Marit Kolby | Fasting Spesial | Forbrenning, Autofagi, Ketose, Frokost, Kaffe, Kreft, Blodsukkeret

Den kommer foran salg 9. mai, og så kommer den 19. mai. Forhåndssalg 9. mai og i salg 19. mai. Det er fint å starte podcast med. Jeg har bare satt på rekke siden vi kroka skade forrige gang. Skal vi ikke vente med disse viktige opplysningene her til vi har kommet inn i episoden, Wolfgang? Jeg har begynt å ta opp. Har du begynt å ta opp? Nå har jeg trykket på rekke, så nå flyter vi inn så vanlig. Det er bra det. Jeg må si at det er nesten litt rørt, når du tok med alkohol her på en mandag, så skal du kose deg på podcast. Her er huset varm gjest, så skal du kose deg, og så... Så er jeg gått inn i liste med en liten, hva blir det her, en sånn 70-80 timers faste nå. Har du det da? Ja. Det passer veldig fint for det vi skal snakke om da. Ja, det gjør det. Det var egentlig ikke sånn at jeg skulle faste bare for å kjekke meg rundt dagens tematikk, men jeg følte det var så lenge siden jeg sist. Da kikket jeg seg av viktigheten litt, og så spiste jeg noen jævla masse pannkake i bursdagen til pappa i går. Du måtte gjøre det bare for å dra på litt før du skulle faste. Ja, jeg tenkte litt sånn, da var det liksom, mamma lagde lasagne, og så spiste vi sjokoladekake og marspannkake. Typisk vestlendinger, masse kake til bursdagene. Der ble jeg ikke sur da. Vi snakket litt om det siste kakekjøret, men jeg ble aldri sur når min egen familie dyskret opp med kake. Det var alle andres. Ja, men man må jo få lov til å ha kake i familieburs da. Det er jo ikke sånn at man skal slutte med det. Det er den der, ja... Det er frekvensen og mengden som vi snakket om sist. Jeg bare skjemer alle andre familier, bortsett fra min egen. Den værner jeg om. Ja, men så tror jeg kanskje ikke det er det som skjer i familiene. Det er det som skjer på arbeidsplassen, det er det som skjer på møtene, det er alle anledninger til å ta fram noe usunt. Det rantet vi ganske godt om i forrige, første episode du var her. Det er ikke så lenge siden, er det noen uker og måneder siden? Var det det var igjen da? Var det i fjor, eller var det i år? Altså man går helt i sur for dette hele, alt som er på en måte inni koronans tid, er bare en sånn masse, som man ikke klarer å ha helt styr på. Til fastingen da, nå har vi synket da, kona og jeg, så nå gjør vi det sammen, så da slipper vi å gjøre så mye matinnkjøp, og så lager vi veldig enkle ting til ungene, og så på en måte da kan vi være litt sånn, vi blir ikke så veldig dårlig i mør lenger. Det var kanskje første gangen vi fasta, så ble det kanskje litt sånn humørsvingning og sånt. Ja, men det er jo logisk egentlig, for kroppen vender seg jo til det. Så blir man flinkere til å switche over på den den typen metabolisme da, hvor man bruker egne fettreserver når man ikke får noe inn. Så da blir man mindre følsom for disse svingningene også. Vi skal jo komme tilbake til fastingen, sånn du og din fastestårlsen også, pleier du å trene og sånt når du faster, eller holder du deg sånn veldig... Altså jeg pleier ikke å trene så veldig mye. Det gjør du ikke, Marit! Hahaha! Jeg har lært det. Det er jo ikke sånn at jeg sitter på rumpa. Du trener intellektet. Jeg trener mest intellektet. Men jeg har ikke greid å komme helt tilbake til den treningsstriden som jeg hadde. Rutinen, rett og slett. Ja, rett og slett. Jeg har ikke greid å få det. til jeg rett og slett etter at jeg fikk to barn. Og så før det så løp jeg rundt i skogen hele tiden og var veldig sprekk. Det gjorde du da. Ja, så jeg har liksom lyst til å komme tilbake dit en gang. Ikke nødvendigvis løpe så langt som det jeg gjorde da, men at jeg på en måte helt sånn uten anstrengelse bare kan tappe meg sko og så løpe en time. Jeg vil gjerne tilbake dit, men jeg har ikke greid å komme tilbake dit enda, så jeg strever litt. Når jeg først skal ut og løpe så er det litt sånn, Da er det litt slit, så jeg er fortsatt der da. Jeg får en følelse at du er en av mine kompetitive kompiser som var en gang veldig god i en idrett eller fotball, og så har du vært ute av det, så nekter de å utøve den idretten igjen, fordi de er redde for å se hvor ræva de er når de skal begynne med en type fotball igjen. Så det kanskje er litt hardt å begynne enn å løpe, at du regner med at du er 25-20 og så Så greier du ikke å løpe to mil. Ja, da er det litt hardt å innse det, at jeg ikke er den jeg var da. Kanskje jeg egentlig burde justere meg det, og tenke at jeg