Det er et produkt jeg tenker på med en eneste gang. Vi snakker om ultraprosessert mat, så er det et spesielt veldig norsk produkt jeg tenker på. Hva tror du det er? Et norsk produkt? Altså det mest ultimate, mest omfattende prosesserte produkten jeg har kommet på er jo margarin for eksempel, men det er kanskje ikke det du tenker på. Nei, det er ikke margarin jeg tenker på. Og det er jo ikke norsk, det er jo ikke så spesifikt norsk heller. Norsk? Hmm. Nei.
nå klarer jeg å lese tankene dine altså grandiose grandiose ja jeg tenker sånn ultraprocessert mat for meg som første som bakkom sånn system i en system i en tenker da det er grandiose ja det burde jeg faktisk ha tatt ja for det da ble jeg veldig usikker på sånn og da tenkte jeg tenk om grandiose ikke er ultraprocessert mat jo det er det det er det det er det
Disse frossenpizzene her. Folkretten. Og det er vel en av liksom... Si noe om hva som skjer med matkulturen i Norge. Folkrett og folkepizzene og hva vi spiser. Det er jo sånn der, jeg tror kvikklørens så grandiose er noe av det vi spiser aller mest.
Ja, det er helt svimlende mengder. Jeg har ikke noe styr på disse tallene, men jeg blir like satt utvanget. Jeg leser og tenker noe så trist, at vi har en matkultur som er preget av én frostenpizza. Det er helt vilt. Men det er jo sånn at når du vokser opp med den pizzaen, så er det sånn den spørsmål
jeg kan spise den en gang i år og synes den er god. Ja, men da er det kanskje riktig frekvens da, å spise den en gang i år. En gang i uka, som mange har som fast greie. Ja, jeg tror mange spiser den oftere enn deg også. Men ok, vi skal snakke om den høyt prosesserte maten da, industrimaten, og det er jo verdt å gjenta her også at dette er jo da to viktige kapitler i den nye boka di som innen du hører dette her, som er et
ganske sikkert på at boka er ute, og den heter? Den heter Hva og når skal vi spise? Ja. Så den handler jo da om hva det er vi skal spise, og den handler om når vi skal spise. Så det vi skal snakke om nå er jo da innenfor hva vi skal spise, som handler da om selve maten, hva slags mat er det vi skal spise for å da bevare helse, eller for å spise oss friskere. Da skal vi spise masse prosessert mat, for det er veldig sunt. Ja, ikke sant?
Ja, det og det vi har funnet ut da, at det er et problem, den omfattende prosesserte industrimaten, og så er vi nødt til å gjøre et ordentlig skille der, for når du sier sånn, ja det er den prosesserte maten, det er ikke den prosesserte maten som er problemet. Nei. Det er den ultraprosesserte maten som er problemet, og vi blir nødt til å snakke om de som tog forskjellige ting, fordi de er to forskjellige ting, og har forskjellige effekter på oss. Vi må gjøre det skille. Ja.
For det har vist seg å være viktig. Hva er forskjellen? Prosessering er rent definisjonsmessig. Så vil bare det å skrelle og rive en gullrott eller steke en biff i ditt tilfelle, er prosessering. Så da er det prosessert mat. Prosessert biff. Vi har jo behandlet maten vår opp gjennom hele vår revolusjonshistorie tidligere.
Og vi vet jo det at når vi begynte å varmebehandle maten for eksempel, så var jo det et gigantisk sprang fremover i humanen evolusjonsdag. Så vi ikke skal gjøre det. Vi skal gjøre det. Vi skal jo fortsette å
tilbrede maten vår på en måte som gjør at den blir både bedre og holdbar, og at vi kan nyttiggjøre oss næringsstoffene bra og sånn. Men vi skal ikke prosessere maten i et så stort omfang at den blir skadelig for oss, og det er jo det som har skjedd med den ultraprosesserte maten. Så vi er nødt til å trekke opp det skille der, sånn at
Og det har vi egentlig ikke gjort tidligere i jernæringsvitenskapet. Så har man snakket om prosessert mat, og så har man snakket om det med et litt negativt fortegn. Og så har det vært veldig uklart hva man egentlig snakker om. For det er nesten alle matene vi spiser. Det allermeste er prosessert i en eller annen grad. Så nå har vi da fått en...
klassifisering og et system som kan skille på disse forskjellige gradene av prosessering, som gjør at man også da kan bruke det til å undersøke helseeffekter av det. En slags...
er det et profesjonelt klassiseringssystem, eller er det noe som står på forbrukernivå? Nei, ikke først og fremst for forbrukerne, først og fremst i forskningsøyemed. Så jeg kan jo fortelle litt om historien, det er jo en historie tilhørende der. Dette oppstod i Brasil, hvor det var mange forskere, men det var spesielt en gruppe som satte fokus på dette her med at man så
Man så denne eksplosive økningen i overvekt og fedme og de relaterte sykdommene som hører til det, særlig diabetes type 2. Men også kreft- og hjertekarsykdom er jo også veldig tett koblet mot overvekt. Så man så veldig stor økning i det, og så så man at befolkningen i veldig stor grad hadde gått bort, eller gikk mer og mer bort fra sitt tradisjonelle kosthold, som de på en måte hadde spist opp igjennom overvekt.
og vente mer og mer over til mer omfattende prosessert industrimat. Og så ønsket de å finne ut om de to faktorene der var kablet sammen. Og så kan man jo tenke seg at det er litt sånn common sense, selvfølgelig er det det det handler om, men det kan man jo ikke si før man faktisk har undersøkt det. Er den der graden av prosessering, har den noe å si for utviklingen av fedmovervekt? Ja, da får vi finne ut av det. Og så støtte de da på dette problemet at ja, ok, all mat er jo praksisprosessert.
Fordi det er veldig få som sitter ute i åkeren og spiser maten sin, ikke sant? Vi gjør et eller annet med maten som gjør at den kan kalles prosessert. Og derfor lagde de en klassifisering hvor de delte opp i forskjellige grupper og nivåer av prosessering for å kunne undersøke at dette er rent vitenskapelig. Og så publiserte de denne klassifiseringen som da kalles NOVA-klassifiseringen. NOVA betyr «ny».
Og det nye med denne var at den hadde skilt ut en egen gruppe som ble kalt ultraprosessert mat. Så det er da den mest omfattende prosesserte industrimaten.
Så hvis man da begynner på en måte med det laveste graden av prosessering, så vil du ha råvaren, sånn som du høster den eller fremstiller den i naturen. Det kan for eksempel være, hvis man bruker mais som eksempel, så vil det være maiskolben, sånn som du høster den på jordet. Det er en råvare. Og så kan du ta disse maiskornene, og så kan du tørke dem, og så kan du male dem til maismel.
uten å liksom raffinere noe eller noe sånt, når hele maiskornet er med. Det er minimalt prosessert mat. Det er ikke tilsatt noen ting. Og begge disse havner i samme gruppe. Så den heter på en måte råvarer og minimalt prosessert mat. Det er liksom det laveste nivået.
Og så kan du bruke forskjellige typer råvarer, og gjerne disse her typene, korn og frø og sånn, så kan man lage ingredienser av dem. Fra mais kan man jo lage stivelse, man kan lage maisolje, man kan lage høyfruktosemaissyrup, blant annet. Mange forskjellige produkter man kan lage fra mais. Dette her kalles for prosesserte ingredienser.
Og der kommer det mange andre ting med. Der kommer det også salt og sukker og ting vi bruker til å lage mat. Havner i den gruppa der. Og så hvis du kombinerer noe fra gruppe 1 med gruppe 2, så får du prosessert mat. Og det er de mer tradisjonelle fremstillingene av produkter som blir gjort for å gjøre maten holdbar og trygg.
å ta vare på kvaliteten gjennom sesongen, for eksempel. Altså man tar for eksempel en kjøttråvare, og så tilsetter man den en melkesyrekultur og salt, og så lar man den fermentere, sånn som salami for eksempel, er jo et fermentert kjøttprodukt, da blir den veldig holdbar. Og så kan den salamikubben der ligge der og være holdbar og holde på kvaliteten på kjøttet i årevis. Så det er en tradisjonell måte å konservere på.
Også å gjøre maten mer næringsrik. For eksempel, vi kan jo ikke spise mel og nyttiggjøre oss det. Men når vi baker, og dette melet får lov til å fermentere, og vi baker brød, så kan vi jo nyttiggjøre oss det. Så det er også en sånn tradisjonell måte å gjøre maten både trygg og næringsrik på.
Så i denne gruppen med prosessert mat, den er veldig stor og heterogen. Der er det masse forskjellige produkter, men det er den mer tradisjonelle fremstillingen som er gjort for å bevare kvalitet. Og så var det den siste gruppen, og for mais da, så ville det typisk vært hermetisk mais, eller kanskje de som spiser mye av det, sånne mer tradisjonelle mais-tortillas, eller cornbread som de lagde i USA, ikke sant? Og sånn.
Og så har man den siste gruppen, som da kalles ultraprosessert mat. Og eksempelet der, hvis man skal prøve å holde seg til mais igjen, så ville det vært cheese doodles, eller doritos, eller et eller annet sånt nå. Men de er jo i veldig stor grad laget av ingredienser. Der finner du ikke igjen strukturen til maisen. Du kan ikke gjenkjenne hva dette egentlig kom fra. For å vite hva du spiser, så må du lese på varedeklarasjonen.
Og de har ofte gjennomgått veldig mye både fysisk-kjemiske prosesser som ikke merkes på varedeklarasjonen. Og så er det ofte tilstått veldig mange forskjellige stoffer. Og hensikten med å lage de produktene er jo ikke å lage trygg og holdbar mat. Det er å lage produkter som er så fristende at de egentlig er laget for at folk skal spise så mye som mulig av dem. Ikke sant? Så denne
Nova-klassifiseringen klassifiserer både etter omfang, altså hvor mye er prosessert, og hensikt. Hva var hensikten? Skulle du lage trygg mat, eller skulle du lage unaturlig god mat?
