Hjertelig velkommen til podkassen Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland, jeg er utdannet lege. Jeg har laget denne podkassen for å gjøre nyttig, god og spennende kunnskap om kropp, helse og sin lett tilgjengelig for oss alle. I dag har jeg med meg en tannlege for første gang. Han heter Erik Baarmann, og han er utdannet i Bergen i 1982. Han overtok tanneklinikken til sin far og bestefar sammen med sin søster Vibeke.
og har hele tiden, mens han har jobbet som tannlegger, fordypet seg videre innenfor helhetlig syn på tannleggervirksomheten sin. Han har videreutdannet seg innenfor kjevleddsstøydspunksjon, oralmedisin og toksikologi, og har en gryendes interesse for dette med å se helhetlig på tannhelse.
Og i tillegg så er vi akkurat nå på Voss, der min mor er fra. Jeg er halvt vestlending. Og det er her han Erik befinner seg, så det passer helt perfekt. Hjertelig velkommen til podcasten, Erik. Ja, tusen takk. Dette blir veldig spennende. Så hyggelig at du tok det på strak arm og ble med. Ja, takk for det. Når man kommer inn til praksisen din, så står det velkommen til helhetlig tannpleie. Jeg synes det var så fint. Hva mener du med det?
Det er vel det at jeg føler at vi får så mye tid med pasientene våre at vi får øye og kjennskap til mye mer enn bare tenner og tannkjøtt. Så det kan vi jo bruke til å pleie mer enn bare akkurat de to tingene vi egentlig satt til å gjøre i utgangspunktet.
Jeg får øye på mange mønstre som pasienten besitter, som vi kanskje kan gjøre pasienten oppmerksom på eller tilføre litt mer kunnskap om. Da må jeg vite litt av hvert.
Ja, ja, ja. Hva tenker du er betydningen av dette? For dere ser jo på tenner. Tannleger ser på tenner og munnhule. Men det er jo så mye mer som ligger i dette området som er utrolig spennende, som vi begynner å se relevansen av. Hvordan ser du at pasientens livsstil, kosthold og emosjonell helsestress påvirker tannhelsa?
Ja, det er ofte veldig slående med en gang etter. De fleste pleier å være litt for knytt første gang jeg møter dem. Jeg kan jo se på leppåpningen om de er munnpustere eller om de er nesepuster. Og da begynner det med en gang ting å trille om hvor de ligger på stressaksen i dagliglivet sitt. Hva? Hvordan klarer du å se det?
Vi kan se veldig mye på mimikken til folk, hvordan de svelger og hvordan de bruker øynene. Ja, altså ser jeg et ansikt når du kikker på det?
Oi, for at muskulatur rundt munnen og tungefunksjoner. Jeg vet at du er veldig oppsatt av sånne ting. Men når du bare er inne på dette med munnpusting og nesepusting, har det noe å si for tannhelsa? Om man puster mer med munn enn nesa, for eksempel? Ja, hvis man puster gjennom munnen, så blir tannhelsa
mindre vasket av spytt, så de tørker ut, og da er det lettere å få skader på eller belastning på tannoverflate. Vi kan også se ting på slimhinnene i halsen eller noe sånt på grunn av at
Hvis man puster gjennom munnen så går luftstrømmen fortere, og det kan tørke ut slimene mer enn det som er vanlig hvis man puster gjennom munnen. Nei, nesten.
Farten på luften kan også irritere slimhinnene litt, sånn at man får en lett, lett inflammasjon og lett, lett tevelse i slimhinnens overflate i svelget. De fleste må jo gå på oppnå i
Når de setter seg i tannleggestol. Men det er ikke alle vi kan se halsen på. Og hvis vi ikke ser halsen på dem, så vet vi i hvert fall at det er stor sjanse for at de streber med pust. Når de sover for eksempel, snorkerer de.
Veldig ofte som vi ikke kan se svelget når de gaper opp. Vi må be dem strekke tungen frem. Først da kan vi få øye på drøbbel og mandler. Og mandler kan vi kike på og se om de er inflammerte. Da må vi jo tenke på hvorfor. Føler du at det er flere som puster med munnen når du starter praksisen din borti dalle?
Nå kommer det vanlige temaet opp at når vi fokuserer på noe, så begynner vi å se ting. Så vi vet jo ikke hvordan det er med ADHD. Problematikken var til stede i like stor grad før, eller autisme og sånne ting. Men det er jo kommet mye mer i fokus, og da kikker vi jo mer etter det.
Legger merke til symptomer og tendenser, så vi begynner å plassere dem hit og dit. Ja, så du har mye fokus på dette med nese- og munnpusta? Ja. Hvis en person pusta mye med munn, jeg jo hadde en ørenes halslegg i podcasten. Hvordan anbefaler du pasientene å lære seg til å begynne å puste mer med nesen?
Først må jeg få dem på kroken med at de interesserer seg og synes dette høres interessant ut, og at spørsmålet er begynt å stille rundt dette temaet har fengt. Men hvis de viser interesse, så er det mange jeg anbefaler å se om de føler at de får en bedre sønn.
Hvis de teiper munnen, og da kan de begynne å sette teipen på ... Da er det mange som sier, galt, jeg kan jo ikke puste gjennom nesen, bare jeg skal holde munnen igjen, så blir jeg jo helt ... Får jeg kløystrofobi? Ja. Ja, men det er helt utmerket. Da kan du sette den teipen på høykan, sånn at du går an og får puste på siden, og så kan du sakte prøve å gå til slutt de tennene du teiper over hele.
Og hvis vi er litt tett i nesen, men likevel greier å puste litt gjennom nesen, hvis vi tvinger oss til å gjøre det, så går det bare to minutter gjerne før vi kjenner at vi greier å puste lettere. For da viser forskning at slimhinn kan trekke seg sammen av.