kan være fornøyd med å løpe fem kilometer. Jeg prøver også å være det. Men også prøver du å gjøre det mer sånn... sånne micro habits som har vi noe godt norsk ord for det og så i stedet for å tenke at jeg må liksom ikke ha en sånn veldig godt gjennomført økt med ditt og datt så hvis jeg ikke har noe særlig tid så kan jeg kaste meg ned på badegulvet og ta noen armhevninger og sånt, og i stedet for å ikke gjøre noen ting da, så gjør jeg heller litt sånt nå. Kommer du på det altså? For det tenker jeg så flere ganger, du gjør det? Jeg gjør det, og særlig når jeg da får litt sånn dårlig samvittighet fordi at jeg ikke har gjort noen ting Men jeg går mye mer enn jeg gjorde før. Går mye mer i marka. Det er ikke så mye trening, så fastingen påvirker meg ikke så mye. Men jeg har ikke noen problemer med å være fysisk aktiv uten å ha spist. Det merker jeg ingenting til egentlig. Er det ikke en god huskeregel at hvis du skal faste lenge, så er det ikke noe gærent å trene ganske normalt de første døgnene, selv om noen kanskje også fraråder det, men at du kanskje skal trappe ned treningen bittelitt jo lenger du kommer i fasten? det har jeg ikke satt meg inn i. Men det er jo egentlig litt logisk. Det kommer litt an på hvor godt trent du er å faste. For man blir jo trent til det som er alt annet. Så hvis man er veldig godt tilpasset til det, så kjenner man jo så mye bedre på hva man egentlig tåler. Men hvis man begynner å faste og gjør dette her for første gang, så er jo ikke kroppen så godt innstillt på å jasse opp alle de metaboliske endringene som trenger å gjøre for å fungere godt, så da kan jeg godt se for meg at man sliter litt hvis man skal prøve å trene som vanlig. Sikkert smart å legge ned intensiteten og varigheten litt, det vil jeg tro. Hørte du den historien Thomas Trapphuset, eller Aka Pimplåsen hadde her i den sju timeren, så snakket vi om, vi hadde jo et sånn 100-timers faste prosjekt her i fjor, eller hvordan Da kjørte han tørrfaste, ikke noe drikk og ikke noe mat i 100 timer. Så hørte han en helt sinnssyk hard langrengsøkt på slutten av den 100 timer, så han holdt på å og stryke meg, i alle fall besvime meg. Da kjente jeg på at det var på grensen til hva han tålte. Men hva mener han, hvorfor tørrfaster han? Hvordan? Hvorfor? Nei, jeg tror det er... Bare for å se at man klarer det? Ja, både, og så det er en liten reisen i det. Jeg tror veldig mange som begynte å faste før man visste så mye om det, eller kunne lese eller høre podcaster om det, var veldig synlig skjerrig på det. effekten ut av det på egen kropp enn nødvendigvis vitenskapen, eller kanskje mer ideen av det, og at det går an å tørre fast det også. Jeg ser ingen fordele ved å gjøre det, med mindre man tenker selv at at det er noe man ønsker å oppnå, å se at man klarer det. Men det er klart at de første tiden man faster, så har man jo egentlig ikke en tørr faste, fordi da frier man ganske mye vann, som følger av at glikogenlagerne brytes ned, så man har jo noen vannlager i kroppen faktisk der, og så lager jo kroppen noen vann også selv, når den bryter ned energi. Så man får på en måte noe vanntilgang, men Jeg ser ikke helt egentlig hensikt med å ikke drikke vann, da. Nei, altså jeg har ikke begitt meg ut på det enda. Jeg tror han driver å pushe meg heller på at jeg må begynne å teste litt carnivore. Det er der han mener at jeg burde kjøre et eksperiment. Det er tørrfast, det er litt ekstremt, og det er veldig lite litteratur på, kanskje av en grunn også, ikke vet jeg, men det er jo... Det er noe som må på en måte ut i de ekstreme hele tiden, og tenker at det har noe verdi i seg selv. Jeg er jo mer på å holde seg litt mer i midten. Vi har masse kjempegode helseeffekter av faste litt, men det trenger ikke være ekstremt. Absolutt ikke. Og det er masse gode helseeffekter av å spise animalsk mat, men du trenger ikke å spise bare animalsk mat, og heller ikke bare plantemat. Vi Det er akkurat som om når det er noen ideer rundt noe som er sunt, så skal det bli sunnere fordi det blir ekstremt. Den er ikke jeg helt med på da. Altså forhistorisk så er mye av denne tankegangen bak fasting også at man ser på hva vi har gjort som menneskeheten i hundre tusen år, så har vi jo alltid vært i nærheten av fersk vann på et eller annet vis. Det er jo mer den maten som har kommet periodevis. Plutselig har vi byttet ut av ikke-mat og sæsonger og alt mulig, men Ferskvann er stort sett i nærheten. Det er litt rart med religiøs fast. Det