Så basert på en total evaluering av hva har gått inn i produktet, hva har blitt brukt av forskjellige ingredienser og så videre, hvorfor gjorde du alt dette her, så vil de da klassifiseres som utvalgte.
Det ene eller det andre, eller tredje eller fjerde. Og det man kan gjøre da, er at man kan undersøke for eksempel hva skjer med de som spiser veldig mye ultraprosessert mat versus de som spiser råvarer og minimalt prosessert mat. Og da er det begynt å bli interessant. Ikke sant? Når man begynte å gjøre det.
Og det hadde man ikke kunnet gjøre før, men tidligere når vi på en måte hadde puttet alt opp i prosessertsekken og sagt at dette er prosessert mat, så kunne man ikke skille ut betydningen av denne veldig omfattende prosesseringen. Så da fikk vi dette begrepet, og det kom først i 2009, ble den første publikasjonen utgitt. Så var det da vi fikk dette begrepet her, og så har det da tatt en del år før vi har fått mye forskning på det.
Det er jo mye legg og treget i systemet. Det tar tid å utføre gode studier, og det tar tid å skrive det sammen og publisere det, så det tar litt tid før man ser et tydelig bilde. Men nå har det bildet blitt veldig klart og tydelig. Det er veldig tydelig at de som spiser mye ultraprosessert mat har veldig økt risiko for mange forskjellige typer sykdommer i sammenlignelse med de som spiser lite, og som spiser hele råvarer og minimalt prosessert mat. Ja.
Så det bildet begynner å bli veldig tydelig nå. Det er spesielt overvekt, det er der det er mest studier. Det er hjertekarssykdom, diabetes type 2, det er kreft, det er inflammatorisk særsykdom, også depresjon, to studier som er koblet mot depresjon. Så det er også interessant. Noen flere forskjellige helseproblemer også, men det er liksom...
fascinerende mange forskjellige helseproblemer som nå kobles mot høyt inntak av denne maten her. Kan jeg bare se for meg at det er en rimelig greit pushback fra matindustrien på det å legge en definisjon på ultraprosessert mat på noe som er en bestseller? Ja, absolutt.
Og det har vært masse motstander, og da har det jo vært flere publikasjoner som har kritisert dette NOVA-systemet, og prøvd å trekke det i tvil, trekke tilverdigheten i tvil, peke på ting som ikke er optimalt, og det er ikke noe optimalt system. Altså, hvordan skal du greie å egentlig klassifisere alle matvarer som finnes innenfor bare fire grupper? Det er jo egentlig en helt umulig oppgave i seg selv. Men det som er
nyttig med den da, er at når man ser så veldig tydelig dette signalet, at det er en kjempesøv forskjell mellom å spise råvarer og å spise omfattende prosessert industrimat. Og da kan man jo file og flikke på detaljene og kritisere så mye man vil, og noen har jo til og med drevet og publisert på at ja, det er jo et helt ubrukelig navn. Man kan ikke kalle det ultraprosessert mat, man må jo kalle det noe annet. Altså,
Det spiller ingen rolle. Man kan godt krangle om den navnsettingen. Greia er at det signalet er veldig, veldig tydelig. Det går ikke an å ikke forholde seg til den kunnskapen der, fordi den er så tydelig.
Så vi må gjøre noe med den mest prosesserte industrimaten, eller vi må slutte å spise så mye av den mest prosesserte industrimaten og vende tilbake til råvarene. Det var jo det vi spiste før. Opp igjennom hele vår humanne evolusjon så har vi jo spist råvarer helt frem til vi begynte å spise industrimat. Hva tenker du er problemet der det er at råvarer er for utilgjengelige, for dyre eller for kostbare, at det ultraprosessert er billigere, og at
Og gjelder at ultraprosessert er en minste motstandsvei med tanke på at det smaker godt. Man kan trøkke det i unger, og det er veldig lite trøbbel fordi de ultraprosesserte produktene er så fin-møttet.
finestilte på treffe der vi er svakest da? Altså er det en blanding av økonomi og på en måte minstemotstandsvei? Jeg tror det er mange forskjellige ting. Det er jo selvfølgelig et veldig stort stor påvirkning fra økonomisk interesse der, fordi at
Vi vet jo det at det er utrolig lite penger å tjene på å produsere råvarer. Bare snakk med bønnene. Det er jo lite lønnsomt, dessverre. Så kaster det lite av seg. Det legges utrolig mye ressurser ned i å dyrke disse råvarene, eller fremstille disse råvarene. Men der den store verdiskapningen ligger, er jo å ta billige, dårlige ingredienser som stivelse,
omfattende prosesserte vegetabilske oljer, smaksforsterkere, aromer, salt og sukker, og kombinere dette til produkter, så selger de en vanvittig verdiskapning. Det er der pengene ligger. Så det er klart,
Hvis man da kan klare å skape et sug etter de produktene, så ligger det jo veldig mye mulighet for å tjene penger der. Og det har jo disse store, multinasjonale selskapene som lever av å lage ultraprosessert mat, de har jo tjent sinnssykke mengde penger på å lage sånne produkter, og også på å jobbe med å få oss til å
eller jobbe med vår oppfatning av mat, og få oss til å tenke at deres produkter er bra. Og det er også noe som er typisk for ultraprosesserte produkter, at de har ofte helsepåstander på seg. Da står det noe om at det er magert, proteinrikt, kolesterolsenkende, og bla, bla, bla. Og i USA er det jo helt...
anarki, da merker de jo mye, da får de lov til å si mye mer enn det de får lov til å gjøre her. De får også lov til å brike mye mer, sånn at de på en måte kan, altså en sånn skål med en eller annen frokostblanding kan jo fremstå som det perfekte sammensatte måltidet, fordi de har tilsatt alt som er av næringsstoffer. Jeg synes det er så morsomt når du ser sånne produkter som er
uten noe. Det er et produkt uten palmolje. Det er ikke sant. Du var palmolje i det før da, eller? Hva er det nå da? Er det så mye greier i at man må presisere at dette er ikke det? Det er en pussig spesifisering. I hvert fall så er det...
Ja, du spurte liksom hva som er greia med det, men det er selvfølgelig det økonomiske. Det er jo det som er selve driveren bak det, det er de som de selskapene som ønsker å tjene disse pengene, de jobber i veldig stor grad med å styre informasjonsflyten og forme våre oppfatninger om hva som er bra mat og riktig mat og så videre. De har også levd veldig godt på denne utdaterte oppfatningen om at mat er energi og næringsstoffer. Fordi at
ut fra det, så har det jo ikke noe å si om du spiser et havregryn, eller om du spiser Cheerios. Det har ikke noe å si om du spiser en torskefilet, eller om du spiser en fiskepinne. Men så har det noe å si når man undersøker dette her. Når man gjør det rent vitenskapelig undersøkelser av det, så ser forskjellen på de som spiser av det ene eller andre seg.
Er det en kjempe stor forskjell her? Og det er jo fordi at mat er så sinnssykt mye mer enn energi og næringsstoffer. Og vi er jo langt fra ferdig med å forske på dette her. Og det er jo både innholdsstoffene i maten, det er jo mest av det, er jo egentlig sånn mørk materie fortsatt. Vi har jo ikke analysert på hva som faktisk finnes i maten. Vi er langt fra ferdig med det. Vi analyserer og også dokumenterer og bruker som
argumentet for å spise mat, så er det veldig få næringsstoffer og komponenter som vi egentlig tar med i den argumentasjonen og utelater 99% av de aktive stoffene som faktisk finnes i maten. Så det er veldig utilstrekkelig den måten vi ser på mat på. Og så har vi jo en ting som vi ikke har sett, eller ikke på en måte har greid å integrere, og det er dette her med
hvordan maten samspiller med fordøyelsesystemet vårt og alle de mikroorganismene som lever der, og hvordan det igjen påvirker vår fysiologi eller kroppens funksjon. Vi skal bare dypt ned i det her nå, Saksi. Vi må bare ta en ting før jeg glemmer det, og der glemte jeg det. Du satt og holdt og holdt på den takken, og så glappen. Men jo ...
Nei, da glemte jeg den igjen. Men er det mulig? Hater det. La oss ta det på sånn der. Det der med denne FEDM-epidemien som du skriver om inndelingsvis. Mener du, eller ser vi antyning til, eller er det
mer eller mindre konkludert at ultraprosessert mat er mye av årsaken til FEDM-epidemien i spesiellfesten? Det kommer an på hvem du spør. Hvis du spør meg, så sier jeg at ja, det er jo åpenbart at det er den maten som driver den FEDM-epidemien. For det er jo hvertfall ikke energintaket,
energientaket har ikke gått opp, i hvert fall ikke i følge de dataene vi har, så spiser vi ikke noe mer energi enn det vi har gjort før. Det vil si i forhold til? I forhold til 40-50 år tilbake. Ok, så vi har det samme kalorientaket som ca. 70-80-tallet ish? Ja, det er i hvert fall ikke noen store endringer. Det er ganske flatt, egentlig, den utviklingen. Det ser ut som vi spiser litt mindre, men så er det også spørsmålet om hvordan
Hvordan måler vi? Da har vi fått målt, da har vi hatt med grensehandel og bla bla bla. Men det er mange andre land som har undersøkt dette her også. Det er på en måte litt den samme trenden. Det ser ikke ut som at mennesket har i veldig stor grad økt sitt energintak. I hvert fall ikke på en måte som tilsvarer den vanvittige økningen i overvekt og fedme. Det henger ikke sammen. Så det er jo en ting. Vi har heller ikke endret på...
Ja, noen andre faktorer som vi vet har påvirket oss i så stor grad, og så trodde man jo at det er en epidemi av stillesitting, men så vet vi jo, når vi undersøker dette her nærmest, så ser man jo at det har jo heller ikke noe å si for kroppen.
