Birger Svihus | Kjøtt: Svin, Villsvin | Enmagede Dyr | Mat & Ernæring EP13

- Har Birger åpnet sin snart bestsellende bok "Fedmefaktoren"? Har det blitt noe mer salg etter vi har lansert den serien her, eller har det eksplodert? - Jeg er en sann akademiker, så jeg har ikke så mye verdslige ting som salg av bøker og sånt. - Akkurat. - Høyt oppå min elfenmønster, er det ikke det du heter? - Ikke sant? Men Fedmefaktoren, det er jo den boka du holder mellom hendene her nå. Er den fortsatt til salg? Det er vel mulig å få tak i den på digitalt? - Ja, vi har snakket om det før. Jeg vet at han, jeg mener, eller var det bare den spiselige, som er min, en annen bok som handler om maten, kanskje den var bare den som finnes digitalt. Ikke som lydbok, men som digitalbok. Jeg har aldri skjønt at noen vil kjøpe en digital bok, men Hvis det er mulig, jeg er ikke sikker på fedmefaktor hvordan det er med den. Ok, men vi skal nå over da på kjøtt, endelig. Og da har du jo også bladdet opp fedmefaktor-boka di for å finne noen gode tall, og vi skal... Vi skal begynne med de enmagde dyrene. Hva skal vi begynne med det enkleste? Hva er et enmaget dyr? - Ja, det er veldig viktig. Hele begrepet enmagedyr er litt misvisende, fordi alle dyr er egentlig enmagede. Hvis vi skal gå på et fysiologisk nivå, Men det man egentlig mener, og man kan egentlig bare ha sagt ikke drøvtygere. Akkurat. Fordi det er alle de dyrene som ikke har den vommo som drøvtygeren har, som egentlig er en uposning av spiserøret. Så det er dyr som ligner i fordelsesystemet på vårt. Det kan man også si. Vi er et enmagedyr. Ja. Så det er et dyr som når man spiser maten, det første kammeret maten kommer til, det er magen. Og det er ikke noe før det, grovt sett. Men Og så begynner fordelelsen av maten, og så går den gjennom tarmkanalen, og næringsstoffene tas opp. Og så er det ofte, altså de aller fleste dyr er lite fermenteringskammer på slutten. Hos oss er det tyktarmen, mens andre enmagedyr kan ha litt større blindtarm, som hesten har, og kaninen har, og kjøfe har. i tillegg til tyktarmen som et fermenteringskammer. Og så er man ferger og maten går ut. Så enmagedyr, det er da svin, fjørfe, som er da hane, høne, kylling, kalkun, ann, gås, struts. Kanin, hest. Kanin, hest, ja. Pingvin. Laks, for seg selvsagt. Men det er jo en fisk, vi holder oss unnt om det. Egentlig Blåvalg. Blåvalg. Enmage. Absolutt. Det tar jeg gammel på at det er riktig. Men jeg er ganske sikker på det. Fordi den lever jo av mye animalsk produkt. Kanskje noen av dere lever på å velge plankter nå. Da ble jeg litt i tvil. Men for mange var det nok en bager. Nok de fleste. Vi skal gjennom alt dette her Dyr for dyr, men først, hva er forskjellen da fra et enmagedyr til et flermagedyr? Og bare for å ta et eksempel på det, så da tenker vi kanskje først og fremst på kua. Ja, kua, sau, geit. Flermagedyr, de har altså da et gjeringskammer som ligger før magen. Du kan tenke deg, hvis det går an å tenke seg, en slags utdeling. en slags utposing av spiserøret. Men det ble jo litt feil, for denne vommet til kua kan jo romme opp til 200 liter. Så dette er ikke noe småtteri, altså nå er ikke noe kua veldig stor, men den la seg den ti ganger tyngre enn mennesker, så ville det vært som om jeg hadde en 10 liters vommet, Kanna er en eller annen sted inne her, det vil være vanskelig å forestille seg, men det er i hvert fall det som er greia med ikke enmagedyr. Det er et gjeringskammer. Fermenteringskammer, gjeringskammer. Enmagedyr har ikke det. Så man kan si at enmagedyr i prinsippet må da spise det samme som jeg spiser. I prinsippet. Og når vi allerede snakket om bærekraft og sånt, hva som er en viktig del av foret til disse dyrene. Men det skal også sies at vi kunne veldig gjerne ha spist krisefôr. Der er det faktisk en liten digusjon som jeg tar for en av mine tidligere kollegaer, en professor i husstjernæring, på 80-tallet eller noe sånt ble en gang ringt opp av VG og da var det VG som hadde en historie om denne ungkaren oppe langt oppe i bygget et eller annet sted som bare spiste svinefôr billig, ikke sant? og med alle næringsstoffene du trenger og kjempebra mat ikke sant? på veldig mange måter Men så ringte da VG til denne professoren i huset hans for å høre om dette kan jo ikke være bra å spise svinefôr. Det er jo ikke mer å ikke tilpasse svinefôr. Og da svarte han professoren, det er jo mange forskjellige typer svinefôr. Dette var da svinefôr 1, det hette denne gangen der da. Han spiste svinefôr 1. Og så svarte han professoren at nei, han vil nok heller anbefale at han gikk over til svinefôr tre. Det var et bra fôr, men det kunne vært enda bedre hvis han brukte et annet svinefôr. Det var litt det svaret han ga. Så det er jo greia. Vi kan egentlig spise fjøfefôr, vi kan spise svinefôr, Det er ikke noe dårlig fôr. - Hva er forskjellen på svinefôr 1 og 3 da? - Det er mindre protein i svinefôr 3. For gris som er i mindre rask vekst, så har man det helt rett. En voksen gammel mann trenger ikke vekstfôr til gris. For den bygger ikke muskler. - Men er ikke det desto viktigere da? har jeg fått med at gamlinge bør ha mer protein. Absolutt. Så nå er det jo spørsmålet hvor mye protein det er. Gamle folk generelt spiser for lite protein. Det er det ikke tvil om. Hvordan proteinshaker på på gamle emmer. Ja, og det kan være veldig dyrt, så det er absolutt et poeng. Men unna det å rekne på at dette er veldig nøye på proteinentaket på et svine for en og et svine for tre, så kan det være rett at de faktisk spiste proteinrike. Og det illustrerer noe av utfordringene med å spise nettopp de råvann som de enmagedyr spiser. Ofte vil det være for mye energi i kornet. i forhold til det protein og korn er en veldig korn er viktigste bestanddel i fôr til enmåldyr, det er korn og korn det er altså inneholder ca 10-12% protein og ellers er det energi så det er da hvis du skal få dekker protein hvor vi gjennom spiser korn så blir det feit Derfor kan det faktisk være lurt å fore kårene til grisen, så fjernes en del av energien, og så oppkonsentreres proteiene. Så du får mer protein, spesielt hvis du spiser muskler, som er veldig høy proteinandel. Så det er faktisk en viktig grunn til at husdyrene har en kanskje økende rolle i kostholdet, nettopp fordi de tar vekk noe av energien i plantevarene som gjør at den blir feite, og omdannet til mager kjøtt. - Det er veldig populært med belgvekster og sojabønner til enmagre dyr, er det ikke det? Men det er ikke i nærheten av den største skalaen til korn? - Belgvekster har et høyere proteinnivå. Så hvis man ikke skal spise animalsk, så må man spise belgvekster. Men selv belgveksten erter for eksempel ... - Jeg tenkte på til foring da, altså foring av enmagre dyr. - Ja, det brukes belgvekster som en proteinkilde. Det gjør det. Selv for grisen som skal vikse, så er det for lite energi i begge vekslene. Korn er det viktigste i foret til en margine, og så må det være en proteinkilde som er først og fremst soya, så jeg mjøl, altså det olje jeg fjerner, for å få nok protein for at grisen skal vekse. Men i den prosessen der grisen vekser, så lever den jo også og puster ånde og bruker energien i dette, sånn at mindre del av energien blir igjen i det vi spiser. Og dermed får du oppkonsentrert proteinet i produktet. Jeg hadde jo en som snakket om at hva et enmagedyr spiser, må jo ha veldig mye å si for hva slags type kjøttkvalitet, og hva man får ut igjen i andre enden, og så var det en som sa oppdrettslaks