gir mening at den religiøse fasten har overlevd, og at det er en grunn til at fasting er bra gjennom religion. Men er det ramadan hvor du ikke i dag skal kunne spise eller drikke? Jeg tenkte før jeg begynte fast, hvorfor ikke drikke? Jeg kan skjønne spisegreiene, men drikking er bare gamle tanker som ikke... Jeg vet ikke hva det egentlig begynner i som opprinnelig, men jeg synes jo ikke at man skal påføre det, og særlig på barn og unge som trenger å gå på skolen og konsentrere seg og gjøre lekser, og så skal de gjøre det uten å være noe spist eller drukket. Jeg er i tvil om det er så veldig... Smart da, men det er vel ikke derfor. Nei, det er liksom at det er sånn, begge holder litt pusten her, sånn, oi, jeg har snakket med en ramattan, det er løse ritualer, sånn, hvorfor ikke si noe feil her nå? Jo, men sånn ut fra dette fysiologiske aspektet da, eller det biologiske aspektet som jeg tenker på, så tenker jeg at det ikke er så bra da. Jeg er helt enig, vi kommer sikkert inn på det etter hvert altså, det er ikke det at vi skal bruke mye tid på det, men dette her blir jo da en... I en av, skal vi si, mange spesialer vi skal gjøre fremover nå. Vi har jo liksom, etter vi fant tonen sist her i podcasten, så fant vi at vi må jo prate mer. Og hvordan skal vi gjøre det? Skal vi bare prate? Skal vi finne ting? Så bare sånn, ja, vi kommer med en bok snart. Da kommer vi med en bok snart. Det er jo kjempebra. Hva handler boka om? Ja, spisinga er jo kjempebra. Så da er det jo ikke sant at... Da kom alle temaene av seg selv. Vi gjorde egentlig det. Og så sendte jeg et forslag til deg, bare sånn, hva vi bruker... ti dager på spillen. Nei, jeg vet ikke om jeg har ti dager til å sitte i podcasten ditt. Vi har fått koka dette. Et par spesialer som fasting, ultraprosessert mat, andre ting. Vi skal snakke om mental helse og kosthold. Kjempeviktig tema, tenker jeg. Og så skal vi jo også snakke om dette med økologi, eller dette med sprøytemidler, handler det jo egentlig om. Vi skal vel også snakke litt om fremmedstoffer, tilsetningsstoffer generelt, altså alt det vi tilsetter matene våre som påvirker oss. Ja. Det blir spennende. Alt dette her koker ned til da, helt beleilig, og jeg er selvfølgelig superfan, at du skal gi ut bok. Vi gleder oss selvfølgelig, apropos bok, det kom på sinnssykt mange som bare sa at han pimple ocean etter en skjutimer. Man sier da etter seks og en halv time at han har vurdert å skrive bok selv. Og så bare sånn, når kommer boka? Du må skrive bok. Han bare sånn, jeg er jo ikke en artist og amatør på det, men han var litt sånn giret på det. Men du har da også en bok som kommer. Jeg har faktisk skrevet en bok. Kan jeg Og er profesjonell også. Ja, jeg har jo den faglige bakgrunnen til å gjøre det også, så det er kanskje litt lettere for meg. Men kan du, hva heter det, for når gutta snakker denne type prats mellom seg, så blir det jo da, det har vi fått en flott uttrykk av en bro-science, men er det noe som heter cis-science, eller er det sånn? Nei, Det burde vi absolutt hatt, i hvert fall innenfor mitt fagfelt, for det er jo nesten bare sistas i næringsfaget. Veldig, veldig mange, jeg vet ikke prosentfordeling, men jeg vil nesten tro at det er 95% jenter som studerer og jobber med næring. Så veldig, veldig overvekt av damer da. Ja. Ja, så vi burde kanskje hatt noe sånt vi også. Vi må jo sende en shoutout til en annen fornebur her ute, nemlig Annette, som du har vært veldig mye hos. Er det leger? Leger om livet. Leger om livet var det etter podcasten. Jeg tenkte, leger uten grenser, det er noe annet. Ja, det er noe helt annet. Det er også noe veldig bra. Leger om livet, og den podcasten, jeg tror jeg er en av Norges største podcaster nå, den går jo så mye huser. Ja, i hennes segment så er den vel helt på topp. Ja, det er noe trist å ha han her på Fornebøet. Veldig bra podcast. Jeg har jo vært der seks ganger. Du er husvarm der. Husvarm og sånn heter det. Husband, husekspert. Der har du snakket veldig mye. Hvis du har lyst til å høre mer etter episoden her, så er det masse å sjekke ut hos podcasten hennes, hvor du har snakket om masse forskjellige av de temaene som vi også skal snakke om videre. Det er mye å hente, og du er veldig aktiv på podcastfronten, som vi sa før vi begynte her. Ja da, det har ballet på seg med podcaster, det er det. Med boka da, den kommer jo snart. Og hva heter den? Hvorfor har du skrevet bok? Ja, den heter Hva og når skal vi spise? Så jeg