Det er ikke sånn at vi må holde oss i bevegelse hele tiden for å ikke bli overvektig. Det vet vi jo nå, både fra nyere studier, og så er det også selvfølgelig masse anekdotisk evidens for det også. Hvis det hadde vært sånn, så hadde alle som satt i rullestol blitt overvektige, for eksempel. Det vet vi jo at man ikke nødvendigvis blir. Alle som er sengeliggende blir heller ikke overvektige. Det er ikke sånn at vi må...
holde oss gående mens vi spiser for å ikke bli overvektet. Det er ikke sånn vi har noen andre mekanismer for å regulere energientaket vårt. Så vi har...
Du nevner jo at det er jo lavere, vi har kanskje litt lavere sukker- og fettinntak. Ja, ikke sant? Sukkerinntaket har gått ned ganske mye de siste 20 årene. Jeg husker ikke akkurat hvor mange prosent, men det er ganske mye, ganske stor reduksjon i sukkerinntak, så det henger heller ikke sammen med det. Proteininntaket øker litt, det kunne man tenke seg egentlig ville vært positivt. Det er liksom ikke noen av de...
forklaringene for hvorfor vekta øker som stemmer da, når du ser på datagrunnlaget. Men så ser man at noe av det som virkelig har økt da, det er jo inntak av ultraprosessert mat. Og nå har vi ganske dårlig data både i Norge, så vi har ikke noen historisk utvikling for eksempel, men hvis vi sammenligner oss med Sverige, jeg mener at vi i Norge har dårligere matkultur egentlig enn Sverige, fordi at Sverige har jo ofte varm lunsj og sånn.
Men i hvert fall hvis vi ser på den historiske utviklingen i Sverige, så fra 1960 og frem til ny tid, så kan man se at inntaket råvarer og minimalt prosessert mat er helt stabil. Også har inntaket disse ingrediensene gått litt ned, og det kan tyde på at folk har lagd mindre mat hjemme.
Og så er det en bitteliten økning i prosessert mat, og så er det en stor økning i ultraprosessert mat. Og siden de andre er mer eller mindre stabile, så ser det ut som den ultraprosesserte maten kommer på toppen av det andre konsumet. Og så kan man jo begynne å lure på om det er sånn her i Norge og i andre land. Men det er hvertfall det man vet da, fra de forskjellige studiene rundt om i verden, at inntaket av ultraprosessert mat er økende globalt. Det øker og øker og øker.
Også samtidig med at både overvekt og fedme og de relaterte sykdommene øker. Og så kan man jo si at det er jo bare en korrelasjon, det er ikke nødvendigvis en sammenheng. Men så har det gjort en veldig god amerikansk studie som har fastslått en årsakssammenheng mellom høyt inntak av ultraprosessert mat og vektøkning. Så da har man på en måte også det sammenheng
det å slå i bordet med da man har etablert at der er det hvertfall en årsakssammenheng og mange studier der er det mest studier på dette med overvekt og fedme, mange studier som har koblet et høyt inntak mot økt risiko for overvekt og fedme så det ser veldig sånn
Det er veldig plausibelt. Det ser veldig ut som om det henger på greip, og så vet vi også noe om disse biologiske mekanismene, så vet vi noe om hvorfor er det denne ultraprosesserte maten den forårsaker overvekt. Du skriver også at ultraprosesserte mat er designet for overspising, og det må jo være et viktig moment her, men kan man si det så
så tydelig at det er designet for at vi skal om vi ikke blir feite med å spise oss nesten så kvalmet vi. Det jeg kaller for ilandsmett. Ilandsmett, ja det er et godt begrep. Det virker jo sånn at de faktisk er det. Det er en som er en amerikansk gravenøyjournalist som heter Michael Moss som har skrevet veldig godt om dette her. Han har skrevet i hvert fall i to forskjellige bøker. En som heter Salt Sugar Fat som
Det var den første jeg leste om det, og senere en som heter Hukt. Når jeg leste den boken, jeg ble så satt ut av det jeg leste. Han forklarte om hvordan matindustrien har jobbet systematisk for å lage produkter som er så
så velsmakende og tiltalende at folk ikke klarer å styre inntakta, og at de også blir avhengig av det. Og har fått mye insight fra personer som har for eksempel jobbet i Coca-Cola-systemet, hvor de har fortalt om hvordan de... Altså, de har jobbet helt strategisk, for eksempel for å få den fattige befolkningen i favelene i Brasil, for å få de hekta på brus-
og tilpasset for eksempel boksstørrelsen, fordi at de fattige hadde jo ikke råd til å kjøpe en stor boks, så derfor gikk de da helt strategisk inn med en boksstørrelse som var kanskje 100 milliliter lett, som de akkurat hadde råd til å skrape sammen for å få dem i gang med å begynne å drikke brus. Når de først da var hektet på det, så ville de på en måte prioritere det over andre ting som de trengte mer. Altså et ordentlig avhengighet.
forhold, og det jobbet de veldig strategisk for å få til. Både der og andre steder, og de har hatt et uttalt mål om at vårt mål er å få så mange storforbrukere som mulig. For det er jo det som er lønnsomt for brusindustrien selvfølgelig, å ha så mange som mulig, som går egentlig som sånne zombier inn i butikken og plukker med seg den der sekspakken halvannen liter med brus, ikke sant? Og tømmer det i seg. På jemlig basis, det er ekstremt lønnsomt for brusindustrien, så de jobber liksom
De jobber strategisk med å gjøre det. Og det var også en av de som var i intervjuet der som sa bare at jeg har så dårlig samvittighet for det jeg har gjort. Så det er veldig mye interessant lesing i de bøkene til Ann-Markel Moss, og de anbefaler jeg virkelig. Men han forteller også om hvordan
Blant annet matvitenskapspersoner har jobbet for den amerikanske herren, fordi de hadde problemer med at soldatene som var i strid, de var ikke så veldig glad i de stridsrasjonene sine. De var jo ikke så gode, så de spiste dårlig. Og en soldat som spiser dårlig er jo en dårlig soldat. Hahaha.
Og derfor så jobbet de også strategisk med å gjøre disse her stridsrelasjonene så fristende som mulig. De jobbet da liksom med kombinasjoner av søtt og av salt og av munnfølelse, altså gjerne sånn crisp eller sånn knasefølelse.
For å skape det som de kaller for the bliss point, hvor alle disse kombinasjonene er helt optimale, og hvor produkter blir så fristende at de ikke har lyst til å slutte å spise. På den måten prøver de å få disse soldatene til å spise operasjonene sine. Dette var 2. verdenskrig. Etter 2. verdenskrig, hvor jobbet disse matvitenskapspersonene hen da? Jo, da jobbet de selvfølgelig i matindustrien og brukte det de hadde lært
til å jobbe da med å tweake hele tiden disse formuleringene som det kalles for å få det til å bli så fristende som mulig slik at folk skal ønske å spise så mye som mulig. Så det er jo noe man gjør for å skape et så velsmakende og fristende produkt som mulig slik at folk også skal foretrekke det fremfor det produktet eller den råvaren som de kanskje var ment å fortrenge da.
På den måten så skaper man en sånn utrolig høy liking i mange ord, ordentlig norsk ord, og preferanser for den typen mat og den typen smaker og så videre. Da skaper konsumenter som foretrekker den typen smaker fremfor smaken av råvarer og...
hjemmelaget mat da. Og så i tillegg til det så er det jo også ingenting som skal vi si fra eksperter, kosthold, ernæringsfolk, myndigheter eller kostråd at det er ingenting som taler at det her er spesielt usunt heller. Så lenge du holder deg unna de her nøkkeltingene som har vært slagordene, hold deg unna
sukker og mettet fett og sånn, så kommer det her godt over brann. Det er ultraprosessert mat, det er ikke noe problem med sånn utgangspunkt i hva som ble brandet da. Ja, absolutt, og det er sånn disse produktene fremstilles, for de har jo ofte merket det er magert, det er sukkerfritt, det er fiberrikt, det er proteinrikt, ikke sant? Så da er det liksom bra da, altså det er
Egentlig det de signaliserer er jo at dette er helt fritt for næring. Kjempebra for deg. Og så viser det seg at det er jo ikke bra i det hele tatt. Det er jo spesielt disse lettproduktene som på en måte prøver å fremstå som bra fordi at de ikke inneholder noe energi eller sukker eller slike ting. Det var det jeg kom på. Kommer du på noen bra
slash sunne ultraprosesserte produkter som egentlig fortjener sin plass i hylla. Ja, hva skulle det vært da? Margarin for eksempel, nevnte du det? Er det et av de bedre ultraprosesserte produktene, synes du? Spør du meg, så tenker jeg at nei, margarin er...
det mest omfattende prosesserte vi kan spise noensinne. Disse oljene som går inn i margarin, de er jo ekstremt omfattende prosessert allerede før de blir margarin. Og så blir disse oljene satt sammen igjen til et omfattende prosessert
som er laget for å etterligne smør, men uten å være smør. Smør er et lite prosessert produkt i forhold, veldig langt nede på den prosesseringsskalaen. Jeg har etter hvert studert dette så nøye, lest så mye forskning og sett så mye på hva det er som skiller disse forskjellige produktene.
graden av prosessering, så jeg har egentlig blitt helt overbevist om at det å bruke prosesseringsgrad som rettesnor er den beste måten å vurdere maten på. Så jeg anbefaler ingen å spise margarin, og ikke er det godt heller.
Så jeg vil absolutt si at bruk smør. Og hvis du spiser så mye smør, at det faktisk blir et problem, så bør du kanskje spise mer enn noe annet til stemme for. Jeg lurer på hvor mange som bare kjøper margarin for at det ikke er så hardt ut av kjøleskapet. At det faktisk bare er praktiske årsaker. Tror du det er mange som tenker sånn? Jeg har sånn smørkopp, en god gammeldags smørkopp.