kontra villaksen. som er drovdyr, og du ser på kjøttfargen av villaksen versus oppdrettslaksen, forskjell i fargen på kjøttet og det de spiser. Så det her må gjelde svin også, hvis man hadde gitt svin, altså dyr, at de skulle spise opp dyr, så ville vi fått en helt annen type svinekjøtt, ville vi ikke det? Uten tvil så vil fore som gis til dyre påvirke kvaliteten. Det kan være flyktige stoffer i fôret som kommer over kjøttet. Man setter faktisk krydder i fôret. Det er jo den stangekyllingen som tilsteds løpstikk, ikke sant? Som man mener at den gir. Nei, det er livæs, beklager. Livæs er jo løpstikk, ikke sant? Det er tilsteds løpstikk i fôret. For man mener at den smaken blir med over i kjøttet. Uten at man vet om det er riktig. Men det kan absolutt tenke, så smaken kan fylle med. Jeg har spist bever en gang, den smakte veldig selja. Ok. Som å tygge på en seljebekvist, ikke sant? Så dette skjer en viss grad. Det er en måte hva dyret spiser påvirker smaken på kjøttet på. En annen, mye viktigere ting er fettet. Fordi fettet Fettet på kroppen vår er i veldig stor grad avspeilet profilen på fettet vi spiser. Så for en kanibal så vil det være veldig mye mer juicy å spise meg enn en veganer? Ja, altså da gitt at du spiser mye metta, så vil det å spise deg, i gi et høyere andel mettet fett i kosthold til karnivalen enn hvis han spiste en veganer. Og da vil hans fett også bli mer mettet. Og det er faktisk en fun fact egentlig, og hva det betyr vet ikke jeg. Men det betyr da at hvis sånn som jeg tror du gjør, og jeg er jo i veldig stor grad meg også, har en veldig stor andel animalsk fett i kosten, og spesielt smør og drøvtykkerfett. Ja. så blir altså fettet vårt fastere enn fettet der han som spiser mye sojolje og maisolje og planteoljebasert mat. Altså, fettet blir fastere? Fettet blir fastere. Så hvis vi nå skulle enda opp med å få for mye fett, noe vi ikke ser ut til å være i fare for noen også, så ville fettet disse mindre hos oss. Det vil se fastere ut. Det kan til og med bli mis... Det kan til og med bli... feilaktig antattes å være muskel, ikke sant? Så fettet er sett fastere. Så hvis vi overspiser oss på mettet fett, animalsk fett, og en annen også gjør det med sine fettkilder i planteriket, så vil de få en mye mer disset rompe, mens vi får en fed fast rompe. Akkurat det vi vil ha. Hahaha. Ja, men det er jo fin oppskilt, så det er jo... Ja, det er faktisk veldig morsomt. Det er en sånn klassisk bilde som jeg bruker i undervisningen. Det er som veldig mange av disse gamle studiene, dette var fra 20-tallet, det hadde de da fort en gris med... plantefett og en gris med stoffefett eller et eller annet fett som var veldig mettet. Og så hadde de selvsagt slakt denne grisen til slutt, og så hadde de skårelaust all fettet og hatt det oppi en spann. Og så hadde de til stå i romtemperatur da, eller hvilken temperatur det var, vet jeg ikke. Men i alle fall, de velte disse spannene. Og se på den fett i for den grisen som spiste soyaol, det rant ut, det var flytende, mens fettet i for grisen som hadde spist mettafett, det rant ikke ut. Det var fast. Så det illustrerer på en veldig god måte at det fettet du spiser, det blir fettet du har på kroppen. I Japan tok jeg små biopsier av underhudsfettet til japanere som spiser mye fisk. Og så ser jeg at det er mye fiskefett i fettet de spiser mye fisk. Altså mye omega 3-fettsyr for eksempel. Jeg vil ikke påstå at de lukter fisk, men i alle fall, så det er veldig viktig. Og det har jo også betydning for smaken. Hva slags fett det er. Ja. Så hvis man vil ha en stor fast rumpe, så må man spise antrekott, hvis man er veldig opptatt av det. På stranda for eksempel, til alle de unge lytter ute som har lyst på en stor rumpe, som er fast i fisken, så er det antrekotten og foretrekket foran soya. Og smør. Og smør foran soya bønner. Ja, absolutt. Så det påvirker jo produkten man spiser gjennom foret. Og så er det en annen ting. Det har ikke direkte med fôret å gjøre, men det har med veksthastighet til å gjøre. Til mer konsentrert fôret, til mer klare dyr å spise, til fortere vekst. Det vil ha betydning for kvaliteten. Det kan ha negativ betydning for næringssammensetning uten at jeg tror det har noen veldig stor effekt, men det vil kunne påvirke mørheten. Grisen, når snakker vi om gris, griskjøtt er jo generelt mørkt. Og det mørnes ikke. Grunnen til at det ikke gjør det, det er at grisen vekser så raskt at det på 90-dager så er den slaktet ferdig. Musklerne får ikke tid til å bli, få mye bindevev og sånt, de sier det blir et veldig mørkt kjøtt, når dyr vokser raskt. Og til forskjell fra da vilsvin, eller? Vilsvin vokser nok ikke så raskt som tamgrysen, nei. Tamgrysen har blitt avlet for rask vekst. Rask vekst hos husdyra er det samme som lav fôrbruk. Lafofrug er det samme som bærekraft, for å ta den da. Så det er veldig bærekraftig, det er veldig økonomisk lønnsomt at dyrene vokser raskt. Så ser man da at det kolliderer med dyrevelferd, det er noen tilfeller og sånt, men i alle fall fra en rent kulinarisk og bærekraftsmessig økonomisk synspunkt, så lønner det seg å sørge for at dyrene vekser raskt. Grisen vekser med en kilo per dag. - En kilo på en. - Tenk på det. En kilo på der, ca. - Har det noe med aktivitetsnivå? Hvis de fleste av industriell konvensjonell svineproduksjon foregår i bås på et ganske lite areal, hvis vi hadde latt den løpe litt mer og styre på, hadde den gått saktere, den vektøkningen? Sannsynligvis noe saktere, men selv utegrisen vokser jo veldig raskt. Men dette vet jeg ikke, det kan tenkes at den vokser noe senere. Men jeg tror ikke det er stor forskjell. Det det gjør utegrisen, det er at den spiser enda mer enn i bingen. Fordi den er mer aktiv, så den trenger mer fôr. Så bærekraftmessig er det økonomisk mindre lønnsomt. For at det går mer soiebønner, det går mer korn for å for å få per kilo kjøtt. Men før vi snakker om det, for vi skal også snakke om hvordan grisproduksjon foregår, så må vi spørre seg litt om hvor grisen kommer fra. Det kommer fra vilsvinene. Så det er et veldig enkelt svar. Kommer fra vilsvinene. Vet vi hvor vilsvinene kommer fra? Ja, sannsynligvis har domestiseringen av vilsvinene foregått parallelt på mange forskjellige steder, både i Asia og Europa. Tyrkia visste nok det stedet der man først hadde funnet de tidligeste bevisene på domestisert vilsvin. Selv om dette er muslimsk land, så var nok ikke... Islam var ikke oppfunnet da. Men der hadde man da... domestisert på, jeg mener det var sånn 10 000 år siden, eller 30 000, et eller annet sånt, veldig lenge siden. Vet man hva som er over vilgristen igjen? Altså, hva vilgristen stammer fra? Da er vi jo veldig langt tilbake, men har vi noen feil på det? Ja, altså, Da snakker vi om det stamtreet til vildsvinet, og den er jo pattedyr, og hvilken familie den tilhører, beklager jeg. Jeg har faktisk hatt zoologi. Så det handler veldig mye om dette, men det kan jeg ikke si hvilken... Det er jo klovdyr, hva er det det heter? Og det er sikkert mange forskjellige av deg, Øh Men i alle fall, det der han er kommet ifra, det er at han ble domesticert, og for å kunne spise mat i alle fall. Ja. Ikke sant? Men det vilsvin, det er en full tilbake på full vei inn i Skandinavia igjen, for de formerer seg som et helsike. Ja, og de klarer seg fint i Norge, ikke sant? Spesielt nå, som følger av klimahendringene. Det er jo det jeg har fått tilbud av mange av dere som hører på oss, som jakter og slakter vilsvin. Jeg