Da skal vi til din favoritt, grønnsak. Jeg vet ikke om det er det, men jeg bare innbiller meg at du er veldig glad i potetene. Av de carbohydrate-rike matvarene er poteten min favoritt. Hvorfor det? Det er et veldig viktig forbehold. Det er fordi det er en...
Det er først og fremst fordi at det er mer mettende enn andre kildetekarver. Du spiser hele poteten, det gir gode avlinger, den er veldig bærekraftig og lett å dyrke overalt. Jeg tenker veldig mye på dette her også. Som en nordmann, så mener jeg man skal omfavne poteten. Du kan dyrke potet i Finnmark, ikke sant?
Den gir nesten like stor avling i Finnmark, hvis jeg har forstått det riktig, som man gjør i Ringsaker. Så det er jo noe der, ikke sant? Det er jo bare potetens sentrale ingrediens i norsk mathistorie. Den er jo helt uvurderlig, men det kan man også merke på min egen oppvekst, og mange som har vokst opp også kan kjenne seg inn i at det var veldig viktig å spise opp
ikke nødvendigvis kjøtt, men du må spise potetene dine. Det som er det viktigste man egentlig skal spise opp, er jo kjøtt og fiske. Men det må jo spises opp først når det kommer til barn. Men jeg kan også huske, det må jo være noe som henger igjen fra gammelt, at vi skal ikke sløse med potetene. Det er begrenset og viktig ressurs, og det er noe av det sunneste vi spiser, er poteten. Poteten er viktig i noe.
Jeg vokste opp i en familie med sju unger. Det var aldri noe igjen av noe som helst. Det var aldri en relevant problemstilling for oss. Det var kokte poteter. Ja, det var kokte poteter. Det som i engelsk kalles staple food. Det var det som...
på basisen for alt, så har de en særregnet tradisjon med kumla, ikke sant? Altså raspeball. Det var jo veldig ofte det er jo en
en solid potetprodukt. Poteter bygger ikke sånn. Da har du to trauste norske råvarer som blander seg opp og blir det gommel av. Men det er ikke sånn at poteten er et problem som, med takk på folkehesten vi har snakket om tidligere, med stivelsekarbohydrater, at det er for mye av dette her. Og poteten kommer jo gjerne også i forbindelse med
planteoljer i form av at den blir frittert, bakte poteter er jo kjempegodt, vi gjør veldig mye poteten så bare gjør den enda mer usunn enn den allerede er kanskje.
Ja, det er klart at når vi snakker om potetskips og sånt, så er vi jo i et mer tvilsomt potetprodukt. Ikke sant? Fordi det er jo en ting at den er høyt prosessert, og mange potetskips er jo ikke engang flake potet, det er liksom potetpulver som er presset til chips, så det er på en måte et veldig høyt prosessert produkt.
Så potetene igjen, det vil du like som er så motprosessert mat, men jeg mener også at vi skal ikke prosessere maten mer enn nødvendig. Når jeg tenker potet, så tenker jeg først og fremst poteten oppe i gryta,
koga, spisende middag. Ikke nødvendigvis kulinarisk det mest spennende, men næringsmessig er det absolutt det beste. Kostholdsrådene, vi var inne i forrige episode med nordiske kostholdsråd, kommer det nye i juni, og vi har jo de norske kostholdsrådene som begynner å bli noen ti år gamle nå, så hva sier kostholdsrådene genererte poteten? Nei, kostholdsrådene sier dessverre ingenting spesielt om
positivt om poteten, ikke noe negativt heller. Så den ble på en måte forbygått i stillhet, noe som jeg mener er tragisk. Det ble påstått at man hadde liksom ikke nok forskning til å si noe om poteten, hva noe man kunne anbefale. Mens derimot helkåren, det mente man var noe forskning som visste at man kunne anbefale. Noe som jeg er veldig uenig i. Det er noe med
hvilke data du legger vekt på, og hva slags type data du legger vekt på. Det som er åpenbart med poteten, det er at den er 80% vann, og dermed må du spise en veldig stor mengde potet for å komme opp i de samme mengdene stivelse av andre karbidater.
som om du hadde spist ris, pasta, brød. Det er faktisk potetens største forse, det at du spiser vann i fast form,
med 20% stivelse i. Eller snøt 20%. Når vi steker det, så forsvinner vel mye av det vannet som gjør at den blir god? Når du steker det, så forsvinner noe av det, ja det er riktig. Så da er det litt annerledes produkter, spesielt hvis du har som pommes frites, du koger de oljene, så er det jo klart at da erstattes vannet av fett, så da har du en fett
stivelseblanding som ikke er noe særlig gunstig. Men når det gjelder ellers, proteininnholdet er ikke høyt, men poteteninnholdet er veldig sammenlignbar med korn på tørr basis.
og bidra med de samme viktige næringsstoffene, med en spektakulær forskjell fra korn. Poteten skal liksom sammenlignes med korn. Det er fornuftig. Akkurat som bønner bør sammenlignes med korn. Men det spektakulære forskjellen er at poteten inneholder vitamin C.
Det gjør for øvrig også mange belgfrukter, det glemte jeg å si når vi snakket om belgfrukter. Mange av de grønne erter for eksempel inneholder vitamin C. Så det gir de mye mer verdifulle, spesielt i et klassisk nordisk kosthold, der frukt og grønnsak har vært begrenset. Så poteten, når den kom til Norge, og det var jo ikke lenge siden, det var hovedsakelig på 1700-tallet, det begynte å komme inn,
Og ble da spredt, takket være potetpresterne, Hans Nilsen Hauge, han var også oppretten som en potetprester, de kom og de var promotert.
Og ikke minst takket være vitamin C. Hans Nilsen Hauge. Hans Nilsen Hauge, ja. Ikke minst takket være vitamin C, så er det mange som mener at det var en markant økning i folkehelsen etter poteten ble introdusert. Kjøbuk, som var et stort problem, som skyldes mangel på vitamin C, ble mindre utbredt.