Forskjellige ting. Og da er det dette med nitrogenoksid som blir ... Produksjonen blir høyere fra bihullet som legger seg på overflaten og får blodtrykk til å synke. Og så slimer hendene til å trekke mer sammen. Så det er en litt bedre passasje. Litt lettere opplevelse for de å puste.
Å, dette er så superspennende. Men hva ser du når pasientene dine blir bedre, eller puster mer da med nesen? Hva kan fordelene være fra en tannlegesperspektiv? Det kan jo være det at de begynner å pusse tennene bedre. Det er noe med dette. Så skjønn at vi kan gjøre noe med vår egen helse.
Ofte blir vi helt overmannet av hva vi skal gjøre og kan gjøre, slik at vi melder oss av, eller at systemet vårt bare gjør at vi ikke kan bli så interessert.
Men hvis de virkelig begynner å puste gjennom nesen og få dette til, så forventer jeg at jeg kan se at inflammert tannkjøtt for eksempel demper seg når vi har renset og lagt forholdet til rette for at immunforsvaret ikke behøver å jobbe sammen med den betennelsen som vi startet med.
og da vil jeg få hjelp av det. Hvis jeg for eksempel skal trekke inn tann eller ta bort en betennelse, det er jo noen som kommer som virkelig gjelder at helsen får falle. Og da sier jeg, nå må du følge med på disse rosene du har i kinnet, hvor vi kan se de små kapillærene eller urenhuden og sånn,
Nå må du følge med på dette når vi har ryddet opp og får betennelsen i munnen, om dette her er demper seg eller forsvinner. Så komme an på hva den pasienten er, hva de har som symptomer og sliter med, hva jeg da tenker at vi skal gjøre.
fokusere på for å motivere til å fortsette med dette og jobbe med det. Det er masse vi kan begynne med å være begeistret for, men så tar hverdagen tilbake det gamle mønsteret og så blir det stille igjen. Og så er man der igjen.
Når vi snakker om det, du har ikke rett i det, det er så mange ting vi burde gjøre eller skal gjøre. Det blir så mange ting. Derfor liker jeg å snakke om noe som er konkret. Hvis jeg vet at jeg puster gjennom nesen mer enn munnen,
og prøver å puste mer og mer med nesen, så kanskje det kan hjelpe meg på veldig mange vis. En sånn bitteliten ting kan ha en stor ringvirkning og god effekt på helsa, ikke bare munnhulmen, men resten av kroppen også.
Og da blir det på en måte ikke så voldsomt man skal gjøre. Men det jeg bare tenker på er dette med når vi er inne på å snakke om betennelse i munnen og sånn. Vi spiser jo annerledes nå enn vi gjorde før.
Og vi drikker jo veldig mye sure drikker. Jus og hva heter alle de sånne, brus. Smak, vann med smak. Ja, aroma og alle de der også. Og ikke minst, vi vet at ungdommet og unge i særlig grad drikker veldig mye av de sånne energidrikkene. Hva har dette å si for tannhelsen vår?
For vi drikker jo veldig mye her i Norge. Jeg tror vi har rekorder på ulike drikker. Og så drikker vi også mye mellommåltid, så det blir mye syre i munnen. Er det farlig, eller skal vi ikke tenke på det?
Jeg bruker sjeldbegrepet farlig. Men uheldig, det er det helt åpenbart. Og vi har jo fått dette her som et sånt problem at det er faktisk refusjon hvis syreskadene blir for store.
Da kan unge komme med syreskader som er kommet av drikkevannet deres, som disse drikkene du har nevnt nå, som er så voldsomme at vi må reparere og legge på.
Ny emalje, for å si det på en folkelig måte. Og da kan man få refusjon, fordi at det er så voldsomt. Og dette er jo forebyggende arbeid, for vi vil jo at folk skal få beholde sønnetenner gjennom hele livet. Så man må tenke litt fremover når man ser sånt.
Og vi er jo som tannleger veldig utdannet på dette med å tenke forbyggende. For det kom jo inn at rense mellom tennene og pusse tennene går på flatene. Det fjernet tannrådeproblemet, og det fjerner tannkjøtsproblemer.
Jeg synes det er så artig når jeg har hatt omfasting i podcasten, så får jeg også så mange meldinger fra tannleger som sier tusen takk for at du prater om dette. Dette er noe vi tannleger har pratet om i mange ti år. Det at tennene trenger rom eller måltid.
Og det synes jeg er litt artig. Dere har lært å snakke om dette helt fra studiet, at det å ha pause mellom måltid er kjempeviktig. Og nå ser vi også hvor viktig det er for resten av helsa våre, og for tarmen våre, ikke minst. Ja, og nå har det vært mye snakk om dette med å spise i vinduet, at det burde idrett litt lenger enn
Det vi lærte når vi var unge. Det har noe å si med stressaksen vår. Hvis vi spiser for tett oppi når vi skal sove, så settes det i gang en prosess som vi ikke ønsker skal være til stede når vi skal sove.
med stresshormoner, som driver å jobbe. Det er også noe jeg er spent på nå, for nå har det vært så mye med den puskuren og HRV-måling. Alle og enhver kan begynne å sjekke, selv om det er mange som sier at de ikke er nøye nok. Det at man følger med på dette her, det gir jo inspirasjon på veldig mye. Man ser hvordan alkohol virker på meg, for eksempel.
Man ser hvordan å spise sent virker på dette. Det gjør jo noe med, hvis vi går og trener og greier, og så passer på mange ting og er ivrig. Hvis jeg nå trikker alkohol og sånn, så forstyrrer jeg det jeg nå egentlig har lagt opp. Eller hvis jeg nå spiser etter jeg er kommet hjem fra trening og jeg har trent litt for sent, ser hvordan
Stresse hele natta, liksom. Ja. Dette gjør jo noe med lystene våre, sant? Det er liksom noe sånn at skal vi slappe av og kose oss, så må vi i hvert fall ha noe alkohol å drikke. Men nå er det jo ikke så interessant da, når du ser hva det gjør med oss. Hvis vi skal på jobb dagen etterpå, eller vi skal ha et
Det er så masse i disse stremmene ute som vi egentlig kan trekke inn og si at jeg tror jeg dropper det. Eller jeg tror jeg gjør det på en litt annen måte. Det gjør det lettere.