har skrevet bok fordi at jeg mener at det er så mye ny og viktig kunnskap innenfor ernæringsfeltet og i sånne tilstøtende som må integreres inn i ernæringskunnskapen, som ikke blir kommunisert. Eller at det går alt for tregt da. Det er sånn utrolig legg i dette her. For først så kommer forskningen, så skal du kanskje bruke sånn 10, 15, 20 år på å få på plass en sånn god evidensbase, som vi kaller det, med masse både enkelstudier som skal oppsummeres i oppsummert forskning, og så tar dette her kjempelang tid, og så skal man få dette her etter hvert inn i kostråd og anbefalinger og så videre. Det er en utrolig treg prosess. Mm. Så det betyr at de rådene vi gir, og den offentlige samtalen vi har om kosthold, den er utdatert. Og det er sikkert mange som blir veldig provoserte av det jeg sier det, men det er faktisk helt sant. At mye av det vi kommuniserer om kosthold er utdatert, og til dels helt feil. Og noe av det er altså riktig, noe av det er veldig utilstrekkelig, rett og slett. Så vi er nødt til å få med denne nye kunnskapen, og det handler blant annet om dette med når vi skal spise, ikke sant? Hvor ofte skal vi spise? Skal vi spise ofte og lite? Nei, vi skal ikke det. Vi skal ha god pause mellom maten, som vi skal snakke masse om nå. Og vi trenger av og til å ha helt pause fra maten, fordi da skjer det viktige ting som som ikke skjer hvis vi spiser så å si kontinuerlig. Så det er det ene, og så er det dette med kvalitet på maten som vi skal snakke om i forbindelse med ultraprosessering, altså har noe å si om den maten vi spiser er i sin opprinnelige form og i sin opprinnelige struktur, sånn som råvarer når vi spiser dem. Det er veldig stor forskjell på å spise et havregryn og å spise Cheerios. fordi det har skjedd så mye med den havren at den oppfører seg ikke som havre lenger. Bare for å nevne noen produkter, så kan man gjøre den øvelsen med veldig mange forskjellige matvarugrupper og sånn. Så det er særlig innenfor de feltene der at det har skjedd utrolig mye, og nå må vi koble sammen den kunnskapen med det vi har visst fra før om kost og ernæring, og så må vi bruke det til å gi et litt mer matnyttig budskap. Og Så har jeg sett at den samtalen vi har om mat, som i veldig stor grad dreier seg om kalorier og næringsstoffer og sånn, den er ikke noe gunstig. Den driver frem en sånn type kosthold som egentlig gjør folk syke. De spiser for ofte, spiser mat av elendig kvalitet. Og så har jeg også sett at det er så enkelt å gjøre noe med det når man bare får noe får noe kunnskap og får kanskje noen gode biologiske begrunnelser, så klarer folk veldig fint å endre dette her. Og så opplever de det at de blir... får mye bedre helse, kanskje kvitter seg med overflødig vekt som de har prøvd å kvitte seg med åresvis og ikke klarte å gjøre noe med. Altså akkurat som om ting bare faller litt på plass. Når man begynner å spise ordentlig mat og gi kroppen litt pause fra maten, så er det liksom ikke vanskeligere enn det. Og når jeg skjønte potensialet i det her, så ble jeg så utrolig utålmodig. Så tenkte jeg, hvordan skal jeg få dette her ut? Jeg må få den kunnskapen ut til folk. Så det har jeg jobbet med så godt og smart jeg har kunnet i noen år nå. Blant annet veldig mye via denne Instagram-kontoen, som jeg formidler fagstoff på. Og etter hvert så ramlet det på med følgere der, og det ble veldig godt mottatt. Og så begynte det å tikke inn forespørseler fra forlagene. Så da... Det er en sammenheng der, vet du. Ja, ikke sant? Det er ikke bare artister som gjør det gjennom Instagram først, men det er jo gøy å se folk innenfor ditt fagfelt og kanskje andre sånne forskere som ikke bør gå den veien, men kan gå den veien, og så faktisk ruller snøballen av seg selv. Ja, og da tenkte jeg at det må jeg kaste meg på, for der er det jo virkelig den kunnskapen kan komme ut i et format hvor den har potensielt å treffe mange flere enn de få som sporer meg opp på Instagram eller tilfeldigvis leser en eller annen artikkel jeg har skrevet. Det vi skal snakke om i dag, er ikke det et problem med forskningen og hele debatten rundt kost og næring, at man har gjerne, på samme måte som man har sett veldig isolert på hva det fett gjør, hva det karbohydrat gjør, hva det proteiner gjør, og så glemmer man den helhetsbildet, så er det også Det med fasting er jo egentlig ikke helt klinisk på det, så har det jo ingenting med kost og ernæring å gjøre, men så har du det også, for det handler jo bare om å ikke