har veldig lyst til å smake det. Jeg har fortsatt ikke gjort det. - Det er ikke smaket på flinn da? - Nei, det er... Jeg har smakt vildsvin og det er veldig mørkt. Det er ganske forskjellig fra Tamsvin vil jeg si. Det er jo da tøff, altså... Det må kanskje mønes litt mer og det kokes lengre. Det er mørkere og så vidt jeg husker jeg har smakt det. Men jeg har på nært hållet en vildsvin en gang. Kjørt fra Polen til Norge. Og så stoppet jeg på bensinstasjonen der, og da kom det en vilsvin gående her. Og det var rota i bedene rundt på bensinstasjonen der. Og jeg tørde meg nærme. Man skal virkelig være forsiktig med vilsvin. Det har drept mange mennesker. Hæ, er det sant? Drepte mennesker? Ja, ja, ja. For de kommer i flokk og bare kaster seg. Nei, nei, de er jo sterke, du vet jo. Du har ikke sjans mot en vildsvin. Selv om du har en kniv, det hender jeg går med kniv, men jeg vil ikke være så trygg på meg, jeg er vond for det. Det er tjukt, og du skal treffe på rette sted, og greier, og vildsvin... Rånå har jo svære hogt tenne, ikke sant? Så langre sånne står oppover deg. Ikke noe anbefaler. Men i alle fall gikk jeg nærmere, var litt nysgjerrig. Frykt blandet, skrekk blandet fly. Bare kjente lukten av det grisen. Fy faen, hva er det som det lukter? Noe så ufattelig vondt. Det var en sånn stank som er helt ubeskrivelig. Men fra et evolusjonsperspektiv og økologisk, med tanke på å være et byttedyr, hvis vi lukter... dette her vildsvinet så godt, hva gjør da bjørn, altså andre råvdyr må jo finne disse viljer veldig lett da. Jeg ble veldig overrasket over den lukten, det var veldig sterk grislukt altså. Men de rulles jo i søla, grisen, og det gjør de fordi de kan ikke svette. Så de må rulle seg i søla når det blir for varmt for å holde temperaturen nede. Da må vi bare touche inn før jeg glemmer det, ullgris, hvor mye ull har de? De har jo et, når du ser på bilder i Ylgry, så har de jo en, det er liksom som en Som en slags sau-pels, men med tunne sau-pels. En gæren sint sau. Ja, men sau med håretap. Det er ikke jeg. Med litt sånn tunn i håret. Det isolerer sikkert litt, så det kan jo hjelpe. Større på vildsvinn så har du jo det skikkelig pels. Mens tamgrisen er ikke naken, sånn som man skal tro. Jeg svakte tre griser hjemme på gården for et år siden, og Når du skal ta skrapet av busten, så er det da du forstår hvor mye hår det er på en vanlig gris. Det er tett i tett med hår. Men det blir liksom en helt dekkende pøls. Men i alle fall, det har blitt domesticert og utviklet, og så har vi kommet til moderne produksjon. Prinsippet på en måte hele tiden vår er det samme, det er å bruke - Avfall, fora grisen med, skyller, ikke sant? Andre ting som vi ikke har lyst til å spise, og får da gleden av grisen til jul. - Ja, hva er det vi egentlig får ut av svinene? Fra toppen av hodet så tenker vi alltid filer, indre filet, ytre filet. Man får selvfølgelig bacon, man får produkter som spekeskinke, Men også for de som liker å lage betasuppe, så bruker man også svineknoke for eksempel. Så hva er det vi får ut av svin, som ikke allerede er nevnt her, som gjør dette til et veldig effektivt husdyr? For det første er svin veldig effektivt fordi det vokser så raskt, og altså mye av foret blir til mat. Mye utbytte per enhet, kan man si. Ja, men rett og slett det på forbruk, kilo kraftfôr, det kalles kraftfôr, det er foret som gis til alle dyr som består av korn, soya, vitamin og mineraler, alt som grisen trenger for å vokse av. og den vokser rast og utnytter for veldig effektivt også er slakter det er en veldig stor del av slakter man spiser den har en slakteprosent som på grisen tror jeg ligger på en 70-80% 70-80% Når man har tatt vekk det man ikke spiser på grisen, så er det kanskje 70-80% igjen som selges i butikken. Men så må man riktig nok trekke ifra bein, for bein også, det spiser man ikke. Så det blir mindre, men allikevel en veldig stor andel av grisen som spises. Vi kan ta det nå med en gang, Vi spiser tradisjonelt veldig mye av grisen. Det er nesten vanskeligere å peke på hva vi ikke spiser, enn hva vi spiser. Vi spiser ikke øyre. Men det gjør man i Spania. Jeg har selv hatt helstekt øyre som forret på at jeg elsker å prøve ny mat. Hvis det er noe sånt på menyen, så stiller jeg det alltid. Jeg spiste faktisk i Toskana kalvegjerne. Kalvegjerne, ja. Du vet den. Ja, altså. Jeg vet det. Jo, det var kalve, ja. Veldig godt. Men ok. Så med griseører da, er det en sånn sprøstekt? Sprøstekt, ja. Ganske mye brusk. Men brusk er jo protein. Tungt for deg, men det var ikke noe dårlig rett. Men vi spiser jo hovedelles i Norge. Det er veldig viktig. Men gjør vi det, for vi har jo smale hoved, men gjør vi det hele tiden? Jeg tror... Når det gjelder gris, men jeg er ikke sikker, men i alle fall en stor andel av hovene blir til mat. Hvis du ser på leverpostein, så vil det stå hodekjøtt av svin. Ja. Så det er det som er viktig. Jeg vet at mange tenker at det er husdyr, men vi bruker ikke hele dyret og så videre, det er bare noen få produkter vi finner i butikken, og det er helt riktig. Men det er lønnsomt for alle å bruke det mest mulig. Det er bonden og fredlingsbedriftene ønsker å kjøre seg ikke kaster noe som helst. Det gir de bare hvis de føler de må. Og da er vi så heldige med å ha pølse. Ikke sant? Som keiser Wilhelm sa, den som vet hvordan pølse blir laget og politikk blir til, den sover ikke godt om nøttene. Så alt det greiene som folk ikke vil lede, og inkludert hodekjøtt og sånne ting, går inn i pølse og andre bearbeiderprodukter. - Og så pølsebrød på dem? - Prosessert mat. Dette er litt kjeppest for meg, alle er imot prosessert mat. Hvis folk begynner å kjøpe hodet i butikken, så trenger vi ikke prosessere dette til løpet på seg. Men da må vi få besvarte folk gjøre det. Og nyre, og hjerte, og lever, som jo også brukes. Ikke sant? Nettopp i leverposteien for levers en del. Nyrene er jeg ikke sikker på om de brukes i dag, men hvis det hadde vært en merke for det, så ville jo hele landbruksnæringen og foredelsesbedriftene jublet. Så det er noe med, og hvem som feil det, det trenger vi ikke snakke om nå, men det er noe med at det er ikke sånn at det er noe med... at alle er tjent med å spise mest mulig av dyret, og nå det ikke skjer, så er det liksom ikke sånn at det er nødvendigvis noens feil, men det er en utvikling i samfunnet. Det har vi vårt, hvor mye tid vi bruker på å lage mat, ikke sant, i dag, så i forhold til før. Mor, meg, jeg er oppvokst på gård, ikke sånn, vi snakket, ikke grise, men saue hjemme, lam, Selv tarmerne brukte mor, vasket tarmer. Nei, det gjorde hun ikke. Hun hadde sluttet med det, men det fortalte hun at hennes foreldre gjorde. Men ellers så brukte hun nyrene, steik nyrene. Mor visste ikke hvordan hun skulle få nyrene til å bli gode. Jeg legger det i eddikvann og alt det der, men det er masse arbeid. Det er det som dere har tapt. Man har ikke tid til å drive på med disse krevende produktene. Så da finner industrien på andre ting, pølse for eksempel. Så vi spiser hodet, Vi spiser leveren, vi spiser hjertet, det er vi ganske sikre på. Vi spiser kanskje tarma, jeg tror faktisk vi spiser tarma nå, jeg tror tarmaen ble eksportert. Uten at jeg er helt sikker på det, men i hvert fall så er jo pølse, skinnet er jo tarm på skikkelig pølse. Og vi spiser, det som er unikt med grisen er at vi spiser skinnet. Ja. Er det ikke sant? Ja. Det er det som skiller grisen og fjøfe fra stoffet og sau, at vi spiser, i alle fall