Og så synes jeg det er så artig at alt går inn i hverandre. Man ser at hvis jeg ikke spiser så tett opp før jeg legger meg, så kanskje får jeg bedre søvn, mindre stress på natter, kanskje er det bedre for tannhelsa mi, for munnen får ro også. Det er så mange ting det inngår i dag. Og det synes jeg er artig, at vi ser jo at
Kroppen vår er en helhet, og alt fungerer i lag. Når det er bra for én ting, er det ofte bra for veldig mange ting. Det er kommet en del forskning på hvordan kjeven og munnen blir utviklet gjennom barns alder. Det er noen som mener at
Hvis vi spiser for mye myk mat gjennom viktige utviklingsstadier, så får man mindre kjeve, og kan få tannproblemer med feilstilling, og mer vanskelig med å puste, som igjen påvirker søvna. Har du noe du har lyst til å fylle inn her? Ja, altså kroppen er jo til for å brukes.
Ja. Har dette noe å si om hvordan mat de har spist, og om de anmaler ikke sånne ting? Ja. Det er sånn, hva kallte de på engelsk, babybreininger. Nå skal man begynne å introdusere mat.
Barnet må undersøke mer og jobbe mer. At det er substansen. Det er veldig tidlig fryktbart. Vi er jo så redd for at det skal sette det i halsen og sånt. Men det er blitt et overdrevet fokus.
Så de skal lære seg tidlig at maten skal ha substans, å bruke tygge muskler, å kunne svelge dette. Det er mer på å utvikle benstrukturen og dytte veksten på.
i riktig eller feil retning, alt dette, hvordan man tygger og eller ammer for den saks skyld, eller mellomamming og smukker og sånn har jo endret form fra jeg vokste opp til i dag, sant? Vi har andre former på smukken for det viser å være mer gunstig i måten de sutter på de på. Og når må de slutte med det hvis de har begynt med det?
Når vi blir to år, så begynner vi å vokse i en litt annen retning. Vi begynner å vokse mer i lengderetning, så da begynner svelgetekniken å endre seg. Så bør man slutte med smukke når man blir to år? Ja, for når man er under der, så kan man svelge og puste samtidig.
Når man blir over to år? Ja, så endrer den evnen seg. Vi må velge om vi skal svelge eller om vi skal puste. På grunn av hvordan anatomiene er blitt. Nå er det mange mødre og fedre der som tenker at de må tenke på ting. Det har vært veldig store variasjoner.
fra hvert tiår, hva vi blir anbefalt når vi skal innføre fast føde til barn og sånn. Men nå viser det seg at det kanskje er helt ned til fire måneder fra alderen, men det vet vi ikke helt enda, så jeg må bare si det etter litt. Men du anbefaler da at når du introduserer fast føde at det bør være substans i det, at det ikke bare er grøt og veldig, veldig mykt, men at de også lærer seg å tygge.
Ja. Og det er noe med utviklingen når det er substans i det. Dette er jo følelsesapparatet som forteller oss hva som skal inn i munnen og hva som skal ut. Jo tydeligere det kommer på plass, jo bedre tenker jeg. Jeg vet ikke om du har lest boka «Breath» av Åkan?
Han har jo tatt med veldig mye forskning i boka si, og der han beskriver dette med at kjæven vår har blitt mindre, og kanskje på grunn av at vi spiser mindre fastføde, at det er veldig mye myk mat vi spiser helt fra barns alder. Tenker du at det er noe i det?
Ja, absolutt. Du ser alle de bøkene som ligger borte. Veldig mye er lærebøker om hvordan vi kan påvirke barnas vekst. Men det kan være krevende for mye. Det går jo på å putte inn
apparatur i munnen som skal være med å balansere det som foregår der inne. Det er mye lettere hvis man bare kan gjøre det kort og enkelt når de endelige tegnene kommer på plass, men da er det ikke alltid plass til de.
Så det er veldig mange som har gått rundt og fått trukket tennene de ikke har plass til, og så har det blitt satt opp på rekker og råder. Men da har det vært dårlig å ha plass til tungen.
Og grunnen til at det har blitt sånn, er at tungen ikke har fått jobbet mot gane og tenner i oppveksten. Sånn at selv om påvirkningen fra at tungen virker sånn, den kan jo ikke bestemme hvordan benet former seg, men det gjør faktisk det samme med hvordan du bruker tungen når den sveller. Så tungefunksjonen er viktig? Ja, utrolig viktig.
Tunge og svelgefunksjonen er veldig viktig å ha ordentlig på plass, for det bestemmer mye hvordan veksten av skelettet eller kjevene blir.
Ok, men hva skal man tenke på da? For som du sa i starten at det er så mange ting man skal tenke og kanskje gjøre og bør gjøre, men hva slags symptomer kan man ha hvis man ikke har en optimal funksjon, ikke er overledd og tung funksjon? Det må vi jo se på når de kommer med de symptomene. Når det er barn så må vi jo observere
symptomene på disse tingene som er i utakt. For eksempel om hvordan barnet sover, om de ligger med hodestilling, om de puster gjennom nesen, om de begynner å få allergier og pålipper i nesen, store mandler, om de svetter om natten.
Hele tiden urolig. Jeg tror det hevdes at 75 prosent av de hårde barna er munnpulstere.
Da må vi observere disse symptomene. Litt senere i livet, nå slutter de å tisse i sengen, for eksempel. Da er det en svensk undersøkelse som viser hva det heter, vidgradgum. De utvidet gummene med kjevortopedisk plate.
Når de gjorde det, hadde det følgen at de fikk kontroll over den nattetidsingen. Hva i alle dager? Hvordan var det?
