Mat & Ernæring EP7 | Sukker | Glukose, Fruktose, Galaktose, Sukrose, Stivelse | Birger Svihus

Selv om du er professor og akademiker og jobber på skole og har titler og ansvar og lang utdannelse, så er det jo ikke nøyeveien for at vi kan dele litt trøbbel på privatlivet her. - Det er jo teknisk problem og sånt. - Ja, det tenkte vi kunne gå... Da har vi kommet såpass langt ut i serien at nå synes jeg tiden er moden for at vi skal snakke ut. - Ja, og så få litt sånn innspill og forslag fra lytterne. - Hvordan går det med sekslivet, Birgit? Jeg tror vi tok alt på seg av det her nå. Men du haltet jo inn i studio her. Jeg har antagelig fått en streptokokk-A-infeksjon. Akkurat, ja. I tog. Hvordan får man en streptokokk-A-infeksjon i tog? Jeg frykter at det dessverre er det mest... Pienlig korrekte svar er fordi man begynner å bli gammel, og jeg ble mer mottagelig for sånne ting. Jeg liker ikke å tenke det, men jeg har hatt streptokokk-infeksjon en annen gang. Har du det? Ja, og det er veldig... Jeg tror den eneste gangen før jeg har tatt antibiotika. Og da var jeg ung. Men det var kanskje streptokok B. Jeg er ikke så god på dette, men det var såkalt kjøttetende bakterier. Det var veldig interessant. Jeg hadde et bitteliv så her, så belyst jeg hovna hele greia opp. Kjøttetende bakterier, det høres veldig alvorlig ut. Jeg ble veldig dårlig nå. jeg hadde vondt, men jeg tror ikke jeg har feber eller noe sånt, det er ikke noe særlig i hvert fall så det er mye mindre men det her var, da ble jeg veldig akutt syk, altså på en halvtime så var jeg nesten så jeg ikke klarte å kreke meg hjem jeg husker da hadde jeg to smunger så jeg måtte slepe meg på sykkel med sykkelhengere i tillegg og øve noe veldig gjør mitt lands kjæreveie da lever du Men da ble jeg alltid i spøket med at jeg overlevde, fordi det kjøttet etter denne bakterien gjorde en stor feil. De tok feil vei. De gikk nedover her, i stedet for oppover der. Ah, ja. Så liksom, så ble de jo, det er ikke så mye kjøtt de forfører, men enda mindre til, ja du kom ned over det, og da hadde de allerede spist opp alt på veien, ikke sant, så det liksom var, nei da, det var en tull det, det var det jeg spøkte med da. Det var store øyne der. Det ble jeg spøkte med da, for det gikk jo veldig fort, det var døgn eller noe sånt, så det var liksom feil. Ja. Jeg hørte en nedlag i stemmen din med tanke på antibiotika. Ja, jeg er veldig konservativ når det gjelder medisin. Det synes jeg er litt fascinerende å tenke på. Jeg er egentlig ikke konservativ når det gjelder mat, som du sikkert har skjønt. Jeg er på en måte ikke imot tilsetningsstoffet så lenge de er gode. Og vitamin C for eksempel, som er et e-stoff, ikke sant? Så tenker jeg at vitamin C, vitamin C spiller ingen rolle om det kommer fra en appelsin eller fra en pille. Det er min grunnleggende ordning. Det har akkurat samme virkning i kroppen og sånn. Og så vet jeg at folk er veldig skeptiske til det. Men så medisiner derimot, som jo man tar fordi det påvirker kroppen. Altså fordi det fucker opp, ikke fucker opp, men fordi det griper inn i grunnleggende mekanismer i kroppen. Det er jo tilsynelatende ikke folk er veldig skeptiske til. Mange går veldig lett til legen og vil gjerne ha noe medisin foreskrevet, ikke sant? Jeg mener 70% av befolkningen går på en hver tid medisiner. til en hver tid på reseptbolagte medisiner. - Recept? Det er det det er etter? - Jeg mener, jeg er veldig fort av de rotemetalen, men reseptregisteret, som er en offensiv database, kan man gå inn og se det på, jeg mener det er 70% av befolkningen som til en hver tid går på reseptbolagte medisiner. Hvis dere viser at dette er feil, så arrestere meg, og du sørger sikkert for å få det rett å ta det ut. Men det er enormt medisinbruk. Når jeg er i sånn gammeldags sted, tenker jeg at en infeksjon her, dette må du klare kropp. Kom an. Herregud. Hva gjorde man før? Før Fleming oppdaget pensiline, ikke sant? Da døde man da, ikke sant? Det gjorde man antagelig ikke. Vi lå og svettet, og noen døde sikkert, men de fleste overlevde det. Jeg er litt der da. Men det konservatisme, og jeg sier det rett og slett, det konservatisme er reaksjonaritet, men jeg mener den reaksjonariteten tross alt er mer forståelig enn reaksjonariteten til moderne mat. Er du hakket med positiv til antibiotika enn kanskje andre typer legemidler da? Nei, altså jeg tar det som er nødvendig. Så jeg er ikke noe sånn, hva heter det, iOS-vittne eller noe sånt. Er de skeptiske til sånn? Ja, de er jo mot blodoverføring for eksempel. Jeg vet ikke hva jeg har hantet dem mot. Å ja, er det det? Ja, men i alle fall, jeg er ikke sånn, jeg mener man skal ta det når det er nødvendig, og jeg er veldig, jeg er ikke mot medisiner, men Jeg er på en måte... Jeg mener at det er kanskje stolthet, mer enn skeptisk til medisiner. Dette må jeg klare å fikse selv. Dette må du klare kroppkommand. Nå kommer jeg til å få Jehovas litt ned på nakken her. Nå skal du høre at dette var helt feil. Har du spredt løgnet, desinformasjon, misinformasjon til... Jeg tenkte, men da fikk jeg sånn filmscenario i hodet. Jeg tenkte at et av familiemedlemmene ligger for døden, og så har du knallhare prinsipper om at kroppen skal ordne opp selv. Ikke noen blodoverføring, ikke noen medisiner, og så får du et tilbud der du vet at barnet ditt kommer til å overleve hvis du gir antibiotika. Å, faen. Nei, det er røff. Jeg mener faktisk at de er ganske sikre på at de er imot blodoverføring. Det var stor mye i saken. Men det trenger vi ikke bruke tid på. Det er spennende. Det vi kan bruke litt tid på er at du har med to bøker. Ja. - Ja, det har... - De har kanskje ligget der alle på stunden på at jeg har sett det til nå. - Ja, de er med, for jeg har jo skrevet et par bøker som det er å beskrive matvarer har vært en liten og viktig del. Rett og slett fordi begge bøkene handler om mat. Det ene Første bok som kom i 2007, det er jo Fedmefaktor, så den var jo veldig fokusert på energi og en mer, jeg var opptatt av å formidle et mer korrekt bilde av matens feteneffekt. Jeg lagde faktisk et eget system for å for å fortelle hvor mye, hvor feta den ulike matvaren var. Vi kalte det fedmefaktor. Et tall mellom 0 og 100. Det ble ingen suksess, siden ingen har hørt om det nå, så det ble ikke noe suksess. Når var den kommet ut? Når var den kommet ut? I 2007 kom den ut. Så jeg synes det var i alle fall et hedelig forsøk, men det ble ikke nok suksess. Men jeg mener det var en veldig fornuftig måte å se på feteneffekten av mat på, fedt med vårt største kostholdsproblem, altså rett og slett at vi spiser for mye energi og kalorier, først og fremst karbohydrater og fett. Og fenmefaktoren, den var altså, som jeg mener er veldig genial, i stedet for noe sånn abstrakt, merkelig som hjul eller kalorier, som liksom er svevet opp i ingen som egentlig klarer å si akkurat, det er energi, så oppgav jeg energienholdet i mat ut fra en beregning av hvor mye fett på kroppen, 100 gram av en matvare maksimalt vil gi. Ja, det er interessant. Ja, altså 100, ikke sant? Det er klart at det er fett, hvis du spiser fett, så er jo feddenfaktoren på 90 eller 89 eller 85 eller noe sånt, for det er jo liksom bare å ta fett opp og så hive det inn igjen i fettcellen, da er det lite tap underveis. Mens feddenfaktoren på protein er jo veldig veldig mye lavere og veldig mye lavere enn kaloriverdien skal tilse. Kan vi få noen eksempler fra har du noen eksempler liggende? Ja, altså jeg har jo i dag skal vi jo snakke om nøtter for eksempel hvis jeg skal finne jeg klarer å finne den på stående fot her så er det mye tabeller her ja, her er det tabeller jeg synes jo nøtter sto her, men hvor var tabellen? den var vel her for eksempel - Paranøtter, som jo var alltid på jul før. Vi hadde et annet navn på det, som jeg ikke tør å si engang, for det er så politisk ukorrekt. - Hæ, hadde du et annet navn før? - Vi hadde et navn på, og vi skal jo snakke om nøtter i dag, så det passer veldig bra, vi hadde, vi kalte, og det var ingen som tenkte på at dette var noe spesielt problematisk i politisk ukorrekt, men vi kalte det altså Nøttene... Jeg tør ikke si ordet faktisk, jeg må bare forklare hva vi kalte det. Jeg kan si det, hvis du skriver på lavt du er, men jeg ble veldig nysgjerrig, hva var det du kalte det? Kanskje jeg kan si det, men jeg kalte det Negretær. Det heter Negretær? Negretær kalte vi det. Og det er jo noe jeg aldri ville funnet på, altså jeg håper ikke nå at jeg får bli sagt opp ifra universitet og sånt, for det er ikke en helt uakseptabel navn. Men det var det vi kalte det. Øh... Og så var det jo, ikke sant? Du husker den andre greien du brukte til å sota ovner og sånt. Det var jeg så uproblematisk for. Hvorfor man kalte det det, det kan man jo bare lure på, men det Det var det det ble kalt. Jeg tror ikke det var ironisk. Det var kanskje man syntes det var litt morsomt, jeg vet ikke. Jeg håper ikke det bare var i vår familie vi kalte det. Det er ingen andre plass enn på Svihuset i Søredalen der de brukte det navnet. Så er det jo litt pinlig. Ja, det var en sånn lite postnummer nede på... - Ja, nå har vi kokt det ned. Vi har aldri hørt dette ordet brukt før, så dette her er jo... - Det har ingen annen sett. - Riktig på teppet til universitetet. - Men i alle fall så hadde jeg en fennfaktor på 62 eller 63 eller noe sånt. - Ja, såpass. 