#247. Ultraprosessert mat og renvare - hvordan vi kan gjøre det enklere å ta bevisste matvalg. Med Simen Øian Gjermundsen.
Podkasten diskuterer ultraprosessert mat med Simen Øian Gjermundsen, gründer av Free4-appen og forfatter av 'Fri for ultraprosessert mat'. De forklarer NOVA-klassifikasjonen, skiller mellom ren mat og ultraprosessert, og introduserer begrepet «renvare». Fokuset er på å gjøre bevisste matvalg enklere, unngå matskam, og gi praktiske tips for en mer renvarebasert hverdag.
01:37
Podcasten diskuterer hva som definerer ultraprosessert mat, og hvordan ingredienser påvirker helsen vår.
10:07
Podcasten diskuterer hvordan unngåelse av ultraprosessert mat kan forbedre helse, til tross for motstridende meninger.
19:06
Diskusjonen handler om hvordan ingredienser kan gjøre produkter ultraprosesserte, og hva som faktisk er skadelig for helsen.
32:04
Taleren understreker viktigheten av kunnskap om matvarer for å unngå matskamm og gjøre sunne valg enklere.
39:05
Velg prosesserte matvarer med korte ingredienslister, unngå ultraprosessert mat for bedre helse og mer naturlige alternativer.
Transkript
Nämnd i episoden
Leger om livet
Podcasten der samtalen finner sted, ledet av Anette Dragland.
Free4-appen
En app utviklet av Simen Øian Gjermundsen for å skanne matvarer og gi informasjon om tilsetningsstoffer og prosesseringsgrad.
Fri for ultraprosessert mat
Boken skrevet av Simen Øian Gjermundsen, som introduserer begrepet ultraprosessert mat på en lettfattelig måte.
Ultraprosessert mat
Hovedtemaet for episoden; matvarer som har gjennomgått omfattende industriell prosessering og inneholder spesifikke tilsetninger.
Renvare
Et nytt begrep og merkeordning lansert av Simen Øian Gjermundsen, som et synonym for 'ikke-ultraprosessert' mat, for å fremme positive matvalg.
NOVA-klassifikasjonen
Et system for å klassifisere matvarer basert på deres prosesseringsgrad, og som har introdusert begrepet ultraprosessert.
E-stoffer
Tilsetningsstoffer i mat, hvorav noen er markører for ultraprosessering hvis de er kosmetiske eller ikke-kulinariske.
Aromastoffer
Tilsetningsstoffer brukt for å gi smak og lukt, ofte uten tilsvarende naturlige ingredienser, og en tydelig markør for ultraprosessering.
Maltodextrin
En ikke-kulinarisk ingrediens som kan gjøre et produkt ultraprosessert.
Karaginan
Et tilsetningsstoff som trekkes frem som et eksempel på noe ingen anbefaler å spise mer av.
Carnivore-diet
En diett nevnt i diskusjonen om ulike kosthold for å illustrere mangelen på anbefalinger for ultraprosesserte ingredienser.
Vegetarisk kost
En diett nevnt i diskusjonen om ulike kosthold, som ofte ubevisst kutter ut ultraprosessert mat.
Økologisk mat
Matproduksjon som ofte overlapper med renvare-prinsippene, selv om det ikke er en direkte markør for prosesseringsgrad.
Nitritt
Et konserveringsmiddel brukt i kjøttprodukter for holdbarhet, som er omstridt men ikke klassifiseres som ultraprosessert i NOVA-systemet.
Emulgatorer
Tilsetningsstoffer som endrer konsistensen på produkter, og som utelukkende gjør et produkt ultraprosessert.
Nøkkelhull-merket
En merkeordning som identifiserer sunnere produkter innenfor en kategori, men som ikke direkte adresserer ultraprosessering.
Palmeolje
En ingrediens som ofte finnes i ultraprosesserte produkter, selv om det ikke er en direkte markør for ultraprosessering i NOVA-systemet.
Gilde
En merkevare som samarbeider med Ita Gran Jansen om å produsere ferdigmiddager som er renvare.
Oslo
En by hvor Simen har møter og handler mat, nevnt i sammenheng med tips for mat på farten.
Instagram
Sosial medieplattform hvor lytterne kan kontakte Simen via @frifor og @renvare, og Anette via @doktordragland.
Marit Kolby
Forfatter hvis bok inspirerte Simen til å utforske begrepet ultraprosessert mat.
Ita Gran Jansen
Person som samarbeider med Gilde om renvare ferdigmiddager.
Dekstrose
En ingrediens som kan brukes til å 'fylle opp' produkter, for eksempel kyllingfilet, og gjøre dem ultraprosesserte.
Deltagare
Host
Anette Dragland
Guest
Simen Øian Gjermundsen
Poäng
Begrepet ultraprosessert mat gjør det så mye enklere. Se bakpå, se på ingrediensene. Er det masse ingredienser du ikke har kjennskap til? Sannsynligvis ikke noe man skal spise altfor mye av.
En enkel tommelfingerregel for å gjenkjenne ultraprosessert mat, basert på ingredienslisten.
Jeg synes det [begrepet ultraprosessert mat] tar for seg noe litt sånn grunnleggende rundt intensjonen til produsentene av disse matvarene. Så jeg synes det er en fin rettesnor for oss som forbrukere da.
Fremhever at begrepet ikke bare handler om helseeffekter, men også produsentens hensikt med matvaren.
Det er jo ingen som anbefaler oss å få i oss det som er der [i prosesseringsdifferansen]. Det er jo ingen diet, ingen leger som sier at du burde spise mer karaginan, da løser problemene dine seg, ikke sant?
Et kraftfullt argument for å unngå tilsetningsstoffer som kjennetegner ultraprosessert mat, da de mangler ernæringsmessig verdi og anbefalinger.
Jeg synes det er helt vanvittig at man kan putte ting som ikke er mat i mat og selge det. At det er lov. Jeg forstår det ikke.
Uttrykk for forundring og kritikk av regelverket som tillater ikke-matbaserte ingredienser i matprodukter.
Den eneste forskjellen [mellom aroma og naturlig aroma] er at det er et krav til at en viss andel av aromastoffene i naturlig aroma stammer fra en naturlig kilde, men det trenger ikke være den kilden man tror det er.
Forklarer den villedende bruken av 'naturlig aroma' og mangelen på åpenhet.
Vi er litt sånn totalt avhengige av at denne bransjen som lager den maten til oss har våre beste intensjoner i tankene. [...] disse produktene som i ganske mange tilfeller ikke egentlig er laget for oss da. Føler jeg at de er laget for bransjen som selger de.
Stiller spørsmål ved matindustriens motiv og om produktene er laget med forbrukerens beste i mente.
Det å lære seg å lage mat selv, synes jeg er veldig viktig. Jeg skulle ønske at barna hadde mer matlaging på skolen, for eksempel, og bli gode til å lage maten sin selv da.
Fremhever viktigheten av matlaging som en grunnleggende ferdighet for helse og matkultur.
Mer informasjon rundt det her er det som vil løse det. [...] det er ikke farlig å spise litt ultraprosessert mat nå og da.
En balansert tilnærming til ultraprosessert mat, som vektlegger kunnskap og pragmatisme over frykt.
Påståenden
Jeg elsker at vi har fått dette begrepet [ultraprosessert mat] inn, fordi det gjør det så mye enklere.
Anette Draglands personlige mening om begrepet ultraprosessert mat.
Interessen [for ultraprosessert mat i Free4-appen] eksploderte litt, for dette var det jo ikke bare jeg som var interessert i. Det var mange som ville vite om produktene de kjøpte på butikken var ultraprosesserte eller ikke.
Simens observasjon om den store etterspørselen etter informasjon om ultraprosessert mat.
Det er mange som mener at dette begrepet [ultraprosessert mat] er ikke så nyttig, fordi det finnes såkalt sunne matvarer som også er ultraprosessert og sånt.
En vanlig kritikk og motargument mot nytten av begrepet ultraprosessert mat.
Vi vet jo nå fra forskning, altså vi har så mye forskning som viser at den ultraprosesserte maten fører til uhelse hos oss. Ikke bare fysisk, men også mental uhelse.