Da kan det ha med luftveiene å gjøre, men også neurologiske signaler som går. Jeg husker ikke helt hva som var konklusjonen på det der. I praksis så blir det jo ofte sånn at du bare foreslår hva som bør vurderes når det er
Ja, men jeg husker i hvert fall at en håverløsete om Ørnes Halslegen sa at hvis man hører barna snorke, så bør de utredes. De skal ikke puste med munnen på natta, for eksempel.
Når de snorker oppfatter systemet det som er problemet med luftveien til først. Snorking øker produksjonen av stresshormoner. Når vi blir stresset er det veldig ofte at det påvirker hyppigheten av anlating.
Ja, det vet vi. Så her er det et system som er innviklet, jeg har oversikt over alt dette samtidig. Ja, det er innviklet. Ikke sant også det med nitrogenoksid, ikke sant? At når man puster gjennom nesen så får man mer nitrogenoksid som gjør at
muskulatur, støtte rundt blæra, slappe mer av. Kanskje det har en påvirkning? Det er så mange ting her som vi ikke vet enda. Det er så mye vi ikke vet om helsa vårt enda. Men det vi hvertfall vet er at vi helst bør puste med nesen på natta. Og det er ganske mange barn og voksne som ikke gjør det. Ja, det er ganske vanlig at det
Det er mange spennende fordeler med å lære barna mine gjennom oppveksten av dette. Å puste gjennom nesen var veldig viktig. Pappa, jeg løper hele tiden mens jeg puster gjennom nesen. Er det derfor du vant?
Ja, og så ser jeg hvor mye man kan trende opp, og sånn som nå tar jeg intervalløkten mine, og jeg tar ikke skikkelig hevig toppidrettsutøverintervalløkte, men nå tar jeg intervalløkten mine med munnen lukka. Så man kan trende der opp, for det hadde jeg ikke sjans til å gjøre for noen år siden. Så spennende. Ja, det synes jeg er jævlig artig at man faktisk, man kan faktisk klare å trende opp denne funksjonen.
Hvis du trenger opp den eventuelle høyere CO2-trykket, så frigjøres det mer oksygen til binevevet. For det er en streng balanse det der. Så hvis vi vil ha mer oksygen til binevevet, da kan det hjelpe å holde pusten.
Det er at jeg har hørt flere scener. Så det kan en prøve på egen hånd. Hva skjer hvis jeg holder pusten litt til nå?
Ja, og dette med diafragma, hvordan det påvirker det hele, det er jo en av en veldig kjent forsker som heter Andrew Huberman fra Stanford, som sier at han ikke går en dag uten å trene diafragma, for at han har sett på hvor mye forskning som viser hvor viktig det er. Det er jo ikke det noe jeg startet med, men det er noe det er.
Ja, og det har forbindelse med tungen, for det er en del av den fasiesammenhengen hvordan muskelkjeden som tungen er sentral av. Der hører diafragma med. Så hvis du har et stramt tungebånd, da kan du forvente at du har en spenning i diafragmaet. Og sånn kan vi finne nivåer nede i mellomgulvet.
Bekken begynner å tærne. Så tunge funksjoner og muskulaturen fungerer sammen med diafragma. Ja, når vi svelger, samtidig som vi begynner en peristaltikk her oppe, så skal vi gå i en automatisk, fin, harmonisk bølge med det.
Og sånn er det med, samtidig som det ikke bare er tongen som jobber, men hvordan tongen starter og at den er balansert oppe vil jo påvirke denne bølgen som er satt i gang.
Og for eksempel når vi snakker om nesepusting og sånn stille refleks på grunn av undertrykk som kan komme på grunn av farten.
i munnpustingen, kan gi stille reflukser. Man kan få for eksempel påvirkninger på emaljen eller slimhinnene som pasienten ikke oppfatter som syreoppstøt for det foregår så jevnt og så stille at det er på et sånn lav nivå.
Det er det samme med betennelser som står i munnen, som er sånn lavgradig. Vi aner ikke potensielle konsekvensene av at immunforsvaret står sånn og jobber med en ting hele tiden.
Ja, men det som er interessant er at vi ser jo mer og mer hva lavgradig inflammasjon, lavgradig betennelse kan gjøre med oss. Og det er jo linket opp mot alle de største sykdomsgrupperne. Mest dødelige sykdomsgrupper. Lavgradig betennelse, det er en sammenheng der. Ja. Så det er noe der som er kjempeviktig å forske mer på.
Ja, og da er det ofte mange, flere unge jenter som er så stelt i ansiktet, og alt passes på, og de pusser tennene, men de pusser ikke mellom tennene.
Så da viser jeg at du har en kraftig betennelse i tannkjøttet mellom tennene. Se her når jeg noter denne tynne tannbørsten inn mellom tennene. Sånne små børster som vi kan putte, eller tannstickere.
Mellom her. Se hva som skjer. Jeg tar den igjennom forsiktig, og ut igjen, og så ser de speilet. Bare begynner blodet å fosse, sant? Og disse her som da er vant til å ha alt på strekk, sånn, begynner å syble fra tannkjøttet. Det er jo veldig motiverende for de å begynne å pusse også mellom tennene, som de ikke da har fått med seg. Kan man trådhjelpe da?
Tanntråd, der er det jo litt, den går jo sånn, den får jo ikke med seg små humpa, eller kurvaturer som kan gå inn, for den glir jo bare, hvis du tenker du skulle vaske deg mellom
fingrene, hvor du stryker med en svamp sånn over. Du får på de flatene som stikker ut, der får du det rent, men du får jo ikke rent ned i de små gropene. Men de fleste har jo så trange tenner at man ikke klarer å pusse i mellom. Ja da, jeg synes at i det siste så har tantråd fått litt miskredit, men det er fordi at det har vært forskning som har vist at tantråd ikke hadde den virkningen man
Trudde. Trudde. Men da er vi igjen på hva slags kosthold er det de har. Og det er der vi ofte får hullesnakk om. Så er det der tennene har kontakt. Så hvis du har kosthold som skaper en biofilm som er uheldig, i det kontaktpunktet, så tror jeg det eneste som kan forstyrre den,
uheldige biofilmer. For det er den der biofilmen vi rammes av som er bygget opp forskjellig hos hver og en. Og det eneste som virkelig kan forstøre den, det er mekanisk påvirkning.