Og det er tema noen som påstår at poteten som jo kom fra Amerika til Norge var en viktig årsak til den voldsomme befolkningsveksten på begynnelsen av 1800-tallet, som da igjen presset fram emigrasjon til nettopp Amerika. Så poteten kom til Europa og sørget for at europæerne gikk reiste til USA, i hvert fall i Norge.
Norge var jo det landet etter Irland som hadde størst emigrasjon. Ja, det stemmer det. Og det var veldig mye på utøverparten av 1800-tallet. Men nå har vi bare snakket om potetene, vi må jo kanskje zoome litt ut og så gå til... Dette er jo episode om knollvekster. Ja, det er en episode om knollvekster, og potetene er den viktigste. Men knollveksterne er... De kalles... Det er ikke rotvekster, altså, men knollvekster.
Og årsaken til det er at de er ettårige vekster, potet er en ettårig vekst, de andre rotvekstene er ofte toårige. Der gullroten for eksempel, det er liksom første året så lagres næring i roter for at neste år skal skyte og blomstre og spre frøene sine. Mens poteten, der er knollene er
For det første så ligger de jo, det har de fleste sikkert sett, potetene ligger spredt utover under jorden, som er utvektvokstet på rotsystemet, og de er da, hver eneste potet kan bli en klon over en ny plante. Så det er altså en metode for vegetativ formering som det heter.
Så planten kan klone seg selv. Derfor er det jo veldig lett å, når du dyrker poteter, så kan du legge til siden av de minste potetene, og så kan du plante dem ut neste vår, og så får du 10-20 fold. Så det er grunnen til at det kalles knollvekst, for det er sånn at knollene ligger som kule nede i jorda.
og bidra til at de kan formere seg vegetativt. Det er stor familie av poteter også, forskjellige sorter, butikker. Jeg vet ikke om det var før i tiden, så var det kanskje bare...
poteter, kanskje bare kortreist poteter som var tilgjengelige håndplukket som du har plukket i butikken, men nå er det jo all verdens mulige poteter i forskjellige størrelsefasonger, innpakket i pose og veldig mye er importert. Jeg tror veldig mye av dette er sortet av poteter, det er samme art, men det er ulike sortet.
Vil jeg tro. Men det kan være at det er noen små variasjoner i art, det vet jeg ikke. Men potetplanten har et veldig stort repertoar av ulike farger, størrelser, egenskaper. Akkurat som de fleste andre kultiverte planter, så har det utviklet seg ulike sortar som det heter.
ulike genetiske varianter av samme art. Og det har jo blitt veldig sånn hippt, ikke sant? Det er jo lille poteter og andre farger som du kan få av potetene. Mens den tradisjonelle norske poteten har jo vært
Kerspink og Pimponelle og hva enn det heter. Som er enten rødskall, hvittskall og kjøtt som er litt forskjellig i farge og litt forskjellig i kokeegenskapet, såkalt melende poteter og kokefaste poteter og så videre. Så dette er sorsvariasjon. Men hva kjøper vi nordmenn spesielt type poteter mest?
Det er noen sorter som dominerer, og jeg tror de dominerer først og fremst fordi de er blitt promotert. De dominerer fordi de er gode avlinger, og er sykdomsresistente, og så videre. Og så har det blitt på en måte sted sammen med at man har blitt preget på en bestemt sort, for eksempel. Mandelpotet er jo en annen spesiell sort som har på en måte seg egne
bruksområdet, mandelpotet skal være eksklusivt og sånt, og så brukes det i jula. Og her er det en kombinasjon av hva som funker og dyrker og hva som forbrukerne liker. - Men kjenner du til Anders Norsstad? - Navnet har jeg hørt, ja. - Han skriver mye og skal være gjest her etter hvert, og kanskje når man hører den episoden her, så er kanskje den episoden allerede ute, jeg vet ikke.
Han filerist jo alt fra matproduksjon til hvordan disse produsentene, leverandørene, butikkene kjøper tolvavgifter og så videre.
- Jeg bare kommer med et interessant innlegg som er apropos poteten, som han skrev her nå for ekstra lengsiden, hvor det står 13 millioner kilo poteter er overskriften. Ved utgangen av mars i år altså, 2023, lå det i overkant 13 000 tonn med norske matpoteter av yppelig kvalitet på lager. Dette er det ikke alle som vet, minst av alle norske forbrukere.
Bama-gruppen hevder at dette skyldes at norske forbrukere foretrekker poteter fra Israel og Frankrike på denne tiden av året, og prioriterer derfor å importere poteter derfra, fremfor å selge norske kvalitetsvarer. Norgesgruppen og Rema, som er eier Bama, selger så de importerte poteten til en høyere pris enn i norske, så det er god butikk for Norgesgruppen. Ingen annen enn Bama vet for øvrig hvordan de importerte potetene har blitt dyrket, eller hvordan de har blitt behandlet med innøsting.
Så hva som skjer med de norske potetene er det ingen som vet, anten at verdien faller veldig raskt mot null når de ender opp som dyrefor eller som råvare til produksjon av sprit. Og dette er det norske potetdyrkeren sitt problem. Er dette noe du kjenner til? Ja, dette er sånn det alltid vil være, spesielt i plantedyrkning, og spesielt i dyrkning av planter som
ikke tørre frø, ikke sant? Det tørre frø er noe helt annet. Bønner tørrer bønner, tørrer korn. Frø, de kan lagres i duendelige, så det er liksom, du må ikke bruke det nå, for du bruker det senere. For grønnsaker og for poteter, så er lagrings, det er en betydelig kost når du lager dem, for du må liksom, det kan ikke fryse, det kan ikke være for varmt, og så vil det uansett bli dårligere etter hvert. Så, og da, og
forbrukernes preferanse endrer seg, eller økonomien er økonomisk skyndet at det lønner seg det ene eller det andre, så vil det fort ende opp med at veldig mye potet blir kastet. Og det blir veldig mye potet som blir kastet. Det er en dame som jeg dessverre ikke husker navnet på, som har skrevet en svær bok om poteten.