delvis skinner, ribbo. Den sprøstrikte svoren. Du kan til og med kjøpe snacks, frøstrikte svor. Jeg tror det finnes i butikken ennå. Vi spiser jo labbaen av det her med. - Ja. - Sultelabber? - Ikke sant? - Nok ikke så mange. Det var det 1,2 millioner griser slaktes i året, så det blir da altså... Hva blir det? 4,8 millioner labber som produseres i året. Det betyr at vi må spise en labb hver i året for å klare det. Bør det være mulig, men jeg tror ikke vi gjør det. Så labberne er kanskje... ikke brukes i veldig stor grad. Men vi spiser jo skinnet på kyllingen, vi griller jo det og jaffser i oss. Ja, vi spiser skinnet på både svin og fjaffe. Og det gjør at vi uten spiser mer av dyret enn man spiser på storferdighet, enn vi er enmage av dyr sin fordel. Og da må jeg ta en fun fact her, vi bruker veldig mye tid på dette her, men dette er også grunnen til at vi De kjernbefalt å lage kyllingtartar. Eller gristartar. Det er at kyllingkjøtt og griskjøtt er skittent. Hva innebærer det at det er skittent? Det er skittent. Det er fullt av dritt. Bokstavlig talt. Når jeg sier fullt av, så vil jo sikkert industrien kanskje bli saksøkt og få sparken og sånt. Men poenget er at Når du spiser, kyllingen er kanskje enda bedre enn grisen, men vi kan ta grisen også. Når du spiser ribba, så spiser du det skinnet, den overflaten på grisen, som grisen er lov å velte seg i møkkerne. Så riktig nok sånn i slakteprosessen, så er første steget etter du avliver grisen, viktig detalj, så kjører du han i et 60 graders vannbad. og spyle og sikre med noe koste og vasking og sånt. Du prøver å vaske den. Så godt som mulig. Men du kan ikke bruke så mye såper da. Du bruker ikke såper. Poenget er at 60 grader og så kjører han i øynene der og spyle og sånt. Blir ikke kvitt all dritten da. Derfor så er det fullt av bakterier på svinekjøttet. Og derfor så så kan du ikke spise det kjøttet rått, eller hvis du spiser det rått, så er det en far for å få E. coli-smitte, det finnes ikke i Norge, men det kan bli bakter og andre såkalt zoonotiske bakterier som lever i tarmkanalen for eksempel. - Her kommer litt problemet med, hvis vi holder oss på at det er svineproduksjonen, at man da, eller her man da putter inn alt fra antibiotika til veldig mye medisiner og medikamenter for å holde dette i sjakk, som da altså er litt sånn i det store og hele og langsiktig ikke så veldig heldig. - Ja, det gjør man på enmari dyr, Er man av en eller annen grunn, eller kanskje av veldig åpenbare grunner, så vokser grisen veldig raskt, har et veldig høyt matinntak. Å sørge for at tarmflora-balansen er riktig, er en stor utfordring. De er utsatt for å få diaré, det gjelder både svin og fjøfe, og da bruker man da... som man tilstede foret for å regulere tarmfloraen. Nå har jo, før brukte man antibiotika, det gjør man ikke lenger, så bruker man andre stoffer som har antibiotiske effekt, som ikke er antibiotika. Ok. Men inkludert krydder. - Nå snakker vi, da holder vi oss til Norge og Skandinavia nå. Fordi det kan være neste punktet, vi må bare fullføre det. - Alle bruker en haug med substanser som har som formål å forbedre mikroflorbalansen. Men antibiotika er jo noe som dreper bakterier. Et veldig kjent antibiotika er jo alkohol. Men det er for dyrt, det bruker man ikke i fôret. Nei. Men ellers kunne man jo enda brukt det, så det er jo ikke sånn at krydder, chili for eksempel, er antibiotisk, men tilstede til med chili i fora, noen selger det for det er et alternativ. Andre krydder, oregano og så videre, veldig mange krydder har antibiotisk effekt. Og det kan være kopper for eksempel, kopper brukes veldig mye på gris, ofte som er man kan bruke for, det er også antibiotisk, Så mange av disse stoffene er ikke farlige i seg selv, men de brukes for å sørge for at grisene ikke blir syke. Men det er ikke fordi man skal kunne spise grisen rå. Uansett er grisen skitten. Jeg pleier å si det for moroskyld. Det er på en måte en provokasjon, men Når du tenker på denne deilige sprø skinn på kyllingen, ikke sant? Fult og dritt. Kanskje nettopp det som gjør det så godt. Jeg vet ikke, jeg gir en ekstra liten piff på smaken. Det er noe der, det er noe dritt. De er vasket, ikke sant? De er ikke synlig dritt, men det er ikke reilt. Så det er et veldig viktig poeng. Det er det som er grunnen til at man ikke kan spise kylling og svinhår. Mens stofesau slaktes i en steril prosess. Det brukes ingenting i vann. Maskiner drar av skinnet. Miljøet er veldig regnt. Så slaktet er på en måte... Kjøttet du kjøper av stofet i butikken er... Sterilt, det er jo ikke sterilt, ingenting er sterilt, men det er borten mot sterilt. Det er bare en fordel om biffen er 14 dager over best for datoren, ikke sant? Den begynner ikke å gjøre. Det er ikke så mye mikroflår det. Så det er en viktig liten detalj på griser. Så den slaktes og spises, og veldig mye spises. - Dette er sånn at man sier at det er mye kritikkverdig med svineproduksjon, og vi pleier alltid å smykke oss med i Norge at vi er veldig mye flinkere i Skandinavia, vi er mye strengere, vi følger mye mer opp enn man gjør i andre land, hvor det også er veldig mye bruk av antibiotika, om man skal si det veldig makro. Som da er med på faren for å skape antibiotikaresistens og den type ting. Er det svineproduksjon i utlandet, skal vi si Europa, Amerika, Asia, veldig annerledes enn det skandinaviske, og mye større skala og mye råere på en sett og vis når det kommer til etikken? Det er fristende å si ja, men i så fall er nok en stor del av ja-svaret basert på det norske folkeskjel, ikke på formelle svar. - Tillitssamfunnet, det gruppa? - Ja, altså en lovlydig nordmann. Det er lovlydige bønnene vi har i Norge. - Vi skal gi kjøttet vårt til våre næreste naboer og folk i regionen, vi har ikke lyst til å få gift det. - Vi er jo veldig lovlydige i Norge, ikke sant? Og vi følger reglene. Og det er et voldsomt stort byråkratisk apparat som er ekstra stort i Norge. Matensynet er veldig aktive. Så det er både vanskelig å bryte reglene, og det er generelt i Norge noe med en veldig novlydige, vil jeg si. Og det gjelder jo bøndene. Og så er det familiebasert, der er det veldig mye stolthusknytte til garen, og så videre, og så videre, og så videre. Så den viktigste grunnen, vil jeg si, til at Man kan påstå at norsk kjøtt er litt tryggere, nemlig det. En annen grunn er størrelsen på gårdene, den spredt produksjonen. Det har vært en villig politikk at matproduksjonen skal spredes over hele landet, det er langt mellom gaderne, det er med lille tettbygd i Norge. Det gjør at det blir mindre smittefare og dermed mindre fare for at dyr blir syke og dermed mindre behov for å bruke antibiotiske stoffer. Så har man jobbet med å stå på et apparat av å ha veldig mye fokus på dette. Man har ikke salmonella i Norge. Det har man i andre land, men har det ikke i Norge. Hvorfor har vi ikke det i Norge? Jeg pleier å si først og fremst fordi Norge er så ugestmilt og kaldt og fyselig land at ikke engang salmonellerne skal bo her. Det er en viktig del av svaret. Vintrene dreper bakterier på en veldig effektiv måte. Men også fordi vi har fokusert på å og ikke få Samanella. Danskene ga opp, nordmenn og svenskene og finnerne også, tror jeg, de tenkte at dette skal man klare å bli kvitt, så klarte man å bli kvitt. Veldig strenge, hver eneste griseflokk du slakter, så må du ta en prøve av det, eller så var det også kylling, må du ta en prøve av møkker og sende inn for å se om det er salmoneller i