Det er litt artig å tenke på at vi alle har vår egen biofilm som sitter skikkelig hardt på huden. Vi vasker egentlig hendene for å fjerne det som vi har kommet i kontakt med i hverdagen. Det glir lett av, men vi har vanske med å vaske bort vår egen biofilm. Vår egen bakterieflora. Ja, vår egen rustning, sier jeg da.
Jeg hadde en forsker på akkurat dette med bakterier. En bakteriolog som heter Jessica. Det er en av de første episodene mine i sesong 1. Jeg husker ikke etternavnet hennes, men hun sa jo også dette. Hun er fra Sverige, og hun var litt oppgitt over Norge. I Sverige er det sånn at når du går inn i en kantine, så er det en lang rekke med vasker der du kan vaske av hendene med vann og såpe.
Mens i Norge er det gjerne bare en sånn pumpe der du kan ta sprit på hendene. Det som er så fint med bakteriene våre, floraen vi har på huden, er at det som vi vil skal vaskes av, det vaskes lett av i vasken. Men vår egen hudflora sitter ganske bra. Den vil ikke du klarer å vaske av på samme måte. Så du bevarer de gode, men fjerner det som ikke er så bra.
Det synes jeg var en veldig artig tanke. Ofte er det bedre å voske enn å sprite. Ja, og det jeg tenker jo... Når jeg ser all denne spritingen vi holder på med nå, så sier jeg at vi vet ikke hva vi gjør. Og da er det en setning som ligger langt bak i hodet mitt, som har fulgt med oss fra oppdragelsen.
tilgi dem, de vet jo ikke hva de gjør. Det er kommet som barnelærer, som har ligget brak i 60 år nå, for det var sånn vi lærte når vi var småtunger. Vi gikk på søndagsskole og alt det der. Men nå er sånne ting til og med begynte å dukke opp igjen med sånne setninger, så gud, nå
forstår jeg det på en annen måte enn jeg ble servert den gangen. Og plutselig så er det altså så mange ting som kulturen vår har servert oss som jeg ikke hadde forutsetning til å forstå på den måten som det rammer meg nå. Så disse her læresetningene de har plutselig fått en
bakenforliggende mening som synger i meg, i stedet for at det provoserer meg. Jeg kunne ikke gå i kirken igjen, for eksempel i konfirmasjonstiden.
uten at jeg ble sint. Det var sånn jeg følte det var fordømmelse og at det gikk mye i det der. Sånn at jeg ble så opprørt. Men noe av disse bakenforliggende tingene,
De går opp og gir deg en mer videre betydning. Ja, en resonans som er god. Når vi snakker om dette med emosjoner, hvordan har emosjonell helse og stress betydning for munn- og tannhelse? Ser du at det har en påvirkning?
Vi har jo det ordtaket. Vi byter tennene sammen og står i det. Og når vi skal byte tennene, eller være i en slik situasjon, det er jo stress og påkjenningens øyeblikk.
Vi biter sammen, og noen biter så mye sammen at de tannpresser så mye at det går ut over tannsubstansen. Den slites ned i høyere tempoen, slik at vi finner på skelettene som
har levd på hård og voldsom kostfant, grov kost. Disse tennene er egentlig menneskevarer gjennom hele livet. De tåler å spise det meste. Men noen greier er å gnisse sånn på tennene fordi de har en stresslidelse som er vanskelig å finne ut av. Så de gnisser tennene i stykker. Men er det noe man selv kan gjøre?
Hva anbefaler du pasientene dine når du ser at de gnisser mye tenner eller har mye stress? Hva er dine råd? Det blir veldig individuelt av hva som kommer frem i den samtalen. Dette med pusten er noe av det første man griper til når man skal dempe et stressøyeblikk.
en stresset hverdag, da må man jo begynne å sortere litt. Men man kan jo se på hva som stimulerer stressaksen. Man har kanskje noe som gjør at man holder seg ute på stressaksen i hverdagen når man har som vane.
Jeg tenker litt på snus og stimuli som koster alene spiser. Ja, det påvirker også stressnivået. Når du nevner snus, hvilken effekt har det på munnene?
Det var ikke så farlig, men vi fant ut at snus har forskjellige egenskaper etter hvor det er dyrket og kommer fra. Om det er surt eller basisk, det kan også variere. Men det vi ser er at det er veldig avhengig av hvor
Heftig det brukes da. Noen som bruker masse snus, ser vi jo kraftige slimhinnendringer. Og jeg tror vi må si at det har negativ effekt på munnhelsen. Men hva med munnflora? Hvordan effekt har munnflora din på resten av kroppen?
Hvis du har svært uheldig munnflora, fordi du har noe som virkelig bakteriekuller gjerne på utvalgte steder i munnen, så kan du få puste inn bakterier som kan
kommer på avvei og gjør skader på lungevedet. Disse spirosjetene kan jo vandre hvor som helst hvis man er uheldig, og det er jo bakterier som hører hjemme i patologisk belegg. Så man kan ha større gevinst å ha
på strekk den bakteriekulturen i munnen enn man kan tenke seg i utgangspunktet. Så munnflora er viktig? Det er viktig. Hvis den ubalanse heller er opparbeidet til å domineres av uheldige
patologiske bakterier, så er man ute og kjøre. Det er jo det vi ser på. Da får man tannråte og tannkjøtsbetennelsen. Så hvis det blir høler eller det er en tannkjøtsbetennelse ute og går, så er det den munnfloren vi vil endre. Og der må vi kjikke på kosten nå.
Hva anbefaler du for en god munn- og tannhelse?