Påstand om den vitenskapelige dokumentasjonen av sammenhengen mellom ultraprosessert mat og helse.
Motstemmene [mot ultraprosessert mat-begrepet] kommer fra... bransjen som åpenbart har interesser av å ikke ønske at dette skal ses ned på. Men det er andre stemmer også som går så tydelig fram og sier at dette er meningsløst...
Simens analyse av kilder til motstand mot begrepet ultraprosessert mat.
Tilsetninger som er der for å pynte på maten, sminke maten som produkt heller enn som en matvare. Har det sånne type tilsetninger, kosmetiske tilsetninger, da kaller vi det ultraprosessert.
En sentral definisjon av ultraprosessert mat basert på NOVA-klassifikasjonen, med fokus på 'kosmetiske tilsetninger'.
Konserveringsmidler og antioksidanter og surhetsregulerende midler som bidrar til et bedre produkt for oss som forbrukere [...] Det ligger da ikke i definisjonen som noe som gjør produktet ultraprosessert.
Forklarer at ikke alle tilsetningsstoffer gjør et produkt ultraprosessert; intensjonen (f.eks. mattrygghet, holdbarhet) er avgjørende.
Emulgator er utelukkende ultraprosessert.
En tydelig regel for klassifisering av et spesifikt tilsetningsstoff.
Over 90 prosent av alle produkter i butikkene som inneholder palmeolje, er også ultraprosesserte.
En statistisk observasjon som viser en sterk korrelasjon mellom palmeolje og ultraprosessert status, selv om palmeolje ikke er en direkte markør.
Hvis man skal kjøpe for eksempel noe kyllingfilet [...] så viser det seg at det er jo under 90% av det som er kylling, for de har jo sprøytet av den med dekstrose og maltodextrin, og så tilsetter de vann og salt, og så må de ha noen fortykningsmidler for å holde på dette vannet, Og der vil jeg jo si at dette er jo bare juks.
Eksempel på 'skjult' ultraprosessering i råvarer og kritikk av praksisen.
Lignende
Laddar
Hjertelig velkommen til podkassen Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege og har laget denne podkassen for å gjøre nyttig god og spennende kunnskap om kropphelsen sin lett tilgjengelig for oss alle. Med meg i dag har jeg han Simen Øyhjern Jermensen. Han er gründer av appen Freefor, en app som lar deg skanne stekoden på matvaret for å få informasjon om...
Tilsetningsstoffer, prosesseringsgrad og så videre. Han har også skrevet boka fri for ultraprosessert mat. Hjertelig velkommen, Simon! Tusen takk! Ja, du har virkelig jobbet på de siste årene.
Ja, vi kjører på. Vi har litt tilfeldigheter som tar oss inn i det vi holder på med, men når vi ser at her er det en nerve, ting som folk er interessert i, og vi føler at her kan vi bidra med noe nyttig, så tar vi sats og prøver å utnytte det potensialet. Så jeg føler at vi kan bidra med noe for folk. Ja, for begrepet ultraprosessert mat har jo virkelig bare kommet som et svært tog inn i samfunnet.
Jeg må si at jeg har hatt mange episoder om ultraprosessert mat, og jeg får overraskende lite spørsmål om hva det egentlig er. For jeg tror at man intuitivt forstår det, men vi skal gå inn på det. Men det er selvfølgelig nyanser her som er vanskeligere. Men det å bare forstå
For meg har det vært en sånn, åh jeg elsker at vi har fått dette begrepet inn, fordi det gjør det så mye enklere. Se bakpå, se på ingrediensene. Er det masse ingredienser du ikke har kjennskap til? Sannsynligvis ikke noe man skal spise alt for mye av. Men hvordan var det for deg? Hva var grunnen til at du kom inn i denne verden? For du er jo ikke lege eller er næringsfysiolog.
Nei, jeg har ingen av de bakgrunnerne, så jeg må uttale meg om de tingene jeg føler jeg har noe bidra med. Vi kom inn på det ved at vi startet med å lage Free4-appen som en ren allergen-app for å se hvilke matvarer man tåler hvis man har for eksempel soliaki.
Og så hadde jeg lest boka til Marit Kolby, der hun snakker om begrepet ultraprosessert mat. Jeg er veldig interessert i mat generelt. Jeg er veldig glad i å lage mat, glad i å spise mat, glad i matkultur og sånne ting. Så jeg ble litt sånn, jeg ble interessert i dette begrepet da, og så slangsammen og rask funksjonalitet for dette å putte det i den appen vi hadde, som da var en allergen
tracker. Og da eksploderte interessen litt, for dette var det jo ikke bare jeg som var interessert i. Det var mange som ville vite om produktene de kjøpte på butikken var ultraprosesserte eller ikke. Og da ble jeg jo på en måte kastet litt inn i denne tematikken. Og etter det har jeg sett mange ingredienslister og brukt mye tid på å sette meg inn i disse definisjonene, hvordan dette skal tolkes og sånt. Og da er det jo veldig interessant hvor mye
mye forvirring det virker å være rundt det. Hva gjør et produkt skal kalles ultraprosessert, sånne ting. Det er mange enkle forklaringer som du nevner at hvis det er ting du ikke kjenner til, så er det sannsynligvis ikke noe du trenger og det er sannsynligvis ultraprosessert og sånn, men vi er jo nødt til å sette oss veldig grunnig inn i det for å kunne vurdere hvert enkelt produkt og se om det er noe vi skal kalle ultraprosessert eller ikke. Og da dukker det opp veldig mye interessante ting, men jeg
Det er jo argumentet, det er mange som mener at dette begrepet er ikke så nyttig, fordi det finnes såkalt sunne matvarer som også er ultraprosessert og sånt, men jeg liker begrepet godt, fordi jeg synes det tar for seg noe litt sånn grunnleggende rundt intensjonen til produsentene av disse matvarene. Så jeg synes det er en fin rettesnor for oss som forbrukere da.
Ja, så gjør det det enklere, og det handler ikke om at vi skal sammenligne poteter med en eller annen ultraposert baguette. Det handler om at vi skal sammenligne like matvarer, altså et brød med ultraposert brød, vel heller det brød som ikke er ultraposert. Og det er det jeg synes mangler i denne debatten. Det kommer så lite frem at
Men vi skal faktisk være sammenlignet i samme kategori. Og da blir det mye lettere. Men jeg har så lyst til å lære alle de sånne, på en måte, nyansene som veldig mange spør om. Hva er det vanligste spørsmålet du får?
Det er mye rundt enkeltingredienser. Hvorfor er ikke denne ultraprosessert, og hvorfor er denne ultraprosessert? Da må vi jo tolke det som kalles det som heter NOVA-klassifikasjonen, som har introdusert dette begrepet ultraprosessert. Og ved å tolke det
ganske så bokstavlig og tydelig og veldig grunnig, så kan man liksom raffinere det ned til at tilsetninger som er der for å pynte på maten, sminke maten som produkt heller enn som en matvare. Har det sånne type tilsetninger, kosmetiske tilsetninger, da kaller vi det ultraprosessert.