0-100 er veldig forståelig i stedet for kalorien hold fra 0-900 det er ikke så intuitivt det er noe konkret det er gram fett på kroppen jeg synes det var veldig genialt det var ikke bare selve men det var også måten å rekne seg ut på, en annen type utregning som var mer precis, som rett og slett tok hensyn til arbeidet med å få energien tilgjengelig for kroppen, var også inne i denne beregningen. Så det var da mer eller mer presist og korrekt mål for matens feteneffekt. Akkurat, ja. Så det var den første, og den fikk jo veldig mye oppmerksomhet, for den solgte faktisk veldig bra, men... Det slo ikke så mye an. Men hvem tror du kjøpte den da? Er det da feite folk, eller folk som ikke har lyst som er i ferd med å bli feite som kjøpte den? Jeg tror det er folk som var interessert i sundt kosthold. Kjøpte det, og absolutt så tror jeg veldig mange av de som ønsker å ha, som kanskje er i ferd med å få noen kilo for mye på kroppen, og prøver gjerne å ha med det, vil jo ha et veldig nytte av å lese en sånn bok. Kunne man brukt den til, for jeg har jo et sånt motsatte... Er det utfordring heter det nå? Jeg skal ikke si problem. Utfordring. Det merker jeg når jeg har satt mye med datamaskinen i 10-årene og 20-årene og bare glemte tid og sted og spilte spill og lagde musikk og kjørte på. Så plutselig, oi faen, har ikke spist middagen. Jeg har ikke spist noen ting i dag. Oi, helvete, nå har jeg begynt å bli tynn. Det henger litt akkurat som kroppen har programmert seg på en måte fra 18... at hvis jeg ikke følger nøye med eller spiser nok, så raser jeg ned i vekt ganske fort, ned på 70-tallet. Jeg prøver å ligge litt sånn 80-82 kilo, men hvis jeg ikke følger med og spiser nok, så havner jeg ned på 76-77 og sånt. Da hiver jeg i meg litt kake og litt kornprodukter, bare virkelig kjøre på masse fett. Så kanskje man kunne brukt den for hvordan gå ikke for fort opp i vekt, men også... hvis man vil catch up litt og bygge muskler og trene mye, så kan man bruke den også motsatt vei? Absolutt, det er akkurat det samme. Poenget mitt er at disse kaloriene som står i innholdsfortegnelsen og deklarasjonene på mange matvarer, det er et mål for energienhold. Men det tallet der tar ikke hensyn til at du må investere noe energi i å spise og få det i maten. Ikke sant? og hvor mye du må investere, variere fra matvare til matvare. Så når du korrigerer for det, ikke sant, det arbeidet du bruker på å fordøye maten, så blir det da nettoenergi, og det er feddenfaktoren er basert på nettoenergi. Og nettoenergien, Den kan du, det er på en måte, da kan du bruke den til å løpe rundt, eller du kan bruke den, eller du kan lage den som fett. Så fett, selv om dette nå er på en måte, når du lager den som fett, så vil selve, altså selve Målenheten gir det samme verdien i forhold til hvor mye energi du får til å løpe rundt omkring, eller til å ikke gå ned i vekt, for å si det sånn. Så du er jo en utrolig heldig mann, som egentlig bare må passe for å spise seg nok, det er det du sier. Ja, men det er jo litt sånn, så vi snakker om heligledningssituasjonen nå, så spiser vi mye råvarer og veldig lite prosessert, unnemenn, øl, enn jeg har vel å merke vunnet på fotballtreninga. Bare når jeg har vunnet, hvis jeg har tapt, så får jeg ikke en øl. Så det er jo, er det mulig å spise seg så veldig, tjukk og god eller overvektig på grønnsaker, kjøtt og basisvarer. Du skal spise jævla mye da. Og havregryn og sånt. Det skal mye til. Jeg er helt enig. Jeg tror jo det. Men jeg vil ikke si at det er umulig, for det ville være arrogant. Men det er nettopp disse Grunnsaken med veldig lite karbidater, det lille sukkeret som er opp til 25% er veldig lite, så er det mye fiber som gir en god mettelseffekt, for det ligger lenge i magen. Og så er det resten av vann og noen nyttige vitaminer og mineraler, sammen med kjøtt og sammen med fisk. For de aller fleste kjøttslag, med masse unntak, ikke sant? Helt slekt gås på 40% fett, eller en ribbe på 50% fett, er jo noe annet. Men de aller fleste animalske matvarer defineres av protein og vann. Og det er fantastisk mettende, som du spiser et kjøttstykke, spesielt når du spiser et kjøttstykke, med den tyggingen, de store partiklene som likevel kommer ned i magen, trekket til sin vann blir likerende der og det senkes tømmingshastigheten fordi protein skal begynne fordøyelsen i magen, ikke sant? Det er det eneste av de næringsstoffene som det er fordøyelsen motsakelig, altså er helt avhengig av at den begynner i magesekken. Så når du spiser mye protein så senkes tømmingshastigheten, så blir du god og full i magen lenge, det er de viktigste parametrene for å være mett. Og i tillegg så koster det så mye arbeid å fordøye protein, at den netto-energien som du får igjen er veldig liten. Så dette er slangekost nummer en og to. Animalske protein og lav-carbo-plantavare, vil jeg si. Men jeg er ikke blant deg som på en måte frikjenner alt som ikke inneholder karbogynater. Det får jeg meg ikke til. Så når vi skal snakke om nøtt i dag, så er jo det litt på en måte fett. Vi skal snakke om sukker først, skal vi ikke det? Vi skal snakke om sukker først. Kanskje vi skal begynne å snakke om sukker da? Ja, det synes jeg vi skal gjøre. Nå er vi ferdige med løsbraten. Nå er vi varme og gode for å snakke om paranøtter og streptokokke. Det er en bra innledning. Veldig bra. Nei, men altså, sukker er jo... Det er jo et meget smalt produkt. Det er rent sykrose, eller maltose kan det være, eller det kan være de monosakkaridene som disse disakkaridene består av. Du har også laktose som er en antisakkarid, Så du har på en måte tre viktige disakkarider, som består av, nå blir det kanskje mye kjemi, jeg vet ikke om det blir for mye, men alle karbidater er bygget opp av det som kalles monosakkarider. de tre viktigste monosakkeridene. Måske vi snakket litt om dette også når vi snakket om krom. Vi snakket også om det i en av episodene i fjor og forfjor også, så man kan sjekke ut de episodene der hvis man vil fordype seg i karbohydrater. Ja, jo, kanskje det. Men veldig kort så er det byggesteinene til alle karbohydrater er monosakkeridene, og de tre viktige monosakkeridene er Det viktigste er glukose. Det annet viktigste er fruktose. Og det tredje viktigste er galaktose. Yes. Skal vi ta de to veldig tre fort? For det er et å bare si navnet, men hva disse tingene gjør. Altså glukose er jo noe som for eksempel hjernen trenger masse av for å være den kanskje største glukoseforbrukeren i systemet vårt. Absolutt. Over 100 hjernen på dag. Normalt. Så Kroppens monosakkerid er glukose. Så fruktose og galaktose, fruktose kommer i halvparten av sukker, altså av sykrose, av hvittsukker, halvparten av glukose, halvparten av fruktose. Den fruktosen, den må omdannes til glukose i leveren. Ja. Og så kan vi bruke den, for fruktosen kan ikke brukes av andre vev enn leveren. Vi snakket også om det i den andre episoden, at hvis du har et ujevnt forhold mellom glukose og fruktose, så må kroppen også bruke enda mer energi på å omdanne fruktosen til glukose. Ja, det er nettopp det som er problemet med fruktose. Fryktose er den mest problematiske monosakkariden, som det heter, som karbidater består av. Og derfor er sykrose det mest problematiske Karbidater. Altså sukker. Altså farin. Farin. Hvit sukker. Farin. Det føles som et gammelt ord. Har du noe farin? Stemmer det. Det stod jo det på den keramikkrukken. Mel, farin, salt. Stemmer det. Farin. Ja, så det er 50% fruktose. Problemet med fruktose er at det er bare ett organ i kroppen som kan håndtere fruktosen, det er vår sterkeste lille lever. Og i naturen, for å si det på den måten, så i og med at sukkeret finnes i lave konsentrasjoner i grønnsaker, og selv i de fleste frukter, det er jo mest vann, ikke sant? så var det begrenset hvor mye sukker man klarte å få i seg på en dag. Men i dag, da man kan spise sukker i konsentrert form, i form av segmenn, så vil det fort bli veldig mye fruktose, og dermed en belastning for leveren. Og den må jobbe knallhardt, når man spiser veldig mye av dette, eller drikker to liter brus, og får i seg 200 gram, 100 gram fruktose, med å drikke to liter brus, som visst nok noen gjør. Husker vi alltid tøysa i Norge og Yngre, at hvis vi drakk for mye alkohol, mye sprit og øl en periode, så nå kommer leveren til å slite. Er det verre å drikke hver dag i en uke, enn å drikke masse brus og belaste leveren på den måten? Det vet jeg ikke. Det er jo alkoholen der som skaper problemer. Men det fundamentale problemet er det samme. For alkoholen også, så er det leveren som må rydde opp. Leveren altså. Det er helten blant våre organer. Tenk på det. Hvem er det som sender en takknemlig tanke til leveren? Nei. Kanskje noen sier det er hjernen, eller hjertet, ikke sant? Lungene. Men leveren, det er sånn en grå... Hverdagshelt, leveren er en hverdagshelt, som håndterer disse stoffene, og det gjør det med alkohol, og det er jo årsaken til at alkoholikere får skrumplever, ikke sant? At leveren øvebelastes. Så akkurat det samme kan skje hvis du spiser for mye fruktose. Da kan du få fatty liver syndrome, eller metabolsk syndrom, som egentlig er at leveren blir full av fett. Ja. Og grunnen til at de blir fulle av fett, det er at når vi spiser veldig mye fruktose, så Det leveren gjør når vi spiser fruktose, det er spise med små mengder, så er det ikke noe problem for da brenner leveren den opp. Altså den bruker den som energikilde for leveren selv. Leveren er det organet i kroppen som bruker mest energi. Tenk på det. Nærmere 30% av vårt energiforbruk går til leveren. Den jobber knallhardt. Så det er jo greit hvis det ikke er for mye fruktose, så vil den bare være en energikilde for leveren. Fint, ikke noe problem. Så kommer vi over det, så kan leveren omdann dette til glukose, ikke sant? Så sender det ut alle cellene i kroppen, fint, men Spesielt siden når vi spiser fruktose, så spiser vi mye glukose, for det er jo 50/50, ikke sant? Fruktos og glukose. Så vil det ikke være noe behov for mye glukose da. Så det er vanligvis ikke noe stor nytte i det, ikke sant? For det er allerede mye glukose ute. Så da må leveren ty til siste utvei, som er å omdanne fruktosen til fett. Ja, det er dårlig fett. Dårlig fett. Hvis man skal tro på etablerte teorier, eller dogmer, eller hypoteser, eller hva er de mest aksepterte, så er altså palmitinsyre Det verste fettet som går an å tenke seg. Det er en viktig grunn til at man er imot mettafett. Og palmefett for eksempel. Så fruktoseoverskudd gir da palmentinsyre? Det gir palmentinsyre. Det fettet som establishmentet er enige om, er det verste fettet. Og det fettet må da sendes i forleveren, ut i blodet, ned til fettvevet, giver seg inn der og lager seg. Og dermed så må, for det er der problemet med hjertekarsykdommen oppstår, det er når dette fettet, triglyceridene, som