Da er det jo det tradisjonelle. Vi begynner med å ha fokus på renholdet. Det må være på plass. Er det noen spesielle tanker du ombefaler? Nei. Men når du sier nei, så er det alltid sant. Det kan være en fordel for mange å velge en tandpasta uten såpemiddel. For det kan skape slimhinderreaksjoner. Så hvis man er der, så må man i hvert fall styre unna de.
Hvordan vet man om det er en såpe eller ikke? Det heter natriumlaurylsulfat, tror jeg. Det er jo en såpe. Jeg tror det er forhør fra mange som sier at hvis de bytter tannkrem så får de munnsår. Er det noe i det? Ja, da kan det være den såpen som er orsaken.
som gjør at de får munnsårer ofte? Ja. Oi, spennende! Det kommer an på hva slags type de får munnsår, men sånn i utgangspunktet tenker jeg på det. Men vi har jo folk som får munnsårer ofte når de har spist tomat eller krydder. Så da er det noe som trigger immunforsvaret til å feilreagere der.
Når vi har sett at sånn er det, da kan vi jo tenke litt i det større bildet at det er vel det vi ikke ser da. Tarmvegg, det kan vi jo ikke se.
Men hvis man går rundt med afta eller at man har tannkjøttbetennelse, så er det jo greit å prøve å finne ut av hva som kan være årsaken. Så bare det å se på om det er såpe i tannkremen er jo et veldig godt råd som jeg er glad for at du tar opp. Hva andre?
Hvilke gode vaner eller gode råd har du for å bevare en god tannhelse? Jeg bare ser til min farfar, han ble jo 96 år og hadde alle tennene sine intakt. Og var jo utrolig frisk og oppegående, han var Norges eldste blitzspiller i de siste årene. Og han hadde en veldig god tann- og munnhelse.
Og jeg har ofte tenkt at det var veldig viktig for hans generelle helse. Det er forskning som tyder på at antall tenner, eller mangel på tenner,
Det påvirker tyggeeffekten, som påvirker signaler som går til hjernen. Alzheimer og den type lidelser har sammenheng med tyggeaktiviteten.
Så har man et kosthold sånn som man hadde når man fikk det fra bonden borte i Jentenavveien. Det gode lokale kostholdet som en gang var. Det tror jeg har vært med i å skape sånne munner som du snakker om der.
Så råvarebasert kosthold anbefaler du for god munnhelse? Absolutt. Alt dette med smakstilsetninger, sukker er det jo omtrent alt, eller sukkeretterligninger. Alt dette er jo potensielle, eller velkjente årsaker til at det blir problemer i munnhulen som vi.
fokusere på, men vi har jo dette med hvordan det påvirker fordøyelse, våkenhet eller søvnighet. Det er endeløst hva vi kan begynne å tenke på eller diskutere når det gjelder mat, kostnode. Jeg vet, og det er jo en kjempe stor diskusjon, men jeg tenker at
Det vi har spist i alle året her er jo å spise ren mat fra jorda kan ikke slå feil, tenker jeg. Nei. Ellers vil vi jo døde ut hvis det var den maten som ikke var bra for oss. Ja.
Hva var det jeg tenkte på nå? Den evige diskusjonen om sukker vs. kunstig søtning. Hva tenker du om den diskusjonen? Vi lar oss lure, og det gjør nok hjernen også, at den tror det er sukker og setter i gang visse reaksjoner for å håndtere det sukkeret.
Så jeg stoler jo ikke på, men jeg stoler mer på for eksempel sånn som bjerkesukker og stevia, altså silitol og stevia og sånne naturlige sukkerarter som bare får brennes dårligere. Bakteriene får ikke brukt det på samme måte.
som det andre, enn disse herre, hva heter noe? Nutra Sweet, eller jeg vet ikke om det. Aspartam. Ja, aspartam og sånt. For det er jo ting som er kunstige og bedre i det, og vi vet ikke helt hvordan systemet vårt takler det der fra ende til andre. Så egentlig så anbefaler du kanskje da et kosthold med
som de må prøve å ikke spise mye sukker eller kunstig søtning. Ja. Og det er også noe det er veldig mye med honning og greier. Det er jo sukkerarter, men det er jo dannet på en annen måte enn det raffinerte sukkeret.
Så jeg tenker at for det om det er liksom naturlig og sånn så kan man fort komme på avveie hvis man tror at det ikke er tilgjengelig for de patologiske bakteriene, sant? Ja, nettopp.
Det er veldig fort gjort at man tenker at dette er mer naturlig, så da er det kanskje bedre for meg. Men da kan man også lure seg selv til å tenke at da er det kanskje greit at jeg spiser litt ekstra kake. For det er jo et annet type sukker som er honning eller kokosblåntsukker. Sukker er jo på en måte sukker for kroppen vår, så vi skal ikke ha for mye av det selv om det er honning.
Alt vi har tuklet med kan ha en forstyrrende virkning, men det vi har vært vant til å møte gjennom mange generasjoner,
har kanskje ikke det samme ... Vi vet jo ikke helt ... I tonningprodukter er det så mange stoffer som kan påvirke mennesket.
På godt og potensielt munt. Ja, det er interessant. Det er veldig interessant å dykke ned i den delen. Men det skal vi ikke gjøre nå, for jeg må spørre deg om flere ting. Hva annet tenker du er viktig? Hvis man har veldig lyst på for eksempel en Pepsi Max, bør man drikke det til maten? Eller, for det er jo veldig ofte at man tar det på kvelden rett før man legger seg.
Ja, det er veldig ofte. Det er jo helt utenfor min tanke i det hele tatt. Pepsi Max samt utsøtningsstoffet, jeg vet ikke hva jeg sier inn i det. Jeg er jo mer tilhenger av
at jo mindre klusset med, jo bedre. Jeg vet ikke, det er søtningsmiddelet som i Pepsi Max. Jeg tenkte på den syre skaden. Det er jo veldig uheldig å innta noe. For når du sover, selv om du sover med munnen igjen, så har du mindre spyttproduksjon. Så det er jo derfor disse selvomsetningene som foregår,
Du våkner om morgenen med belegg på tungene. Det er jo naturens gang at celler brytes ned og skiftes ut. Vi har belegg på tungene eller seigere spytt fordi at spyttproduksjonen er lavere om natten. Da får du ikke vaske tennene heller hvis du har inntatt noe surt.