Og det er da kosmetiske tilsetningsstoffer, altså e-stoffer som har som funksjon å pynte på produkten, om det er for å få finere farge, og det er eneste grunn til at man tilsetter det, eller for å endre på tekstur eller tykkelse og slik ting. Eller så er det ikke kulinariske ingredienser, som vi kaller det, type sånne alternative sukkerarter,
som er der for en eller annen funksjon, maltodextrin, sånne ting, som ikke har e-stoffer, men som er der. Det er jo ikke der for å være maten, det er der for å gjøre maten mer et eller annet, mer appetitlig eller noe sånt. Ellers så er det aromastoffer, at man til og med skal få produktene til å smake og lukte ting,
uten å måtte tilsette dyre ting som bær eller frukt, man kan tilsette kun smakstoffene, og da blir man jo litt sånn lurt, føler jeg, for da spiser man jo ikke det man tror man spiser. Ja, og det der med aroma, det irriterer meg veldig, for de trenger ikke skrive hva er den aromaen,
Nei, de trenger ikke definere annet enn at det er tilsatt enten aroma eller naturlig aroma. Hva er forskjellen? Nei, den eneste forskjellen er at det er et krav til at en viss andel av aromastoffene i naturlig aroma stammer fra
en naturlig kilde, men det trenger ikke være den kilden man tror det er. Så hvis det er ferske naroma, altså naturlig ferske naroma, så trenger det ikke være stamme fra fersken? Nei, men det er bare ikke syntetisk fremstilt i et laboratorium, så det er ekstrahert fra...
kilde, noe som har vokst en eller annen gang da. Du kan lage, i Norge lager vi mye vanilin, vaniljesmak fra grantrær for eksempel, og det vil da være en naturlig kilde. Men ja, de trenger ikke merke hvilke aromastoffer som er brukt eller noe sånt nå, der har man et regelverk som kontrollerer det på en måte, og det er vel 2500 forskjellige godkjente, og så kan du
velger blant de da, men du vet ikke hvor mange og du vet ikke hvilke, og du vet ikke hvilke sånne bærestoffer som er inkludert i disse aromaene da, så det er litt sånn black box, du vet ikke helt hva det snakker om. Hvor mye er det? Nei. Ja, ok, men skjønt, det er en ting som er tenkt på, når det står aroma, hva betyr det for meg? Og så hadde jeg faktisk en pasient for ikke så lenge siden som
Hun hadde kuttet all aroma. Hver gang det sto aroma, så kuttet det. Det hadde blitt så mye bedre. Det kan jo være andre grunner, men hun hadde skjønt at det er et eller annet i disse stoffene hun ikke tålte, så hun ble veldig, veldig mye bedre fra sin eksem når hun bare kuttet alltid når det sto aroma. Det synes jeg er interessant, for vi har ikke litt peiling på hva det er og hvordan det påvirker oss. Jeg synes det er helt vanvittig
At man kan putte ting som ikke er mat i mat og selge det. At det er lov. Jeg forstår det ikke. Nei, vi er litt sånn totalt avhengige av at denne bransjen som lager den maten til oss har våre beste intensjoner i tankene. Fordi vi er jo avhengige av å kjøpe maten vår av noen. Og at de da...
disse produktene som i ganske mange tilfeller ikke egentlig er laget for oss da. Føler jeg at de er laget for bransjen som selger de. Det synes jeg er litt problematisk, og så gjelder det selvfølgelig ikke alle produkter som er ultraprosessert og sånt, men det er så veldig mange sammenhenger her da, at disse aromastoffene, de er jo da en av tre av sånne grupper
Hva er det som er viktigst?
og der er sammenhengene ganske tydelige, synes jeg, at da blir det bedre, nesten uansett, fordi en sånn fellesnevner for alle disse ingrediensene i det vi kaller prosesseringsdifferansen, altså hvis du tar et
et ultraprosessert produkt og trekker ut alle markørene for ultraprosessering, aromastoffene og tilsetningsstoffene og slik ting, så sitter du igjen med det vi kaller prosesseringsdifferensen, som er det som gjør produktet ultraprosessert, det som identifiserer det som ultraprosessert. Og fellesnevneren der er jo at det er jo ingenting der vi trenger
Og det er jo ingen som anbefaler oss å få i oss det som er der. Det er jo ingen diet, ingen leger som sier at du burde spise mer karaginan, da løser problemene dine seg, ikke sant? Så det slår meg som en veldig fin sammenheng der. Du kan ha carnivore-diet, spisekaraginan,
spiser bare kjøtt, noen mener det er bra, andre mener det ikke er bra, men altså, man kommer ikke rundt av at det går an å debattere det, det er ting i kjøtt man kan nyttiggjøre seg av og sånt, så argumentene på begge sider finnes, samme vegetarisk kost og det samme med økologisk mat, sånne ting.
Men det er ingen som anbefaler å spise mer av det som gjør produktene ultraprosert. Det har jeg til gode å se, i hvert fall. Ja, nettopp. Jeg skjønner poenget ditt. Det er utrolig mange ulike dieter der ute. Men jeg tror at en av grunnene til at folk blir så friske når de går på en diet, for eksempel en vegetarisk diet, eller noen går på carnivore og blir utrolig mye friske her,
De kutta jo ut det ultrapossesserte. De kutta ut mat som ikke er mat. Matlignende substanser.
Og vi vet jo nå fra forskning, altså vi har så mye forskning som viser at den ultraprosesserte maten før til uhelse hos oss. Ikke bare fysisk, men også mental uhelse. Så vi har jo ganske mye dokumentasjon nå. Men jeg tror mange går seg litt vild, fordi det er så mange motstemmer mot ultraprosess.
Ultraposert mat, hvorfor tror du det er så mye motstemmer mot det begrepet?
Jeg vet ikke, men jeg synes det er interessant, ja. Og de motstemmene, det kommer fra... Altså, en ting er jo bransjen som åpenbart har interesser av å ikke ønske at dette skal ses ned på. Og det er jo forståelig at de er motstandere. Men det er andre stemmer også som går så tydelig fram og sier at dette er meningsløst, og tenker på at dette er ubrukelig og sånt. Og det fascinerer meg litt.
litt, for det... Da lurer jeg på hva er egentlig baktanken der, og jeg konkluderer kanskje litt med at det er en... Noen steder er det nok en litt sånn snever forståelse av totalbildet her, at man tenker at siden man ikke kan si at...
det at noe er ultraplossert gjør det usynt i seg selv, det gjør hele begrepet meningsløst. Men for oss som forbrukere, så mener jeg det er en veldig god generalisering, bedre enn veldig mange andre. Fordi hva som er sunt og usynt, det er så utrolig kontekstavhengig, og det er så personlig, og nesten alt
kan jo hevdes å være sunt i noen tilfeller, ikke sant? Men der igjen kommer du tilbake til dette med denne prosesseringsdifferensen. Det er ingenting der. Det er
Så, ja, men man snakker jo gjerne om kaloririke ingredienser som usunne, ikke sant? Fordi at mye kalorier, da får du i deg for mye energi og så videre. Men for de som trenger mer energi, da, så er jo det en fin ting. Så det er så veldig personlig avhengig, da.
Ja, det er veldig godt sagt. For vi trenger så mye ulikt, men ingen av oss trenger karagonaen, eller alle disse andre mange tusen tilsetningsstoffene som vi ikke har peiling på hva det egentlig gjør i kroppen vår. Så det er veldig, veldig gode poeng. Men kan vi dykke litt inn i det her? Hvordan kan man skille et produkt fra om det er
ultraprosessert eller ikke, fordi av og til så er det faktisk vanskelig. Altså, jeg som har lest Nova-klassifiseringen synes det er vanskelig av og til, fordi det er jo ingredienser som jeg ikke har hørt om som ikke gjør det ultraprosessert nødvendigvis. Ja, det er ikke så veldig lett, rett og slett, og det gjør jo at mange av disse enkle forklaringene, de
De stemmer i mange tilfeller, men så stemmer de plutselig ikke likevel. Men heldigvis for det meste. Ja, heldigvis. Og i hvert fall de åpenbare produktene ser man jo at dette er jo... Se på en pakke med noen små godt mix, så ser du at det er ultraprosessert på en måte. Men man må se på ingrediensene, ja.
Da er det, hvis det er til stede noen av disse vi snakket om tidligere, kosmetiske tilsetningsstoffer, ikke kulinariske ingredienser eller aromastoffer. Så aroma er jo en veldig tydelig markør. Men så er det også det at det gjelder jo ikke alle tilsetningsstoffer, for de tilsetningsstoffene som er der for å
bedre holdbarheten til produktet, eller mattryggheten for eksempel, konserveringsmidler og antioxidanter og surhetsreglerende midler som bidrar til et bedre produkt for oss som forbrukere, at det skal være trygt for oss å spise og at det skal holde lenger. Det ligger da ikke i definisjonen som noe som gjør produktet ultraprosessert, så det ligger en sånn intensjon bak her. Hva har man ment med denne tilsetningen? Og det er kanskje litt mot
hva mange tror da. Mange tror at denne overklassifiseringen er direkte knyttet til helse, hva som er sunt og hva som er usunt, men det ligger ikke i det materialet som jeg tolker det. Men det oversettes veldig godt over til noe som relaterer til dette da. Men da må vi gå litt dypere inn i det. Så surhetsreglerende
middel for eksempel. Hva gjør det for maten? Nei, det er ikke jeg helt inne i, men det bidrar jo til at du ikke får like mye oppblomstring av bakterier og så det er for holdbarheten. Ja, for det er en del i en grense som puttes i mat for holdbarheten sin skyld. Og det skjønner jeg at det må være sånn. For ellers hadde det veldig mye råttet veldig fort.