er fett, som er vanlig fett, som er vannuløselig, skal transporteres i vann. Blodet vårt er en vann, en vannig veske, ikke sant? Da må det masse kolesterol og andre emulgater til for å løse det opp i blodet. Det er reststoff av deg som legger seg i oververkene og gir overforkalkning. Så enkelt er det. Det som er det oppsiktsvekkende, det er kaffa man ikke forsto tidligere. at sukker var veldig negativt, før veldig sent. Og det kan vi jo snakke litt om også, men nå hopper vi veldig på, på morgfulde kjønn. La meg bare sånn, for dette her tror jeg folk synes, når man gjerne har hørt på denne episoden her, så har man lyst til å gå til partneren sin, eller rundt lunsjbordet på jobben, og fortelle hva man har lært i denne episoden her. Så kort sagt, da kan man jo si sånn, sukkerfond, Altså hvis man har en bolle med sukker for seg, sukkerbit som noen putter opp i kaffen sin, så kan man si sånn, vet du hva du putter opp i kaffen der nå? Det er sykrose, som består av 50-50, glukose og fruktose. Og den glukosen går rett i hjernen din for å bli brukt der oppe, men den fruktosen er litt problematisk, så hvis du ikke får forbrent den på møllerne, så kan den bli til palmetinsyre og lagre seg rundt den allerede litt store magen din, og det vil du ikke. Og sannsynligvis øker risikoen for hjertekraftsykdommer. Og da har du ikke invitert deg til lunsjpåret nå. Sånn er det. Før vi går videre, det vi snakker om, det er en typisk amerikansk greie, det heter high fructose syrup. Ta med det også, for det er jo en skjevfordeling. Det er masse produkter for... Kroppen håndterer det ganske all right når det er 50-50 fordeling glukose og fruktose. Nei, altså han gir ikke det. Bedre? Bedre til mindre fruktose kan man si. Så i disse amerikanene, det er jo sånn at fruktose også er fryktelig mye billigere å... eller fremstiller på et eller annet vis, at matvarieindustrien har gjort at USA spesielt, at de har laget disse high fructose syrup-produktene, som da søter opp produktene helt sinnssykt, og skaper da også fruktoseoverskudd. Er det sånn riktig forstått? Ja, altså det som heter high fructose corn syrup, HFCS, i alle fall det har en forkortelse, high fructose corn syrup, Det ligger i navnet. Det er kommet fra det som amerikanerne kaller corn, som er mais. Så det er laget av mais. Mais inneholder ikke noe sukker. Så hvordan er dette mulig? Jo, det er mulig ved å isolere stivelsen. Husk vi snakket om stivelsen, vi snakket om corn. Det består også av glukose. Og så bryter man den ned, til sine monosakkerid bestanddeler, og da vil også noe av glukosen bli til fruktose, uten at jeg er helt sikker på kaffe, men i alle fall så blir endeproduktet av å bryte ned denne majsstivelsen et sukker som består av en blanding av glukose og fruktose. Det som nok er en viss misforståelse Og det er jo ønskelig med høyere fruktoseinnhold, fordi det har med søtheten på produkten å gjøre. Fordi fruktose er ganske søtt, har mye søtsmak, og det er jo derfor vi liker sukker, så derfor var det ønskelig når man begynte å produsere sukker fra majsstivelse at det var fruktose i. Så high fructose... Mange tenker at det er dominert av fruktose, men faktisk er det mest vanlige typen av high fructose corn syrup 55% fruktose, 45% glukose. Og så vet man det er sukker, er det 50-50. Så det er ikke et radikalt forskjellig produkt, er det jeg skal si. Man kan ikke få inntrykk av det når man hører navnet. Selv om det finnes også varianter som har en enda høyere fruktoseandel. Kan man komme opp i 100% fruktose? Ja, jeg kjenner at jeg plakes av at jeg ikke har satt meg inn i selve kjemien, i prosesseringen av maisstivelse til sukker, for da vil jeg forstått sånn sett det her, for det er alltid interessant det skal jeg gjøre. Men jeg har dessverre ikke informasjon om det, men jeg er helt sikker på kan man lage 55% fruktose, så kan man lage mer fruktose. Det er nok et prisspørsmål. Men poenget er at amerikanerne jo... ikke hadde en veldig stor sukkerproduksjon, fordi den sukkerrøret, det er en mer sånn tropisk plante som ble litt for kaldt i store deler av USA. Sånn at det da... så fant man ut dette som en billig måte å produsere sukker på, for mais har man jo enormt mye av i USA. Så det er helt sikkert en billigere måte å produsere sukker på. Er dette en av mange årsaker og grunner til at amerikanerne er så overvektige og har disse fedre med utfordringene? Sukker er... åpenbart en viktig årsak til det. Nå vet ikke jeg hvordan statistikken er for USA når det gjelder sukkerforbruk. I Norge har den jo gått veldig ned. I Norge var jo sukkerforbruket faktisk på 50-tallet, hvis jeg ikke husker feil, på 48 kilo. Alle tenker at sukker er noe vi spiser veldig mye av nå, men faktisk er det motsatt. Sukkerforbruket har gått kraftig nå, og nå er det vel nede på 27 kilo. 48 kilo, nesten en kilo i uka. Dette er litt morsomt, for hvis du ser på fotografier fra tidlig 1900-tall og etterkrigstiden, det er jo aldri noen feite, nesten aldri noen fattig menneske på de bildene. Man spiste mye sukker. Man spiste mye sukker, for det var billig. Så dårlige tenner, men ikke noe overvektig. Nei, men det du må huske på, det er jo at... Mer aktiv livstid. Ja, så det er totaliteten her, ikke sant? Og det aktivitetsnivået. Og... antagelig så var for eksempel rimelig å tenke seg at på 50-tallet så var sukkerkonsumet mer jevnt fordelt på befolkningen for eksempel jeg vil tro at det ikke var så vanlig å drikke av disse søte drikkene som ble veldig populære ute på 70-tallet, brus, altså brusen på en måte, var et mer sånn luksusprodukt til bursdager og julemiddagen for barn eller sånt, det var 17. mai, men veldig lite ellers, så dette sukkerfruktet var gjennomfordelt, og da gikk det kanskje bra når du kombinerer det med høy fysisk aktivitet. Problemet i dag er jo at det er noen som spiser veldig mye sukker. Noen spiser enorm mengde sukker fordi de for eksempel drikker bare brus, ikke sant? Og det er jo på mange måter det verste. Eller spiser mye godteri og den typen søte produkter. Men ja, så high fructose corn syrup, høy fructose mais syrup, det er noe som var spesielt for USA og var billig, og det er liksom det som er såkalt billig, billig, billig, billig, og godt, godt, godt, ikke sant? Og det bare går rett inn i sånn, slår inn et dopaminer eller hjernen, ikke sant? Yes! For vi har reseptorer i munnen som reagerer på søtheten. Det er evolusjonert, fordi vi stammer for kjimpansene som har lett etter frukt i trærne, ikke sant? De fant en søt frukt, yes! Så liksom belønning, belønning, så er vi enda flinkere til å lette etter frukt. Og siden fedme aldri har vært evolusjonert et problem, ikke sant? Fordi det har lønnet seg å bli overvektig, altså evolusjonært, fordi det var periodisk sultekatastrofe, så har jo på en måte dette blitt en slags grunnleggende mekanisme. Men for å, kanskje vi skal ta et, nå har vi jo snakket om, vi har snakket om fruktose, vi har snakket om lesen 3, Og de tre kan binde seg til disakkarid, som består av to monosakkaridmolekyler. Og så har du sukkerose, som er glukose og fruktose. Og så bare for helhetens del, så må vi nevne den andre viktige sukkeret, laktose, som er alle stiftet bekjennskap med de første årene av vårt liv, som består av glukose og gallaktose. Ok, så laktose er også en disakkarid. Laktose er også en disakkarid. Og galaktosen, akkurat som fruktosen, må også omdannes til glukose i leveren. Ok, så la oss ta galaktose. Men galaktosen, den er så lik glukose, at det der er liksom bare en sånn liten sånn en... Det er en enkelt prosess. Jeg tror bare en reaksjon er noe sånt. Dette må jeg også ta med forbehold. Men det er iallfall veldig mye enklere å bygge den om. Det er egentlig bare å snu om på to bindinger. Mens fruktosen må deles i to og bygges opp igjen på en ny måte, så det er mer komplisert. Men galaktosen også må omdannes til glukosemønner. Som sagt, ikke så problematisk regner man med. Så morsmelk, alle som har smakt på litt morsmelk og koset seg med det, det er masse galaktose i det da? Ja, det er det da. 50% galaktose. Og Er det som gjør morsmelken så utrolig næringsdrikk? Er det galaktosen? Eller er det alt annet blant annet? Det er usett vanlig mye sukker i morsmelken. Morsmelken er mye søtere enn kumelk. Faktisk bortimod dobbelt så søt. Det er utrolig mye tall i ernæring. Det å få tallene riktig er en veldig viktig del. Hvis dette skal vise seg å være feil, så skal vi få korrigert det. Jeg mener at morosmelk er ekstra søt og har veldig mye laktose. Men ellers er ikke laktosen så søt som sukker. Nei. Dette er interessant, bare for å summere opp igjen, vi henger med her, monosakkarid har vi glukose, fruktose og galaktose, og så har vi det vi kaller farin, det er sukrose som består av disse to, glukose og fruktose, og en annen disakkarid er laktose. Da har vi sukrose og laktose der oppe, og så har vi glukose, fruktose og galaktose, galaktose der nede. Ja, riktig. Så var jeg problemet, ja. Så alle, altså det som jeg kaller sukker, og det som jeg mener er riktig definisjon på sukker, det er altså mono- og disakaride- som er fordøyelige. Og da kan man også nevne maltose som en siste. Men den finnes ikke i noe særlig grad naturlig i naturen, men hvis dere har spist det er faktisk veldig godt, altså sånne hørterøl. Er det godt? Er det så godt? Jeg tenkte mest på det der godteri. Du kan kjøpe sånne maltsukker candy. Det var sikkert mer populært før. Men det er altså maltose som er et produkt av nedbrytelse og stivelse. Så maltosen er også dermed sukker som består av to glukosemolekyler. Så da har vi den viktigste, disakrid, det er sykose, men laktose for oss pattedyr er også viktig, og så maltose for oss som driver og bruker kjemien på å bryte denne maten. Og i tillegg så finnes det et produkt som består av Monosakkeriden selv er ikke som monosakkeridet, og det er honning. For honning består av vanligvis rundt 50-50 kroner glukose- og fruktose. Men ikke disakrid, men som to monosakrider som er løst. En monosakridløsning. Det har ikke stor betydning. Så mye vann i honning også? Ja, 20% vann. Er det