Så det er ikke bra å drikke sitronvann som det siste du gjør før du legger deg, blant annet av den grunnen. Ja, ok. Så helst prøve å unngå det på kvelden før du skal pisse tennene? Absolutt. Du kan drikke rent vann, det er det eneste, eller kanskje vann med
Ingefær til smak på, eller noe du har kokt. Men hvis man drikker for eksempel vann med sitron, som du drikker akkurat nå, hvor lang tid før man pusser tennene? Da bør du vente i to timer til, spyte og opparbeide seg. Ja, det har jeg lært. Ja, så det er det rådige jeg synes man skal holde til.
To timer etter? Ja, for da er det normalt at det på en ren tannoverflate blir pleiet av normal pH. Det tar liksom den tiden hvis man har inntatt noe søtt eller surt, i hvert fall søtt, at pHen kommer seg opp igjen på neutral. Ok, det var interessant. Hvornår anbefaler du siste måltid bør være da?
Så må du jo se på når du legger deg. For når du har spist, så stiger produksjonen av stresshormoner. Og det trenger du ikke når du skal gå inn i søvn. Så da må jo denne zonen være ferdig når du går for å legge deg. For å sove. Nå kan jo dette sikkert være individuelt, men jeg ville sagt at etter 7-8 bør du ikke spise.
Og det jeg synes er så morsomt er at nå når jeg er her hos hennes bestemor på Voss, så er det jo sånn de spiste før i tiden. Altså hun sa at når de spiste middag, og det var gjerne i 50'a, så spiste de ikke etter det. Så det har hun fortsatt å praktisere. Og hun er 81 år, og hun spiser ikke etter middag.
Jeg synes at denne kveldsen er så god, men jeg spiser den sjelden etter klokka åtte. Fordi jeg ser hvor stor effekt det har på søvnet mi, og hvor utvilt jeg føler meg neste dag. Men jeg er sikker på at det er noe i det der hvordan vaner vi har hatt i mange, mange generasjoner. Man har nok sett at det er godt for helsa, selv om vi ikke har hatt forskning som har vist til akkurat hvordan.
Når jeg flyttet her til Voss så jeg bilder fra gården fra 1917. Så tenkte jeg, å gud, jeg har sett bilder hos min oldemor, hvordan de hadde det i 1917. Her var de i vannmennsklær og greier. Mens min oldemor og de vokste opp med gode
Veldig gode år og sånt, og gikk på trippeturer i lange koper og alt mulig på samme årstal. Det var jo en veldig forskjell da, både bylivet, bykjernelivet den gangen til det som var her.
Og de spiste jo gjerne middag klokken tolv, for da var det inn å hvile litt. Og så skulle de jo ut og jobbe igjen på markene. Så det var jo et helt annet livsmønster enn te og en liten kake for de som hadde det.
I hvert fall de som hadde en sånn livsstil. Men det var jo på samme tid. Nå har vi jo toget, men det er jo artig å se her at hver mil er det et litt tett sted. Det fikk jeg forklaring for da de bytte test.
og reid langs her, så fikk de gjerne en ny heste hvis de skulle skynde seg videre. Men den hesten, den hadde gått av og bare går raskt en mil. Og derfor er det langs mange sånne steder hvor det er bare en vei, sånn som langs fjordene her, så er det tett steder hver mil. Det er så artig å vite hvordan det har blitt sånn som det har blitt.
Men du, for å runde av, Erik, hva tenker du er viktig for oss som sitter igjen her og ønsker å lære fra en tannlege som har spesialisert seg i mange, mange år og har lest på all forskning du har kommet over og har skjønt? Hva er det du tenker er viktig for oss å vite og som du tenker er god råd?
Ja, jeg tenker jo dette med denne kroppsholdningen vår, sant? At den er bestemt reflektorisk, og derfor så kan altså, vi har jo ikke snakket om det, at denne kranglingen mellom kjeve, øyne og fot, hvor da tunge og pust og svelg ligger midt i sentrum og kan være en
Undertekster av Ai-Media
komponist eller dirigent på hvordan dette helt danner seg etter hvert og ender. Så at vi føler med hvordan
Det er vanskelig å spre. Det er jo vi fagfolk som får lov til å se hvordan denne utviklingen går. At her er det sånne store sammenhenger som vi i hverdagslivet egentlig ikke har fått lov til å ta med oss når vi har møtt folk gjennom våre forskjellige fag.
At det er et samarbeid her, det er veldig viktig at vi greier å utvide. Utvide samarbeid mellom de forskjellige faggruppene? Ja. Ellers så blir det sånn, nå som vi var på en sånn medisinsk kongress for noen år siden med søvnmedisin, hvor det kom en regel som sa at hvis
Hvis pasienten din har mer enn 15 pustestep i timen, så skal du ta servikatet.
Akkurat sånn som hvis de var med briller som du skulle bruke når du kjørte. Da var det en lege som gikk opp og sa det. Jeg vet ingenting om dette her. Nå kommer jeg lenge før jeg har fått undervisning om hva som ligger bak dette. Her kommer ting i feil rekkefølge.
Der var det masse med pust og svelging og muskeleøvelser. Ja, det er mer og mer påpust på det, hvordan alt påvirker.
Men når du sier dette med ... Jeg ser at når mitt barn på fire sitter med iPad, så sitter han med bøyd nakke og ser ned. Så intuitivt forstyrrer det meg. Det gir meg uro av å se at han sitter sånn her. For jeg vet at sånn satte vi ikke før i tiden. Hva tenker du man kan gjøre med det? De fleste barn sitter jo sånn.