Jeg burde jo ikke huske navnet ennå, så jeg kunne si det nå. Marianne. Marianne, det skal vi finne ut av. Potetboka. Potetboka. Veldig fine bok som jeg har fikk et eksemplar av og leste. Marianne Berg. Marianne Berg, ja. Den fantastiske poteten. Det er absolutt anbefalt å lese for alle som vil dykke ned i potetens fascinerende verden. Inkludert...
detaljer rundt portettens hjemland Bolivia, ikke sant? Ja.
Og hun skriver veldig mye om dette med dette store problemet at poteter kastes. Poteter kastes også fordi de er feil form, ikke sant? Altså på en måte, ja ikke sant, altså det blir liksom bare, og så er det lett å peke på noen bestemte her, og det synes jeg absolutt man skal gjøre. Men det er også viktig å peke på oss selv. Altså våre forventninger til at potetene skal ha
skal være akkurat så store på en måte vår homogenitetsforventning for det er jo egentlig det man har lært seg til er det liksom potetene skal være sånn og sånn det er en viktig grunn til kasting men også dette å ha vært med
Det mener jeg, moralisten vi kommer fram med, må spise norske poteter før vi begynner å spise de utenlandske. Så jeg er veldig sånn. Jeg vet at det er mange som har andre meninger, og det respekterer jeg, men det er nok helt sikkert noen som leitet de ferske potetene fra Israel når de kom om våren, eller fra Malta, eller hvor de nå kommer fra, ikke sant? Ja.
Jeg vil bare gjette meg til at folk ikke er så veldig opptatt eller observant på hvor potetene kommer fra. At man kanskje tenker at vi er en potetnasjon, at alle potetene er, altså selvfølgelig er alt av poteter fra Norge. Jeg er vel helt ærlig med dem at vi importerte så mye poteter fra Israel og Frankrike, det var helt nytt for meg.
På kjøtt for eksempel, så er det jo helt, kikker på at det er norsk fisk, kylling, alt sånt. Kjøttrelatert ting, så er det pålegg og sånt, det må være norsk. Men på grønnsaker er jeg nesten vant med at det er et eller annet sånn, Marokko, Spania, Frankrike, Israel. Det er nesten sånn, ja, de lager vel ikke dette her i Norge nå, men poteter, tenk deg, det er en av grunnene.
Det må jo være fra Norge. Jeg tror aldri jeg har sjekket. Det er veldig interessant, og det er faktisk noe som har kommet til butikkene. Det er krav om at det skal stå opprinnelsesland. Ja. I hvert fall på grunnsaket. Kanskje på alle varer, jeg vet ikke hva som er krav, men i hvert fall på grunnsaket. Så jeg
Jeg er veldig patriot da. Jeg kjøper norske først hvis det finnes en norsk alternativ. Jeg går leit i eplene for å finne de norske så lenge de kan finnes. Det er litt av prinsipielle grunner, hva jeg mener. Det man snakket om før, kvaliteten på norsk matproduksjon er veldig høy, vi er veldig lovlydige og alt det der, så det er veldig sikkert at det ikke er
- Det er alt for mye lovbrudd som er involvert i produksjonen, og så er det kortreister. Det er spesielt viktig på denne typen ferske råvarer som koster mye å transportere langt. - Det er nesten sånn at ønsker du deg tilbake til en tid hvor potetene ligger nesten, at det ligger en kasse med masse jord og noen poteter i det, som du må grave litt i jorda for å finne potetene.
Ja, men det er også noe som er resultat av modern teknologi, at potetene, de ser jo helt ferske ut. Det der med ferske poteter er liksom ikke så relevant lenger, for nå klarer man å manipulere atmosfæren i potetlagrene, slik at de holder seg helt ferske, sammen med eple og frukt og sånt, altså.
Men før, da jeg vokste opp, var potetene våre skrukete. De var nesten elastiske, som en sprettball. Det var det som var våren. Da kan man forstå at når det kommer utenlandske fersker, så blir det spennende å ta dem. Men i dag er jo eplene akkurat som de var tatt rett opp av jorda, selv nå.
Så det er jo mindre og mindre grunn til det, så vi oppfordrer folk til å være bevisst på det, og i alle fall så er det ikke bærekraftig å kaste potete som er fullt brukbar, og det gir oss det mye. Ja, men da har du hatt potete i liggestøst, så krabler du ut sånne små grønne ormeaktige ting fra poteten, hva er det, og er det noe å henges opp i? Det groende, det er nye plantene som kommer. Det er liksom, det er jo det som, det groende er,
porteten tenker nå er våren kommet
Nå er det på tide å gå opp og fange sollys og sånt. Så det gir noe spesielt for unger at de gror. Og da når de gror så taper de veldig mye verdi, for da spiser jo planten opp poteten. Det er jo en lager for planten, ikke sant? Det er en sånn mistepakke, ikke sant? Så da blir den enda mer skumpelig og det kan være noe i...
I stoffet sitter solanin i potet som er et slags alkaloid som ikke er gunstig. Man skal i hvert fall ikke spise selve kroene, for de inneholder veldig mye av dette alkaloidet, som kan ha gift-effekt. Same som grønne poteter på en. Hvis potetene har blitt grønne i skallet, det er fordi de har vært eksponert for sol,
for de som ikke er låg under jorda, da får de også dette alkaloidet, den solaninene, det kan være et poeng i hunger, selv om det skal veldig mye til å bli syk av de små mengdene man i praksis får. Men grønne poteter blir nok delvis plukket ut, altså sortert vekk. Nei, altså poteten, den har et stort dyrkingspotensial i Norge, den kan åpenbart dyrkes mer, for den kan dyrkes overalt.