Men så er det jo en del kjemikaler som blir brukt som går igjen veldig, veldig ofte. Kan vi gå gjennom de litt? Sånn som er veldig vanlige, du ser. De vanlige tilsetningene? Ja, men man har jo også...
litt sånn debatt rundt noen av disse. Det er mange som er opptatt av om et produkt inneholder nitritt, for eksempel. Det er jo typisk kjøttprodukter som skal få litt økt holdbarhet og unngå oppblomstring av botulismebakterier. Og der er det mange som er uenige med oss og sier at ja, men dette inneholder nitritt, da må det være ultraprosessert.
Men det tolker ikke vi det, så det er viktig å holde tunga litt rett i munnen der. Men av disse andre stoffene er det jo typiske fortykningsmidler, emulgator og sånt som skal endre på konsistensen til produktet. Så emulgator er utelukkende ultraposisert? Ja. Det ble jo dessverre, vi fikk jo mye mer ultraposiserte produkter etter at man gikk ut og sa at fett var farlig.
Fordi at vi måtte gjøre produkten like på en måte fet i konsistensen, så leverposteien som var så sunn for oss, har masse emulgatorer i seg ofte, for å gjøre at den konsistensen blir lik for at man fjerner det metafette som var naturlig der. Da brukes disse ingrediensene med en ren funksjon, på en måte de skal bare forandre på det produktet og hvordan det oppfattes til slutt. Også
Det går jo helt fint å argumentere på den måten der, som det gjøres med at hvis vi tar bort fettet så må vi erstatte det med noe annet og sånt. Men da må man jo tenke litt på, er det sannsynlig at det er riktig måten å gjøre dette på, å plukke maten helt fra hverandre og så sette den sammen igjen av små byggeklosser med slags bøk?
Lego-sett, eller burde vi da heller bare spise litt mindre av de varene som inneholder litt mye av det vi kanskje ikke skal ha i oss, og justere det på den måten?
Men hva andre ingredienser gjør ikke at det blir et ultraprosessert produkt? Nei, alt av vanlige matlagingsingredienser, på en måte, sånn man ville lagde maten hjemme på kjøkkenet selv, de er helt innenfor. Og så har du jo noen sånne alternative sukkertilsetninger som gjør et produkt ultraprosessert.
Men akkurat det vanlige sukkeret vi har brukt i lang tid, det gjør det ikke. Og salt gjør heller ikke det, selv om det er jo en smaksforsterker. Smaksforsterkere gjør gjerne at produktene kalles ultraprocesserte, men ikke salt. For det er for at man ikke skal blande inn denne vanlige matlagingen, som er den vanlige måten å gjøre det på. Men med en gang du kommer med sånne alternative...
laboratorieingredienser på en måte, da tar man det som ultraprodusert. Og så er det disse konserveringsmidlene som er nevnt, og så er det du må jo gjerne tilsette ingredienser for å fortykkne produkter for eksempel, men bare hvis det er der som en ordentlig ingrediens, at hvis du fortykner en saus med
med noe mel, det er greit å gjøre det med maltodextrin, ikke greit å tykne noe med egg, eggeblomme for eksempel, det er jo den vanlige måten å lage mayonnes på for eksempel, men hvis den mayonnesen er laget av olje og emulgatorer som er der kun for å tykne, da blir det ultraplossert. Det det fører med seg er jo at da får du jo ikke i deg det som det egget vanligvis har i seg, så du tar jo masse vekt
fra maten, bør jeg erstatte det med disse ultraprosesserte ingrediensene? Så det er mange måter å se dette her. På en ting er disse ingrediensene skadelige for oss i seg selv. Ikke alle sikkert. Sikkert mange som er helt ok. Men hva har du tatt vekk fra produkten når du har erstattet det med noe annet? Og ja, hva gjør det med sunnheten på en måte til produkten og sånn da? Hmm.
Hva andre ting er vanlig å tilsette i mat som ikke nødvendigvis er ultraposessert, men som vi automatisk kan tenke er ultraposessert?
Ja, hvilke tilsetninger som ikke gjør produkten ultraprosessert, men som er lett å tenke at gjør det? Nei, hva skal jeg trekke fram der da? Det er mye sånne stivelser, som potetmel for eksempel, er jo en vanlig ting å bruke. Vetestivelse, majsstivelser, maicena og sånt noe, men det er ikke ting vi bruker som markører for ultraprosessering, for det er en mer vanlig måte å lage mat på. Ja.
men hovedsakelig er det disse konserveringsmidlene jeg føler er litt sånn kontraintuitive unntak da at man tror at det burde gjøre et produkt ultraprosessert men så gjør det ikke det etter denne definisjonen da, spesielt da kanskje en nitritt som er litt omstritt. Så konserveringsmidler brukes jo for å konservere maten så at den har lengre holdbarhet så
Det går utenom? Ja. Ok. Og hva er vanlige konserveringsmidler? Det er nitrat? Ja. Nitrit? Nitrit. Ja, hva annet har man? Det er jo masse forskjellig der, og de har jo enda en E-nummer-serie, det er vel gjerne 200-serien. Ok. Så du kan se det på disse tallene. Hva betyr disse tallene? Hvordan er de klassifisert?
Nei, det er vel opprinnelig en sånn funksjonskarakterisering, så du har disse seriene, 100-serien, 200, 300, 400 og så videre, og noen av de er
består av, der er det stoffer som har en gitt funksjon, at emulgatorer er gjerne i 400-serien, for eksempel, så de aller fleste av de vil gjøre et produkt ultraprosert. Så da har du unntak her også, og du har noen stoffer som kan brukes med flere funksjoner, og da blir det jo interessant, og da kommer det motargumenter mot
begrep ultraprosessert og sånn, ettersom du kan ha tilsetningsstoffer som både kan brukes som en emulgator, da blir det ultraprosessert. Men hvis du har ment å bruke det som en antioxidant eller surhetsregulerende middel, da gjør det ikke at et produkt er ultraprosessert. Så du kan ha
like produkter som klassifiseres forskjellig basert på hva produsenten har ment å gjøre med denne tilsetningen. Og da kan jeg forstå at noen kan si at ja, men da er det jo helt ubrukelig å skille på det, for da er det jo ikke noe forskjell.
Men jeg mener at det er veldig interessant hva de har ment å gjøre her. Mener de å tilpasse produkter sånn at du kanskje skal ønske å spise mer av det, for eksempel? Da fortjener det kanskje en ultraprosessert status, men hvis de har gjort det for ditt beste for å forbedre kvaliteten på matvaren, da er det bra at de slipper unna, på en måte.
Ja, for det har jo vært en del kritikk mot ultraobsessert mat, at vi har så mange merkinger. Hva har du lyst til å si om det? Ja, vi har mange merkinger, og det er jo mange ting å tenke på også.
Og vi har jo nå slengt oss på å lage en egenmerking igjen. I utviklingen av denne appen og med alt dette med ultraprosessert mat og sånt, så merker vi jo fort at ordet ultraprosessert er veldig teknisk og langt og litt vanskelig og kronglet å nevne og sånn. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har måttet skrive ultraprosessert eller ikke ultraprosessert. Og det blir litt mye. Og veldig negativt ladet fokus da.
Så vi kom opp med et nytt begrep som vi følte det var behov for, og det var begrepet renvare, som vi bruker som synonym til ikke ultraprosessert, slik at vi heller kan snakke positivt om de produktene som er laget med vårt beste i tankene. Og det gjør vi jo nå til en merkeordning også, slik at det skal bli lettere i butikken å velge, at man ikke trenger å gå rundt med appen vår og skanne alle produktene hele tiden, kan man bare se det på pakningen.