spise. Så det kan se ut som at er det noe som har kommet inn i kosthold og ernæringsdiskusjoner etter hvert? Er det noe som har holdt på siden, eller har det vært inn i varmen en god stund? - I tradisjonell ernæringskunnskap har det vært veldig lite snakk om faste. Man har nesten sett på litt mer langvarig faste, som noe litt skummelt og litt farlig. - Sånn rare folk driver med det? - Ja, ikke sant? Enten det er religiøst eller noe som man... Å, søker som meg, jeg skal ha en legeundersøkelse, jeg blir nødt til å faste i 12. Jeg kan ikke spise noe før etter klokka 12 i morgen. Nei, og nei, hvordan skal dette gå? Ikke sant? Tilnærmingen der. Og så har det vært... Budskapet hele tiden har handlet om mat da. Den bra maten, og vi skal spise den bra maten, og... Vi måtte tenke at vi skal spise jo mer vi spiser av den bra maten, jo bedre er det. Og så er det ingen som har snakket om dette, at det er like viktig å ha pause fra maten som å spise bra mat. Og det er jo... Det er jo til dels fordi vi har fått ny kunnskap om det, om hva som skjer når vi ikke spiser, som gjør at det har skutt fart nå, men det er jo også noe ganske gammelt kunnskap der, som vi ikke har greid å koble sammen med ernæringsfaget igjen. Vi klarer ikke å integrere ny kunnskap i den eksisterende kunnskapen. Så et godt eksempel på det her, det er jo det som jeg kaller for børstebilen. Jeg vet ikke om du har fått med deg den betegnelsen. Nei, men det var et begrep jeg fant på for å prøve å folkeliggjøre en litt mer komplisert greie. Så jeg kan jo bare fortelle hva det handler om. Når vi ikke har spist på en stund, og magesekken er tom, så setter den i gang noe som kalles for det migrerende motorkomplekset, eller det starter i magesekken. Det er en serie med rytmiske muskelsammentrekninger som går fra magesekken og gjennom hele tyntarmens lengde. og varer sånn, ja, 90-120 minutter eller noe sånt. Og det denne komplekset gjør, eller denne funksjonen gjør, er at den dytter matrester og bakterier fra tyntarmen og over i tyktarmen. Fordi det skal ikke være matrester og bakterier i tyntarmen mellom måltider. Det er viktig at den er ren, fordi Eller så blir det liggende å vokse bakterier på disse materestene, og da skaper det blant annet inflammasjon i tarmen, og det forstyrrer reparasjonen ved likehold, så får man etter hvert problemer på grunn av denne inflammasjonen, man får dårlig næringsopptavakke, blant annet. Naturen har da sørget for at dette ikke skal skje, for vi har jo utviklet oss til å koexistere med alle disse mikrobene i tarmen, så derfor har vi dette systemet. Så det kalte jeg da for børstebilen, så sammenlignet med en sånn børstebil som kommer og feirer gatene rene, ikke sant? Sånn at de er trivelige å ferdesi og at alt fungerer godt igjen når søpla har hoppet seg opp. Jeg så på meg han greske bareie som står og spiler asfaltene til alle nordmenn som har vært på fylla hele natta. Det er litt det samme. Det har jeg også skrevet om i boken og sammenligner det med dette. med sånn, hvis du tenker en sånn gamle by i Spania eller noe sånt, med sånne trange gater og på kvelden så blir det mer og mer fest og moro og det er liksom fulle folk i gaten og det hoper seg opp med søppel langs med veggene og det ser jo ikke bra ut, men så kommer den til børstebilen i løpet av natten og feier rent og så på morgenen så er det hyggelig igjen. Men i hvert fall denne børstebillingen, den har man jo oppdaget fra 1970, visste man om dette. Det ble først oppdaget da i hunder, og så har man jo etter hvert funnet et stort menneske, og så har denne funksjonen, og så har man liksom notert seg det, og ja, vi har denne funksjonen, den fungerer sånn og sånn, den gjør sånn og sånn, og så har man da ikke koblet det sammen med maten. Og den logiske forlengelsen er jo at denne funksjonen må få lov til å kjøre mellom måltidene. Og greia er også at hvis vi spiser mellom måltidene, så stopper vi denne funksjonen, selv om maten er sunn. Hvis du sender et epple ned mellom to måltider, så stopper du det migrerende motorkomplekset, hvis det går da. Da stopper du børstebilen, du stopper en viktig biologisk funksjon for å holde tarmen ren og sunn. Så det er et eksempel på ... som vi har glemt eller ikke integrert. Men så har det også kommet mye ny kunnskap som vi ikke hadde før. For eksempel, hva skjer når vi ikke spiser? Som handler om disse biologiske mekanismene som skruer seg på når vi ikke har spist på en stund. Og da skjer det mye ved