mer? Nei, det er bare 20%. For hvis det blir mer, så vil det begynne å gjøre det. Så det er rundt 20% vann. Det er en fordel med honning. Det er den eneste fordelen med honning, framfor sukker. Nå er det en brutal, ikke romantik grense slår til her. Fordi det er mange som tenker at honning er noe helt annet. Det er mye syndere og så videre. Men sorry folks. Ja, det er noe med 20% vann. Det skal du ha pluss for. Det er ingenting annet med honningen. Men er det noe at honningen reagerer i kroppen? på en annen måte. Det er jo masse teorier om at det er noen mikronæringsstoffer, eller ikke mikronæringsstoffer, for det er det ikke noe særlig av, men at det er antimikrobielle komponenter, eller hva vet jeg, smørtshånding for sårmøtt kanskje, så hadde jeg faktisk støttet å koke av infeksjoner og den typen ting. Og det kan gå til ennå, men ernæringsmessig så er det bare sukker. Det er godt sukker. Og det er vår eneste naturlige sukkerkilde, så vidt det kan... forstå. Som ikke kan dylke ut. Ja, som på en måte er, du kan høste som ren sukker i naturen. For det er jo det man gjør da. Når man høster honningen fra bikupene, så er det honningen, men det er ikke noe mer prosessering av den honningen, Jeg tror faktisk at den er allerede 80% sukker da. Det må man ikke også drive seg og sentrifigere disse tavlene for å få ut honningen og sånn forskjellige ting. Men ellers er honningen ferdig da. Tror jeg, med mindre det er noen fjerninger og noe mer vann. Men i alle fall, det er på en måte den eneste konsentrerte sukkerskilden naturen har å by på. Jeg tenkte på i mitt stillesinn i går, at når du nevnte honning i den researchen jeg måtte lese litt på, så er det sånn, det er en utrolig produkt honning egentlig er, og i forhold til det andre som du sa, det er det eneste naturlige sukkeret som vi kan høste, så tenker jeg, gjennom jordas historie og plantelivshistorie og dyr og alt sånt, hvor mange sånne unike produkter ting som honning har vi kanskje mistet oppe gjennom jordens historie. Har det fantes andre naturlige kilder til den type sukker, eller ting som bare har vært helt fenomenale naturprodukter, som kanskje har eksistert en gang i tiden, som vi ikke har tilgang til lenger? Hva hadde du tenkt det? Det er jo ikke utenkelig, det er jo sånn at 99% av alle dyrearter har blitt utrydda gjennom jordens historie, så det er sånn, hvorfor ikke med planter og ting, og kanskje vi da finner en eller annen sånn nedfryst et eller annet sted som helt ny form for honning som vi ikke har sett før, eller et eller annet sånt plantenaturprodukt som er bare helt fantastisk. Jeg vil ha sagt at akkurat nå leser jeg for eksempel en bok om en fyr som havna, måtte overvintre på Svalbard fordi de glemte å hente han om høsten eller noe sånt. Sånne bøker elsker jeg, for det er liksom sånn, sånn veierbøker det. Men blant annet så forteller han at de høster jo egg. fra Foglefjellene. De høstet til meg på Svalbard, og så tok de meg tilbake til Tromsø og solgte det til hotellet. Det var mye høsting fra naturen før, men jeg må nok si at det trekker pris at de ikke høste. Med den befolkningen vi er nå, som skal bli opp i 9 milliarder, som før var 200 000, altså. På hele verden, i hele verden, på et tidspunkt, så er det jo klart at hvis vi da hadde høstet fra naturen på den måten, så ville jo, det ville ikke gått. Altså, jeg tror vi må ha gjort oss avhengig av kulturen for matproduksjonen, så Men om det finnes noen andre naturlige sukkerskilde, det kan jo hende. Uten at jeg vet om det er noe sånt. Men ok, sukker, honning, det er faktisk honninger som har høyt fruktoseinnhold. Det er litt paradoksalt. Siden vi nå snakker om hvilken farlig fruktose det er. Jeg tror... Jeg har lest om dette, jeg tror at lynghånding for eksempel, det er avhengig av hvilke planter biene, biene samler jo bare sukkeret, de samler nekter fra blomstene, som jo er igjen akkurat som frukter for oss, som er lokkemat. Frukter er lokkemat for oss, nekterne er lokkemat for plantene til biene. Og den konsentrerer de med å trekke ut vannet i ferden gjennom fordøyelseskanalen, og så driter de ut håndingen. Det er litt morsomt da. Men da er det sånn at nektaren inneholder desimonosakridene, og noen typer nektar inneholder mer fruktose. Og er helt for søt. Og dermed kan noen handlinger være 70% fruktose og 30% glukose. Så handlingen er ikke løsningen på søt-hunger-utfordringen. Nei. Men ellers så kommer jo sukkeret fra sukkerrør. Før vi går på sukkerrør, det er en ting som jo, når vi går i butikken og vi hører om laktoseintoleranse og Laktose er et ord som alle har et forhold til, fordi det er noen som ikke tåler laktose, du ser masse produkter på butikken, men for det første vet du at det er endisakkarid, og at det er galaktose og fruktose som vi snakker om i stedet. Men hva er det? Galaktose og glukose. Hva sa du? Galaktose og glukose. Så det er ikke noe fruktose? Nei, det er ikke fruktose. Galaktose og glukose. Akkurat. Så hva er da problemet med laktose, og at vi har den der intoleransen, og at vi har produkter uten laktose, og hva er det de har erstatt av laktosen med? Kan du si noe om det? Laktosen har et bestemt enzym som vi må... skille ut i tarmkanalen for å kunne nyttiggjøre også laktosen. Og det heter da, treffer han nok, laktase. Det er en sånn triks her, han gir på en ase til slutt, så har vi enzymen laktose-laktase, maltose-maltase, sykrose-sykrose, men altså laktase. Så det er et spesielt enzym. Så hvis man ikke har det enzymet, så vil dette sukkeret ikke bli fordøyd, og da blir det fest hos mikroflorene igjen. Det vi snakket om før, det fører til at det blir veldig mye lett fermenterbare, lett fordøyelige av mikrofloraen. Næringsstoffet blir det forstyrrelse i fordøyelsen, gassproduksjon og diarie og den type ting. Laktoseintoleranse vil da kunne skyldes at man har et for lavt lavproduksjon av laktase. Og det er jo sånn at... På ett vis kan man jo si at det ikke er naturlig for mennesker å drikke melk etter å ha forlatet puppen. Det som man ser er at laktoseintoleranse er veldig vanlig blant befolkningsgrupper som ikke har tradisjon for å drikke melk. Han Kineser for eksempel veldig stor andel av deg er narkotisyntolerante. Jeg husker at det var en eller annen som sa til meg da jeg var liten, så var det noen kineser ombord på flyet, og så lukta det så annerledes, så lukta det så stert av det. Så jeg tenkte, hva er det som lukter? Ja, det er at de har drukket melk, sa den personen til meg da. Men er det sånn at de kinesere du venter nå, hvis de drikker da typ norsk melk, eller får de en annen type, gir det luktere reaksjoner i kroppen som... Jeg har hørt det motsatte. Det er det jeg har hørt. De synes vi lukter melk, ja. Jeg har hørt, for jeg har mange studenter fra hele verden, det er veldig spennende. Det har blitt fortalt, og jeg kommer litt inn på det, så jeg kan fortelle morsomme ting. Det er blant annet at vi først reagerer på når vi kommer til Norge, at alle lukter melk. Det var det helt jævlig. Det er veldig morsomt å ha opplevelser kulturelle, dette som ikke vi forstår. De lukter melk. Ja, det kan jo ikke tenkes uten at det er klart det lukter, hvis man drikker, så lukter det og pusten. Det er jo ikke så umulig å tenke seg at det er noen stoffer som gir noe lukt. Men han kinesere i hvert fall, mange befolkningsgrupper i Afrika, er intolerante til melk. Hvor annerledes de enzymer som blir til det? Alle har jo det enzymet når de er små, for alle drikker jo melk. Så det er da at naturligvis vil kroppen slutte å produsere dette enzymet nå, men vender seg av med melk. Interessant nok så er det jo også sånn at når vi snakker om befolkningsgrupper og regioner og sånt, så er det ikke bare geografi, det er altså tradisjonen til befolkningsgruppene. Fordi i Afrika, som generelt er laktoseintolerans utbredt, så er for eksempel maseiene De er ikke laktosisintolerante. For det er kvek folk, ikke sant? De lever jo av å drikke melk som de melker fra kua, blande med blod som de tapper fra halsvena, og så er det en fin blod-melk-blanding som er en veldig viktig del av kostholdet til masseiene. Så de er ikke laktosisintolerante. Og det er nok sånn, selv om det kan ha litt en genetisk komponent i denne laktoseintoleransen, så er det nok sånn at hvis man fortsetter å drikke melk, sånn som jeg gjør det, altså, man aldri slutter, så vil kroppen opprette laktoseproduksjonen. Hvis man derimot slutter å drikke melk, og bare etter morsmelk, nå må jeg ha melk, Så vil, hvis man plutselig drikker en halv liter melk når man er 20, så kan det hende at på en måte kroppen har nedregulert denne laktaseproduksjonen, og dermed så får man en reaksjon. Det kan også være En del av dette, for man ser jo også at det er på folkgruppene, så har en kineser for eksempel, når de kommer til Vesten, så kan de bli tilpasset et melkepassert kosthold som vi har. Så ja, laktoseintoleranse er veldig knyttet til. Og det man gjør da, for det finnes jo laktosefri melk, ikke sant? Ja. Og hva gjør man da? Det er jo til synligheten akkurat som vanlig melk, det er bare sånn elegante løsning. Det er bare en tidsløpende laktase til melken. Laktosen blir til glukose og galaktose, og da går det greit. Eller hvis man syrer melken, for da blir laktosen brytende, og om det er melkesyre. En gang til, du tilfører laktase i bare h-melk for eksempel? Ja, i prinsippet er det så enkelt. Du bare sørger for å bryte denne laktosen til... til de monosakriden som elektrosen består av. Og da blir de avskilt sånn som i honning? Da blir de avskilt sånn som i honning. Og honning og andre, de trenger ikke fordøyelser. Spalter de? Nei, men de er ferdig spaltet. Fordøyelsen er gjort. Og så når de kommer ned, så er det bare for cellene å ta dem opp, inn i blodet, rette leveren, galaktosen. Så problemet med laktosen, da bryter man opp den disakariden opp i to monosakarider, som da gjør at da kan de ta det opp individuelt. Nettopp. For hele fordøyelsen er jo Det foregår ikke inni kroppen, som jeg pleier å fortelle om innen støntet. Alle hulrom i kroppen er jo ikke inni kroppen, og tarmen er jo bare et