Men som du sier, det er jo en del av disse merkene, men de handler om forskjellige ting da. Det er dyrevernmerke, økologisk og så videre. Men tenk om vi kunne fått renvaremerker på alt som ikke var ultraprocessert. Kjempebra. Det hadde gjort det
så mye enklere for folk. Ja, og da slipper man å trekke nedover huet på produsenten at de skal tvinges til å merke produktene sine som ultraprosessert, for eksempel. Det kan hende. Det har også vært veldig nyttig for oss som forbrukere, om det bare sto på at dette er ultraprosessert. Men vi tenker at den pragmatiske måten å gjøre det på nå, der vi kan bidra med noe positivt, tror vi, er å lage denne
mer positivt innstilte merkingen, å si at her er det noen som har prøvd å lage produkter som er på dine premisser. Men hva med nøkkelen
Nøkkelhull-merket, er det en merkeordning som tar bort ultraprocessert mat? Nei, det gjør det jo ikke. Det belager seg jo på innhold av noen sånne makronæringsstoffer hovedsakelig, er det vel? Salt og fett, og det er vel noe sukker også?
Og så går det på kategori, så det skal vi identifisere beste produkt innenfor en eller annen kategori. Og det er greit det, jeg skal ikke rakke ned på nøkkelhulsmerkinga i noen stor grad, men jeg ser jo eksempler jeg synes slår litt sånn feil ut da. Men det er nok en ting å tenke på, ikke sant? Jeg ser...
frokostblandinger for barn med nøkkelhulsmerke, med tegneseriillustrasjoner og sjokoladepops, liksom. Og jeg, selv om de da sikkert har mindre mettaffekt, så mener jeg at det er ikke et frokostprodukt som barn skal ha. Og som åpenbart er ultraprocessert i stor grad. Ja.
Det er mange ting å tenke på, det er forskjellige ting å tenke på, og der synes jeg at dette ultraprodusert begrepet favner ganske godt. Og hvis man da i tillegg vrir på det og kjører den positive varianten som renvare og ser på hvilke produsenter lager renvarer,
og hvilke andre verdier har disse produsentene, som da reflekteres i produktene. Hvis du ser på kyllingprodusenter som kun lager helt rene renvarer, så bryr jo de seg også om dyrevelferden, og de bryr seg om å dyrke økologisk, og de har en stolthet i det de driver med, lager best mulig produkter som skal smake godt og sånt.
og sånne ting, så det er så tydelige overlapper da. Det er også noen sånne fascinerende sammenhenger med at palmeolje etisk problematisk palmeolje for eksempel, det er ikke noe som er en markør for ultraprocessering, så du kan bruke det i renvarer
Men det gjøres ikke, på en måte. Fordi at verdiene som henger sammen der er såpass overlappende. Så selv om palmolje ikke er en markør for ultraprosessering, så er over 90 prosent av alle produkter i butikkene som inneholder palmolje, er også ultraprosesserte. Så det er sånne sammenhenger der. Ja, nettopp.
Ja, for at det markedsføres jo veldig mye sånn lite salt, lite metafett, masse proteiner. Så jeg forstår jo at man blir forvirra.
For det blir vi alle av og til. Hva du tenker om det? Er det produsentene bak som marker det sånn? Eller hvordan har det blitt sånn at halvparten av maten vi ser så i butikkehyllene har et eller annet skrik som er mye fiber? Ja, det er jo markedsføringstriks, og så er det jo trender på dette her som prøver å
hoppe på hva er det som gjelder nå, mens hvis man bare hadde gått direkte til råvarene, så hadde man fått god balanse på de greiene der automatisk, tenker jeg da. Men jeg blir litt skeptisk til alle disse merkingene og tenker, ok, dere er så opptatt av å fremme ved dette, hva er det dere skjuler for nå da? Og der ble jeg...
lurt i går jeg var på butikken og skulle kjøpe en eller annen yoghurt og så har jeg ikke helt fått barna til å spise den helt naturelle yoghurten, så jeg tenkte ja, ja, de får få en sånn vanilje yoghurt nå da og så går jeg rundt og kikker burde brukt min egen app å skanna selvfølgelig tror at jeg har utlært, altså er jeg ikke det så går jeg og kikker på sukkerinnholdet bare så får jeg en som ikke er så voldsom på sukkeret da for det er også en sånn sammenheng at ultraprosessert yoghurt
Mye mer sukker enn de som ikke er det. Eller masse kunstig søtening. Ja, for det var der jeg ble tatt. Jeg skikket bare kjapt på sukkerinholdet. Og så endte jeg opp med en sånn der protein-greie. Og så tenkte jeg, ja, greit. Gå for den. Og så smaker jeg på den hjemme også. Dette er jo en dessert. Tenker jeg, det smaker jo kjempesøtt. Jeg trodde jeg tok liksom, og så sier jeg, ja, det er jo masse kunstig søtening i det. Og da føler jeg meg litt sånn lurt.
at kan man ikke bare lage en som har litt vanillesmak og bare droppe sukkeret? Kan vi ikke tilpasse oss litt mindre søtsmak? Det tror jeg hadde vært nyttig for alle og enhver, for det er en veldig gradvis normalisering av veldig mye rundt maten. Vi blir vant til at den skal være så lik hver eneste gang, den skal være så myk og behagelig, og den skal...
ha så voldsomme smaker, og den skal være så søt, og alt dette tilpasses vi. Og da tror jeg det blir vanskeligere å gå tilbake til den vanlige maten, da. Ja, jeg kjenner at selv du kan bli lurt. Vi blir alle det av og til, men det jeg tenker er at når vi begynner å lese på, jeg skjønner at det er vanskelig, for
Jeg er jo etter mange, mange år her, har blitt veldig vant til at når jeg går i butikken, for meg er det enkelt. Jeg ser på fiskekaken, ok, sammenlignet her er det noen fiskekaker som har masse ingredienser som jeg ikke kjenner igjen, og så har jeg noen fiskekaker her, kjenner igjen alle ingrediensene, ok, da tar jeg den. Og så tenker jeg, jeg er veldig pragmatisk, så jeg tenker sånn, ok, av og til tåler jeg å få i meg noen tilsetningsstoffer som gjør produktet
ultraprocessert. Jeg kommer ikke til å dø i morgen på grunn av det. Så jeg tenker at det er viktig at vi er pragmatisk. Men samtidig så ser jeg at det er overraskende enkelt å velge ikke ultraprocesserte matvarer i butikken. Altså jeg automatisk går for brød som ikke er ultraprocessert, fiskekaken som ikke er ultraprocessert, kjøttstykke, fisken. Altså det blir en vane. Og da blir
Jeg tenker at jeg tåler potetgullet den fredagen. Jeg tåler å spise fiskekake noen ganger som ikke er renvare. Det får ganske mye tilbakemelding på at vi som formidler om at det er helsebringene som spiser mer renvarer,
Vi driver også skremselspropaganda. At mødre går rundt og er hysteriske fordi de er redde for å gi et eneste produkt som er ultraposert til barna sine. Og det er tilbakemeldingen jeg får. Jeg har aldri hørt noen veninner eller noen på gata som sier «Åh, jeg blir livredd hvis barnet mitt får et ultraposert produkt». Jeg tror ikke det er sånn i den reelle verden. Men hva tror du? For jeg vil...
absolutt ikke være en bidragsyter til matskann, eller til at mennesker blir engstelige for å spise det. Altså, jeg er jo forkjempet for matklede, for mat er så fantastisk. Jeg er helt enig, og det er jo et ansvar vi kanskje må
Vi som uttaler oss litt rundt der må ta det og være forsiktige og være tydelige på å si at det er jo ikke sånn at man skal unngå alt dette, og det er ikke farlig å spise litt ultraprocessert mat her og der. Vær tydelig på å si det, for det er jo ingen av oss som mener det, at det er farlig. Så jeg er jo helt enig med deg der, og jeg håper jo at de fleste skjønner at dette handler ikke om en total...