møkker, og så blir det spesielle tiltak som gjøres. Hvis du har vært i Udlandet, så må du sende prøver av din egen møkker, jeg tror, for å sjekke at du ikke har fått salmoneller. Det er masse, masse, masse veldig apparat for å sikre den høye kvaliteten på norsk kjøtt. Nå snakker vi om matsikkerhet. Dyrevelferd? Det er jo noe annet. Vi har hatt en egen episode om dyrevelferd generelt. Om dyrevelferden er bedre i Norge enn i andre europeiske land, vansker seg å si. Hvordan lever grisen da? De lever i bygget, som du sier. Med unntak av den spesifikke nisjeprodukten ute i grisen. Skal vi skille mellom, er det et stort spenn mellom økologisk svineproduksjon og konvensjonell? Ja, for økologisk så har man kraver mot avall. Så det er utegris økologisk. Det er nok den store forskjellen der. Så utegriser, kløster og griser og den typen ting, og økologisk, de får lov å gå ute. Med de fordeler og ulemper de har. De fryser for eksempel mer, de har større dødelighet, de får mer skade. Det er ikke udelt positivt at de får gå ute. Men for oss, og dette er egentlig antropomorfismen som vi snakket om, for oss spesielt, så tenker vi at det åpenbart må være bedre. Jeg skal ikke ta stilling til det. Ja. Eller så er de inne i et forseilet hus. Det er viktig. Forseilet hus, merker dere. En av grunnene til at vi bruker så lite antibiotika i Norge er Generelt bruker vi veldig lite i forhold til de fleste andre land. Altså både profylaktisk, altså forbyggende bruker vi ikke noe, men også terapeutisk, altså for å behandle sykdom, så bruker vi veldig lite. Det er at det med at i vanlig grisproduksjon og fjøffeproduksjon, så er huset isolert fra sine omgivelser. Det er en sluse for å komme inn der du må trykke, tråkker ned i et syrbad, det er vel ikke det, men noen bakteriedrepende bad, og tar på seg skiftet klær og så videre, så sikrer man at smittet utenfor ikke kommer inn. I skridsproduksjonen er det spesielt viktig nå når vi har afrikansk svinepest, som mange sykdommer skal komme med vildsvin. Og der inne i det huset, der er det noen som driver med smågrisproduksjon. De har pyrker og noen råner. eller kanskje det er veldig mye inseminasjon, det er jeg ikke sikker på, men i hvert fall, de produserer små gris, der går rånene i små binger, og får 14-16 grisunger, eller noe sånt, kanskje oppi 20 i noen tilfelle. Jeg tror grisen har 14 eller 16 parter, jeg er ikke sikker. Det forteller noe om hva de sikter seg inn på. Og etter en cirka 5 VG så avvendes grisevarene. Purkene går i sykkel etter sykkel med avkamp, med Norge i året. Grisungerne leveres til en slakt grisprodusent i de fleste tilfeller. En annen gård. Der spesialiserer de seg på å fure de opp, feite opp krisen for å si det sånn. I 90 dager som du sa? I 90 dager, så det er 60 dager da. Hvis det er ca. 30 dager når de kommer dit, så er det 60 dager til i binger der. Der går de, jeg vet ikke helt hvor store bingerne er, men... 5x5 meter eller noe sånt, og et visst antall grise i henhold til krav, også får de noen krav om å ha rotematerialer og sånt. Ikke spesielt spennende liv. Men passe varmt, så mye mat de vil ha, lite skade og sykdom. - Og et bedagende liv, må man kunne si. - Så grisen lever i gjennomsnitt 90 dager, eller typ? Er det levetiden til en vanlig gris? - Ja. - Til slakt? - Nå ble jeg litt i tvil om de 90 dagene er merreknet i fem vegene jeg begynner med. - Så i hvert fall godt 150 år? - Ja, altså... Rundt 90 dager. Pluss minus. La oss si pluss minus. En liten forhold der med at jeg muligens at det ikke er oftest tiden samme mor har tatt med, men jeg tror den skal være tatt med. Så det er det ja, og når de veger 110-120 kilo, så Slaktestil. Senneslakteri, og da har vi snakket om slakterprosessen. Hvordan avlever man dyre? I dag så er det - Gass, gassing. - Oi, er det det? Jeg tror det var litt. - Jeg gir dårlig assisjonsjon, ikke sant? Men før, man har begynt med gassing fordi man regnet det for å være bedre. - Er det nesten en superrask kullåsforgiftning at de bare besvimer? - Ja, det er CO2, ja, riktig. Blandet med, jeg tror til og med de bruker litt lysgass og sånt i Norge i en tilfelle. Så du får, altså de rett og slett... - De døser inn? Ja, og de får, de blir, de gir deg en positiv opplevelse til slutt, ikke sant? Sånn, både lyskes og sånn, uaah! Sender deg til nirvana før vi kutter deg opp. I hvert fall i noen produksjoner så er jeg litt usikker på hva som er akkurat, hva man gjør i dag, men de går inn i et kammer, altså de går inn i et Norge, og så senkes de ned i denne CO2, blande dem med andre ting, og så besvimer de. Jeg har selv faktisk holdt på å dø av CO2-forgiftning. Uhyrlig interessant. Men CO2-forgiftning eller kullos-forgiftning? For det er to forskjellige ting, er det ikke det? Ja, men jeg tror det var CO2. Altså, CO2 er jo... Du dør jo av... Du besvimer jo hvis du får for mye CO2. Dette var når jeg var tenåring, og dette har med silo. som fermenteres og blir til silofor i en høye... Det har du snakket om før, tror jeg. Har jeg det? Jeg tror det. Dagen før hadde man typet lasmesilo og hoppet ned dagen etterpå. Da hadde det stått å gjære litt. Litt mye CO2. CO2 er tyngre enn luft. Og så hoppet jeg ned som den idioten jeg var. Jeg var jo bare en 12-13 år. Og så begynte jeg å jabne, som det heter. Så hiver jeg gresset fra haugen ut til siden, for at de skal flate det ut. Og så tok jeg et steg ned, og så svartnet det for meg. Og jeg visste jo om denne faraen. Så jeg visste den en gang. Det var liksom det siste jeg tenkte, men det svartnet for meg. Jeg klarte liksom å komme meg opp igjen. Oppå der, og øve. Det er låg lag, ikke sant? Med CO2. Så det var liksom... Og jeg kom meg opp av den der syvåren. Det går så fort. Ja, det var veldig overraskende for meg. Men jeg jobber jo også, ikke sant? Jeg jobber jo hardt også, så jeg hadde jo veldig høyt oksygenbehov. Det kan ha vært å se også, jeg vet ikke, men i alle fall så... I det regner for å være veldig rask. Blir man veldig rask bevisstløs. Derfor bruker man den metoden. Selvfølgelig er det dyr å redde. Det er det ukjent miljøet og alt mulig. Det er ikke lidelsesfritt å bli slått i hel. Selv ikke for grisen. Det er ikke lidelsesfritt å dø. Selv ikke for grisen. Selv om... Grisen dør en mindre lidelsesfull død enn de aller aller fleste mennesker. Det jeg alltid har sagt er at jeg skulle ønske jeg hadde dødd som en gris. Jeg håper jeg gjør det når den tiden kommer. Ikke ligge og ralle i dagvis eller legevis. Det blir en mørk del av podcasten hvis det skal bli med aktiv dødshjelp. Hva er den beste formen for aktiv dødshjelp? Kanskje morfinoverdosen, det er kanskje litt dyrt. Ja, men uansett, det er et viktig poeng for meg å understreke, både at det er lidelse, men tross alt så er det gassen brukt for å minimere lidelsen for dyret. Og så er det veldig viktig, mens de da enda er teknisk sett i livet, altså hjertepumpet, så må man kytte av Halvstrupen og så få blodet ut. Det er veldig viktig. Men hjertet skal jo pumpe blodet ut. Det er en hårfin balanse. Og der kommer det til halal. For det er en annen metodikk. For der er det visse regler, tradisjonelle regler på hvordan du skal slakte dyr for å få halal. Og korser. Korser, ja. Hva er forskjellen på korser og halal for de som lurer på det? Ja, altså kosher er jo den jødiske tradisjonen, og halal er den islamske, men prinsippet er det samme. Begge religioner er det forbudt å drikke blod, ikke sant? Og derfor er det så utrolig viktig for en muslim og en jøde at