Ja, når det er lokker på, så står det smør på kjøkkenbøyken. Helt passe smørvikt. Jeg tror det at det er så mange som får
fasongnerte margarin av praktiske årsaker. Ja, det er sikkert mange som gjør det. Man kan heller ikke kjøpe bremikt, det er i hvert fall 70% smør. Så det er bedre. Ja, det er bedre. Men det er også et annet punkt du har i boka, det er jo sånn der, det å kjøpe mat i butikken, det er ganske vanskelig med et normalt innkjøp, og ikke å gå helt bort fra ultraprosesserte produkter også. Er det sånn
Det er veldig mye som er ultraprosessert, men hvor mye er det vi tåler? Finnes det toleranse eller en anbefalt grense som enten du har tenkt deg frem til, eller som finnes der ute i forskningen, at man kan spise? Det er greit med så mye, men ikke så mye? Nei, det har vi ikke noen gode data på enda. Det man vet da, for jeg nevnte så vidt jeg sa at vi har en så veldig god studie som kan fastslå denne årsakssammenhengen mellom ultraprosessert mat og overvekt, og det de så i den studien var at
Det de testet var et kosthold som er over 80% ultraprosessert mat versus et kosthold som ikke inneholdt noe ultraprosessert mat. Det de så var at når de spiste den ultraprosesserte maten, eller de overspiste uten å være klar over det, så gikk de opp nesten i kilo i uka.
Nei, unnskyld, et kilo i løpet av en to-ukersperiode. Og så skjedde det motsatte med det kostnader som de kalte uprosessert, som ikke er uprosessert, men som ikke inneholder noe ultraprosessert mat. Så 80 prosent var i hvert fall alt, alt, alt for mye. Det var 80 energiprosent, 80 prosent av energien fra ultraprosessert mat. Og
Og så ser vi at i for eksempel Storbritannia ligger de litt over 50, jeg mener de ligger mellom 50 og 55 prosent omtrent fra de undersøkelsene man har. Det ser ut som det er alt for mye, for der er befolkningen har veldig store vektproblemer der.
Samme med Kanada, ligger også omtrent der. USA ligger på 60, så det er kanskje det landet hvor det er høyest inntak av ultraprosessert mat. De har jo ekstreme problemer med overvekt og fedme. Kanada? Nei, USA. Ja, Kanada også. Også andre land som ligger en del lavere, mange europeiske land ser ut som de ligger på rundt 30 energiprosent, har også høy forekomst av
fedd med overvekt, og så vet vi ikke hva det er i Norge, for det er det ingen som har undersøkt. Så det er shout-out til alle som skal studere, for eksempel, eller ta en master i ernæring, det er bare å grafisere seg, det er prosjektet der, for den forskningen trenger vi. Av alle syke ting vi forsker på, så er ikke det en ting vi kunne kaste penger i, da? Ikke sant? Ja, men det kan vel hende at
Det er ikke noen som er interessert i å finansiere den undersøkelsen der. Kulturrådet har jo så mye penger nå at det er hentelig fra kulturbudsjetten. Fra kultur, ja. Ja, jeg synes det. Matkultur er viktigere enn sendekultur. Ja, man kunne kanskje argumentere ut fra matkulturelt
perspektiv. Det er jo absolutt sånn at matkulturen vår har gått adundas med det økte inntaket av ultraprosessert mat. Det vil jeg absolutt våge den påstanden. Hvor mye ultraprosessert vet vi om vi spiser sånne her
basert på rettene vi spiser på ukesmenyene våre. Går det an å se noe på det? Nei, det tror jeg ikke jeg har gjort noe undersøkelser av det. Men det vi vet er at vi vet hvor mange varer som går forbi skannerne i butikken. Altså hvor stort antall av de er ultraprosessert. Og da vet vi at 60% av den maten, altså de antall varer vi kjøper i butikken er ultraprosessert. Vi bruker ca. 50% av de pengene vi bruker på skannerne.
ultraprecisert mat. Og så søper og spiser eller drikker vi ekstremt mye brus i Norge. Men det er også veldig mye kaker og sjeks og cookies og godteri
og iskrem og sånne ting som vi bruker mye penger på. Så det ser ut som at vi både kjøper og spiser mye ultraprosessuelt mat i Norge, selv om vi ikke har akkurat de dataene. Og så spurte du hvor mye vi tåler. Det vet vi ikke. Vi vet jo at vi tåler noe. For ellers hadde vi jo ikke... Nå vet jeg ikke hvor mye jeg...
is og sjokolade du spiser, men jeg spiser i hvert fall litt sjokolade og litt potet, skulle jeg en gang i blant annet ikke sitte der og vært noglunde frisk og funksjonell hvis ikke man tåler noen ting. Vi har jo hatt en kultur for det, ikke sant? Man har jo spist gjerne litt kaker og godteri og is og sånn. Problemet er jo når det blir hverdagsmaten, da går det ikke bra lenger. Så jeg vet ikke hva som kunne være en sånn...
om det er noe fornuft en gang, jeg prøver å definere en sånn cut-off, kanskje vi tåler 10 energiprosent ultraprosessert mat, men så vet vi ikke, for det er jo så problemet er at det er jo en sekkebetegnelse, så inni ultraprosessert mat så går jo alt mulig rart, fra frokostblandinger til kanskje
de brødene med dårligst kvalitet, en del kjøttpålegg med dårligere kvalitet enn andre. Der går all brusen, ikke sant? Og isen, og den har jo også utrolig varierende kvalitet. Alt godteri, og jeg vil jo si at det er forskjell på å spise mørk sjokolade som jeg spiser da, og å spise smågat, som er bare sukker og tilsetningsstoffer. Jeg tror jo at det er en...
en betydelig forskjell der, og i hvert fall hvis man spiser en del av det. Så det er jo noe med, det har vi ikke kunnet skille på, disse forskjellige grupperne og forskjellig kvalitet innenfor ultraprosessert
aspektet da, eller begrepet. Så den kunnskapen har vi ikke, rett og slett. Jeg synes det gir jo mening, altså når det kommer til godteri i fronten, når man skal unnsære noe søtt og godt, så er det ting som er laget av melk, kakao, og sånn versus en sånn sure føtter, et eller annet sånn vingummi-greier. Det ene er at jeg har snakket alt for mye om smågodter i en podcast tidligere, hvor jævlig det er i lufta hvor folk tar og hoster og spytter og
og klatte, kontra et innpakket sjokolade som ser delikat ut, og kan i hvert fall, et par produkter har en del naturlige ingredienser. Så det er et stort spekter at man kan velge, jeg synes på en måte, når jeg ser på iskrem og sånt, det er veldig mye likt, alle har de samme type liktene.
ingrediensene, at det liksom ikke kom noe skikkelig sånn iskrem som er skikkelig basert på bare gode råvarer. Jo, men der er det kvalitetsforskjeller. Absolutt. Det er jo det, men det finnes liksom og jeg synes jo når jeg har gått gjennom hele isboksen så er det ganske likt. Ja, men hvis du er på Kiwi så er det sånn
Så du må gå på menyer eller noe sånt, hvor du må kjøpe Hagen DAS eller Møvenpikk. I bokser er det på en måte et annet nivå, men jeg ser jo gjerne på det pinnis du får. Det beste isen er jo den du lager selv. Så snakket vi om det sist. Vi har jo kjøpt ismaskin. Ja, det lurer jeg på. Eller gjorde du ikke det? Jeg hører at du har lyst til å snakke om det. Nei, men det er noe av det som er...
er irritert på den forferdelige kvaliteten på isen. Vi har byttet seg masse om is i den lange episoden, at det har blitt så billig og tilgjengelig, og alle deler det ut helt ukritisk, men det er også et problem at den har blitt så dårlig. Før var jo is...
fløte og egg og sukker og vanilje kanskje, eller noen annen smakstilsetning, det er liksom grunnoppskriften på en is. Og det er jo sånn jeg lager isen, jeg lager is i min ismaskin. Jeg synes du har en ismaskin, men hva koster den, og hvordan fungerer den? Den koster, den jeg kjøpte kostet, du kan sikkert få den med alle mulige utgaver, den jeg kjøpte kostet ca. 2-2.500. Den må hvis nok ha en sånn kompressor for å være skikkelig, skikkelig bra. Selvfølgelig.
Da brukte jeg Facebook til det Facebook er bra til. Kjære mine Facebook-venner, hvilken ismaskin skal jeg kjøpe? Da fikk jeg veldig gode svar. Så folk har ismaskiner? Ja, absolutt. Det funker veldig fint. Men i hvert fall er det sånn man egentlig lager is. Men hvis du ser på innholdsfortegnelsen på en sånn...
billig, dårlig iskrem fra de store produsentene. Nå er du smart! Jeg kan ikke si fra Diplomys, Henning Olsen sies, og det er de to jeg kan. Det var ikke mine ord, men i hvert fall.
Så er jo innholdet i sånne iser nå, det er jo da skummemeltpulver, og så er det vann, og så er det aroma, og så er det så veldig mye sukker. Og så er det, det er det sikkert også, og så er det også en del ganske problematiske tilsetningsstoffer, blant annet noe som kalles karboksimetylselulose.
eller cellulosegummi og karaginan. Begge de to tilsetningsstoffene fremkaller tarmebetennelse i tarmen til forsøkstyr. Hos disse dyrene ser man for eksempel metabolsyndrom, overvekt og økt kreftutvikling i mus som er disponert for det. Det ser ut som at disse tilsetningsstoffene er veldig problematiske. Jeg er
så sur på disse isprodusentene for at de lager så elendig kvalitet is. Vi trenger rett og slett å gå tilbake til kvalitetsis som er laget av fløte og egg og sukker og vanilje og sjokoladebitter og slik ting. For det er sånn is skal være, ja.
Og det tror jeg går mye bedre. Det tror jeg også, men tenk deg sånn bare, hvis du sitter og hører noe her utenom, og tenker sånn for en business-idé, tenk deg bare sånn, hvor lett det er å bare rive ned den isen som er der, og hvem er det som spiser mye is? Det er barn, og hvem er det som kjøper den isen til barna? Det er de voksne. Hvis du kanskje påpeker at denne isen her koster 15 kroner mer, den gir i hvert fall ikke kreft, den har plutselig naturlige ingredienser, her er det skomamelkpulver og masse ting du ikke vet hva er, jeg aner ikke hva er, altså, dette her er ikke bra. Så hva har du egentlig lyst til å gi barna dine? Så det er jo...