Men potetkonsumet har jo falt som en potet, i fritt fall fra nærmere 100 kilo per pers i året, på 40-tallet, 50-tallet, til i dag under 20 kilo. Vi spiser altså omtrent, holder fast med å spise omtrent,
Liker meg banane som jeg spiser potete i dag. Nå snakker jeg potete som potet. Vi spiser riktig nok en del chips og sånt produkter fra potete, men det er jo ikke det vi skal spise. Vi skal spise potet som vi går og plukker i grønnsakhylla, og så skal vi helst koke det. Men ok, hvis du kutter det opp og hiver det i ovnen, så er det fint det også.
Har vi spist fryktelig mye potet før, eller spiser vi fryktelig lite poteter nå? Vi har spist fryktelig mye før, og vi spiser fryktelig litt nå. Men det er faktisk blant de landene i Europa som spiser minst poteter nå. Nå? Ja.
Jeg er ganske sikker på at vi ligger langt under snittet fra Europa i potetkonsum. Grekerne spiser mer potet enn oss. Hva er det vi spiser? Er det ris eller korn? Ris spiser vi mye av. Vi spiser jo mer bakervare, spaghetti.
pasta den har nok tatt mye av plassen til poteten pasta, ris og brød altså bakevarer, tenk pizza for eksempel, og tenk andre hamburger og pølse i brød, ikke sant så det er nettopp det som er poenget mitt at jeg mener ikke det er ikke nødvendig at vi skal spise ubegrensende med potet, men poteten er det beste ernæringsmessig sett
tilbehøret til grønnsaken og kjøttet eller fisken. - For der har den blitt litt utkonkurrert, tror jeg. - Utkonkurrert, jeg vet ikke hvorfor. - Kanskje barnevennlighet? - Kanskje han er traust, let's face it, er kanskje litt traust. Men jeg synes ikke, hva er det som gjelder spaghetti? - Jeg tror det er så enkelt som det går fort og det er godt.
Ja, ok, så trenger du ti minutter på spagetti og tredje minutt på poteten. Men det er jo egentlig bare å snakke om å
Uansett, så kommer du inn, hiver potetene oppi, starter skru på varmen, så er det 30 minutter senere potetene er kokt. - Så man må skrelle de også. - Nei da! Man må ikke skrelle de. Det å regne noe fra butikken, det er så helt utrolig. - Så bare spise med skallet på, tenker du? - Spise med skallet på, og da får man i seg mer av den viktige næringsstoffen i potetene. - Uten uttak?
Uten unntak. Det er mer mineral og vitamin rett under skallet. Så man taper nei-stoffet ved å skrelle de.
Du må i alle fall ikke skrelle dem før du koker dem. Det er det dummeste du gjør. Men helt spis dem med skall. Jeg spiser alltid poteten med skall. Hva med sprøytemidler? Henger ikke det på skallet? Det er ikke noe sprøytemidler. Husk at poteten ligger for det første under jorda. Selv om man bruker sprøytemidler på lauvet, så er det ikke det.
Nei, jeg vil ikke bekymre meg for det. Det er jo dette med lovlydighet og alt disse tingene. Det er veldig strenge krav til...
Det er det man har lov å bruke, ikke sant? Men det er nok noe med dette treustheten, ja, man har kanskje vokst opp med det og spist det fryktelig mye i barndommen, og at potet, skal det funke, så må det nesten være til fisk og med en svær deilig klatt med smeltet smør på. Det er helt riktig at potet og smør er
eller rømme tenk på potetmos som jo er utrolig godt hvis man bare
pøse på med smør. Ja, ja, ja. Og da blir det veldig godt. Men ja, så... Ja, men altså, næringsmessig i hvert fall, så har poteten mange fordeler. Den gir en... Det er vist at potet, når du spiser potet, du liksom tynger...
potetbitene, de blir liggende lenge i magesekken, så de gir en mer langvarig mettesfølelse enn ikke minst brødmat og sånn. Men også ris og pasta, det blir det mer, du spiser mer når du spiser ris og pasta, og det
ikke gir like god mettes effekt. Det er helt klart en slags tilbehørskamp der ute. Hvis man skal begynne å selge mer poteter eller få poteten opp igjen, så er det fokusert på hvorfor man velger ris eller pasta i stedet for poteten. Fordi de fleste...
spiser jo kjøtt, fugl eller fisk, så begynner man der, begynner handleturen der, og så plukker man kanskje grønnsakene som passer til det måltidet man skal ha, avslutter med en eller annen saus eller et eller annet sånt opplegg, og da er det sånn der, når man har kjøpt kjøtt eller fisken eller fuglen, så er det sånn, da ok,
Da går du i grønnsaksdisken og tenker, ja, da blir det vel... Nei, skal vi ta... Nei, faen, poteter gir ikke det. Jeg tar ris. Vi har jo ris liggende hjemme. Ja, men så har du jo også retter, som...
pasta carbonada, men hvis man tenker, ta vekk spagettien, så er det potet i stedet, så tror jeg det blir noe som er feil, med hele opplevelsen der. Så det er jo noe med at de, det er vel lov å innrømme at norske matvarene ikke har vært veldig spesielt fokus på høy kulinarisk kvalitet. Så
Men om de har lært av italienerne, og kanskje spesielt italienerne og asiatene, så har jo det vært pakke, ikke sant? Det er blant annet poteten erstattes av ris eller pasta, ikke sant? Ja.
Men nå skal ikke jeg, jeg er ikke noen kokk, jeg skal ikke uttale meg om sånne ting, men det kunne jo ikke tenkes at man kunne vært litt kreativt og tatt tilbake poteten, men beholdt den thailandske
tom, jam, jong suppe med potete. Hvem vet? Ikke sant? Så det vil jeg si, det vil være fordel. Husk på risen er importert, pasta er importert, mye av vetemel er importert.