hulrom inni kroppen, som er utenfor kroppen. Fordøyelsen som foregår i tarmen, den har som formål å bryte dette ned til bestanddeler som dermed kan tas opp i selve kroppen. Altså på innsida av tarmveggen. Jeg har en vakker analogi på dette med tarmer. Jeg tenkte på det når du sa det nå, at alle som har vært i en svømmehall vet jo at disse badeskline, de går gjerne på utsiden av bygget og inn igjen og utsiden. Så tarmer er litt sånn som badesklier i en svømmehall. Det er en del av svømmehall, men også det er et hulrom inni svømmehallen på en måte. Ja, eller du kan si at hvis de går ute, så er de ikke en del av ute, selv om de er ute. Ja, ja. Ja, for det har du. Så det deler laktosen, og det er en utbredt... allergi eller intoleranse. Du har jo allergi på melk, altså på protein i melk. Beklager, allergi er feil ord, for det gjelder ikke fruktose, det gjelder stort sett proteinene. Men glukosintoleranse, laktoseintoleranse, det skyldes rett og slett noe så enkelt som det. Så, men da vil jo, altså, de som er hans kineser og disse folkeslagene, altså, de forslagene i Afrikas Mossa i laktoseintoleranen, hvis de da putter inn laktase, så vil de også kunne drikke den melken uten noen særlige problemer. - Uten å få den. - Ja, ok. - Så da er problemløst. - Jeg har jo drukket laktosefrie ting, og jeg merker jo ikke noe særlig smaksforskjell på det. - Nei, altså da vil egentlig i prinsippet smaksfrihjelen være smaksforskjellen mellom laktose, og søtheten på laktose i forhold til søtheten på en 50-50 glukose-galaktose-blanding. Og det vet jeg ikke, det finnes jo data på. Nå tenker jeg alltid, når jeg er i sånn situasjon, tenker jeg, pokker det burde Vita Birger, men jeg vet ikke. Men det finnes tabeller som viser søthetsgraden av ulike sukker. Veldig interessant lesning. Så det er altså reseptor som ligger i munnen, som disse sukkerene binder seg til, og så går det en nerveimpuls. Kan det være at på sikt at det kommer mer og mer laktosefrie produkter, fordi at du og jeg kan jo også drikke laktosefrie og laktoseprodukter og laktosefrie produkter, og kanskje vi blir litt sånn indifferent på hva vi drikker hvis det smaker det samme, har det samme næringsinhold da? Ja, men det er en prosess da, så det er en ekstra prosessering, ikke sant, av melkene, som har en kostnad. Ja, ok. Ja, så det er Det er jo ikke den mest effektive måten å bruke melker på. Nei, ok. Ja, men da har vi vel egentlig snakket om sukker, og så må vi snakke mye mer om den viktigste sukker, nemlig den hvite, hvite sukkeret. Det som John Jutkin kalte white sugar. Pure white and deadly. Takk skal du ha. Pure white and deadly. Det er sin boge fra 1972. Det skal vi komme tilbake til, for det er en veldig morsom historie. Men i alle fall først bare litt om opprinnelsen av sukker. Det var inderne som visst begynte med dette. Fordi sukkerrøret, som faktisk er et gress, det synes jeg er veldig morsomt, som menneskene gresseter når de spiser sukker. Men det var en fun fact. Men sukkerrøret har en opprinnelse i det området. Og Stilken, som jo er veldig tjukk og stor i møystør, enn en vanlig gress på sukkerrøret, merken i stilken er veldig høy sukkerkonsentrasjon. Så hva tror du har skjedd en eller annen gang i historien? Tenk deg at de første menneskene som bare finner, hva skal vi gjøre med dette gresset her? Skal vi tygge litt på det, smake på det, prøve og eksperimentere med? Tenk deg hvor mange... tilfeldigheter og år og arv som krever at dette skal skje. Ja, for det er egentlig ditt spørsmål om de hemmelige kildene til... Opprindelsen var jo selvsagt at i Norge... i desperasjon kanskje, for de holdt på å svelte helt, tygde på en sukkerrørstilk, som var sikkert ikke kalt sukkerrør da, men, oi, dette var godt! Og det faktisk når du reiser i utviklingsland, så ser du at de, altså, jeg har tygt på en sukkerrørstilk, og det er virkelig, det er sukker, det smaker kjempesøtt, det er deilig, det er veldig godt, så det er jo åpenbart at det har begynt der, og så, og så, Og igjen, hvis man har reist i utviklingsland, så ser man sånne som står med sånne stanner og selger sukkerrør ljus, for eksempel. Og det de gjør da, de tar bare sukkerrørstilken, og så kjører de gjennom en sånn presset, som sagt, rulle, så klemmer de ut saftet, og så tapper ned glass, og masse flue som fikk rundt, og så drikker du dette her. Det er ikke noe mer skal til, altså. Jeg tenkte kanskje at det var mange sånne... Det er enkelt å klemme ut saftet. Sukkerrik saft. Men så må det jo da... bli kvitt vannet. Og så må du i moderne sukker som jo er, skal være hvitt, ikke sant? Så må du liksom drive masse sånn finkemi til å fjerne alle sånne fargestoffene for eksempel. Brun sukker er jo rett og slett bare sukker som ikke har blitt vasket rent. Så det, du skulle tro at det var billigere, det bør det være billigere, men det er vel faktisk dyrere. I dag, før så var jo det dårlig sukker, ikke sant? Det var liksom... Det var liksom billig sukker og brun sukker som ikke var skikkelig prosessert. Akkurat som sikta ved etemel var å rekke meg for flott og helkorn og for fattig folk, så var det det samme med brun sukker og hvit sukker. Men i alle fall så er det ikke noe komplisert, det er det ikke. Og dette spredde seg til Midtøsten og Kina og etter hvert til Europa. Selv om man ikke kunne dyrke sukker i Europa, for det er et tropisk plantete her, men så tok man jo sukkerrørene med seg, konsekvensadorene tok de med seg til Amerika, og dermed ble det en veldig stor sukkerproduksjon i Latinamerika, spesielt Sør-Amerika. Brasil er jo tror jeg verdens siste sukkerprodusent. De produserer så mye sukker at det er en veldig stor andel av det blir fermentert til alkohol for å drive bilparkene deres. Så det er på en måte veldig kort trekk historien til sukker. Det var en veldig eksklusiv vare i Europa, fordi det var noe som måtte importeres, Og det var grekerne som mente at legernegenskapet og så videre, som var alle sånne eksklusive ting. Og det er klart det er jo lett tilgjengelig næring. Så hvis du trenger næring så er det jo bra med sukker. Og så det er en lang historie rundt sukker, vet du, for det er liksom på politikken og samfunnsutviklingen, alt det henger ihop, fordi slavehandelen var jo tett knyttet til sukkerproduksjon, for tradisjonelt er jo sukkerproduksjon veldig arbeidskrevende. Du planter disse gressene som vekser til tre meter høye siv, det er egentlig mest naturlig å tenke seg som siv, tjukt siv, og så hogges disse med masjert for hånden og bæres frem til Hest og kjære kjøres til fabrikken for å lage sukker. Dette var ekstremt arbeidskrevende. Passet perfekt med slavehandel. Jeg har faktisk reist rundt i Kenya i det her hans år, 1989. Og fikk oppleve høsting av sukker på en R12. Det var utrolig fascinerende å se på. For et blodslit. Det var der store, som er macheter og... og jobbet 12 timers dager. Jeg husker hvor jeg fikk ved at det var riktig 1989, men det er veldig, veldig lite. Det er på en måte verdens tragedi, dette her. Så det her var veldig arbeidsgrevet, men heldigvis får man vel si i dag er det mekaniserte maskiner som gjør dette her, i alle fall i Sikkert deler av verden arbeidskraften fremdeles er så billig at det lønner seg å bruke manuell høsting. Så det trives best, du sa helt inningsvis tropisk strøk, så da er det alt rundt ekvator hele verden rundt da, stort sett? Ja, rundt ekvator, da er det solskjøproposjon i Australia, i nordlige deler, der er i Afrika, rundt Ecuador, og så rundt Ecuador i Latinamerika, og i Østen. Hvor krever det? Kan man kultivere i drivehus og den type ting, eller? Helt sikkert, men det er jo en... Sukker er billig. Jeg tror ikke det vil være noe god business å begynne å dyrke sukker i Norge. Det selges for 7 kroner kilo. Du kan importere det til en pris på 7 kroner kilo. Så skal du selge ditt som har jobbet i drivehus. Så jeg råder deg til heller å begynne på noe annet. Helt automatisk. Det er en plant som... Arealkrevende? Nei, altså veldig effektiv. Ikke et stremøy sukker per areal. På grunn av høyden og sånt? På grunn av at den planten er så usett vanlig effektiv til å fange sollyset, og om den letter til energi i fast form i form av sukker. Fantastisk er ikke den prosessen. Det er et slags C4-plante, men det er en type plante som har en mye høyere evne til å fange sollyset, altså tar en større andel av solenergien enn de andre plantene. Det er lølmais og en C4-plante. Så det er veldig høye avlinger og krever lite innsats i form av strøytemidler og gjødsel. Den vekser veldig lett, men jeg tror den krever ganske mye vann. Så det er faktisk sukkeret paradoksalt nok, når du ser på noe som bærer kraften per kalori, så er sukkeret noe av det beste du kan spise. Hvis du tenker, hvor skal jeg få energien på som gir minst klimagassutslipp, for eksempel, ta sukker. Men ikke ta sukker. Så her ser man konflikten mellom å være... og tenke på bærekraft i forhold til å tenke på helse når det gjelder kosthold. Men sukker er, jeg tror, vår, altså sukkerrør, tror jeg er vår fjærre viktigste plante på energibasis, eller på produksjon, mengde produsert i verden. Mais, vete, veteris, mais, og deretter sukker, tror jeg. Mhm. som den viktigste planten i kultur i landbruket. - Denne saften klemmes ut og så dampes vannet vekk, og så fjerner man forensninger, og så får man det hvite pulveret som er 100% sykrosa. Det er faktisk null vann i det. Det synes jeg alltid er utrolig fascinerende. Hvordan er det mulig? Men det er faktisk null vann. Det er ikke 10% vann som er i kåren, det er null vann. Det er ren energi, ingenting annet. Og i Europa så var det jo veldig Det var veldig verdsatt, og man prøvde å finne en måte å dyrke det i Europa, så fant man ut at man kunne dyrke sukkerbete. Det er litt morsomt da, men det er altså ikke sukkerbete. Altså, vi planter ikke sukkerbete, men det er en bete, altså en nepaktig vekst som... som heter sukkernepe med et veldig høyt sukkerinhal på engelsk er det sugar beet det er lett å si sukkerbete men det er egentlig en sukkernepe som nå står for 30% av sukkerproduksjonen i verden dansukker har