å kunne tilby det, det er jo bare for å få det inn på butikker og alt, men det er et helvete, men det
det er jo åpenbart, i hvert fall på godtere fronten, så tenker jeg at det er en del ting man kan velge som er ganske sånn, veldig kakao drevne sjokolader og sånt, men på isfronten som jo, jeg tenker jeg skal gå rett og kjøpe ismaskin med en gang jeg skal faen ikke ha noen ispinner i frysen, så har vi sånn familieprosjekt og, jeg er ikke så seriøs, jeg ble vira på ismaskinen også, så jeg tenker, hvorfor ikke bare gjøre det da?
Og så er det det som er gøy da, med det. Så må vi snakke litt om ismaskiner, så sporer vi litt av det. Men det er veldig gøy, og det som er kult da, for eksempel når man har besøk av andre barn, så kan man jo ha det, eller man skal ha en middag, en familiemiddag med noen venner med barn og sånn, så er det rett og slett bare å sette i gang ungene med å lage is. Så mine barn, de kan lage is selv de nå. De klarer å gjøre denne oppskriften der, sånn piskeegg-dosis og tilsette fløten og tilsette liksom...
Ja, det som skal oppi. Sett i gang denne ismaskinen. Den bråker litt, så du må sette den på et annet rom. Den kan ikke stå der du sitter og spiser, men da kan den stå og gå mens man spiser middag, og så kan man spise is etterpå. Og så kan man jo tilsette alt mulig rart. Man kan tenke seg alle mulige forskjellige slags varianter. Så man kan jo tilsette...
Ja, sjokolade, ikke sant? Eller man kan lage egen krokant. Altså, jeg er såkt. Jeg er såkt, det. Du trenger ikke å gå lenger i på det. Altså, jeg er helt med. Likører og rist og nøtter. Og det er ingen grenser, ikke sant? Så det kan bli så bra som helst, liksom. Når du sitter i tungen på besøk og sånt, den isen her, den får du ikke kreft av. Så det er jeg helt sikker på. Så du må bare sitte med pappa, den er helt kreft i den isen i forhold til den du har hjemme. Ikke sant?
Det som jeg også gjør, nå går jeg litt hardt ut mot disse isprodusentene, men det er mange år siden vi fikk den kunnskapen her om at de tilsetningsstoffene er veldig problematiske, og jeg har vært i kontakt med alle disse isprodusentene flere ganger, skrevet til dem på e-post og prøvd å starte dialog og prøvd å få i gang et samarbeid om at de skal kvitte seg med dem. Enten er det bare en blank avvisning, det er lov, så da bruker vi det,
Ellers så får jeg bare ikke noen svar. Og jeg vet så godt at de er klare over det. De er veldig, veldig klare over det. Mateindustrien er klare over hva de gjør, og at de bruker problematiske tilsetningsstoffer. La oss prøve dette klippet her på TikTok. Hvis vi får TikTok-miljøet med oss på det her nå, så går det jo kul og varmt, både hos alle. Når ting går viralt der, så går det så helvetsviralt. Jeg tenker at forbrukemakten er ganske viktig.
i sånne ting. Og nå er det ikke så mange år siden vi fikk det der narasin ut av kyllingen, ikke sant? Husker du det? At man ga, det er jo, narasin var jo et antibiotika som var ikke klassifisert som antibiotika, så det gikk på en måte litt sånn under radaren, men så var det jo antibiotika likevel. Og da startet jo en forbrukerbevegelse for å få dette narasin ut av kyllingen.
Og da, når det først ble et krav fra forbrukerne, så slutta produsentene med en gang. Så da skjedde det en endring, og den skjedde veldig raskt. Og jeg tror også at hvis disse iskremprodusentene, og også andre matprodusenter som bruker disse problematiske tilsetningsstoffene, hvis de bare får nok press på seg, og nok negativ publisitet, så kommer de til å slutte det også.
Men forløpig har det vist seg å være veldig vanskelig å få den publisiteten. Jeg har hatt noe samarbeid med Landsforeningen mot fordøyelsesykdommer på dette her, for å prøve å løfte dette her opp, og få mer oppmerksomhet rundt det. Men det har vært veldig vanskelig å få pressen til å dekke det. De har ikke vært interessert i det.
Undelig. Det er et sted hvor man ikke tenker at ting har skjedd i det hele tatt, men bare ser på isen. Det eneste som endrer seg med isen er prisen. Ja, den har jo bare blitt billigere etter hvert som...
ingrediensene har blitt billigere og produktene har blitt dårligere, så har det blitt billigere og billigere. Nei, det blir dyre og dyre. Isen? Ja, den har jo generelt sett gått ned i priset de siste årene. Har det det? Ja, det må den ha gjort. Du får jo slengt etter deg for en slik og ingenting, sånne pakker med 6 eller 10 kroner is i butikken.
Jeg tenker alltid at isen går litt kjappere enn inflasjonen, men det er kanskje mer enn når vi skal ta en økonomipodd. Jeg synes bare pinneisene blir jo dyrere og dyrere. Ja, kanskje det er sånne kioskene og sånn, så blir de jo dyrere. Ja, det er det jeg tenker på. Det er det jeg kanskje forholder meg mest til. Men ja, det er jo masse sånne megapacks hvor du får 20-30 is med kreft på hold på. Nei, men hva var det jeg skulle si? Det var et annet ting. Men det var en bra...
iskrem-ramp. Vi får håpe at kanskje de som hører på her, at podden her kanskje kan røre litt i gryta der. Det blir en gjentagende greie. Bolfgang og Marit snakker om is igjen. Fast spalt det. Hva tror du om forslaget her? Hvor er det vi kan...
Det her med at det selges så mye ultraprosessert mat, godteri, ting. Hvor bevisst er det i kjøpene? Vi har jo sett noen statistikk og forskning på hvordan vi oppfører oss i butikker, hvor mye pulskjøp vi gjør, hvordan dagvarekjedene setter opp visse ting mot slutten av handleturen. Vi gjør det jo med tobakk, og vi gjør det med alkohol, som ekstremt utilgjengeliggjør det i butikken til det lattelige.
Kunne vi ikke laget et skammens rom hvor vi bare la smågott, brus, alt det helt forjævlige, dårligste ultraprosesserte inn i en slags egen kjølerom hvor det er litt mørkt og kanskje litt ubehagelig. Folk kan faktisk se at du går inn der og skal ha ellendige produkter, og så har du kanskje ordentlig kakaosjokolade i vanlige hyller, men så er det et skammens rom som gjør at der får du de ultraprosesserte herlighetene dine, men vi ser at du går inn der.
Du må inn der for å få tak i det. Du kan ikke bare grafstre med det. At både folk ser at du går inn der, og at det blir plagsomt å gå inn der. Kanskje du kan ha et sånn minus 40 graders kulletunnel du måtte gjennom for å... Ja, men det er jo bare taktikken at du plukker med deg sjokolade og alt det greiene som er. Ting står jo ikke tilfeldig i butikken. For folkehelses del er jeg helt sikker på
med ubehagelige reguleringer der, så ville man jo kunne endre handlemønstret til mange hvis sjokoladen lå helt der hvor de tingene du aldri kjøper ligger. Absolutt, det kunne man helt klart gjort, men det er jo noen som vil motsette seg det veldig kraftig da. Og så har du det igjen, at de interessene som vil selge disse ultraprosesserte produktene, de har veldig mye mer finansielle muskler enn de som selger råvarene, og det er derfor også det er så mye reklame for
ultraprosesserte produkter. Se hva som går på TV-reklamer og boards og sånn. Det er jo ikke råvarene. Det er liksom ikke tomatene som er blåst opp der, og det er jo en grunn til det, sant? De har mye lopp i power, ja. Det kunne vært en kjempesak for Senterpartiet, da. Bare få fram bønne sine ting in front, og så gjemmer vi de her ultraprosesserte helvete i et annet sted. Ikke sant? Det er absolutt noe som de burde
frontet, det er viktigheten av å spise råvarer, for det er jo det deres medlemmer produserer. Men du snakker om forbrukerhjelp, det jeg har ønsket meg er jo en ny type merkeordning, i stedet for det vi har nå. Nøkkelhullet som merker på en måte
et litt mindre dårlig alternativ, blant dårlige alternativer kanskje. Så det vi kunne gjort var jo å få en type merking som virkelig var matnyttig, så vi kunne tenke oss da et sånn trafiklys system, hvor ultraprosesserte produkter fikk et rødt merke på seg, som
eller minimere så mye som mulig på en måte. Spis så lite som mulig da, kunne på en måte være under teksten der, og så kunne prosessert mat fått gult. Det er sånn, dette er greit, spis noe av dette her, men ikke la dette være fundamentet ditt på en måte, og så kunne da
råvarer og minimalt prosessert mat verdt grønnmerket, sånn at folk skjønner at det er dette her du skal basere kostholdet ditt på. Og hvis du da hadde orientert deg til disse merkene, så hadde du plukket råvarer i butikken. Da hadde du plukket frukt og grønnsaker og bølvekster og nøtter og fisk og egg og kjøtt og melk og disse her lite prosesserte mer i produktene og sånn, ikke sant? Da hadde du liksom
Når du skal ha sunn hverdagsmat, så hadde det vært en veldig fin forbrukerhjelp. Hvis du da egentlig ønsker deg sunn hverdagsmat og ser at noe er rødmarka, så kunne du sett deg om etter noe som var gult i hvert fall. Mm.
Eller tenk liksom, kanskje jeg skulle ta fiskefilet i stedet for disse fiskepinnene, for den er jo grønnmerket. Det hadde vært mye enklere for folk å gjøre gode valg, altså valg som virkelig er gode på ekte, tror jeg. Men det er nok et veldig industrifintlig merkeordning, så jeg tror den er forløpig ganske utopisk. Men det er også andre som har argumentert for dette her i andre sammenhenger jeg har sett. Ja.