Ja, og det er ikke bare det. Vi blir avhengig av dette. Og når vi er inne i det, så er det sånn at når vi blir avbrutt, så blir vi i stress. Nei, det er jo det som er det gale. Altså, å ha tatt sånn av på alt mulig, og så får vi ikke gjort... Så blir det en helt nedbrytende ting. For dette her er jo...
Jo mer av ting vi har som vaner, jo mer blir vi sånn. Og det krommer rygg, og det trekker sammen brystet, og er det noe vi allerede helt tydelig ikke har nok av? Det er å åpne opp denne forsiden vår. Vi sitter all for mye, vi bruker kroppen all for lite, så vi blir jo mer og mer forknyttet i vår holdning. Og da tenker jeg sånn intuitivt at
Å få barnet ut i lek og åpne opp, det er det som skjer. Så hvertfall for å motvirke det. Så jeg håper at vi en dag får mer lek i skolen. At de er mer ute og lærer. Det er så viktig for alt. Ikke bare for læring, men for deres fysiske og psykiske helse. At de slipper å sitte hele dagen.
Ja, og de er jo mye mer aktive med hele seg i en utelek enn å sitte og bli servert gjennom en Ipad. Ja, jeg vet. Dette med å ta vare på nysgjerrighet og undring og handling.
Alt dette ligger jo pakket i å bruke kroppen sin ute og være i lek med andre eller med seg selv eller med omgivelsene ute i naturen. Klatring og hva som helst.
Så nå har vi snakket om dette med å ha pause mellom måltider, prøve å unngå sure drikker. Så spurte jeg deg før vi spilte inn, kan vi farges?
Det skal du få lov til å svare på. Det å spise råvarebasert kosthold vil hjelpe oss. Ikke bare tannhelsa, men også hele kroppen. Vi har snakket om dette med stress. Hvordan stress påvirker kjevemuskulatur og bitt. Men angående sparris da.
Er det like ille som brus, med tanke på syreskade? Nei. Bra. Godt å høre. Vi går og pimper på ting hele tiden, sant? Det er jo en god del salt der i farges. Så det må vi tenke på da, at man tilfører salt samtidig.
Men er det surt? Er farge surt? Ja, på grunn av karbondioksiden. Så det burde man... Jeg vet ikke helt hva pH'en er på det. Det er i hvert fall et bedre alternativ til brusa og energidrikker. Absolutt. Og tenk på hvordan energidrikkerne gjør med stresshormonene våre. Ja, tenk da det.
Jeg synes det er masse som får lov å foregå å si en forbrytelse mot de unge som ikke kan vite bedre. Det er derfor vi må ut med kunnskapen, Erik. Er det noe siste du ønsker å dele nå når du er her?
Jeg tenker jo litt på det at, hva var det du sa? Dette har vi begynt å snakke om nå. Når du kom her og gikk rundt dette med å ta vare på barn i seg. At det er lov. Og det er viktig.
På grunn av at det ligger så mye der med dette, å være nysgjerrig, og kreativ, og undre mer, og at det fort går fra glede til sorg, og at det er helt naturlig.
At du møter begge deler hvert øyeblikk omtrent. Det er bare sånn det er. Livet er et strev hvis du bare ser på det ene veien. Og ikke ser et øyeblikk. For jeg er faktisk veldig glad.
Men det er kanskje akkurat det som passer seg å servere til et sånn spørsmål. Jeg synes det var så fint. Du sa at du elsker å lære nye ting, du elsker å utforske og fordype deg i ting.
For meg er det en av meningen med livet mitt. Og da sa du at å se på barn, det er jo akkurat det de gjør. Jeg så på en veldig fin fyr, en buddhist som jeg følte. Han sa at vi prøver å lære barn heltid hvordan man skal leve. Men hvem er mest lykkelig, er det barn eller er det den voksne?
Så det er noe i det der. Ja, og det er sånn som oss fagfolk, vi møter jo hele tiden en strenghet. Og hvis vi mener noe som går litt på siden av det vi har blitt servert. Hvor du fort kan, nei det er ikke sånn det er, hør her.
Det er ikke plass til undring og spørsmål. Det er masse som gjør at jeg lurer på.
Jeg antar at det er faktisk sånn det skjedde, eller sånn det gjør det samme. Men du skal ikke anta, du skal vite. Du skal ikke tro, du skal ikke vite. Men jeg har ved det hvis du ser på det sånn.
antar at det er sånn, og så begynner å stille spørsmål. Skal ikke du få lov til å stille de spørsmålene for å se om det du antar er riktig? Ja, vi må kunne snakke i lag og diskutere og undre oss. Det er så viktig. Tusen takk for at du tok deg tid i en veldig travel hverdag som tandlege til å gjeste podcasten min.
Det er jeg veldig glad i. Jeg fikk lov til. Tusen takk for samtalen. Hvorfor kommer mine lytter an nå, deg?
Men jeg er jo på jobb, og så er jeg og finner på et eller annet hjemme. Så jeg har ikke noe sånn podcast eller noen ting sånn. Nei, de fleste av mine gjester har hverken Instagram eller sosiale medier. Men da har vi i hvert fall fått vite, eller fått lære masse av deg i podcasten. Så tusen takk Erik.
Likaens, det sier de her oppe. Det synes jeg er et sånn vakkert uttrykk. Likaens. I butikken nå sier de jo alltid, jeg har en god dag. Da skal jeg svare likaens. Men når jeg kommer hjem i Bergen sier jeg, i like måte.
Det er så mange fine uttrykk de har her på oss. Hvis du tenker at denne podcasten måtte nyttes, så send den videre. Det er sånn vi får ut kunnskapen. Hvis du har noen spørsmål til dagens episode, så skriv dem på kommentarfeltet på Instagram.
Nå er jeg også på YouTube. Du kan finne meg på Dr.Anette Dragland der. Hvis det er noe annet, så tar dere kontakt på Instagram. Det der er jeg for det meste. Og med det så sier vi takk for i dag. Ha det godt!