det har vært på det mørkeste, det har jo vært i perioder hvor ting i livet mitt ikke har vært sånn som det skal. Altså jeg hadde en ny jobb hvor jeg som ... Da var det at jeg trengte å finne ut av ting som måtte endres. To ganger har det vært, og i begge tilganger har det... Med en gang jeg slutta i den jobben jeg hadde, så ble det bedre. Ja, at du kjente på deg hva som måtte endres. Men det er jo også veldig vanskelig, ikke sant? Så det at du skriver ned, det gjør jeg også. Og det er noe rart med det. Men bare skriv ting ned som du vet hverken du eller noen andre skal lese. Det er rart, men det visker liksom. Ja, men det er et eller annet med at tankene når de er inne i hodet, så er de... sånn 2% virkningsfulle, altså når du, prosessen av å skrive, så blir det plutselig 40% virkningsfulle, og prosessen av å snakke med noen, så i hvert fall hvis det er en en lyttende samtalepartner som ikke Ta for mye styringer liksom, så blir det plutselig 100% da. Ja, man må finne seg en av de. Jeg er jo funnet med det her, mann. Jeg ringer der når jeg tenker, ah, fader, altså får jeg til dette, eller nei, du får ikke til noe. Så ringer jeg deg, for du holder deg litt sånn i bakgrunnen, og så bare hører du på, og så, hei, Blir det bare en bra samtale og jeg føler meg lettere. Men Ingvar Willemsen sa jo også at de tankene man har i hodet virker så fornuftig og så rett. Når du sier det høyt så skjønner du at det kanskje ikke var noe i det der. Det høres jo helt feil og rart ut når jeg sier det høyt. Eller som han sa, det høres helt sykt ut når du sier det høyt. Du får et annet perspektiv. Herman, jeg synes det har vært en skikkelig, skikkelig bra samtale. Du har de sangene som nettopp kom ut, og jeg anbefaler deg varmt. Jeg bruker ikke å anbefale noe i denne podcasten som jeg ikke tror på, eller som jeg føler virkelig er bra. Men de fire trackene du har ute nå, De håper jeg går verden rundt, for det er kjempebra. Og det endrer mitt stemningsleie på noen minutter. Og det tror jeg det gjør for veldig mange andre. Men før vi legger på i dag, Herman, så ønsker jeg å spørre. Er det noe mer vi skal få fram? Og spørsmål nummer to. Hva er ditt beste tips i dag for å få det bedre i livet? Mitt beste tips er at de som hører på kan... Ha som lekse å ta med seg det der fremkaldingskonseptet og se hva det har å by på. Både hvis du prøver å fremkalle noen andre, virkelig finne noen som du er litt nysgjerrig på og virkelig på en måte utforske hva er det som skjer hos den personen, hva slags drømmer og hva slags verdier og hva slags drivkraft er det som ligger der. Også la deg selv bli fremkalt hvis du ... Spennende Veldig bra Og så hør på de der tracksene da Det er jo mitt aller beste tips Hør på dem ti ganger Jeg synes de er så bra Så jeg hører på de tittene av deg her Tusen takk for at du ble med i dag Og hvor kan mine litter finne deg? Fra nå så finnes jeg på Spotify På Herman Egenberg Pathway to Change Men hvis de skal ta kontakt liksom Ja, så er det Herman Egenberg på Ja, det går an å sende meg en melding på Instagram Så jeg er veldig interessert i det faktisk Hvis folk sender meg en melding der Så om de har noen tilbakemeldinger til de sangene Eller om de har fått noen Ja, hva de synes om det Jeg er kjempespent på å høre Så det må de gjerne gjøre Så bra Ja Da takker vi for oss i dag, Herman. Tusen takk for at jeg fikk komme. Altid kjempegøy å snakke med deg. Du kommer snart tilbake. Og hvis dere likte episoden, send den til noen. Den episoden her skal jeg sende til en spesiell person jeg har i hodet mitt akkurat nå. Og hvis du ønsker å støtte podcasten, så trykk abonner på Apple Podcast. Ha en kjempefin dag. Ha det godt. Ha det bra.