Men poteten, der har vi et stort potensial for å få en mer bærekraftig produksjon. For den er jo bærekraftig, kommer på samme høye, altså lave klimagasseslipp som korn. Det er jo en stor avling, det er jo flere tonn poteter per mål.
som er vanlig avlingsnivå. Jeg tror ikke at vi er bitt såpass at ting skal gå fort og vi er late og vi lager veldig mange, det er jo
Det er ikke så veldig mange som er i et forhold eller familiesituasjon. Familien varer jo en kort del av livet også. Det er veldig mange som lager mat alene hver eneste dag. Da koker seg noen poteter. Når du skal først lage middag til deg selv, så er det ikke at du lager mat for noen. Vi kan ikke stå og vente 35-40 minutter på de potetene. Da er det spaghetti, noe sauser om noe kjøtt, eller et eller annet fest. Da ...
Da er det ikke plass til poteten i det hypermoderne samfunnet. Jeg skjønner ikke egentlig. Hvis du synes det er god ris, så må du akkurat passe med vann oppi. Så må du passe ikke svirse i alt det der. Med spagetti er det vel litt lettere. Men poteten...
Du bare sørger for at det er vann som dekker, så står du og koker. Du kan koke en forskoke, det spiller ingen rolle. Du trenger ikke bare glemme det i en halvtime, mens du driver på. Jeg vet ikke hva du kan gjøre. Du må jo lage litt andre ting også, og drive på med det. Er det veldig sjelden du klarer å ha midten klar? At du må vente på poteten...
Det er tredje minutt, ikke sant? For belgevekslene er det jo litt annerledes, som snakket om en poteten, tross alt. Det er jo veldig... Jeg tar de rett ut i forpåsen og rett opp i gryta, skrur på full guffe,
30 minutter. Det sier jo litt når det finnes et produkt i butikken som er ferdigkokte poteter i en pose som du varmer opp. Du har en sånn fjolland utgave av poteter du bare trenger å varme opp, så er de klare. Så det betyr jo at hvis noen har lagd det produktet, testet det på markedet, det er noen som har lyst til å kjøpe ferdigkokte poteter. Jeg tror det er skrellinger.
som er bøgen. Altså folk tror de må skrelle poteten. Og det er jo noen som gjør det for unger og unger, at liksom poteten blir mer attraktiv for mange hvis du skreller poteten. Og det er jo
Det tar litt tid. Skreld på forhånd tar litt tid. Skreld med bordet kan være plagsomt, spesielt hvis du skal skrelde for unger. Så bare slutt å skrelde poteten. Vinn, vinn. Ja, bare kna den poteten. Når du krakker poteten med gaffelen. Ja, ikke sant? Det skal det. Det mener jeg til meg er godt.
Det er noe tilvenningssak for mange, tror jeg. Ja, det er det. Spesielt for barn og sånt. Det er vel der mange familier trøyer det skortere av. Når man snakker om poteten, så kan vi jo også nevne søtpoteten.
- Ja, den hadde vi jo ikke med noen av de andre personene. Den er jo også blitt litt mer populær. - Den er blitt litt mer populær. Den er veldig lik en vanlig potet. Jeg tror den store forskjellen er at den inneholder litt vitamin A på grunn av den gule fargen som disse karotenoidene
Og så er det litt mer sukker igjen. Det er litt av stivelsen. Potet har stivelse, og ikke noe sukker. Mens i søtpoteten er noe av stivelsen...
Eller noe av sukkeret ikke blitt stivelse. Så det er dobbelt så mye sukker i søt potet. Så mye? Ja, men det er ikke mye. 4% sukker kanskje i søt potet. Så det er kanskje 1-2% i vanlig potet. Så den smaker litt søtt, og så er den i en festlig farge. Kanskje den er bedre?
Jeg vet ikke. Jeg synes ikke den er så kompatibel. Hvis du ser på ren praksis, så er det sånn at det er gjerne til full funker søtpotet veldig godt. Men det er kanskje ikke like kompatibel som potetene. Nei, han er litt sånn søt. Vil ikke ha for mye søthet i potet.
stivelsen til middag, vil man ha? Nei, så er det en by som skal man ta kålerotmos, som har en sånn søtsmak, eller skal man ta søtpotetmos? Hartvalg. Nei, det er ikke en hartvalg, det går for Nordens Appelsin.
Kålroten, for Guds skyld. Men altså søtprosent Norge, den kan ikke dyrkes i Norge. Den er varmekreverende. Den dyrkes i sørstatene for eksempel. Så det er typisk at den er del av dieten i de landene. Sør-amerikanerne har brukt mye søtprosent. Det illustrerer litt hvordan den vekser. Den vekser ikke i Norge. Så det er langveis transportert mat.
Men så må vi jo også snakke om, man må ikke glemme cassava, som er en slags knollvekst. Hva er det for noe?
Hva sa du? Jeg ble faktisk litt i tvil om det er en knollvekst, men det kan i hvert fall sammenlignes på mange måter med poteten. Den dyrkes i asiatisk land, Thailand for eksempel, stor produsent, i Afrika. Det er også en knoll
som er ikke rundt sånn som potetmen, men som er liksom organs oppsulma rotdel. Som veldig ofte lages om til en slags grøt eller grøtaktig sak. Det spiser ikke sånn som jeg spiser potet, men den
Den kokes sunt og males. Den ser nesten ut som å sette i pølsene, sånn der ...
Hva heter de her pølsene du spiser? Kjivinepølsen, hei? Nei, pølse som ser ut som en pølse. Altså, hallo. Du tenker ikke på den franske Andolette? Nei, jeg tenkte på at hvis du går i butikken, så henger det noen pølser i skinn som er veldig salta og...
Hva heter det greiene der? Ja, spekepølse tenker jeg på. Ja, spekepølse. Ja, spekepølse. Ja, det ser litt gitt ut. Det er litt avlange, slinderske. Yes. Altså, cassava, altså det er noe som heter tapioca, manioka, men jeg er litt usikker på om det er egentlig forskjellige navn på det samme, eller om det er...
om det er forskjellige arter, men i alle fall dette er også rotet, dette er også knollet, opplagsnæring for planten, som kommer under samme kategori, og som har veldig mye i det samme bruksområdet.