blodet har blitt skikkelig pumpet ut, og jeg vil i hvert fall tro at det er grunnen til at man har en regel om at man kan ikke... I norske dyrebaneloven må man bedøve dyret før man dreper det. Slag i hovedet, oksygen, jeg mener CO2, strøm, forskjellige ting som gjør at du ikke er bevist lenger, og så er det kniven i strupen. Men mens islam, da er det... Jeg tror ikke det er noen bønnelesninger. - Gjengler de opp ned og så bare skjutt? - Jeg tror det er... Den riktige måten er bare rett inn i strupen med kniven. - Mens de står på alle fire? - Det vil jeg tro. Jeg tror, med mindre... Jeg er jeffelig i Norge, men det er ikke lov i Norge. Man må... Det er ikke lov å slakte et halal-metoden i Norge. Jeg tror man har funnet et kompromiss der med at... Import? Ja, som at man er veldig raske med å... Å, ok. Etter bevisstløshet til å tappe blod, og kanskje lesende ekstra bønner for å kompensere, eller noe sånt. Men man kan ikke bryte loven. for å lage halal kjøtt. Men er det noe litt sånn uttalt feighet og vegring rundt dette med å problematisere den slaktemetoden her, for at det er religiøse følelser, at man kanskje ikke har lyst å ta den diskusjonen i debatten, og har ikke lyst å hisse opp hverken jøder eller muslimer ved å si dette her, vi kan ikke slakte dyr på denne måten, forstår tradisjonene, men Og det er jo samme med også, så er det jo helt annen punkt med omskjæring av barn for eksempel også som er en religiøs setting. Som også bare sånn, ok, det tilater vi, men måtte ha alt alt. Så det er jo feilighet rundt disse tingene her. Religion er liksom heldig, ikke sant? Ja. Som er jo tragisk, ikke sant? I rasjonalisme... Men merker du når det gjelder halal-slagtinger og kosher, så kan man jo kanskje tenke seg at du får blodet mer fullstendig ut. Så det har noe å si for kvaliteten. Jeg vet ikke om det er om det er fordelig, om det spiller så mye rolle, men kanskje kjøttet blir mer vesket i kjøttet når blodet ikke forrenner skikkelig ut for eksempel, at det blir mer vesket i kjøttet og sånt, og det kan påvirke smaken og alt det der. Det er jo ikke det noe å forske på da, altså finne ut om det er noen kvalitetsforskjeller på det, er det det ene som da sånn... Det er det helt sikkert forsker på. Helt sikkert det er bare de har et søk på Easy Web of Knowledge, Som jo kanskje ikke du har tilgang til, men det er jeg som borger ved et universitet. Men der er det helt sikkert gjort studier av det. Men det er i hvert fall veldig viktig, og i tradisjonell slakting, innenfor loven i Norge, å sørge for at blodet pumpes ut. Da henges jo grisen opp, og så renner blodet, og da kan du bruke tynnkraften av det, så renner blodet ut i strypen. Blodet blir samlet opp og blir til blodmjøl, som i den grad ikke brukes til mat, så går det til dyrfôr. Og det gjelder også slaktavfall generelt. - Akkurat, så det er slakteprosessen? - Det er slakteprosessen også. Og ingen mørning på gris og oppstykking i de forskjellige delene som forbrukerne vil ha. Eller som man mener forbrukerne vil ha. Kjøttet, vi har sagt noe om næringsmessig kvalitet på griskjøttet også. Det er næringsrikt kjøtt. Men det er mye fett på grisen. Det er noen stykker som er helt magre, og så har du bacon i de andre endene. Det er jo et veldig spennende bide her. Når jeg sier det er mye fett på grisen, så betyr det ikke nødvendigvis i kjøttet. Grisen... Det er underhudfett som er en veldig viktig fettlager for grisen. Naturlig nok, for et dyr som, og fra naturen sier, ikke har et veldig tjukk pels, men kan leve i land som Norge, den bruker da fettet som eksplosjon i stedet for hår. Akkurat som selen gjør det, er det en enda tjukkere spektrelag. Fett er en veldig god isolasjon. Grisen tradisjonelt har et tjukt fettlag der, mens kjøttet, som du sier, en innre folie av gris, mange av kjøttstykkene til gris er jo supermakre. Så det er først og fremst når du spiser underhusfette, du får mye fett. Men det er det en del av. Så ikke ribber, ikke sant? Hva er det? 30-40% fett på en stjernesens ribbe? Vi har snakket mye om fett. Er dette her da bra fett å få i seg? Det er jo den store misforståelsen at man tenker dyrefett er metafett, og nå skal vi ikke inn på den diskusjonen igjen, men uavhengig av hva man mener om faren med å spise metafett, så er altså ikke grisefett spesielt rikt på metafett. Ikke. Nei. Men de spiser soyaolje, så de har veldig mye umettet fett i fettet sitt, akkurat som fjørfe har, og dermed så er det ikke, det kan være, det ligner mer på plantefett enn det ligner på drøvtyggefett. Ja, det er drøyt. Men det er en sånn stor misforståelse, ikke sant, at det er jo Det er animalsk emette og plante er umette. Det er jo helt feil som vi har snakket om tidligere. Kakaofett og palmoljefett og kokosfett er jo mye, mye mer emettefett enn i noen animalske produkter selv, drøvtykker. Men grisen ligger på 35% emettefett og resten er umette. Altså 65, to tredjedele av fettet er... Umøttet. Hvis vi da hadde fora svinene kun animalsk, så hadde det vært mye høyere. Da hadde det vært høyere. Det er riktig. Jeg tenker alltid på den filmen «Snatch». fra 2000, en Guy Ritchie-film, hvor han blir kvitt et lik, så han skremmer han fyren som skylder penger, at det er så forklaret han en gris kan spise opp et menneskeløp da i et par minutter. Det har skjedd, jeg mener det har skjedd, bønder som har dødd i grisvingen, og det blir spist opp. Ja. grisen, og det er jo en annen misforståelse for eksempel i forbindelse med at man bruker slaktavfall i grisefôret og fjøfffôret for den saks skyld det er en misforståelse om at grisen ikke spiser ikke spiser dyr, altså Grisen er akkurat som oss, den alteter. Den spiser alt. Den spiser kadaver og hjerner, kasser over det. Det er en delikatesse for grisen. Den spiser rotte hvis den klarer å fange dem. Hvis det kommer rotte inn i grishuset, så ligger de tunnt an. Det gjør det ikke da. Ikke i Norge i hvert fall. Så det er jo en veldig viktig ting at dette er alteter som spiser hva som helst. - Jeg synes det har vært at vi har hypet svinekjøtt veldig mye når det er magert, og det kommer til kylling også. Begge disse to produktene har blitt hypet i veldig stor grad. Spis vin, spis kylling, magert kjøtt, dette er bra for oss. - Jeg har ikke inntrykk av at grisen har blitt hypet som magere enn jeg. Det er ikke mitt inntrykk, jeg tenker kylling absolutt, det er magert kjøtt, men grisen, Det er sikkert, da vår kjøtt har veldig mye markedsføring av indre fler og at det er magret og sånt, men at grisekjøtt i seg selv er magret, det tror jeg, grisen bidrar med veldig mye fett, blant det animalske. mer enn andre, iallfall når det gjelder kjøttet. Og mer enn stofa også, det er mer fett et griseslakt enn et stofaslakt. eller i et fjøfeslakt. Det er mulig inntrykk av gåsvann. Riktig. Jeg ser svinekjøttet også komme på marked de siste årene, men jeg vet ikke om det er noe særlig drive på det, at det blir for tørt? Det er en forsøk igjen på å bruke de delene av dyr som det er vanskelig å få solgt. Det er ganske mye fett i en del svinekjøttet, men Det er nok en utfordring for slakteriene å få brukt alt det fettet som ligger på underhuden. Ribben er velkommen, sånn sett. Det er fettet en viktig del av hele greia, men ellers blir det for mye fett for de fleste. Ikke minst bukskinn og dette her under grisen som Mye skinn der som man sliter med å få brukt. - Ja, men er det flere typer griseraser som man kan forbruke hvis man først skal være på utkikk etter noe? Bør man