vi hørt om det står på det tror jeg er det mest vanlige sukker i Norge hva kalte du det? dansukker dansk selskap altså så danskerne produserer det lurer igjen det danskerne de er business folk og de er flinke på landbruk så de har produsert Det er historisk veldig mye sukker fra sukker og neper. Det er fordi de er så god bakst og sånn? Ja, det er akkurat det samme sukker. Det spiller ingen rolle om sukker kommer fra nepe eller sukkerrør, men det er to forskjellige planter som brukes til å dyrke sukker. Dyrketsorgen er en del neper i Polen og sånn, så det er de to kildene til sukker. Ja, så det er jo historikken. Alkohol har vært innom det? Alkohol, alltid veldig interessant å kunne bruke karbohydratene om det er alkohol. Og det har jo vært gjort, først og fremst i de strøk der sukkerproduksjonen har vært høy. Basil for eksempel. Rhum, det er jo sukker. Det er jo sprit laget på sukker. Det passer veldig godt av dette området som har vært sentralt i sukkerets produksjon. Er det blitt sånn at det er overskuddsproduksjon av sukker som gjerne passer godt til alkohol og den type ting? Alkoholen har vært, når det gjelder karbohydrater generelt, du sa om poteten i Norge, ikke sant? det å kunne lage alkohol av de karbohydretrike plantene er en fin måte å ta øverskuddet på lagingstabil vare godt likt. Så da har du på en måte kunne gjøre noe fornuftig ut av den. Men det er jo ingen tradisjon for å bruke sukker i alkoholproduksjon i Norge. Det er jo logisk, fordi det er ikke noe som er... For det første er det tørt. Det de gjør i det landet der de bruker sukker til å lage alkohol, er at de slipper å tørke jusen. Så de bare fermenterer jusen og så ekstraherer de ut alkoholen. Har det. Husker du for et par år tilbake, så var det snakk om at det var en sukkerkrise? At det kunne bli slutt på... Jeg husker jeg feilet. Det var en smøkrise for noen år siden, men har det vært en sukkerkrise, så kan jeg ikke si at jeg er nær avligende av å til slå feil og sånt, men ellers så tror jeg at jeg tror det er veldig lidesannsynlig det skal bli en sukkerkrise, fordi En så stor andel av den brasilianske sukkerproduksjonen, den går til bioetanolproduksjon. Så det er en stor buffer der. Jeg husker det. Du husker det? Jeg har ikke sånn kjempegod ukommelse, men hvor hadde jeg det fra? Nå var det det. Spår sukkerkrise i sommer. Europeiske sukkerbrukere spår sukkermangel i sommer. EU må handle på, sier kommittéen av den europeiske sukkerbrukerekommittéen. Det har produsert lenge mot produksjonskvoter som ligger på 80 prosent av det industrien mener å trenge. Blablabla, nå er beholdningen lavere da det var sukkermangel i 2010 og 2011. I 2010 og 2011 gikk butikkene tomme for sukker til forbruk, og noen sukkerbrukere var tvunget til å stenge produksjonslinjer og stoppe eksporten sin. EU må handle før problemen oppstår og hindre at historien gjentar seg. Det er mer slags... Det er intern politikk i Europa på sukkernepeproduksjon. Det er ikke snakk om akkurat sviktende avlinger eller sånne ting? Nei, jeg tror det er akkurat som Kåren, så er det mer enn nok å ta av. Og stor bufferkapasitet, fordi det brukes så mye annet av Altså, så, jeg må si dessverre, så kan vi ikke håpe på en sånn løsning på dette store helseproblemet knyttet til sukker, ikke sant? Det ville jo vært fantastisk om det ble rasjonering på sukker. Det var jo rasjonering på sukker under 2. verdenskrig. Hvorfor det at det er? Det var det jo, som det var på som høy hånd. Men da står vi jo faktisk midt i en tid hvor folkehelsa og pilene peker litt oppover, for akkurat i disse dager, du hører dette her ganske mye senere, men dette her er jo da spilt inn i dag 18. august. 2023. Og nå er det streik. LO sine ansatte, eller LH sine, hva blir det viktig å si? LH sine medlemmer er tatt ut i streik, og da går dette her blant annet utover øl, bølge, brus, godteri, sjokolade. Så Nidar har sluttet å produsere, og masse sånt. Og da tenkte jeg sånn, dette er jo veldig bra for folkehelstallet her. Vi vil ikke ha tvungen lønnsnevn. Jeg tenkte også på sånn tvungen lønnsnevn for å få øl- sukker og sånne ting tilbake i hyllene. Interessant. Det er jo interessant at man velger å, altså jeg synes jo det er veldig morsomt, man velger å ta disse arbeidstakergruppene ut i streik, ikke sant? Så liksom, vise hvor skal man ramme nordmenn? Jo, ta fra du sukker og ølet sitt. Jeg spøkte faktisk med mine studenter, jeg har et par studenter fra Pakistan i går, de synes det var utrolig fascinerende at dette var liksom det man valgte å ta ut for å ramme mest mulig, ikke sant? Vårølen i vårsola kan ikke ta ifra oss denne, altså. Det er greit, mye annet må klare seg ut, men ølet i vårsola, det skal man ha. Ja, men tenker du at dette er, altså sånn i stregget, jeg vet jo ikke helt hvordan sånt fungerer, men er det så rolig, altså er det så taktisk at strekene skal jo liksom treffe der det rammer, og at det skal være øhm skal gjøre det vanskeligere for publikum. Det er vel det som er poenget. Du må ramme sånn som folk merker det, men så kan du ikke ramme livsviktig industri, for da blir det jo tvunget slømsmenn med en gang. Så det må være noe som folk føle de lite for. Så det er jo, jeg skal ikke fortelle noe om norsk kultur, det er det som skal ramme oss, så ta ifra oss øl og godteriet. Tror du mange tenker at sånn fy faen, nå er jeg så lei av den streiken, nå savner jeg bamsemomsen og ringenespilsen min. Jeg vet ikke, kanskje mange tenker på det som en blessing også, at det er sånn, ja, men du det gjør jo ingenting at det er småkotthyllen er tom, eller at Nidar ikke lager noen sjokolade og sånt. Greier vi oss fint uten det, eller kommer det sånn her, jeg er litt usikker, for jeg tar veldig utgangspunkt til meg selv, at jeg tenker sånn, herregud, at de tingene, de mest unødvendige varene i mange lir i hyllene, er det noen som bryr seg, men jeg er jo ikke som andre da. Nei, det er veldig viktig, for det er jo sånn at alle vet jo, at man ikke bør nå snakke mer om sukker. Alle vet vi ikke bare spiser sukker. Det er jo faktisk en av de få ting alle er enige om. Altså det er ingen som mener spis mer sukker, det kan spises mer sukker. Det er faktisk ingen som mener lenger. Det var jo det, de trodde faktisk det på 70-tallet, utrolig pilende, men i alle fall så er det ingen som mener det nå lenger. Så til tross for det, så er jo dette et stort problem. Så det viser jo hvor... For mange har noen matvarer en veldig viktig rolle, og det ble kjennet som en veldig tap å ta disse matvarene bort. Og det er jo selvsagt fordi maten er jo tross alt en utrolig viktig glede, en viktig kilde til glede. Sukker er en enkel glede. Det er garantert, nei, det er ikke garantert, men for veldig mange så er det en sikker kilde til glede. Trar du søtt på tunga, så så er det en enkel, primitiv, en veldig gammel respons, lykkerus, som oppstår av det. Så for veldig mange vil dette kjennes veldig tøft. Det er mange som spiser seg ut av sorg også. Ja, ikke sant? Det er jo det som er maten, at den har en veldig viktig emosjonell rolle. Det er vi som... Og jeg regner meg selv blant deg som på en måte ikke er avhengig av mat, for å si det sånn. Avhengig av mat? Nei, det klarer jeg aldri avhengig av mat. Men som ikke er avhengig av matens ikke-næringsmessige rolle. I så stor grad. Riktig. Så... Så kan det være veldig vanskelig å forstå, men maten er jo klart en veldig stor kilde til glede. Erke Sjøenberg, Erken var det ikke som sa det, at maten var en trøst, og den kunne også trøste en i mangel på alle de andre gleder. Det var noe sånt USA. Men uansett, sukker er ikke bra å spise i store mengder, og dette er det alle enige om. Men alle er ikke enige om at karbohydrater er litt kilde. Nei, så det er litt vanskelig. Jeg vet ikke om vi skal gå der en gang, for det er en stor misforståelse her. Men i hvert fall i dag, for å få opp å ta det som er enighet først, før man går på kontroversene, så er alle enige om at sukker må være begrenset. Det er også litt merkelig at man først og fremst går til angrep på hvit sukker, og på en måte ikke tenker på at sukker kommer fra andre kilder, banan som vi snakket om og sånt. Men på 60- og 70-tallet, når Ansel Case konkluderte med at kilden til helseproblemer kristet til og den økende forekomsten av hjertekarsykdommer var mettet fett, så ble det en helt monomant fokus på fettet. Og da var det faktisk en monomant fokus på at for Guds skyld spiser mindre fett, at man ikke ville si noe negativt om karbohydratene. Så enkelt er det. Og da mener jeg, den historien det vil jeg stå for, så jeg vet ikke om det er noen som vil lære å større meg, jeg håper virkelig noen prøver. Men så kom jo da en, ja det var liksom, alt fokuset var på Fett, en kjent norsk professor, jeg skal ikke nevne navn, for jeg vil ikke gjøre det. Jo! Nei, jeg vil ikke. For jeg har det for andre. Kjent noff professor. Jeg har det for andre. En tidligere rektor på Universitetet i Oslo. Her skal du google. Har visst nok sagt at når vi fikk spørsmål om om det var noen problemer hadde folk spilt der så mye brus, og det var før kunstig søter på huskompet markedet, så skal han visst nok ha uttalt at det eneste problemet han så det var all tomkodse. Dette har jeg fra mine kolleger, så jeg har ikke kildet selv. Utdannelses-hack-allt, titler utdannelses-hack-allt. Det er rart å oppbe skeptisk. Men i alle fall så kom John Jutkin, som var en anerkjent ernæringsprofessor, hvis jeg husker riktig, fra Storbritannia. Medlem av diverse ernæringskomiteer og så videre. og skrev da denne boken i 1972 som heter White Pure White and Deadly Pure White and Deadly der han pekte på problemet med sukker Og han ble altså så angrepet av for eksempel Ansel Case og andre, og de store internasjonale heltene i humanen, at han ble fullstendig fryst ut av det gode akademiske selskapet. Fordi han sa at sukker var ikke bra. Jeg vet ikke hvorfor man gjorde det, men som sagt, min tolkning er at man var så opptatt av at Altså, man mente karbohydratene var ikke årsaken til... Det var fettet som var problemet. Karbohydratene var ikke det. Dette