Så det er flere som ønsker seg en sånn type ordning. Ja, jeg synes det høres ut som en fin guideline. Vi har jo det på andre ting når det kommer til miljø, gjenvinning og andre ting. Alle produkter skal være merket med ting sånn type...
merkesystemet har jo en åpenbar effekt. Mye mer enn de advarslene. Jeg tror ikke det har kommet på tobakk og alkohol. Den advarselige biten har vist seg kanskje ikke være så effektiv. Nå er det bare på sånne produkter som man uansett, altså sånne avhengighetsskapende skadelige produkter. Det er mer akkurat den der ...
på en måte den påminnelsen at dette her er jo ikke... Vi setter jo mange ultraprosesserte produkter som man tenker at dette her er jo fisk. Det er jo ikke noe å tenke på en gang. Det er jo ikke noe problem. Og det er jo mange ultraprosesserte produkter som gir veldig mening å kjøpe fordi at det er
festet i noe som vi har ansett som foreldre må ha spist i årtier, og som vi ser på som sunne produkter, som det er råvarer som bare har prosessert og fått litt saus på seg. Så den guideline der ville jo vært veldig gulvært, for de som på en måte er null investert og ikke vet så mye om det her, som jo er
Alle. Ja, ikke sant? De aller fleste havner i den kategorien der. Og så er det jo greit å vite at når du først skal kjøpe noe som er usunt, så er det greit. Og de fleste vet at ikke små godt er helsekost.
Men når du skal velge hverdagsmaten, for eksempel hvis du skal velge en eller annen yoghurt, så hadde det vært veldig nyttig å se at den der godmorgen-yoghurt som heter Zero, eller hva den heter for noe, at den hadde vært rødmarka. Og så hadde det kanskje stått en yoghurt naturell der ved siden av som er grønnmarka, så kunne du tenke, ja, men da tar jeg heller den. Og så kjøper jeg noen blåbær ved siden av og litt nøtter og sånn, så spiser jeg det. For det er da et ekstremt godt alternativ.
i forhold til det andre, og hvis man ikke vet at det er en utrolig stor forskjell der, så når man ikke har den kunnskapen, så kan man jo ikke gjøre de bedre valgene. Det er jo det som er problemet. Jeg har alltid fått med meg oppgående forbruk, med 20 år og sånt, når du gir litt faen eller har dårlig tid, du vet ikke så mye og bryr deg ikke så mye, så du tar jo de alle prosesserte produktene som på en måte bare uten å tenke så mye på, men det er jo en mye mer helsebevisst generasjon som kommer opp med at man får
på mange måter, så jeg innbilder meg at det systemet kunne vært nyttig. Annet enn å bate i sånne der, vil jo sikkert bli et helvete språk fra Coca-Cola, Nestle, fra hvem er de store, hvem er de største på ultraprosessert? Nestle er jo kjempesvære, selvfølgelig, og en del av disse Kellogg's, jeg kan ikke egentlig alle disse strukturerne, det er jo sånne konglomerater som har masse selskap under høyre.
Vi kan heller gå inn i del 2 av ultraprosessertet, som er ordentlig på nærmest nivå. Så kan vi ikke gå inn på cellenivå. Hva består råvarer av? Dyreceller, planteseller? Det skriver vi om del i boka di rundt dette her, som er superinteressant. Jeg prøver å forklare litt, hvorfor
er det så stor forskjell mellom råvarer og ultraprosessert mat? Hva er det egentlig som er forskjellen? Hvorfor har det noe å si? Og da er det igjen dette her med at vi er oppdratt til å tenke at mat er energi og næringsstoffer, og at det er veldig utilstrekkelig å se på maten på den måten der. Så hvis man tar utgangspunkt i råvarene, hva er det vi spiser når vi spiser en råvare? Hvis vi spiser en planteråvare, så spiser vi da en samling med planteseller.
Utenpå har de en cellevegg som består av cellulose. Det er det vi kaller for fiber. Og så er det inni denne cellen hele næringsinnholdet. Der er det vi vil ha tak i. Der er vitaminen og mineralen, og der er stivelsen og fettstoffene. Det er disse tingene vi vil ha fra maten, altså næringsstoffene.
Så når man spiser en intakt plantematvare, så spiser man jo da en masse hele celler, planteseller. Vi tygger denne maten, og så knuser vi noen av dem, og det går så delvis i stykker, men ikke helt. Så når vi svelger ned denne maten, hvis man tygger på en potet da, for eksempel, en kokt potet, og svelger den, så er det fortsatt veldig mange hele intakte celler igjen når de forsvinner ned i magesekken og videre nedover i tarmen og så videre.
Den selvestrukturen er nyttig fordi den sørger for at maten og næringsinnholdet i maten blir frigjort og fordøyd i et tempo som er i synk med våre opptaksmekanismer.
som gjør at vi kan bryte ned av denne maten, og så ta opp næringsstoffene etter hvert som de blir frigjort. Og så vil det være en del igjen som ikke er bruttende, altså hele celler og så videre, som går videre til tyktarmen, og da går bakterier og så på løs på dem, og henter ut mer energi, og produserer en del stoffer som er gunstige for oss. Vi får blant annet signaler som påvirker metthet og så videre,
Og når vi da spiser hele plantematvaret, så fungerer dette her i samspillet mellom maten og mikrobene, og da fysiologien vår, altså opptaksmekanisme og sånt, det fungerer veldig, veldig bra. Men det som skjer da hvis vi spiser...
ultraprosessert mat, så ofte har den lite igjennom disse her cellestrukturerne. Ofte består det av ekstrakter. Det består for eksempel av stivelse, olje, sukker, sikt av vetemel, slik ting, som mangler den her strukturen. Noe av det som skjer da, er at da får man full frigjøring av alle næringsstoffene allerede i munnen, og så får man
en helt annen påvirkning på samspillet mellom maten og, la oss kalle det bakteriene, eller mikrobene for enkelhetsskyld, og hvordan det påvirker oss igjen. Så noe av det som ser ut som det skjer, er at denne ultraprosesserte maten påvirker bakterieveksten på en måte som er negativ for oss.
Og det starter i munnen, det fortsetter i tyntarmen, og vil påvirke og prege igjen hva som skjer i tyktarmen. Og det handler om hvilke bakterier er det som får forspranget på en måte. Hvis du spiser en hel plantematvare, så er det de gunstige bakteriene som får forspranget, mens hvis man spiser mat som ikke har en bevart struktur, og mye sukker og lett tilgjengelig
Altså frie karbohydrater særlig, så er det bakterier som er mindre gunstige som kan slå seg opp og finne en slags økologisk nisje. De kan få en forsprang som vil undertrykke de gunstige bakteriene. Det er et veldig intrikat
samspill som har utviklet seg gjennom hele evolusjonen vår, og som ikke får fungere riktig når vi ikke spiser råvarebasert mat. Så det er vanskelig å snakke om dette her veldig enkelt og greit og kort i podcasten, men jeg forklarer det ganske så grunnig jeg kan uten at det blir alt for nerdete i boka mi. Det er veldig mye spennende som skjer i det samspillet der, som man har
ikke tatt med når vi har snakket om mat da
Vi har liksom ikke med det aspektet det hele tatt, men det er et av de feltene som har, etter min mening, snudd helt opp ned på ernæringsvitenskapen. Det er kunnskapen om tarmfloraen. Eller ikke bare tarmfloraen, men det jeg kaller for døgelsesfloraen, for det starter i munnen og går gjennom hele fordøyelsessystemet. Og veldig mye av den forskningen vi har gjort på ernæring, da har vi ikke hatt disse mikrobielle brillene på når vi har
laget studier, tolket data, prøvde å forstå hva som skjer i kroppen, så har vi ikke tatt med det her veldig viktige aspekter der. Så det er det ene, dette med mikrobiotaen vår, som det heter, og så andre er dette med prosesseringsgrad. Begge disse to
temaene våre har egentlig veltet helt opp ned på ernæringsvitenskapen, og så viser det seg at de er koblet sammen. Men er det sånn at med ultraprocessetematen, kan det være at den sekken blir for stor, at det blir et for stort spekter av fra det aller verste til det minst verste type innenfor denne sekken her, at
hva som du skriver, det er veldig mye vi fortsatt ikke vet om ultraprosessert mat i forskjellige aspekter vi har gått gjennom. Kan det bli at man gaper over for mye når man snakker om ultraprosessert mat? Ja, det kan godt være. Det kan godt være at det vil gi mening etter hvert å bryte det ned i
enkelte blokker, og så si at dette her ser vi er mer skadelig enn dette, og så videre. Som vi snakket om, det er kvalitetsforskjell på is, det er kvalitetsforskjell på godteri. Det kan ha noe å si om du ligger i den ene eller andre delen av spektret. Forløpig har man bare undersøkt betydningen av dette mønstret som helhet. Men i hvert fall er den kunnskapen så tydelig at det gir veldig mening å si at
eller å råde folk til å redusere inntak av ultraprosessert mat og spise mer råvarer og minimalt prosessert mat i stedet for. Og hvis vi går tilbake til det vi kjøper igjen, vi kjøper veldig mye mindre råvarer enn ultraprosessert mat i norske butikker. Så det ville være et veldig smart sted å begynne. Og så kan man jo heller begynne å file og flikke på, prøve å finne ut hva er mest skadelig av ditten og datten, og hva skal vi liksom ha mest fokus på
Kanskje vi finner ut at brusen er den store synderen. Det er noe av det som er absolutt viktigst å holde fokus på, men det kanskje ikke er så stor forskjell på prosessert og ultraprosessert brød. Det kan gå til henne.
Så kan vi finne ut av det etter hvert, men foreløpig gir det absolutt mening å råde folk til å spise mest mulig råvarer. Da blir folk ofte veldig stust, ja, men hva skal jeg spise da? Fordi man har ventet seg til å spise veldig mye produkter. Da lønner det seg å prøve å tenke på, hva er råvareutgaven av det du skulle spise nå? Hvis du står med fiskepinner i hånda, hva var råvareutgaven? Jo, det er jo da en fiskefilet.