avståelse fra alt som er ultraprosessert, det handler om å være informert rundt maten vi får i oss. For meg i hvert fall, for jeg tror at informasjon kan bidra til å senke nettopp denne matskammen og engstelsen, at hvis du vet hva det er du spiser, da kan du jo være rolig på det. Men hvis du går rundt i butikken og egentlig ikke vet noen ting om noe som helst, og så får du høre at veldig mye av maten er ultraprosessert, og så vet du ikke hva det betyr, og så tror du at
Det er veldig farlig fordi du ser at det er så mye knyttet til sykdommer og sånt. Så hvis du da ikke vet hva du skal se etter, du vet ikke hvilke produkter som er ultraplassert, du har ikke peiling, da kan jeg jo skjønne at du kan bli litt engstelig. Men hvis man da får mer informasjon, så man kan ta gode valg selv, da tror jeg det der vil løse seg greit. Og jeg har jo ingen problem med å spise smågodter, potetguller eller noe sånt innimellom. Jeg vil bare ikke at det skal være
hoveddelen av kostholdet mitt i hverdagen, så jeg vil ikke ha denne sjokoladekokopopsen som en frokost, det kan være et dessert, og denne veldig søte yoghurten, det er mer som en dessert, synes jeg også, enn at det skal være en stor del av kostholdet til meg og mine barn, men da kan jeg jo enkelt unngå det så lenge jeg er klar over dette.
Så jeg tror mer informasjon rundt det her er det som vil løse det. Men vi må jo vite, vi som snakker rundt det, at det er jo ikke alle som oppfatter det sånn, kanskje. Men da kan vi jo si det tydelig, at det er ikke farlig å spise litt utraptosert mat nå og da. Og det jeg ser går igjen, at ...
Når man på en måte har begynt å lage litt mat rundt denne ordningen, og spise mer renvare, så blir vi også mindre engstelige. Fordi at man forstår det på en annen måte, men det blir enklere rett og slett. Så jeg tror absolutt akkurat som deg, jo mer kunnskap vi får om maten,
jo bedre blir det for oss, og jo enklere blir det for oss, jo mindre matskam, jo mindre engestelse. Og jeg føler et ansvar for at vi som befolkning skal få lov å få den kunnskapen. For den er, når man først har fått den, så ser man seg egentlig aldri tilbake. Man skjønner intuitivt, ok, da velger jeg den i stedet for den. Livet blir, altså maten, matlaging blir enklere. Ja.
En ting er jo det med å bytte ut ultraprosesserte produkter med renvarer. Det handler jo da hovedsakelig om disse prosesserte produktene som er blandingsprodukter som er satt sammen av flere forskjellige ting.
Men egentlig ønsker man jo at man skal bare gå inn i butikken og handle mest mulig av de tingene som ikke har noen ingredienslist i det hele tatt. Det er jo dit man vil, og der kan jeg bli fornøyd når jeg ser at handlekurven etter den frukt- og grøntavdelingen som kommer først i den butikken jeg handler mest i, da er handlekurven nesten full, og så skal jeg inn om disse
prosesserte og kjøpe noen andre greier. Ost og yoghurt. Men da er det liksom tillegget. Så du starter jo med råvarene, og de skal helst ikke ha ingrediensliste, da slipper du å ta noe særlig vanskelig valg i det hele tatt. Hvis du plukker en pakke gullrøtter, så trenger du ikke se på hva som står på den.
Men man kan jo bli sjokkert der også, og et av de verste eksemplene jeg ser i butikken er hvis man skal kjøpe for eksempel
noe kyllingfilet eller noe kyllinglår, og så plukker man det fra en frysedisk, og så er det kyllingfilet rå, det er utkrydret, det er bare rå kyllingfilet, så viser det seg at det er jo under 90% av det som er kylling, for de har jo sprøyt av den med dekstrose og maltodextrin, og så tilsetter de vann og salt, og så må de ha noen fortykningsmidler for å holde på dette vannet,
Og der vil jeg jo si at dette er jo bare juks. Det er jo bare et forsøk på å selge vann og fortykningsmidler til kyllingpris, sånn at det skal se rimelig ut. Så er det jo ingenting der vi egentlig vil ha, hvis du spør forbrukerne. Så da blir man jo nødt til å være litt oppsalikevel, da. Men...
Når det gjelder tilsetninger, så er i hvert fall grønnsaken og frukten ganske gode fortsatt. Så gå etter de korte ingredienslistene, og så tror jeg man i stor grad gjør riktig i å bytte ut ultraprosesserte med varianter som er bare prosesserte. For prosessert er ikke farlig. Det er ikke det samme som ultraprosessert, og der skjønner jeg at det er mye forvirring, og det er også litt
grunnen til at vi ønsker jo mest å snu samtalen og snakke om renvarene i stedet for å snakke om de ultraprosesserte, for det er et litt, jeg forstår at det begrepet kan misforstås, og jeg forstår at det er lett å blande mellom prosessert og ultraprosessert, men det er altså ikke en skala. Det er ikke sånn at man skal unngå de prosesserte produktene også, fordi at det er nesten ultraprosessert. Det er forskjellig, da.
Og det er selvfølgelig nyanser her også, ikke sant? Det finnes prosesserte matvarer man ikke skal spise til frokostkveld som i dag. Akkurat så finnes masse reinvarer som man ikke skal spise til frokost, til lunsj og kveld. Så det handler om nyanser her, men alt i alt hadde befolkningen, altså
Jeg ser det bare på egen helse når jeg gikk over til å kutte ultraposessert mat i stor grad. Altså, min helse ble så mye bedre, og jeg ser det også så mange av mine pasienter. Trenger ikke si så mye annet enn bare begynne å spise renvare, så har du kommet kjempelangt på vei. Og da kan du velge den mat- typen, eller fra den kulturen du kommer fra, mat fra der da, men som er renvare, og
Det gjør det mye enklere, slik at jeg slipper å si at du må spise den dieten eller den dieten. Du kan følge blant alt dette helt fantastiske vi har av reinvara. Jeg er helt enig. Dette du snakker om her handler jo om denne kommunikasjonen til
vanlige folk. Og det holder for meg at det vil fungere kjempebra å gjøre det på den måten for veldig, veldig mange. Så skjønner jeg at til bruk i forskning og for å få helt korrekte tall og sånt, så må du se på litt mer, og du må være veldig grunnig og sånt nå, men
Men det er en veldig god pekepinn for om dette er bra for deg eller ikke, om det er ultraprosessert eller ikke. Og det står jeg for. Det peker, det treffer veldig bra for de aller fleste. Men Simen, kan du kjapt ta oss igjen nå? Hva er det du lager til hverdag som er enkelt, men som også er renvarebasert?
Kan du gi oss en enkel lunsj, en enkel middag og en enkel kvelds? Ja, nå har jo folk forskjellig smak og forskjellige ønsker for hva de vil spise. Jeg er inne i en sånn rytme hvor jeg spiser ikke noe frokost. Det er sjeldent jeg spiser frokost, så jeg spiser lunsj og så spiser jeg middag. Da gjør jeg det litt ordentlig, men lunsj for meg er ofte...
Gjerne noen middagsrester fra dagen før. Jeg er veldig glad i type middagsmat. Ellers så er det å prøve å få inn noen fisk, sardiner og sånne ting. Hvordan lager du sardiner godt? Jeg er veldig lite kresen på sånt, så jeg skal ikke anbefale folk. Jeg skal ikke komme med oppskrifter på det, men jeg liker veldig godt å blande det med å lage en slags salat.
av det. Og da har jeg oppi om det er litt majonæs, eller noe kremfresh, eller noe sånt. Kanskje noe sånt chili, saus, noe mais, noe våløk, gullrøtter, og bare blander sammen til en sånn
Ja, god salatblanding, men... Nei, da er det et spørsmål. Klarer du å finne sardiner som ikke er ultraprosessert, som er konservert? Ja, der finner man de bare liggende i ekstra virgin olivenolje. Men da smaker de jo sardiner, da. Så det er kanskje en slags avansert makrelli-tomat, som man skal jo like det.