likehold og reparasjon. Blant annet så settes denne prosessen i gang som kalles for autofagilisering. Det kjenner du sikkert til, du som har gjort litt research på faste. Ja, jeg tenker vi kommer ut av det etter hvert her også. Det ser du ned på notatene mine her. Her står det til og med autofagi. Her har jeg gjort lemeleksamen. Ikke sant? Jeg styrer på alt. Ja, så det er jo da... Men det er jo for oss en ny kunnskap da, altså ny og ny forskningssammenheng, nytt innen vitenskapen er jo alt som er under 20 år er på en måte nytt, ikke sant? Vi kjente jo ikke til denne her når de første kostrådene for eksempel ble utviklet. Så det er forholdsvis nytt. Og vi har ikke tatt i bruk den kunnskapen, men den er kjempeviktig at vi tar i bruk. Og jeg tror at det er kanskje noe av grunnen til at det har blitt så mye interesse for dette med fasting også, at man har sett at her er det noen kjempespennende biologiske mekanismer som underbygger det folk observerer, at de får bedre helse, føler seg bedre når de faster da. Med en enormt robust forhistorisk bakteppe også. Ja, absolutt. Vi faster jo egentlig alle mann sånn også, i og med at vi sover forhåpentligvis, skal sove ofte timer, de fleste sover kanskje mellom 6-8, dessverre. Men det er jo det lille vinduet hvor forhåpentligvis kroppen klammer seg til, hvor de vet det ikke kommer mat, eller mange vet det, hvor børstebilen får gjort jobben sin, fordi kanskje man... spiser så sent som 10-11, da er det i hvert fall 6-7 timer, men det er jo fortsatt ganske lite. Det er jo anbefalt at det skal være en mye større vindu. Ja, de fleste faster jo om natta, men det er jo dessverre noen som står opp og spiser om natta, så det må jeg bare si at hvis det er noen som hører på som gjør det, så ikke gjør det. Det er en veldig dårlig idé. Fordi at den perioden trenger vi uten mat da. Absolutt, og det er jo masse fordeler, eller mange opplever fordeler av å forlenge den nattfasten også. Og det er jo da det pågår mestreparasjon, for vi er genetisk programmert til å drive mestreparasjon når vi sover, ikke i den lyse tiden. Så det er kjempeviktig at man får den, og de fleste får jo den. Og det er jo som du sier, de fleste faster hvert eneste døgn, og så tenker man kanskje ikke på at det er faste, og så tenker man ikke på at det går jo helt fint det. Jeg legger meg og sover, sover kanskje åtte timer, og så var jeg kjempetrøtt, og så var det helg, og så kunne jeg sove lenger, og jeg sov elve timer, klarte meg helt fint uten mat. Og så får man helt panikk hvis man går tre timer uten mat på dagtid. Det gir jo egentlig ikke mening, men det er jo problemet at man har ikke sett, eller mange ser ikke sånn på det. Og så tenker man ikke på hva som skjer på natten, når jeg ikke spiser hver dag jeg lever av dag. Jo, da lever vi jo av vårt eget kroppsfett. Og lagret glikogener lever og sånn. Så kroppen har jo systemer for at vi skal fungere helt fint også uten mat. Så det er jo en del som blir litt sånn - Ok, så man får på seg et par nye briller liksom når man tenker over det og skjønner at "Åja, kroppen har styr på dette greiene her". - Kommer vi til det etter hvert? For det er jo sånn gjentagende ting som faktisk, kompisene mine som har fastet veldig mye og sånt, og vi blir ikke helt kloke på det, vi har ikke funnet litt ut av det, også er det flere som mener at det er problem versus de som ikke har noen sånn sterk mening rundt det, og det er liksom det her, er det veldig lurt å spise ganske hevig rett før leggetid, sånn type mellom 9 og 11, banke på da, selvfølgelig i mitt tilfelle, med en ordentlig 350 grams antrekott. Er det lurt før du skal sove? Ja, hvorfor tenker du at det skulle vært lurt, eller er det liksom... Jeg har ikke noen tanker om det, annet enn at den dagen der så spiser jeg kanskje antrekott sent, fordi det har ikke vært mulighet til å spise tidligere på dagen, så da er det som om jeg skal ta det måltidet. Jeg kunne jo fasta. Men det er jo ofte sånn, den middagen ungene blir lagt, og så videre, ja, da blir det en sen middag i dag. Det driver med nøve middelhav, ikke? Vi kjemper restauranter i 10-11-tida og koser seg. Men er det en... beviselig en dårlig idé å spise rett før man legger seg? Ja, altså jeg tenker jo som så at det er smart å... spise sånn at måltidet er sånn någlønne fordøyd før du legger deg ut i horisontalen. Rett og slett bare fordi det er nok smart at den maten på en måte har fått... Altså vi har jo noe hjelp på tyngdekraften når