er noe vi slutter med fremdeles, for denne tenkningen om at det fett er problemet og karbohydraten ikke er det, den ser vi resten av i dag. Og jeg sier resten heldigvis, fordi de gradvis har fort falt sammen. Veggene har blitt ødelagt av et bombardement av faglige fakta. Sånn at... Nå har man for det første, man går opp sukkeret og forsvarer sukkeret, for å si det sånn litt vilt, da i Gohallen Brundtland i, nå var det 80-tallet, fikk verdens helseorganisasjon til det, så sier sukkeret ikke noe særlig bra. Da ble man enige om at sukkeret var ikke så bra. Men stivelsen som er det viktigste kapabilert kjelden, og som også blir til sukker i forveg for det vi skal ha, den er fremdeles fredag. Ja. Men det er et annet tema. Det har vi snakket om når vi snakket om korn, ikke sant? Så vi har på en måte snakket om det. Men vi har også snakket om at stivelsen ikke er så galen som sukker, på grunn av at stivelsen ikke er fruktose. Så det er en forskjell. Det er en kvalitetsforskjell. Stivelsen er bedre enn sukker. Hva er stivelse? Stivelse er et polysaccharid. Altså ikke et monosaccharid. monosakkerhid, ikke disakkerhid som er to, og dermed sukkerene, og så kan vi hoppe over en masse molekyler imellom, og så går vi rett til polisakkerhidene. Polisakkerhidene kan deles i to, stivelse og fiber. Men stivelsen er for deilig, fiber ikke, så stivelsen blir til glukose, som er byggesteinerne i stivelse. Stivelse og fiber er sidestilt polysakkarider. Så fiber er også en polysakkarid, stivelse er en polysakkarid, så du kan dele opp stivelse i som er polysakkarid. Stivelse kan deles opp i... Det har med enzymer, som kan bryte de bindingerne mellom glukosemolekylene, slik at stivelsen blir til glukose i glukosen. inni tarmen, og så absorberer vi glukosen. Akkurat, men hva er resten av det som går til glukosa-stivelsen? Hva er det andre av stivelsen da? Nei, det er ikke noe annet. Alt blir til glukose. Alt blir til glukose? Ja, så stivelsen er bare sånn, det er glukose. Ok, så... Alt fullstendig fordøyd. Ikke ingenting blir fullstendig fordøyd, men praktisk talt mer eller mindre fullstendig fordøyd til glukose. Ok. Ok, så ikke noe fruktose da? Ikke noe fruktose, det er bare glukose. Så det er rett inn i systemet? Rett inn i systemet, og kan brukes av alle kropp og celle, leveren må ikke jobbe spesielt hardt, men fremdeles er det et problem, ikke sant? Fordi at vi kan ikke lage glukose. Hvis vi spiser for mye glukose, så må vi også finne en måte å kanskje pisse glukosen ut igjen eller fordøye alltid maksimalt så da må leveren omdanne glukosen til fett. Men da går det da ok, så hvis vi får oss for mye fruktose så blir det gjort om til fett med en gang. som vi snakket om i stedet, den palmentinsyren. Så hvis vi tar for mye glukose inn i systemet, som hverken hjernen eller noen andre funksjoner trenger, så blir dette gjort fett. Men er det en enda mer krevende og komplisert prosess at glukosen bryter blir da fruktose på veien og så fett? Nei, da blir det på en måte mer eller mindre samme prosess, vil jeg si. Og det samme dårlige fettet. Ja, og det samme dårlige fettet. Så da, men på en måte skal det mer til av glukosen før dette blir et problem, enn det skal av fruktosen. Det er det som er problemet. Så skal du spise jævlig mye bananer for at det blir et problem. Ja, altså bananen inneholder fruktose, men... Det er ikke det jævla bestivelse vi hadde. Nei, det er bittelitt, men det stod seg bare sukker. Det er stort sett bare sukker også. Det er bittelitt stivelse, men det er unikt for frukt. Nei, altså, man kan spise mer av stivelse før dette blir problem. Men, altså, husk på at det er jo Vi spiser jo kanskje 300-400 gram stivelse hver dag, så i verste fall er det fort gjort å spise så mye, og da blir det mer enn det vi trenger som energikilde. Uansett, stivelse er bedre enn druer og bananer? - Stivelse er bedre enn druer og bananer og hvitt sukker. - Dette er noe jeg har kranglet med kona over veldig lang tid nå. Litt sånn som den generelle oppfatningen som jeg har tenkt for at frukt er frukt, sånn som vi har snakket om i fruktepisoden, frukt er sunt. Fem om dagen, få det på. Du skal aldri like gi ungene sukkerbiter eller disse klemmeposene som vi vet er jævlig usunne, som vi trodde var så jævlig sunne. eller andre type sjokolade, eller den type, det er fy fy. Men det å gi de druer og bananer, det er naturens produkt, det er fantastisk. Det er ikke bare nøytralt, det er bra, fem om dagen helst, det er fra våre sånn, Rent, hvitt og dødelig, så du må for gud ikke huske på å spise det. Det er de samme tingene. Det er det som er den tragedien her. Men så må man huske på, det er tross alt bedre å spise sukkeret som frukt enn enn som hvittsukker. Fordi det er så mye vann, og fordi i fruktuset kan det hende at det er noen viktige vitaminer. Ikke druer, ikke banan, men for eksempel de av belsyn. Ja, ikke sant? Så det å spise da, det gir jo ungene for eksempel druer eller bananer som mellommåltid. Slutt med det. Ok, druer og bananer skal ikke i matboksene. Jeg har jo en unge... Og mine unger, det finnes ikke bananedruer i vårt hjem. Altså, det finnes apelsin og eple, det må jeg innrømme. Men altså, spesielt bananer som skal liksom transportere seg langsomt, det er jo en tragedie, det er en dobel, trippel tragedie. Det er sant. Skal vi si at vi burde egentlig forbeholdt bananer til sånne matstasjoner for syklister og maraternløpere? Ja, det har du. Og de som er på treningssenter og skal banke på dem. Absolutt. Her kan du hunge noen klaser med bananer i fortaket. Sånn at de klatrer opp for taket. Ja. - Da har vi stadfeste, da kan jeg gå hjem til min kone og si at druer og bananer, der er det nesten ikke noe vitaminer eller andre eneste, for det er nesten bare sukker, sukker, sukker. - Det er 15-20% ikke sant? - Ja, ok. - Men det er jo godt da. - Blåbær også, da er vi veldig på frukten her igjen. - Bær, av fruktene så er det bær. Måltes for eksempel. Det er fantastisk. Det irriterer meg hvor dyrt det er med bærebutikken nå. Det er helt... Det irriterer meg. Du kan ikke finne det gratis i Nordmarka. Ja, ja, ja. Men du vil jo ha ferske blåbær i kjøleskapet og sånt. Det er bare kiloprisene deres. Små marokkanske pakkene. 39 kroner på meny for en sånn... Det er et brett, men det er neve med blåbær til 39 kroner. Altså fy helvete det er dyrt. Men hvis du tenker på at det er faktisk marokkaner som er plukket opp i fjellene, i Atlasfjellene, og kjørte med esler og kjærere ned til nærmeste by og så videre og så videre og så videre. Du har helt rett, men det er sånn at når det kommer til fisk, alt det arbeidet med, distansen, hvis det hadde vært noen ute i havet og tatt opp den fisken sløya, det hadde vært på kjøl, mye transport, det er bare den relative prisforskjellen av en nevebær, og med alle supernede bongene av grønnsaker til mye lavere pris, og prosessert mat som er sinnssykt mye billigere, godteri med blåbærsmak som bare koster... 5 kroner kilo, det er bare sånn, det er denne relativismen der som bare gjør at det bare sånn, du er helt rett, tenk arbeidet sånn, men bare en neve med blåbær koster 39 kroner, det er vilt. Men det ser du også som er veldig viktig å forstå i matsystemet, og sukker er en viktig element i det. Disse matvarene som kommer ifra som har et vanvittig avlingspotensial. Det hele prosessen med å høste og prosessere planten er mekanisert og industrialisert, og så omdannes dette gjennom prosess til et lagingsstabilt produkt. som er veldig rent, altså som er ren næringssukker, eller ren olje, sånn som planteolje, eller ren stivelse, pluss litt annet, sånn som korn. Det er de tre bestanddelene som da kan transporteres over hele verden til en utrolig lav pris. Du kan bare dumpe en 20 000-50 000 tons lasteskip fullt av sukker, ikke sant? Og seile til, jeg har sagt det med sikkert fire ukers tur til Oslo, ikke sant? Og så har du sukker nok for hele konsum i Norge. Og av de da er jo sentrale ingredienser i alt denne prosesserte maten. som dermed kan bli mye billigere. Så det er veldig viktig å forstå den detaljen der. - Med prosessert mat og den type ting, bruker man det sykrosefarinen vi snakket om, er det vanlig å bruke i masse sånne produkter? Godteri er jo bare sukker med farger og smakstoffer, ikke sant? Så godteri, tenk på kake, tenk på brus gjør seg søt å drikke. Dette er veldig, veldig viktig. - Men kan vi ikke avslutte kapittlet her med søteningsmidler versus sukker? Fordi det høres for meg, hvis søteningsmidler, kan jeg bare innbegynne med at det kan du produsere i ganske store mengder og billigere å hente fra et annet kontinent som du gjør med sukker. Kanskje en trade-off med sukker og søteningsmidler vil gjøre et godteri veldig mye billigere, kanskje? Det som er poenget med søtingsmiddelene, og her kan man forstå skepsisen, for dette har blitt i flere tilfeller utviklet på kemilabben. Dette er i noen tilfeller kjemikalier som ikke finnes i naturen. men som faktisk i noen tilfeller, det er en tilfellighet, jeg husker ikke hvilken av dem det var, men det var faktisk, de ble oppdaget en veldig søt smagen av et spesielt kjemikalium, fordi en sånn sølte labbeske på to ting blandet seg, og så smakte han på det, så, oh, dette var søt. Og så, whips, så hadde man oppdaget et søtningsmiddel. Søtningsmiddelene Hele poenget med søteningsmidler, de fleste er jo fordøyelige, de fleste passer rett igjennom uten å bli tatt opp, noen taser på skyldes ut, men poenget med det er at det er så utrolig mange ganger søtere enn sukker. Det er et av de, nå husker jeg ikke navnet på de i farten, men det er et av de som er 5000 ganger søtere enn sukker. Kan det være aspartam? Nei, det er ikke aspartam. Nei. Norge er 2000 år og det heter ikke Ketam jeg har det på tunga men jeg husker ikke hva det er for et det er ganske nytt som det er 5000 ganger søkere enn sukker hvis du skriver det for eksempel på Google så kanskje det dukker opp Ketam Sukrin? Er det 5000 ganger søkere enn sukker? Nei Skal vi se, sukrin, finesse, kandarel, natren, sukrin syruk. Du er på feil søking, for du er på produkter du ikke... Jeg var på søteningsstoffer, nå er jeg på søteningsmiddel. Aspartam er for kunstig søteningsmiddel. Søtningsstoffer, FHI for eksempel, har... Men uansett, det er ikke så farlig hva det heter. Et søteningsstoff som er 5000 ganger søter enn sukker. Hvis du skal drikke en brus, for eksempel, så har du 10% sukker i. Og så skal du ha en 5000-del som øye av det for å få samme søthet på brusen. Ja. Hva blir det? Hvis det var ti ganger søtere enn sukker, så ville du måtte ha hatt ett gram av dette i sukkeret. Hvis det var hundre ganger, så ville det være 0,1 gram i denne per hundre gram væske. Tusen ganger, 0,01 gram. Det vil si at fem tusen blir 0,001. 