Er makrelli tomat ultraprosessert? Noen av de, og det er jo veldig interessant, og det er en sånn debatt som skaper litt, noen blir litt sure på det, at makrelli tomat er jo så sunt, så hvorfor kan man kalle det ultraprosessert? Men det handler jo om at noen av boksene er det, over 70 prosent av det er fisk, det er den makrellen som jeg vil tro det er den man egentlig er ute etter, når man kjøper makrelli tomat, makrellipot.
makrellen og tomatsausen. Men hvis man går på noen av de mer praktiske boksene og tubene og sånt nå, så har de redusert fiskeinholdet betraktelig og tilsatt mer fyllstoffer, og så tilsetter de sånne emulgatorost nå for å få det til å
holde på en annen form da. Noe jeg mener er litt vi som forbrukere må tolerere at vi må blande sammen noe innimellom. At om noe skiller seg og du bare rører det sammen igjen så går det fint. Det burde vi takle. Men produsentene tilsetter jo da ting for å unngå at det skal skje da. Men det er jo da kun kosmetisk i det
de sekundene før du har rørt det sammen, før du skal spise det, så har du egentlig ingenting med selve maten å gjøre, sånn sett. Men så den vanlige, naturlige, jeg skulle si, naturlig smake makreltomatboksen, den er ikke ultrapassert? Nei. Ja, nyan, sier jeg. Ja.
Absolutt. Men da kan du også si at hvis du skal spise makrell i tomat, så jeg ser lite argumenter for at du skal velge de ultraprosesserte der også. For renvaren er sannsynligvis best innenfor sin lille sammenligningsgruppe. Men du må selvfølgelig heller spise makrell i tomat først.
mat fra en tube, en veldig mye annen pålegg som også kan være renvare. Om noe er en renvare eller ikke, er ikke direkte koblet til om det er sunt eller ikke. Så det må man jo vite. Men så videre til middager og sånt, der er jeg veldig glad i å... Nå jobber jeg på hjemmekontor, så jeg skal jo være litt ydmyk på at det er ikke alle som har de mulighetene jeg har til å lage mat fra bunnen av hver dag. Men jeg er veldig glad i å lage mat og prøver å lage noe
Fra bunn hver dag, og det kan variere hva det er for noe. Det kan være noe bologneseaus, det kan være noe suppe. Men de sånne bolognese glassene?
Ja, det finnes ting som er helt greie der. Men det varierer der også. Men det er så greit å vite at det finnes, ikke sant? Det finnes bolognesglass der det ikke er ultrapassert. Det finnes som regel det i
de fleste kategorier. Ja, det er det, og det er det vi med appen ønsker å sette litt fokus på. Det trenger ikke være vanskelig hvis du vil kjøpe ferdig middag. Det går fint. Det finnes produsenter der ute som lager ferdig middager som er renvare. Du har...
disse mere mat som lager kjempegode supper. Ja, nydelig. Og hvis du ser på ingredienslista der, så er det den samme som hvis jeg ville lagde hjemme, ikke sant? Så det går an. Og der tror jeg vi blir litt sånn,
Med vilje kanskje forvirra av noen bransjer som kommer med noen argumenter. Ja, men vi må dette for å kunne produsere ferdig mat. Nei, men noen klarer det da. Så hvorfor klarer ikke dere det? Og så har du jo Ita Gran Jansen sitt samarbeid med Gilde.
masse flotte ferdigmiddager. Det går fint an å selge lasagne på butikken som er laget, og det er en lasagne som burde vært laget av. Å, jeg blir så glad for det. Ikke sant? Så det finnes alternativer her, så det er ikke, det trenger ikke være fryktelig vanskelig, men det er jo en jungla i butikken der, og du skal jo vite hva du ser etter og sånt nå. Der tenker vi jo at dette renvaremerket kan være med å bidra da, at hvis du ser det, så kan du vite at ja, men da
er det en mindre ting å bekymre seg for, da vet jeg at noen har prøvd å lage noe som er for meg som forbruker. Ja, for da er det mye større sannsynlighet for at du får ordentlig kjøtt eller fisk eller grønnsaker. At det ikke er fylt opp med, som du sa, kyllingfilet. Det ser helt ut som vanlig kyllingfilet, ikke noe krydder. Og så viser det seg at det er masse ingredienser som du aldri hadde
kunne trodd var i det produktet. Nei, dessverre kan du ikke vite ved å bare se på det, hvis du ikke ser på ingredienslista, og det er jo litt synd da. Og det er det som er med disse renvarene, at da er det samsvar mellom sånn produktet ser ut og det du tror det er laget av. Jeg skal ikke anbefale folk å spise så mye pølser for eksempel, men du kan jo lage pølser som...
renvarer, og jeg tror det er mye bedre enn de ultraprosesserte, men da hva tror man at pølse skal være laget av? Det er kjøtt og noen krydder, og hvis du ser på ingredienslista til noen pølser som er renvarer, så er det hovedsakelig det, ikke sant? Og da er det høyere kjøttinnhold, for du har mindre av disse fyllstoffene og sånt. Nå ser du på de ultraprosesserte pølsene, så er det vel nedi
Kan vel gå ned i 50 prosent kjøtt eller noe sånt. Og så masse andre greier for å få det til å se ut som noe pølse. Ikke sant? Så du kan bli lurt. Et eksempel er så her. Jeg fikk et bilde av en ingrediensliste tilsendt fra samboeren min fra en lønn som hun var på, som var ingrediensen til en roast beef pålegg. Ja.
Og hvis du skal lage roast beef, så tar du jo et kjøttstykke og steker det, på en måte. Du har kanskje noe pepper på, og du må steke det i noe olje eller noe annet.
Så det er jo det det burde være laget av. Men på den ingredienslista så er det så mye greier. Det er dekstrose, og det er fortykningsmidler, og det er roast beef aroma. Og det synes jeg er så fascinerende. Og da er ikke jeg sånn at jeg tror at du blir syk av å spise roast beef aroma, men jeg synes det er komisk. Ja, det er som å gi aroma til kyllingen. Kyllingaroma. Og da er det vel, jeg vet ikke helt hva det er, men da har de vel gjort
ting i produksjonen her som gjør at det ikke smaker godt nok lenger, og så må de erstatte det. Det er så lite roastbiff igjen, at de må ha roastbiff-aroma. Ja, enten det, eller så er vi så vant til at ting skal smake så mye hele tiden at de må tilsette mer roastbiff-aroma til roastbiffen, sånn at det smaker mer roastbiff enn det ville gjort av en vanlig roastbiff. Det handler jo ikke det for meg om at jeg ikke...
ikke har lyst til å få i meg roastbiff aroma, fordi at jeg tror det er så usynt å få i seg roastbiff aroma. Det handler om at her er det noen som lager maten på en måte som jeg ikke synes den burde lages. Jeg føler jeg prøver, noen prøver å lure meg. Og det er jo, jeg tror de fleste har ikke lyst til å bli lurt. Så hvis du prøver å se på det her som, ta det til noen andre deler av samfunnet da, at hvis du
skal vi akseptere at matbransjen prøver liksom å lure oss her og der hele tiden? Hva om du hadde hatt en snekker hjemme som snekker av på huset ditt og bare tenkte at her gidder jeg ikke sette inn noen skruer, her slurver jeg litt med isolasjon, her gjør vi sånn og sånn. Her bruker jeg tre skruer i stedet for, eller noen sånne merkelige greier som ikke er laget. Ja, samme for meg hva som skjer her om ti år, det er ikke mitt problem.
Det er jo ikke greit. Vi synes jo ikke det er greit. Men vi er veldig avhengig av hva denne matbransjen gjør og hva slags produkter de produserer for oss. Vi er litt bunnet avhengig av hva de ønsker vårt beste. Jeg vil ikke bli lurt av dette. Så jeg vil vite hva jeg får i meg. Så det blir ikke noe roastbiff med roastbiff aroma på det? Nei, det boykotter jeg, kan jeg si.