vi fordøyer og maten går gjennom fordelsesystemet og sånn. Men så må man jo se på hvordan man reagerer på det da. Jeg tror at... eller det er kanskje litt sånn spekulasjon, eller litt sånn filosofi, at det finnes forskjellige mennesketyper der, fordi de gjør det helt åpenbart i forbindelse med frokost, altså noen De trives veldig dårlig med å spise tidlig, og har det så mye bedre hvis de kan utsette den frokosten litt. Vi kan kanskje komme tilbake til det også. Så det kan hende at det er at den forskyvingen, at du har den i andre enden av døgnet også, at vi har en slags A-spisere og B-spisere på samme måte som vi har A-mennesker og B-mennesker. Det kan hende at det er litt sånn. Det vet jeg ikke, det er bare spekulasjon. Men da tenker jeg at da må man kjenne litt på hvordan man føler seg. hvis man har spist et stort måltid rett før man legger seg, altså jeg personlig kan ikke gjøre det. Jeg får en sånn food hangover. Jeg kjenner at jeg er groggy og uvel. Nei, det fungerer ikke for meg. Det er noe forskning som tyder på at Det ser ut som i gjennomsnitt at det er bedre for oss å spise mer tidlig på dagen. Å legge mer av energi- eller matinntaket vårt til de lyse timene eller til mulig på dagen at det er bedre enn å på en måte forsyve det og spise mye sent på kveld. Men det kan hende at dette er individuelt, og problemet ofte med sånne studier er at vi presenterer ofte et gjennomsnitt, og hvis du hadde satt opp de individuelle responsene, så kan det hende at de peker i forskjellige veier, og at noen har fordeler av det, og at noen har ulemper av det. Men de individuelle dataene får vi veldig sjelden se i studier. Jeg ser det av og til i vektreduksjonsstudier, for eksempel, det er kjempeinteressant å se på, så ser man det at kanskje på samme kosthold, eller samme diet, la oss si det er en vektreduksjonsdiet, Et eksempel var en amerikansk studie hvor de hadde gjort lavkarbolig lavfett. I begge grupper var det noen som hadde gått ned 30 kilo, og noen som hadde lagt på seg 10 kilo. Og så har du alle mellomtinget mellom der, så det er veldig store individuelle forskjeller, og det ser ut som vi mennesker er veldig forskjellig skrudd sammen på hvordan vi reagerer på mat og måltider, både med tanke på når og hva vi skal spise. Så derfor er det ikke alltid så lett å si at sånn er det, eller sånn er det, og det er derfor jeg tenker at det er smart at folk må bare prøve seg fram. Hvis du føler at det er helt strålende dagen etterpå, etter at du satte til livs en svær antrekott på kvelden, så ja, da funker det for deg da. - Jeg tror ikke jeg har våkt opp og sånn: "Å fy faen så bra at jeg spiste antrekott rett før jeg la meg gå ut, det var helt nydelig." - I dag bare kan jeg totalt regjere verden liksom, da er det en god idé for deg. Hvis ikke du følger deg sånn, så tror jeg kanskje jeg ville prøvd å avslutte dagens siste måltid litt tidligere da. Men av og til gjør man det man har lyst til å gjøre også. Noen ganger er det jo digg å spise middag sent, men da kan man betale prisen for det etterpå. Men det er nok smart å legge mye av matinntaket til den lyse delen av dagen. Vi er genetisk programmert til å gjøre forskjellige ting på forskjellige tider av døgnet, med tanke på hva vi lager av mat. og hvordan fortøyelsesystemet fungerer, og hvordan metabolismen fungerer, og forskjellige organer som styrer næringsomsetning. Det gir mening. Vanligvis er det sånn at jeg spiser innfor mitt tidsfinde når det er lyst, men det er jo noen dager der første gang du spiser er kanskje klokka tre, og så er det en trensøkt og ungelegging, så er det sånn, faen, jeg må jo ha den biffen i dag. Du må ha din daglig biff. Biffjanken. Ja. La oss ta det basics. Vi kan gå igjennom kapitten i boka, men vi kan begynne med hva som skjer når du faster, hvordan kroppen tilpasser seg, og hva er dette med ketonlegemer? Ja, det er litt spennende. Ja, så hva er det som skjer med når man faster? Hvis vi tenker for eksempel at man har ligget og sovet da, og så står man opp på morgenen, har ikke spist på en stund, og så står man opp og tenker at i dag så tar jeg en fastedag, eller en halv fastedag, eller et eller annet sånt. Eller deg da, du skulle kjøre 80 timer faste, var det det du skulle gjøre? Det var vel noe sånn 70-80, ja. Jeg tror onsdag morgen, tror jeg det blir. Ja. Ja, skal regne på det mens du prater. Ikke sant? Ja. Men i hvert fall, det som skjer da, eller det som har skjedd i løpet av natten, er jo at kroppen