Cassava har en liten smule mer C-vitamin enn poteter. Litt mer? Litt mer. Det er 10 milligram på 100 gram i poteter, så er det kanskje litt mer i cassava. Men det er en viktig positiv egenskap til disse rotknollene. Det har jeg aldri spist, aldri hørt om faktisk, cassava.
Du ser det i Afrika og i asiatiske land som en slags, det er på en måte Afrikas svar på poteten. Det er vel antagelig sånn at poteten ikke eier seg veldig godt til dyrka i disse landene her, så der har du den nøysomme plantene der, knallvekslene der.
Så er det vel liksom med poteten også, det er en veldig, eller alle disse knollvekstene er veldig middagsrelaterte ting. Alle de andre, typ lunsj, frokost til og med, så kan du jo sånn, sånn som pasta er veldig anvendelig til alle mulige ting. Poteten er veldig tradisjonell, middagstilbehør, ikke noe utover det. Kan være noe med det. Reit bortsett fra lefse,
Potetlefsen. Det er veldig bevisst for brukere at når jeg skal kjøpe lumper til pølser, og det kan være til barna også, så velger jeg alltid potetlumpene, men de koster jo dobbelt så mye. Jeg tror bare en potetlump å velge på menyen ligger nesten på 40-50 kroner, mens de her havre speltlumpene ligger på 25-30 kroner. Ja.
Jeg trodde ikke det fantes annet enn potetlefse. Det heter potetlomper. Potetlefser ligger sikkert også i nærheten der. Potetpølselomper er mye feitere, mykere og deiligere. Jeg liker det mye bedre. Da jeg oppvokste i en familie med syv barna, var mor...
Hver gang det var middag, og vi hadde egne potetekjeller, så kom vi med bøtter som vi unger sprakk ned i kjelleren for å ente potet. Hver eneste dag, det var i full bøtte med poteter som vi pakket tilbake, og det var det som gikk til middagen.
Det er helt utrolig. Så vi skrelte hver eneste potet. Nettopp. Men det som vi gjorde også, av og til ble det noen potetstårver, så kokte vi mer, og så lakte vi potetlefse. Da hadde vi en svær takke. Det varme potetlefse med sukker og smør på, det er godt det.
Det var julekveldsstemning i heimen og mor lagde disse potetlefse. Så potetlefse er et annet produkt som har vært brukt. - Sånn lefseproduksjon tradisjonelt i Norge fra forskjellige bygdere, har det alltid vært basert på potet, eller er det en blanding av? - Nei, det er ikke stort sett korn. - Korn også, absolutt. Altså bygg, havre.
Det er også vår viktig ugangspunkt for lefse. Det er jo disse kårene som vi ikke kan heve, eller lefse etter en mulig bruk. Så er det jo faktisk potetflattbrød. Potetflattbrød, ja. Det er det også. Ja.
Da har du jo løst problemet med lagring, for da fjerner du vannet i prosessen, så trenger du ikke tenke på at de begynner å bli skrumpne og begynner å spire etter våren. Er det tjukkere, eller ser det ganske like ut vanlig frattbrød, holdt på å si?
Jeg kjøper potetflattbrød i butikken. Det er noen som lager det nå. Det er litt sånn av... Jeg synes de er veldig gode. Du kan kjøpe potetflattbrød. Men det vanlige er... Nei, det er vanlig. Vanlig kornflattbrød? Ja, det ser ut som vanlig tunne, klassiske norske korn i flattbrød. Bare det er med...
Det er nok ikke, det er mulig at det er en orge korn oppi her, men det er i hvert fall en god del potet oppi det. Og så må vi ikke glemme potetens bruk, og det ble jo nevnt når du nevnte dette store svinnet potet, ikke sant? At det ikke selges, det blir brukt til spritproduksjon.
Men ærlig talt, det skal jo ikke frakt av den bruken heller. Altså akkevitten er jo et potetprodukt. Og det ble en veldig viktig, altså poteten erstatter på en måte kornet i veldig stor grad som utgangspunkt for destilleringsindustrien, spesielt der på Østlandet. Så det er jo en ressurs, altså det er jo
Jeg delte meg inn i alkohol, men i hvert fall er det ikke kast. Det er ikke kast av potetene brukeren til alkoholproduksjon.
Det er tross alt en ressurs av det også. Men å eksportere alle potetene vi har, har vi noen gang gjort det? Eller har vi bare hatt det for oss selv? Lager alle land for mye potet? Jeg tror ikke det har vært noe særlig eksport av landbaserte matvarer fra Norge. Ingenting? Fiske er jo en viktig eksportindustri, men
Landbasert matproduksjon i Norge har jo i all hovedsak vært basert på kjølbæringsprinsippet. Men vi har vel eksportert noe linjerkevitt og sånt da. Men jeg tror jeg importerer vel en del også, så jeg vet ikke om det er noe nettoeksport, det vet jeg ikke. Er det noe vi har da i naturen, som molter for eksempel, er det noe vi har som de andre landene ikke har?
Ja, Sverige og Finland har jo også, Molde og Ryssland har, men Molde er jo helt ukjent i England for eksempel.
- Men det har vel ikke vært noe stor eksportindustri det hele? - Nei, jeg har vel ikke det med. Dette er et bitt sidespor da, men apropos eksport ting. Jeg har sett noen som har slått seg på, eller tjener ganske mye penger på å tørke tang og tare. Så lage krydder ut av det og den typen ting. Tørket grisetang fikk jeg av en kompis av meg som lagde det selv.