Hvis du står med Cheerios, en pakke Cheerios i handen, hva er råvareutgavene? Jo, det er havregrin. Kanskje jeg kan lage havregrøt i stedet, eller spise havregrin med rosiner og melk. Jeg tenkte også på det, for det er en viktig prestasjon når du skriver i boka, at det er
Når vi snakker om ultraprosessert mat, så er det da kun industriprodukter. Selv om det aller verste produktet i denne serien er nødvendigvis Findus fiskegrateng, så er det ikke ultraprosessert mat per def. Hvis du da kjøper fisken selv og lager fiskegratengen fra bunn med råvarer hjemme, så er ikke det det samme som ultraprosessert mat, som da kan man si at Findus fiskegrateng er.
Ja, den fiskeratengen vil stort sett bli klassifisert som prosessert. Den er prosessert, ok. Nå har ikke jeg pugget alle disse varedeklarasjonene til alle disse produktene. Jeg synes det er sånn at det er så lite fisk i det at det begynner å lure...
Det er også et annet aspekt da. Ja, det er selvfølgelig det. Men så spørs det om er det litt mer den der tradisjonelle oppskriften på fiskerateng, så vil den ofte bli prosessert. Men da har jeg et super triks da. Jeg har en oppskrift på ekspressfiskerateng, hvor man ikke skal hverken koke makaroni eller trekke fisken eller noe som helst, for man gjør bare egentlig alt det. Så det er egentlig bare å ha fiskefilet sammen med piskaegg og litt...
bruker jeg da. Og så makaroni, og litt, som du har litt saltepepper og litt muskat og sånn, så tømmer jeg alt det i en form, og så steker jeg også litt ost på toppen. Det gjør vi også. Det gjør du? Ja, den er helt super. Ja, helt fantastisk. Ja, den er kjempegod. Og den er til unge nå. Ja, så det trenger, det er, altså den er virkelig laget på fem minutter. Det er så enkelt. Så det trenger ikke være vanskelig i det hele tatt. Men uansett da, ja,
Nå mistet jeg tråden litt. Hva har du snakket om? Vi må jo begynne å nærme oss slutten her, men sånn, vi har jo...
Et par artige ting vi kunne gått innom her er jo alt fra fibergreier, råvarve, høy varme, hva er det som skjer med denne mylar-defekten reaksjonen, og negative effekter av ultraprosessert mat. Kan vi runde av til slutt? Ja, vi kan jo nevne litt. Vi var jo så vidt inn på hva som er gærent med den ultraprosesserte maten, og da nevnte jeg dette med cellestrukturerne, hvordan det påvirker cellene.
mikrobiotaen. Så en annen ting som er gærent er det du nevnte med varmebehandling, altså forskjellige typer fysisk-kjemiske prosesser som den ultraprosesserte maten blir utsatt for. Og det er for så vidt ikke noe nytt at sånne typer prosesser kan skape problemer. Og det beste eksempelet på det er dette med transfett, som man...
er dannet i særlig margarin som følge av et ønske om å lage fette fastere. Og så visste man jo ikke noe om at man samtidig lagde noen veldig skadelige produkter, altså kjemiske produkter i den prosessen. Og så har det jo tatt utrolig lang tid å etablere det og på en måte få dokumentert det. Det har jo tatt kanskje nesten 60 år fra de begynte å finne ut at «Dette her ser jo absolutt ikke ut som det er bra for oss».
De første som jobbet med dette ble lattelig gjort og oversett og veldig sterkt motarbeidet av den industrien som lagde disse produktene som var basert på den prosessen. Så det tok kjempelang tid før man fikk noe aksept for det. Det er ikke veldig mange år siden vi fikk reguleringen for transfett i Norge.
Det er en veldig enighet og konsensus om at transfett er skadelig for oss. Men det er masse andre produkter som dannes, altså kjemiske produkter, som dannes i forbindelse med disse...
prosessene som foregår under høyt trykk og temperatur og så videre, prosesser som ikke vi vet som forbrukere, vi vet jo ikke at det foregår, vi vet ikke hva betyr det at et produkt er ekstrudert, og det står ikke merket på emballasjen heller, ting er frittert kanskje både to-tre ganger og så videre, og da skjer det ting med disse matvarene som gjør at de er mindre bra for, eller de er skadelige da, men vi har kanskje en evne til å avgifte noen av disse stoffene og tåle små mengder av dem, men
råvarealternativet ville vært så mye bedre. Det ville vært så mye bedre å kutte opp den poteten og bake de potetbåtene i ånen, enn å kjøpe den der ferdigpomfriten, som jeg også legger merke til at det er utrolig mange som har begynt å bruke som en sånn staple i hverdagskosten sin, at man rett og slett slenger disse her pomfritene i ånen og tenker at det er potet. Det er ikke det samme, altså. Så der er det noen prosesser som er problematiske, og
Og det er flere faktorer jeg kunne nevnt, men det siste er jo det som vi var litt inne på i sted, det er det med tilsetningsstoffer. Det er en del veldig problematiske tilsetningsstoffer som brukes i særlig den ultraprosesserte maten. Så det skal vi kanskje snakke mer om senere. Det skal vi ha en egen episode om, så da får vi bare spare på. Så vi må ikke foregripe den begivenhetens gang, men det er også en grunn til at
Jeg tror at det er en viktig del av at ultraprosessert mat ikke er bra for oss. Men disse planteoliene, er de også ultraprosesserte per def? Nei, de er jo da en prosessert ingrediens per def. Men så setter du de sammen igjen med andre ingredienser, så kan du få et ultraprosessert produkt. Ultraprosesserte produkter er ment å konsumere sånn som de er, mens
Og prosesserte ingredienser spiser man ikke sånn som de er, de bruker man til å tilbrede andre retter. Så det å snakke om plantetåler er kanskje bedre enn i en fettepisode, enn kanskje akkurat denne
Ja, kanskje det. Ja, egentlig så er det det. Og det er jo mye å si om plantetåler. Definitivt. Vi får ha den til å gå da. Men en ting som irriterer meg så jævlig er etter at jeg lærte hva faktisk fiber var. Jeg tror som veldig mange andre forbruker, fiber, ja, det er jo lett la sånn. Det er et sånn positivt ord. Det er et sånn robuste
du forbinder det med ting som er bra for deg, sånn ellers i verden, og sånn det her moralske fiber og alt det vi snakker om igjen. Sånn at det er, så husker jeg første episodeen vi hadde med Birgit Svius her, bare som å fortelle om hva fiber er, så er det bare sånn det går bare, altså det er kroppen
Det er jo en karbohydrat som ikke kroppen greier å gjøre noe med, som på en måte bare metter deg, mer eller mindre. Og produkter brandes jo med at her er det masse fiberinnhold, her er det masse fiber, her er dette fiber her, må du kjøpe dette produktet, for her har vi mye fiber. Så det er ikke sånn,
Du kjøper jo egentlig bare næring som går rett i en system og ikke har noe som har en effekt, enn å kanskje gi deg litt mettetsfølelse hvis du skal slankere noe? Ja, vi får jo litt av det, og det er jo takket være de bakteriene vi har i tyktarmen. Hvis det ikke hadde vært for dem, så hadde vi ikke fått noe ut av dette fiberet i det hele tatt. Så det er ikke helt ubrukelig? Nei, det er ikke helt ubrukelig. Vi får ut noe energifiber.
fra det ved hjelp av mikrobiell fermentering, som det heter da. Mikrobene i tyktarmen da bryter ned og henter ut noe energi
Samtidig danner det hele de energirikke stoffene de danner, som vi kan nyttegjøre oss. De virker også på våre metthetsmekanismer. De signaliserer til hjernen og forteller oss at vi er mettet. Det har noe å si. Jeg vil heller tenke at det er mange...
Nå defineres ikke egentlig fiber som et næringsstoff, men hvis man skulle kalle det næringsstoff, for det er litt innholdsstoffet fra maten, det er veldig mange andre innholdsstoffer jeg heller ville hatt enn fiber. Jeg mener jo at fiber er litt sånn hypet, altså man tar på en måte fiber ut av sin kontekst, og så later det som om det er veldig bra ut av konteksten sin. Det er jo ikke det som er greia. Det som er bra er jo mat som er naturlig rik på fiber. Altså frukt og grønnsaker og nøtter og frø og belgevekster, det er bra mat. Ja.
Den er jo ikke bra fordi at den har fiber, den er bra fordi at det er intakt mat. Hele planteråvarer også inneholder den fiber. Så jeg mener at det er en helt feil fremstilling av det der. Når du tilsatt fiber, hva er
Hva er forskjellen for det fra den naturlige fiberrike måten? Da har man jo raffinert dette fibret, tatt det ut av sin naturlige struktur fra en eller annen planteråvare. Som for eksempel? Det kan være hva som helst. Du kunne jo raffinere masse fiber ut av korn for eksempel. Hvis du kjøper kruska kli, så er det nesten bare fiber.
Det er mange forskjellige typer fiber. Man har noe som heter løselig fiber, og noe som heter uløselig fiber. Det der løselig fiber har blitt hypet. Der er det en del forskjellige fibervarianter som man mener skal være så bra for tarmfloraen, og som da blir tilsatt forskjellige produkter. Da kan det være for eksempel noe som kalles inulin.
Ja, hva er det for noe? Ja, inulin finnes i noen forskjellige planter og varer. Nå skal vi se om jeg greier å huske hvor det egentlig finnes naturlig. Det finnes i hvert fall i sikker i rot.
Lupamykete, det er også som finnes i jordskokk. Men det finnes også, jeg tror også det finnes noe i korn, men det har blitt typet som en sånn spesielt bra fiber, fordi man har sett i noen studier at det har hatt noen sånn gunstige effekt på insulin eller glukoseregulering og slik.
Men da var det en veldig interessant studie hvor noen forskere hadde gitt inulintilskudd til mus, og skulle se om dette hjalp på insulinresistens eller metabolsyndrom, var det vel, og vekt overvekt. Og så så de at det hjalp på det. Musene ble slankere, de fikk mindre metabolsyndrom. Men etter seks måneder, og det er veldig lenge for en musstudie,
Så det var kanskje, jeg vet ikke om det var tilfeldig at den gikk så lenge, litt tilfeldig at det ble oppdaget, men de oppdaget da etter noen måneder så var det en del av disse musene som hadde fått leverkreft.