Men nei, det er mye man skal holde seg oppdatert på, men snu litt rundt på pakningen og se da, og bli interessert i å se om det er samsvar her mellom det du trodde det skulle være laget av og det det er laget av. Det er en fin øvelse, tror jeg. Og når det gjelder disse middagene, så er det jo også et veldig lurt triks da, når man først lager middag fra bunnen av hjemmet, for det kan jo være litt jobb.
Men da lager litt mer, og så kan du fryse ned dine egne ferdigmiddager. Og da vet du jo hvertfall hva det er laget av, og da vet du også at det er laget på en måte som du forhåpentligvis liker da, hvis du liker din egen matlaging, som man gjør etter litt redning, håper jeg. Så det er jeg veldig glad i å gjøre, å lage
Kjøpe inn og lage til Bolognese, lage så mye jeg bare får plass til i den største kjelen jeg har, og så frysende middager i ferdig portionsstørrelser, og så har vi det til de dagene vi ikke gidder. Det er så genialt. Men det er bare det å huske på å gjøre det.
Du må huske på å gjøre det, og så kan man jo gjøre det til en sånn sosial greie også, og det er jeg veldig glad i, at da lager jeg så mye jeg kan, og så inviterer vi folk på middag, og så ser vi hvor mye som blir igjen. Men jeg klarer jo å lage...
8-9 liter med bolognese i en sleng, og da blir det en del middager lovhøst også da. Og så tror jeg jo, jeg har ikke regnet veldig nøye på det, men jeg vil jo tro at prisen dras ganske langt ned når du lager så mye prisen per porsjon. Så, det er triks. Takk. Takk for tipset. Før vi legger på for dagen, har du noen andre gode tips så vi kan spise mer renvarebasert?
Jeg tenker at mye løser seg hvis man blir mer opplyst, hvis man vet hva det er jeg snakker om, og så det å lære seg å lage mat tror jeg er veldig viktig, for jeg er litt opptatt av at dette med om maten er ultraprosessert eller ikke, det handler om mer enn bare...
Det handler om matkulturen vår, for eksempel. At noen forvalter den og lager mat sånn som man har gjort tidligere. Lager mat på ordentlige måter. Jeg tror at man kommer veldig godt ut av det, og at du kan se sammenhenger mellom kostholdet til folk basert på hvor mye mat de lager selv. Så det å lære seg å lage mat selv, synes jeg er veldig viktig. Jeg skulle ønske at barna hadde mer matlaging på skolen, for eksempel, og bli gode til å lage maten selv.
maten sin selv da. De elsker det jo, men de forstår jo ikke at de blir så kry, og de spiser mye mer av det. Jeg tror det er veldig mye bra som henger sammen med det, og det er jo litt tanken med i denne boka
som vi har gitt ut nå, som skal være en veldig lettfattelig kort introduksjon til hele dette begrepet ultraprosessert, hva handler det om, på en veldig lettlest måte. Jeg tror det er mye nyttig introduksjon der. Og så er det oppskrifter som da er ting man får kjøpt på butikken som vanligvis er ultraprosessert. Sånn kan du lage det selv hjemme.
og vise at dette trenger ikke være så vanskelig. Men da er jo det med en slags innsikt om at folk ønsker ikke en total omveltning av kostholdet sitt over natta. Det blir veldig vanskelig. Så vi må ta det litt og litt. Så hvis man ønsker å forandre litt og komme seg ut av... Hvis man tror man spiser litt for mye ultraprosessert og litt for mye ferdigmat og sånt nå,
Ikke prøve å ta alt på en gang, men start et eller annet sted. Kanskje lage en tomatsuppe fra bunnen og se at
Det var ikke så vanskelig. Det går veldig fint, og du kan skjule masse greier oppi der, og den blir god nesten uansett. Bak et brød. Det trenger ikke være det sunneste brødet første gangen du baker, men bare se at dette går jo egentlig veldig greit å få til selv. Så det er tanken bak oppskriftene i boka, at du skal få en introduksjon til dette. Men har du noen tips for de som er mye på fart?
Da som reis med, for det er ikke lett.
Det er ikke lett, og utvalget er ikke så godt. Jeg skal jo ikke være moraliserende på det, men en ting er, et tips er bare lær deg å være litt sulten. Det er det trikset jeg bruker, og så er det, jeg tror det er mye sånn kunstig behov, det er mange som skriker til deg fra reklameplakatene sine, at nå må du ha noe mat, ellers...
Ja, ellers hva på en måte? Må du alltid ha det akkurat på flyplassen eller noe sånt? Jeg vet ikke. Men når jeg går og skal ha noe, jeg er stadig inne i Oslo for å ha noen møter og sånt, og da går jeg innom en kiosk og rasker med meg en banan og et eple. Det er det billigste du får tak i på en sånn kiosk, og kanskje det beste også, synes jeg. Så du trenger ikke en mellombar eller noe sånt, noe som et mellommåltid hele tiden.
Men ellers så finnes det jo gode alternativer hvis du leter litt også da. Jeg synes jeg ser mer og mer sånne der kia-puddinger og salater som ser veldig gode ut og sånt. Man kan nok finne noen alternativer også. Ja, altså når jeg reiser, hvis jeg ikke har fått tatt med meg lunsj eller sånn, så kan jeg fort gå inn med meg en vanlig matbutikk og så kjøpe med meg
en pakke ost som er ferdig oppkuttet, og noen nøtter, ikke sant, bare som i en pose, og noen grønnsaker eller frukt, sånn som en paprika kan være spist bare helt, og som du sier, et eple. Og det blir jo et fullverdig måltid, for du får i deg veldig mye bra i det måltidet. Men jeg måtte bare lære meg til at, åja, ok, så hvis jeg tar ost og nøtter og litt frukt og grønt, så er det faktisk et måltid, selv om det ikke er noe sånn...
sånn jeg lærte opp til at det var sånn en lunsjkuse ut, så får jeg i meg veldig masse gode næringsstoffer. Så det hjelper meg å gjøre det litt enklere for meg selv. Det synes jeg er et veldig godt tips, og det er noe jeg må ha lært meg å komme meg litt ut av. Jeg har alltid tenkt at når jeg lager middag, så alle måltidene skal være liksom komplette måltider, det skal være en slags rett. Men det er ikke alltid du trenger det. Du kan ta og kjøpe noe paprika og spise den middag,
direkte fra pakka. Og det er jo så godt. Ja, det er kjempegodt. Tusen takk for i dag, Simon. Er det noe mer du har lyst til å dele før vi sier ha det?
Lær deg å skjønne hva maten inneholder. Lær deg å lage mat. Vær litt kritisk til hva denne matbransjen prøver å servere deg, og prøv å se litt forbi hva de skriver foran på pakkene. Og du trenger ikke være en mesterkokk. Du er nok veldig glad i å lage mat og gå på kjøkkenet. Jeg er ikke naturlig i det, men jeg har bare lært meg enkle oppskrifter. Gjør det så enkelt som mulig.
Vet at her er det masse gode næringsstoffer. Du trenger ikke alltid en saus. Jeg har bare satt ned tersken for hva jeg skal lage. Og da blir det som regel veldig bra og næringsrikt. Men det er ikke det nærende klassiske med alle de ingrediensene vi kanskje blir lært opp til. Så selv en person som meg, som ikke har en naturlig interesse for det.
kan spise veldig sunt. Selv om jeg synes det er kjedelig. Hvis man begynner med å lage maten sin selv, så tror jeg det blir mye, fort mye bra. Og det er et veldig godt første steg. Begynn et eller annet sted. Og med det så sier vi tusen takk for i dag. Hvor kan minne litter av nå, da?
De må gjerne sende mail til simen at frifor.app, eller så må de veldig gjerne gå inn på Instagram og finne oss der, frifor eller renvare. Søk opp det og send melding, så svarer vi på det. Fantastisk. Takk for den jobben du gjør. Takk.
Og med når dere på doktoren etter Dragland på Instagram. Og jeg har vært litt borte fra sosiale medier i noen måneder nå, så jeg har mange ubesvarte meldinger, så bare send en ny hvis du ikke har fått svar. Og med det så ønsker vi dere en kjempefin dag. Ha det godt!