Jævlig intens havlukte av det, men det var litt spennende å hive det på speilegg også. Det var sånn, jeg sjekket på nett, og det var en ganske vill kiloprist. Jeg tror det er noen private tangeksportører ut på Vestlandet der som gjør gode penger i det stille. Ja da, og Norge har jo vært en, Norge er jo helt annet, men Norge, jeg mener man høste-
over 100 000 tonn, har i hvert fall høstet over 100 000 tonn, med tang i Norge, årlig, for å bruke til å produsere alginat. Altså de
Da er vi ikke på krydder, da er vi på sterk prosessert. Vi får ekstra her ut dette fibrøse, altså fiber i halgen, som brukes for eksempel i soft-ice-produksjon. Ja, ok. Det hadde vært en industriutnyttelse av halge, men nå er vi nede i havet, ikke sant? Så ved havet hadde det vært noen tradisjon for å
For å eksportere har man jo hatt, altså hav har man hatt overskudd av for å si det sånn. Men på landjordet, det er lidig landjord i Norge vet du, bare 3% av alle. Så det er kostbart og det er dårlige avlinger i Norge i forhold til andre land og så videre og så videre. Og nå i disse tider er jo lønningen i Norge som er vittig høy og det er landbruk, er fremdeles matproduksjon, er arbeidsintensivt.
Så det gjør at det norske landbruksproduktet, matvaret, basert på landbruk, ikke er klar å konkurrere på verdensbasis. Var du inne om potetbrød i sted? Det er jo ikke noe man spiser hver dag. Potetbrød? Finnes det? Jeg måtte bare sjekke på om det finnes. Jeg søkte på potetbrød. Her kom det opp en del forskjellige ting med...
Typ opp du har glemt, om du har fått, hadde kokt du for mange poteter i går, ikke noe problem, da lager du bare brød av det, og knasende godt potetbrød baker du helt selv. Det er jo litt spennende. Men det såkalt potetbrød, hvis det er
Hvis det er et klassisk brød som er deist som er hevet, så er det nok en liten del potet og en stor del vetemel. Yes, det så jeg her nå faktisk. Det er akkurat det det var. Det med brød, så kaller de jo gullhårdbrød og sånt, og liksom det...
Det er 2% gulhård i dessertet, pluss det er gulhård på. Jeg klikket meg inn på det her nå. 220 gram kokte poteter mot 500 speltmel. Ja, og da må du huske på at så må du dele den potetmelen med fem, for det er jo 80% vann. Så det har du. Ok, så potetbrød,
Ja, portett akkurat som bygg og havre, så egner det seg ikke som jærbakst. Det er det som er greia. Det er for flattbrød, lefse, andre ting er det som det kan brukes til. Neftopp.
Hvor går vi videre her nå? Vi har snakket litt om potetens historie og dyrkning og prosessering. Er det næringsmessige effekter? Hva tenker du? Vi har snakket om næringsmessige effekter, at den ikke er så fetende som det den kan erstatte, eller det som kan bære erstatte av poteten. Og den har mye det samme næringsstoffene, men lite protein, kanskje noe mindre enn korn.
Men så har den tilgjengjeld vitamin C, som er veldig viktig. Så summa summarum er ikke minst i disse tider der overvekt er et stort problem, så er poteten et godt alternativ. Men det var en ting jeg kom på, det er, bare for å nevne når vi snakker om bruksområdet, og jeg skulle til å si det tidligere, men jeg må bare si det nå, vi må ikke glemme potetsalaten.
potetsalaten, ja. Den må vi ikke glemme. Det er litt en morsom historie med det her, men det illustreres litt av det du sa, Hvis du har potetet over oss, hva gjør du da? Men det mener jeg er virkelig til potetens fordel. En kokt potet,
Du kan spise den akkurat som den er, hvis du er i farten og trenger noe å spise. Du kan ha litt mayonaise og kaviar på, dele det i kjiver og spise det. Eller du kan lage potetsalat. Eller andre ting. Du kan steike den i panner. Ja, det pleier jeg også å gjøre. Jeg synes det er lettere å finne alternativ anvendelse for for mye potet eller for mye spaghetti. Hva gjør du med for mye spaghetti?
Ta ketchup på og spise det, det er bare en mulighet. - Man skal faktisk ikke, pasta tror jeg skal stå så på benken som veldig lenge før det blir dårlig. - Ikke sant? Og ris, du kan stegge ris nå da. Men potetene, den har mange, den kan jo koke, jeg synes det er Andreas Wiggestad som sa det en gang, han talte varmt om potetene, han sa at
Når han koker potet, koker han alltid alt for mye. Med vilje altså, for det er så anvendelig i den kokte poteten, når den kokte poteten ligger i kjøleskapet, så kan du lage potetsalat. Men det som er morsomt med den kokte poteten, det er jo, vi har jo snakket om det karbohydratene er på en måte et tvegesverd. En av grunnene til det er at det karbohydratene som stivelse og sukker
De kan gi en for rask blodsukkerstigning som gjør at når du spiser mye sånne karbohydrater den typen, over tid kan du utvikle diabetes type 2. Og uansett så blir det en belastning for leveren for at det er mye stivelse på en gang, mye sukker i blodet på en gang, fører det til at leveren må jobbe hardt med å omdanne dette til fett.
Men når poteten blir liggende i kjøleskapet, så blir altså stivelsen mer tungt for døgnet. Så hvis du tar poteten og koger den og lar den ligge i kjøleskapet i fire dager,
Hvis du har problemer med blodsukkerreguleringen, så vil du ha en lengre mettesfølelse og en saktere fordøyelse av stivelsen når den har fått ligge der. Det er noe med den stivelsen, den reorganiserer seg og binder seg litt ihop under lagringen der.
Så potetsalat er noe som folk som tåler generelt ikke karbohydrat så godt, kan tåle mer av. - Det er godt på begge sider. - En sånn fun fact. - Ja, man blander det, kremfrer seg vel alltid en vinner med rømme? - Ja, det er fett ikke sant? Det er klasisk. Det er fett og det er lykke. - Blander med det fett. - Ja. - Ja, det var et godt tips. Ja?