Og det var de som hadde fått dette fibertilskuddet. Så det er igjen noen sånne her, det er en sånn utilsiktet effekt av det å plukke maten fra hverandre, og så tilsette mye av en spesifikk ingrediens, at man tenker at dette skal være så superpositivt, men så er det antageligvis positivt når det er en del av den intakte strukturen. Så vi har sånn tendens til å skulle prøve å
hva er det som er så bra med denne maten, og så skal vi isolere det og pøse på masse med det. Da tror jeg at vi, da ødelegger vi effekten. Og derfor kanskje at man ser at tilskudd av forskjellige sånne
Ja, vitaminer og mineraler, det gir ikke noe bedre helse. Vi trenger å få disse stoffene vi trenger fra maten vi spiser. Jeg skrev jo, jeg kom på det der med antioxidanter, som du også skrev, som er en veldig typisk ting, det hopper vi litt tilbake inn her, men det er jo
Er ikke det noe som beskytter plantene fra et slags forsvarsmekanisme som plantene har som er sånn antioxidanter? Vi har også brukt det at hvis mennesker får i oss mye antioxidanter, så må det være bra siden det er plantene. Hvis plantene kan ha fordel av det, så må vi menneskene også ha fordel av det. En sånn rar konklusjon. Ja, for så vidt det. Men vi vet jo også at vi...
Vi har gått av disse antioxidantrike eller naturlige
Antioxidanter i ikke matvarerene, så det er bra å spise blåbær. Så spørsmålet er, isolerer du da disse antioxidantene fra blåbær, og gir det som et konsentrert tilskudd, er det bra da? Det vet man ikke helt ennå. Det er alt for mange av disse stoffene, og alt for mye å forske på til at man kan trekke noen gode konklusjoner der ennå, tror jeg. Jeg tror du kunne skrevet veldig mye mer om ultraforsosert, og i hvert fall på slutt,
av kapittelet i boka, så skriver du også de negative effektene av ultraprosessivt mat, som også begrenser deg, for du kan lage så lang liste at du nesten kunne lage en egen appendix. Jeg kunne holdt på lenge med problemene med den maten, og hva vi kan peke på som ikke er i orden. Men jeg tenker jo at problemet er helheten her, at det er ikke så mye vits i å prøve å
isolere effekten av en og en og en faktor. Problemet er at når man setter sammen et kosthold som i veldig stor grad består av ultraprosessert mat, så er den totale kvaliteten på maten så dårlig at den ikke er forenlig med å opprettholde helse. Det snakket vi litt om sist også, så jeg husker at det er ikke det samme å spise steik med poteter og brokkoli som å spise en pølsebrød med cola til.
Så da har du hele den der konteksten, ikke sant? Du har den der, er måltidet ditt og kostholdet ditt som generelt, eller som helhet, er det ultraprosessert, så vil det ha en helt annen effekt enn hvis det er råvarebasert, og man kan ikke nødvendigvis plukke fra hverandre eller kantifisere disse delvis i bidragen av det. Det er...
antageligvis en slags cocktail-effekt, tror jeg, av negative faktorer som påvirker oss, og som tilsammen blir veldig negativt. Og det som er sånn trist også, det er veldig mye barneprodukter, og sånn barnegrøt, mat på glass, disse her fruktsmoothiene, de vil jo rante om sist og sånt også, det er veldig mye
veldig mye ultraprosessert til de aller minste, som er bekymringsferdige, og som også er minste motstandsvei som er veldig lett å kjøpe, og som man tenker, siden jeg er butikker, og det er fra den produsenten, så må du her være bra og trygt for ungen min. Ja, absolutt. Og det er jo
Det er jo litt synd da. Ja, og det er også noe som jeg mener at disse produsentene de spiller jo på det. De spiller jo på foreldres frykt for å ikke være god nok og ikke gi barna sine god nok mat. Og så blir det på en måte den logiske forlengelsen av det at så fort barnet skal begynne å ha noe mat så må det få den ultraprosesserte grøtten. For sikkerhetsskyld, liksom. Og det er sånn
Ja, men kanskje ikke det er det beste vi kan gi barna våre. Kanskje ikke det er det vi skulle egentlig startet med. Kanskje vi skulle startet med å gi dem litt eggerør og litt kokt fisk og litt høykvalitetsanimalske råvarer, en ordentlig fullfete yoghurt og litt sånn etter hvert. Og selvfølgelig frukt og grønnsaker og alt sånne ting, men
det vi spiser egentlig selv da, tilpasset til konsistens og sånn til barna ja
Ja, så lenge ikke det vi spiser selv er den ultraforsiserte maten, men hvis man da spiser et råvarerbasert kostnad, så bør jo egentlig barna også få det. Og det er jo det barn har fått opp igjennom evolusjonen også, ikke sant? De har jo fått det de voksne spiser. De har jo ikke fått produkter de. Så det faller litt på sin egen urimelighet at barn trenger egen mat, og at den må være helt annerledes.
Jeg er helt enig. Jeg har lyst til å lage flere barn, bare så jeg kunne begynne fra scratch og gjort det ordentlig den gangen. Ikke sant? Ikke sånn at de ungene er sånn der. Det er nesten som småbarnsforeldre. Det kommer alltid sånne nye kull som er like dum som det forrige, og som bare gjør samme feil om igjen og om igjen.
Alt jeg har lært om mat og ernæring, så måtte jeg si at jeg er så verdifull nå, men jeg var helt blank når jeg selv hadde barn. Jeg måtte si at jeg bare hadde visst. Ja, men jeg hadde også masse av denne kunnskapen. Jeg hadde små barn selv, og mye av denne kunnskapen har kommet til i helt nyere tid også. Jeg har endret helt ...
min forståelse av maten og hva det faktisk er som er bra mat og hvordan vi skal tenke og orientere oss rundt det. Så jeg skulle også gjort mye annerledes hvis jeg hadde... Alle 20-åringer og de 30-åringer som er sent ut med å lage unge. Der er det... Dere har mulighet til å lage superbarn med alle disse...
med innsikten og rådene hvis dere ikke er i gang med barneproduksjon som vi gjerne her skulle satt i livet det blir litt for stort offer før det å begynne på nytt litt hardt nå jeg vil ta en alversjå med kona i kveld ok, men skulle vi oppsummert ultraprosessert spesialen her hva tenker du vi bør gjøre
knagge på slutten her for å runde da? Ja, altså det vi ikke egentlig fikk snakket så mye om er jo hvordan jeg gjenkjenner denne ultraprosesserte maten, for det folk lurer på nå er liksom, er det ultraprosessert? Er det ultraprosessert? Hvordan skal jeg gjenkjenne det? Og så videre. Så vi kan bare si noe kort om det da, at det er liksom det man må... For det første så...
tenker jeg at folk trenger jo ikke å bli eksperter på å klassifisere etter denne NOVA-klassifiseringen. Det enkleste er jo bare å vende seg mot råvarene og den minimalt prosesserte maten, så let etter det som er råvarer. Og så lag maten innfra det, så slipper du å forholde deg til det. Og hvis du da spiser ultraprosessert mat i så små mengder som er fornuftige, så går det sikkert bra. At hverdagsmaten ikke er ultraprosessert, det tenker jeg er bra nok. Så tåler man litt godteri og brus og et eller annet
Ja, på en fritt i sterk avn sånn i helgen. Men hvis man skal lete etter den beste kvaliteten på maten, så er jo en god regel å se om det er en råvare først på varedeklarasjonen. For det som står først er jo det det er mest av. Så hvis du da for eksempel, det eksempelet jeg alltid trekker frem er jo levepostei. Fordi det finnes jo en del levepostei der ute nå som har vann som første ingrediens.
Og da er det jo egentlig en vannpostei. Ja, ikke sant? Så da er det jo lite råvar i den, og for å kompensere for den manglende råvaren, så har du jo da tilsatt mye, gjerne mye salt, du har tilsatt mye konsistensmidler, altså sånn fordykningsmidler og sånn, hvor noen av disse er disse problematiske stoffene. Så de må putte i mye som kompenserer for den manglende råvaren. Så se etter noen som har råvaren først. Hvis du skal kjøpe lever på seg, så må det stå lever først.
Det er et godt tegn. Og jo færre tilsetningsoffer det er, jo bedre. Og så må jeg benytte sjansen til å si at konserveringsmidler er ikke et problem. De er der for å gjøre maten holdbar. Den er ikke der for å gjøre maten alt for fristende, eller for å redusere kvaliteten og øke inntjeningen til produsenten og sånt. Så det er en veldig fin rettesnor. Gå etter råvarer på
på varedeklarasjonen og se om det er, vet du hva dette her er? Det som står på varedeklarasjonen, hvis du vet hva det er og tenker at dette har jeg hjemme på kjøkkenet, så er det stort sett greit.
Og så snu den ratioen, altså hvis du står i kassa at 60-80% av varene dine er ultraprosessert, og så er det resten av råvarer, så begynn å snu den til 80-20. Det er en sånn fasting og alt mulig vi har snakket om til nå, den utsegelsen har ikke så mye å si i det store og det hele. Det er jo det store og det hele som har noe å si på en måte hva som er viktigheten av det, og sånn der det.
Det som er rart nå er at man har kanskje ultraprosessert hverdagsmat, og så skal man unnes seg med noen råvarer. Da skal man ta seg en biff og lage mat fra skretsa. Man burde heller bare lage mat fra skretsa hver dag, så unnes seg med grandiosa den søndagen. Ja, det hadde antageligvis gått veldig mye bedre. En gang i året var det. Ok, hva skal vi si oss fornøyd av? Er det noe du brenner inne med? Nei.
Det går an å holde det gående lenge med dette her, så jeg tror vi må bare avslutte på et eller annet tidspunkt.