5 gram sukker per 100 gram væske. I praksis null. Og dette produseres jo ikke, det er et stort internasjonalt selskap. Du får en liten kilospakning sent med DHL, så har du nok sødnestoff for hele Coca-Cola sin produksjon. Det vet jeg ikke. Dette ble jo selvsagt... Dette har jeg ikke sagt er et dyrt kjøs her, for det er kjemisk fremstilt, sikkert kompliserte kjemiske prosesser i mange tilfeller. Men dette vil da være det man gjør. Så enkelt er det. Det er i grunn av det som er prinsippet. Og så er det godkjenningspostyret som jeg har veldig tillit til, som mange er veldig skeptiske til. Det er krav om testing og sånt, og med dyrforsøk og så videre og så videre. Og disse søtingstoffene, de dominerer jo nå drikken. Det er en søte drikken. Det som jeg tenker da, og vi har jo snakket veldig lenge om sukker nå, men det som jeg tenker nå, det som jeg tenker er at dette er bedre enn å drikke sukkervann. Hvis Ikke for deg, som ikke har et døveveksproblem. Ikke for meg, som heller ikke har et døveveksproblem. Men for den store flertallbefolkningen som sliter med et forhøyt sukerinntak og et forhøyt energiinntak, og som ikke klarer å la være å drikke vann med smak, så vil dette summe som om bidra positivt. Altså som sagt, det beste er jeg absolutt enig, det beste er å drikke vann men det er jo forferdelig kjedelig å gjøre - Det er vel noe Mark Holby også som problematiserte disse lettdrikkene. Det kan jo være veldig mange effekter som vi oppdager sikkert som er problematiske her med disse søteningsstoffene. - Det er alltid risiko når man gjør noe nytt. Det er alltid risiko når man får lov til å trene i djungelen og valte et liv på bakken. Det er mitt retoriske svar. Vi kan ikke garantere at det ikke er noe vi har glemt å tenke på. Men når det gjelder søtenestoffene, mange av dem har jo vært der nå. Heldigvis er USA stort sett 10-20 år foran oss, så vi kan bare se. Nå går det ikke så veldig bra i USA, så det er kanskje et dårlig tegn. Men uansett, så er det jo er det jo sånn at ingen har klart, og det er mange som Marit Kolby, og på en måte som er skeptiske, som har lett og lett og lett, men enda har man ikke klart å se noen negative effekter av dette. Av søtningsmidlene, tenker du på? Ja, av søtningsmidlene. Så det er alltid risiko, men jeg mener det er lite som tyder på at At det er farlig. Det virker som en veldig, veldig liten risiko, men oppsiden for veldig mange er åpenbar. Det er en av de viktigste grunnene til at sukkerinntaket i befolkningen har gått ned, er jo nettopp det at man har sukkersøte matvarer som ikke inneholder sukker. - Men det er jo den der, også med ideen om at lettbrusen er mye sunnere, og at man ikke får hull i tennene av det, og at man ikke legger på seg av det, så drikker man også mer av det. Nesten gjennomgående med litt lettproduktene er jo at du inneholder gjerne koffein også, så det er sånn der, det bare baler på seg. Og drikker du bare enda mer, fordi det er så sunt. - Jeg sier ikke det er sunt. - Nei. - Det er... - Er det sunt? - Nei, altså det... Det er bare, jeg tror at sukker er mer usynt for seg, for veldig, veldig mange. Men det er jo noe som folk som står frem anonymt og drikker sånn, hva heter det, Pepsi Max, ja, drikker 10 liter hver dag og sånt. Dette er jo ikke bra. Dette er ikke bra. Og man skal ikke drikke for mye heller. Altså, hvorfor drikker jeg ti liter i dagen? Det kan umulig være å sunte. Jeg tror ikke vannet sunter en gang hvis jeg drikker ti liter per dag. Altså, det er noe av min holdning. Dette er på en måte... Her bidrar jo søtingstoffene til at man tar inn for mye, rett og slett, fordi det er så godt. Så det er en negativ effekt. Men for mange så vet jeg at... For mange er dette en måte å komme seg ut av et enormt høyt sukker, sykrose, opptak på. Det er jo ofte litt på sidesporet her, men det som er problemet med disse... er jo at når du drikker i store mengder, så er det koffein-tingene som kikker inn. Det er derfor folk ikke får se av og får alle disse problemene med disse lettbrusene. Det kan jo være søtningsmidler og alle disse tingene som aspartam og alt mulig som Marit har snakket masse om, så folk kan søke opp og høre på de episoderne. Vi har laget en egen episode om søtningsmidler som ligger tilbake på fra i fjor, tror jeg. Med Pepsi Max, for eksempel, så er det 120 gram koffein på en enhet. Til sammenligning er det filterkaffe ligger på 80, og en espresso ligger på rundt 100 kaffekaffe. Så du banker ned 4-5 koffepløtes i makser, så er du på nesten 10 kaffekopper. Koffein, det er noe annet. Det er jo om man hiver inn koffein. Det er jo det samme problemet, det er jo hengende om det er søtningsstoff eller sukker i disse brusene, så er det jo klart brus med koffein. Men det er et annet tema, ikke sant? Det er et annet tema, ja. Nei, men greit. Hva har vi ikke vært innom når det gjelder sukker? Jeg tror vi har vært innom det meste. Ja, det tror jeg også. Jeg håper nå lytterne har fått en idé om hva sukker er og hvor det kommer ifra. Det er altså en ren energikilde. og en spesielt problematisk energikilde, spesielt når det er på grunn av infarktosen. - Så når jeg skal spise havregrøt med barna mine nå, så er det da ikke noe å si om vi hiver på litt honning eller farin? - Nei. I praksis nei. Men som sagt, per gram får du enn lavere, altså så får du 20% lavere sukkerinntak da. - I denne ordningen? - Ja, for det er vann i denne ordningen. - Ja, ikke sant, så da blir det litt mindre sukker i den. De får samme søtningsmengde av... av honningen versus sukkeret? - Ja, for jeg tror faktisk det, i og med at fruktosen ikke er bunnet til glukose i honning, så tror jeg at sin fruktose er søtere enn glukose. At du får den rette søtsmaken med lavere mengde for honning enn for sukker. Det er lite forbehold der, om jeg husker riktig. Men det er noen sånne mekanismer der. Kunne du satt i gang et forskningsprosjekt for meg? Ja, jo. Jeg har det bra i pågjørelsen. Så stråler det. For dette her er noe jeg har tenkt på, så jeg har prøvd å forklare det andre mennesket. Jeg synes det er litt vanskelig med at jeg har kanskje ikke ordforråd og teknikaliteten på plass, men kanskje du kan henge med på... ideen her som er litt interessant. Det handler om smaksensasjon. For å ta en lang historie kort, nå er det flaust øyeblikkene i min kones sosiale svære hvor vi har besøk av andre mennesker. Det var en gang jeg skulle ha noen over til kaffe, Som alle nordlendinger og folk fra Vestland og Nord-Norge, da skal man by på noe søtt, det skal gjerne være litt mengder av det. Da kom jeg drastende med en liten eventyr-sjokolade fra Freia, en liten firkant som jeg delte opp i fire, så alle fikk en sjokoladebit hver. Det er noe av det flaust jeg har gjort i - Mente hun da, og jeg har alltid vært sånn når det kommer til sjokolade at jeg har tenkt at hvor stor bit sjokolade du spiser er litt interessant, fordi hvis du tar en svær firkløver for eksempel, så deler jeg den opp i fryktelig mange små biter, og mener da at hvis du da spiser små sjokoladebiter så får du den samme smaksensasjonen av å spise en større sjokoladebit men at sjokoladen varer lengre, og at du får den samme type gleden. Så det er et sånt, hvor lite sjokolade, det må finnes en slags kurve her, hvor liten sjokoladebit kan du spise, hvor du får makseffekt av smaksensasjonen, mens hvis du spiser en større sjokoladebit, så flater den kurven veldig ut. Åpenbart. Sånn må det være. Dette er egentlig ikke... vitenskap da, for det må jo være sånn, det er et visst antall reseptorer i munnen som sukker kan binde seg til, som trigger denne dopaminresponsen, ikke sant? Og når du har bunnet alle deg, så vil du ikke føle enda mer av å spise enda mer sukker. Prinsippet ditt er jo helt riktig. Så det er som sagt bare en lille praktisk detalj, men finner du akkurat hvor store bitene skal være. Neste onsdag skal jeg si at jeg har klart. Det forskningsprosjektet vil jeg gjerne se. Hvorfor sender du den? Søk den til forskningsrådet meg en gang etter denne sendingen. Hva er den perfekte sjokoladen? Hvor stor skal den perfekte sjokoladebiten være for å treffe antall reseptorer? Dette vil jo være mye bedre formulert enn det, for det vil være hvor mye sukker. Så kan du bruke det, hvis du rekker ut sukkermengden, kan du bruke det på kake eller på hva som helst, så mye sukker. så må du spise for å fyre alle reseptorene og ikke mer. Så hvis du åpner en sånn svær helnøtt eller firkløver, det er sånn å tro hvor for den er jo delt opp i ferdige firkanter til oss, kvikklønsjen har en viss størrelse, så det er sånn der hvor hvor stor skal den biten egentlig være hvis den skal være helt optimal. Poenget er at da får du også spredd gleden av en sjokolade til mye lengre perspektiv enn å trekke i det. - Absolutt. Veldig viktig prosjekt. - Jeg er helt enig. Forskningsrådet, kan dere høre meg? Flott, og da har vi gjort litt public service på tampen her også. Ja, veldig bra. Nei, men da har jeg vel på en måte oppsummert litt også, og Altid denne ubehagelige følelsen, hva har jeg glemt, hva har jeg glemt, men jeg tror vi har vært innom veldig mye viktige ting når det gjelder sukkeret. Det tror jeg. Ja, men bra, da har vi snakket en time og 30 minutter om sukker, og 15 minutter om streptokoker. Kan ikke vi bli enn det? Spørsmålet blir like lenge om nøtter i neste episode. Vi får se da. Kanskje det dukker opp noen kontorsfjellside med nøtter. Vi kjører på videre her.