se etter visse typer gris? For vi vet at det finnes forskjellige kyllingraser. Dette har blitt forvitet med at man importerer nye kyllingraser som er bedre. velferdsmessig, bærekraftsmessig. Finnes det det samme innenfor svineverden? Ja, det er forskjell i hvor mye fett det er i muskulaturen. Og derfor er det også forskjell på hvor mye fett det er underhud. Jeg tror en rase, en norsk landsvin, en klassisk norsk rase, og så har man også sittet durok. Og duroken, den er mener jeg at det har noe med intramuskulert fett. Da blir kjøttet saftigere. Fett er jo veldig positivt bidrag til smaksopplevelsen. Altså, Så er det andre griser også som har mer underhusfett. Jeg tror, jeg tør ikke, Pietrein kanskje, en av de europeiske raserne, men jeg er ikke sikker. Men det er forskjell på det. Den norske grisen har jo vært igjennom et avlsmessig slankeprogram for å bli mindre feit. Ok, akkurat. Noen mener at man går for langt, ikke sant? Når jeg kjøper bacon i butikken, Så går jeg nøye gjennom pakke for pakke og plukker ut de menn tjukkeste fetter han har på. Det er fordi at resten av noen av baconene er jo så magre at de svir seg i panna, ikke sant? For det vanlige øyet så er det da det hvite. Det hvite er fettet. Det er veldig enkelt. Mye hvitt betyr mye fett. Det betyr at det er masse deilig fett i panna og baconen svir seg ikke. Så det går jeg for. Kjøttet er jo først og fremst protein av høy kvalitet. Det rene kjøttet på gris er magert. Kjøtt er slankemat. Det kjøttet der er slankemat. Det går ikke an å bli feit på indreflere svin. Er det god treningsmat også? Absolutt, kjempebra treningsmat, fordi det er, altså hvorfor spise proteinpulver når du kan spise svinekoteletter? Det er 40 kroner kilo, som da, ja, altså, absolutt, det er kjempebra, det er kjøttet. Svinekoteletter eller nakkekoteletter, hva velger du? Du skal være helt ærlig, nå avslører jeg at jeg ikke er noe gommand. Jeg vet ikke. Vi slagte jo tre griser hjemme i fjor. Fantastisk opplevelse å få være med på det, første gang være med på griseslag. Og jeg har spist også grisekjøtt i nesten til det tyde ut av øyrene i noe over et år. Og vi har både nakkotlet og svinkotlet og... Det er nok litt mer fett på den her kvarteletten. Det er nok mer smak. Mindre tørt. Mindre tørt av den samme grunn? Ja. Hva tenker du er det mest undervurderte delen av grisen å utnytte da? Altså til å spise? Hva med hodet? - Ode, ja. - Jeg tenkte jo den der, men det lager en veldig tung smak, altså den knoka, både lager kraft, du får kraftsmak og kjøtt ut av, litt suppemessig. Jeg understreker, men du får en veldig svinete smak på suppa, så du må like det hvis du skal ha de betesuppa, som vi kaller det på Vestlandet. Men igjen når vi slagte de tre grisene hjemme, så hadde vi jo tre hoder. Det som jeg gjorde da, det var veldig en sånn, du koger jo hele hovedet, så plukker du de fra hverandre, og så lager de sylte. Og møg og hodekjøtt er jo veldig godt. Kinnmusklerne for eksempel, Det er veldig smaksrikt. Svinekjaker, ja. Svinekjaker, ja. Takk. Men også annet hodekjøtt. Det er veldig smaksrikt. Tunger. Det fikk seg i hodet. Det ble jeg vanvittig god sulten. Så får vi et andre ting for å rappe opp her. Alt vi spiser av pølser, er det tarmer fra grisen? Altså utelukkende alt fra grisen? Nei. Faktisk er det veldig ofte... Fåretalser? Ja. Det er ikke grisetarma, men det er saumetarma. Importerte saumetarma. Det er mjaldager. Grunnen til det tror jeg at det er igjen at det er en arbeidskrevende prosess å vaske tarma. Så jeg vil anta at det lønner seg å importere tarmaene om man eksporterer gråvasket tarme, og hva man gjør med tarmen er jeg ikke sikker på, men det har noe med økonomi å gjøre. Og så er det noe med gristarmerne. Kan denne gristarmeren være tjukkere? Det var en kompise av meg i Finnspråten som sa at det finnes egne tarmbørser. Ja, ja, ja. Han sa noe om om de er eksportert på tarmerne, sa han det? Nei, det snakket vi kanskje om, det er vel lenge siden han snakket om det. Har du smakt Andolett? Nei. Den franske nasjonalretten Anderlett. Jeg tror det er Anderlett. Det er altså tyktarmen til en gris, støffet med andre tarmer, og forskjellig innmad. Og det er en egen Andolette forening i Frankrike. Hvis du er i Frankrike, spis Andolette. Jeg var der i fjor og jeg traff på en kollega der nede fra Storbritannia. Jeg bestilte kalvenyre, han bestilte Andolette. Og det vi var enige om etter måltid var ferdig, var at mine kalvenyre smakte pis. Hans Andolett smakte dritt. Det var virkelig en sterk smak av svinen dritt i Andoletten. Og det er det som er poenget. Den skal smake litt dritt. Det er det franskmennene setter pris på. Jeg er litt usikker på om vi staver etter. Hvis du søker Andolett, så kanskje du får det riktig. Nå skal jeg skrive Andolett. Ja, altså... Andolet. Andolet. Ja, der er det. Ja, ikke sant? Det er tyktarmen til grisen, det der. Som er stappafull av innmat og forskjellige ting. Man skulle tro det var veldig godt, men skal være helt ærlig, så ble det for mye drittsmak for meg. Men det skal smake dritt, det er det som er poenget. Det er franskmennene, ikke sant? Og kalvenyrene smakte veldig mye urin. - Det er overfor at antakelig de setter pris på nye smaksopplevelser, franskmennene. - Anduletten er et kulinarisk objekt i en veldig spesiell kategori, markert "really bloody stinky". - Men det illustrerer, det er på en måte tarmen som ikke brukes, kanskje ikke brukes så mye som det kunne gjort. Men det er en krevende prosess å vaske tarmerne så de blir for vekk dritten. En ting jeg lurer på, hvorfor er pattegris en greie, både estetisk sett veldig bestialsk, og hvorfor spiser sånne små søte grishunger? Kunne vi ikke feite dem opp? Jo da, fra et rent bærekrafts- eller økonomisk perspektiv, så er det ikke sikkert det vil lønne seg. Men det er jo utrolig mørkt rød. av kjøttet. Jeg har selv spist helt stekt pattegris. Jeg har faktisk servert det i brullepet mitt som nattmat. Kan man ikke bære en inn med en helt stekt pattegris? Utrolig godt, ikke sant? Mørt. Det yngre dyrene er. Det mørre kjøttet. Nå har vi jo sammen med kalv. Nå går det snart an å få tak i kalv i butikken. Nå må man slakte kalv for å dreve overproduksjon og stofakjøtt. Det er det samme, når de er unge så er kjøttet ekstra mørkt, til eldre dyre blir, til større utfordringer med å sørge for at kjøttet er mørkt. Dette sier kanskje veldig mye om meg, men hodet mitt går veldig løpsk når vi snakker om pattegris og kalver og sånt, og da tenker jeg igjen på disse kanibalene, vil de da spise B, altså er det ekvivalenten for dem, er det B-biler eller? Altså spebarn? Altså for å si det veldig morbide her nå. Igjen, da må jeg komme inn på disse bøkene som jeg elsker, sånne biografiet og bøkene som folk har skrevet som opplevd ting på 30-tallet, ikke minst. Og da var det en engelsk mann og hans kone, de reiste gjennom junglen i Borneo på 30-tallet. Borneo på 30-tallet, det var villmerk, altså, og folkene var ville. Og da beskriver han at de kom til en stamme langt inn i det, og da... ble så begeistret for at det er veldig høye statusbesøket at de tok en fireåring som de hadde i bur som de hadde i bur? som hadde fanget som de hadde tatt ifra en fiendestamme for det var jo det de gjorde og slo han i hel og strekte han til ære for disse gjesterne - De var karnivale. De spiste sine fiende. Det er jeg for helt sikker på. Om denne historien er sann, eller om han tog for sterkt i, det vet ikke jeg, men det var en sjekken