Hvor er vi? Ja, nei, da har vi vel egentlig snakket oss gjennom disse knollvekstene vi har jo holdt på i stolen, til tross for at det er på en måte en veldig sær og liten sak. Og vi har jo håpet jeg har fått illustrert at poteten har en nyttig rolle i kostholdet som alternativ til kornproduktet
Først og fremst. Ja, definitivt. Kanskje vi må tenke oss litt mer om, kanskje vi har satt noen hodere i gang til å velge poteten fremfor. Jeg tenker jo av enkle årsaker, litt med ris og pasta. Kan poteten passe inn til det målt du skal spise? Og jeg er ikke sånn,
Det å kutte opp og hive det i ovnen så lenge du ikke dusjer deg med rapseolje eller et eller annet bedritten planteolje, så er det stekte poteten, altså ganske sunn og god. Ja, vel så er det et godt altan. Jeg pleier veldig ofte å
Det er klart det er litt det krever litt oppkuttingen til å snitte potetene. Det er jobb. Men stekt poteter? Det er jo noe av det kjappeste jeg har hatt. Hva gjør du da? Det går jo så fort at du deler den først på to og så deler du den. Så har du båten liggende oppe så det er viktig at du får alle båtene så de kan stå på sin egen balanse sånn at de kikker oppover. Sånn gjør du det. Så da er det...
Jeg kutter jo først halvt, så kvart og så en åttende del. Og da skal de greie å stå på sitt eget skall. Så da står de alle på en line-up i tyske tropper før, 19-før, og så kjører de inn på 225. Hvor lenge til da?
Nei, det tar aldri tid på. Det må bare se da. Du ofte må ta det når maten er klar. Ja, men det tar litt mer tid. Jeg kutter også i båter, men ganske tunne båter. Åja, du kjører veldig tynn. Ja, for da er det kortere tid, ikke sant? Så da blir det ferget fortere. Men det er veldig godt. Ja, da er det mer kuttetid det er vanskelig å få det til å stå på og balansere på. Vent da litt, det er kanskje det som er hemmelighet, for jeg legger de flatt da, da trenger de jo lengre tid. Ja.
Du får det liksom eksponert fra alle kanter nesten. Det er det som er nøkkelen. Hvis du får de til å stå på skallet. Riktig, riktig. Nå skjønner jeg. Veldig riktig. Så blir de jevnstekt, og da står de i luft. Skjønner, skjønner, skjønner. Det var et kopsi. Åtte ganger.
skal jeg tenke meg om? en, to jeg kommer jo an på kjukkelsen så du kan jo også, så lenge du får det til å balansere på skallet, så er det jo der nøkkelen ligger og det jeg pleier å gjøre da, er jo tidligere før jeg var ung og dum og naiv, så tok jeg selvfølgelig masse olivenolje i folie altså en langpanne med folie og så tok jeg masse olivenolje her og så
kuttet de potetene perfekt slik at de kunne stå på skallet, og så smøret jeg begge sidene i olivenolje, settet den pent opp i hjørnet, og så bare fylte jeg opp sakte med sikkert, og så var det salt, pepper, kanskje noen provanskrydder, eller noe timian, eller rosmarin, eller noe sånt. Men nå er jeg med på kokosolje, eller hvis du har dyrefett, enda bedre. Jeg skjønner så mye.
Du trenger jo ikke det. Neida, men det er jo dette med at jeg ikke skal svise seg i panna. Neida, men det var et godt tips altså, det skal jeg finne en prøve av. Veldig bra. Da har jeg en ny måte å borge potet på. Det er fantastisk. Kan ikke du sende meg bilder neste gang du gjør det? Se hvordan det får resultat og sånt også. Det er det jeg vil si, ja.
Hva gjorde du før da? Tok du opp i tynne skiver i ringer da? Nei, men altså mer sånn tunne båter som jeg bare la heiv ut over. Men så prøver jeg liksom å røre de underveis da, så de skal svise seg i panna. Her svirer seg ingenting, så med folie er fint da. For da er det mye lettere å få bare å skuffe de av opp igjen. Du legger folie under? Ja.
folie under potetene, så slipper du å vaske opp panna, og så kan du bruke folien til å pakke inn resten etterpå. Her er det mange plassiteter. Her er det mye gode tips. Praktisk bruk av potete. Nei, men da tror jeg vi har på en måte snakket oss gjennom potetene. Det tror jeg også. Jeg tror den...
Den er veldig interessant, og så har vi fått reklamert fra en potetbok. Det er mange som er store potetentusiaster, og som er opptatt av at vi ikke burde slutte å spise potet. Den fortjener mer heder enn den har fått.
Punkt 1 fra denne episoden her, kjøp norske poteter. Punkt 2, kjøp poteter framfor ris og pasta. Punkt 3, les boka til Marianne Berg, den fantastiske poteten. 4,
bli med i neste episode. Ja, for da skal vi begynne å bevege oss. Ja, vi har faktisk noen flere vegetar, vegetabilske matvarer å snakke om, men vi begynner vel å... Vi kan vel holde alle på pinebenken litt før vi kommer til det interessante. Før vi kommer til indre filet. Ja, så indre filet, bokstavlig talt. Ok, vi kjører på videre her.
Tusen takk for at du har hørt på denne episoden av Wolfgang VN Køtt, som alltid er sponset av Comfy Balls verdens mest komfortable bokseshorts. De holder jo til ute i min egen kommune her i Bærum kommune. Jeg synes det er veldig hyggelig med sånn kortreist
samarbeid med vår egen bokserprodusent Comfy Balls, som da ikke springer ut av en idrettsetøver som skal gå solo, eller som har et forretningseventyr og skal selge boksershorts. Dette her er et utgangspunkt til at vi ville lage en boksershorts som rett og slett var helt unik, og tok vare på ballene på en helt ny måte som de andre boksershortsene ikke gjorde. Så det er et bittelite norskt industrieventyr her med Comfy Balls.
Som jeg er veldig glad for at det sponser den podcasten her. Du kan selvfølgelig gå inn på comfiballs.no og så skriver du Wolfgang15. Så får du da en hyggelig liten rabatt på bokserskjortset dine. Hvis du da går inn på comfiballs.no og skriver Wolfgang15.