opp historie, og fyren har eksistert, han reiste på denne ferden. Men ja. Men det er jo med høy sannsynlig et eller annet sted oppi rekkene våre, stamtreet vårt med våre forfedre, har jo sikkert spist mennesker. En annen historie er jo Mauriene i New Zealand. Opprinnelig, altså før engelskmennene kom til New Zealand, så var det to stammer. Det var en stamme, maoriene, på Nordøya, så var det en annen stamme på Sørøya. De var i krig, og dessverre så tapte stammen på Sørøya. De forsvant. De ble spist opp. De ble spist opp. Hele gjengen ble spist opp. Det var jo Cook, heter han Thomas? Thomas Cook, ja. Han var den første europæer som sette sin fot på New Zealand. Han sendte jo inn en båt med folk for å sjekke ut, liksom bare før de reiste inn med hovedekspedisjonen, sendte en båt med noen av sine menn for å sjekke det ut, kom ikke tilbake. Mhm. Tiden gikk, de kom ikke tilbake, så da måtte de inn og sjekke det, og da var bare beinet igjen. De var spist opp. Så de spiste seg de fiende. - Men vet vi noe om det, at blir vi degenerert av å spise? Har naturen stilt det seg at hvis dyr spiser sin egen art, så vil det degenerere oss på et eller annet vis? I Bonero så trodde de det motsatte, at spesielt hjernen var veldig viktig å spise, for at da fikk man bokstavltatt tatt inn sjelen gjennom spisingen. Og Creusford Jakob, jeg mener det oppstod, du kjenner Creusford Jakob og Creusford Jakob, det mener jeg oppstod i disse stammerne i i Indonesia som spiste og der kom en på noe annet, det spiste ikke bare sine fjende, det spiste faktisk sine døde familiemedlemmer spesielt hjernen. Hvis dette her stemmer da, så er jo dette her et helt mekanisme naturen styrer unna din egen art, hvis den sykdommen, eksistensgruslaget av sykdommen. Det er åpenbart risiko med å spise sine egne, fordi hvis de da har noen sykdommer, spesielt virussykdommer, kanskje, så er det jo en farer for at det den dag kan overføres på den måten. Og Kreuzfeldt-Jakob, det overførtes jo nettopp ved å spise nervevev, ikke sant? Jeg tror altså disse stammerne, det var et utbrutt problem, Kreuzfeldt-Jakob og Kreuzfeldt-Jakobs, det var altså, hvis jeg husker historien riktig, medisiner eller antropologer som gjorde sitt arbeid i Indonesia og for første gang beskrev den sykdommen blant de stammerne som hadde som tradisjon til å spise hjernen av sine døde slektinger. Det vittner jo litt om at naturen har noe med kamesen, men det gjelder jo også med å parre seg med slektinger og sånt, og at det er For et genetisk mangfold så behøver vi ikke spise hverandre og ikke få barn med slektinger. Søk utøver. Ikke spise dine egne. Det gir jo mening fra et naturperspektiv og et evolusjonsperspektiv. Ja, det er noe med at man ikke bør være forsiktig med å spise sine egne. Og det gjelder også husdyrproduksjon. Det kan være greit at man for eksempel slakterier faller fra gris, ikke brukes til gris, men kan brukes til fjøfe i stedet for. Det er litt tegu. At man unngår å bruke det til de samme dyrene, i hvert fall som en erpeslekter. Og det er en prinsipp som følges i dag, selv om det dessverre per i dag ikke brukes slakterierfall til fôr lenger, av Christus Jakob grunnen. Men da Det er jo en annen historie, men har vi snakket noe om grisproduksjonen? Vi har snakket om hvor grisen kommer ifra, vi har snakket om hvordan produksjonen foregår, vi har snakket om hva fôret består av, Vi har snakket om sølvprosessen, vi har oppdrettet slakting, vi har snakket om hva kjøttet består av. Kan nevne at det er ganske rikt på jern og ganske rikt på vitaminer. Ikke fullt så rikt på disse viktige mikronegstoffene som stofø, andre beitryger. Men kanskje litt bedre enn kylling. Ja. Så de havner på en måte litt i mellomstilling, men ligner mest på kylling. Det de der må ikke lignende på strofe på er jo dette klimagassutslippet. Og de er altså ikke rødt kjøtt. Selv om de, altså så vet jeg ikke om jeg kan si noe om det, for det er litt viktig. Per i dag så defineres drøvtygere og gris som rødt kjøtt. og kylling som hvitt kjøtt. Helt feil. Det riktige i en næringsmessig sammenheng og klimagassutslippssammenheng, det er også at gris og fjøfe er veldig like. De spiser mye av det samme, produksjon foregår i veldig stor grad med de samme prinsippene, og kjøttene, altså produktene, ligner mer på hverandre enn de ligner på drøftdykere. Drøftdykere, mye mer jern, mye mer betol, mye mer metafett. Ja. Mye mer klimagassutslipp på grunn av metan som vi snakket om. Mens fjørflesvin, relativt lavt CO2-utslipp. Det er veldig effektivt, vokser veldig raskt. Kan gå på ren kaffe, bruker noe gråfôr, men mindre metafett i kjøttet, og mindre jern og viktige vitaminer. Så det er jo da dette du sa, skitten kjøtt kan ikke spise noen tartar av disse tingene? Slaktet er en ikke-ren prosess, i motsetning til drøftugere. Så det er... Jeg sier det bare for moroskyld, jeg sier det dritt på dem, men det er forurensning av bakterier som kommer fra tarmkanalen. Men det finnes jo gjenmagde dyr som ikke har det skittende kjøttet som man kan spise tartar, for eksempel hestetartar. Det er fullt mulig. Riktig. Og den snakkes jo på samme måte som storfe. Det kommer vi til senere, som vi tenker på å ta. Vi tar kaninhesten senere. Kaninhesten passer jo praktisk utrolig nok. Men det kan vi komme tilbake til. Så det er spesielt fjørfe og svin. Nå er vi ferdig med grisen. En ting er ferdig med grisen nå, er det noe annet du burde sagt? Jeg kan jo nevne at jeg må legge til noe på noe som vi faktisk kanskje har kommet til å glemme. Vi skal ha fisk og skaldir senere, men vi bør jo ta pattedyr i havet med sammen kanskje kaninen og hesten. Det kan vi gjerne gjøre. Det vil være mest logisk det. Så vi tar valen, og vi tar selen. Ja, val og sel. Hvem andre tar med? Pingviner. Pingviner. Spiser man pingvin? Nei, jeg har aldri hørt om det. Jeg er helt sikker på noen som har gjort det. Pingvin er ikke pattedyr. Det er fugl. Men greit, det kunne jo blitt tatt sammen med fokler, men pattedyr er det val og sel. Delfiner? Hæ? Delfiner? Absolutt. Vektomat, spekthogger? Delfiner er også pattedyr, ikke sant? Svært fisk er fisk, ikke sant? Jo, svært fisk er fisk. Det er bruskfisk. Heien er også bruskfisk, så det er heller ikke. Men hvit hei, er det også en fisk? Ja. Er det de haiene som er pattedyr, er det ikke da? Nei. Å nei. Jeg vil si nei, men spekkvågene er jo... Altså jeg mener haiene er brusfrisk. Dette er fint bytet. Dette må vi sjekke opp til neste år. Da er det... Nå har ikke jeg mer på denne svinegode episoden her. Svinaktig god. Ja, svinaktig god. Ja. Nei, men da... Da synes jeg vi kan avslutte, runde av. Ja, ta oss en bratt hos. Det viktigste enmage kjøttet i Norge tradisjonelt, og det viktigste kjøttet i Norge også faktisk, det kunne jo blitt født til. Ja, vi holder oss på enmagedyr. Vi har vel kanskje veldig mye prat om oss her, når det kommer til fjørfe, som det heter. Hane, høne, kylling, kalkun, angås, struts. Eller fjerkre, som man også har. Fjerkre, ja. Fjørfe, fjerkre, den store diskusjonen i miljøet, hva skal man bruke? Jeg tenker jo fjørfe høres mer som husholdning, altså husdyr eller husfuglaktig, mens fjørkre er, det kan jo være ørn også kanskje, mek og fugler. Jeg vet ikke. Ja, men fjerkre står jo i Kjønberg Erkens kokebok, så tror jeg kanskje vi bruker begrepet fjerkre. Jeg glemte due. Det er jo også en duede, den er jo populær. Den må vi sette på liste her. Absolutt. Fin liten sak. Ok, men da runder vi av svin og går over på fjørfea.