har omstilt seg. fra å bruke mye av den energien som har kommet utenfra. Når man får tilført mat i form av måltider, så får man jo da energi utenfra. Når man ikke får det på en stund, så skrur det skiftet metabolismen. Det som skjer da er at det er styrt av hormoner, så det er jo at insulinet faller når vi ikke har spist på en stund, og så stiger et hormon som heter glukagon relativt til insulinet. Og det skiftet der fører til at i stedet for at vi da bruker den energien som kommer utenfra, så slipper vi da løs våre reserver. Da slipper vi løs glukogenlagret, altså glukose som er lagret i leveren, slippes ut i blodet for å holde blodsukkeret stabilt, og så frigjøres det fettsyrer fra fettlagerne våre. For vi har jo dette fettlagret rundt på kroppen, som er i form av underhudsfett, og litt varierende hvor mye vi har av det, men alle har det jo, ikke sant? Ja, selv tynne mennesker har også dette her. Selv tynne mennesker har jo et energilager, sånn at vi er skrudd sammen for å ha det, og hvis vi er friske og har normal funksjon, så har vi et... et fettlager, og det kan holde oss gående lenge da, kan jo holde oss gående normalvektig menneske kan jo faste mer enn to måneder liksom utrolig nok, bare vi får vann ikke tørrfaste da er det litt kortere tid men havner vi på nødøy så overlever vi ganske lenge hvis vi har ferskvann på den nødøye øde øya, men i hvert fall da lever vi på dette kroppsfettet og når vi våkner om morgenen så har vi gjort det så gradvis tilpassning Og da er det eget kroppsfett som vi i hovedsak lever på. Det er det som bidrar med mest energi da. Så hvis vi da bestemmer oss for å ikke spise noe frokost, så fortsetter vi jo bare denne metaboliske tilstanden, som vi kan kalle det, hvor vi lever på eget kroppsfett. Så det er jo... Da, på morgenen, er det jo da man brenner eget kroppsfett. Så de som tenker at vi må spise frokost for å starte forbrenningen, det er jo helt, helt feil. Men hvor kommer den myten fra? Ja, hvor kommer den myten fra? Altså jeg vet ikke hvor den egentlig kommer fra, men det som skjer da, dette her vet vi jo veldig godt, at når du spiser frokost, så skrur du av egen fettforbrenning, og hvis man ønsket å forbrenne eget kroppsfett, så er det jo... helt motsatt av det man prøver å oppnå. Men jeg tror det handler om det at man, altså, jeg tror det kommer fra den industrien som lager frokostprodukter som ønsker å skape et bilde av at frokost er veldig viktig. Og det jobber de jo hardt for, og det Den oppfatningen har du jo virkelig klart å prente inn i folk, fordi at hvis du spør folk om frokost, så er jo alle i gåsøynene helt enige om at det er jo dagens viktigste måltid, og spiser du ikke frokost liksom? Hva lever du på da? Hvordan skal det gå på en måte? Da er det Jeg hører min mor stemme i hodet, så det går ikke et sted uten noe. Det er litt sånn med ungene våre, hvis de ikke putter i seg en brødskjøver før skolen, så blir det sånn, jeg er litt mer kul på den kona, men du må jo ha i deg mat før vi skal ut i den virkelige verden og prestere, men det går jo fint. Det går jo fint, man har jo en oppfatning om at man må ha tilførselsenergi for å fungere, og det stemmer jo ikke det helt. Så hvis man da lar være å spise frokost, så fortsetter man jo bare å være i denne fasen hvor man da forbrenner hovedsakelig eget kroppsfett da, som energikilde. Og så blir man værende i den tilstanden så lenge man da bestemmer seg for å faste. Og så øker jo da... Man får ikke inn noe mer energi, og etter hvert tømmer man dette glykogenlagret i leveren. Det kommer litt an på hvor lenge det varer, men det er kanskje en til to dager, litt avhengig av om man trener, eller hvor mye man har fylt opp fra før. Etter hvert går man jo da... på rent kroppsfett. Glukogenlagring i leveren, er det summen eller akkumulasjonen av energi man har puttet i seg for de siste døgnene? Ja, fra karbohydrater. Når man spiser karbohydrater, så lagrer leveren en del av dem til hvert måltid. Det snapper til seg. Dette her skal jeg lagre, sånn at jeg har noe til mellom måltider, så porsjonerer du ut mellom måltider. Sånn sørger leveren for å holde blodglukosen på et stabilt riktig nivå, sånn at vi ikke går tomt for blodglukosen, for det trenger vi tilførsel av. Men når glukogenlagret går tomt, så noen trend samtidig med det, så øker vi stadig produksjonen av det som du nevnte, som er ketonlegmer. Det kommer som en biprodukt av at vi bryter ned veldig mye fett, så er den nedbrytningen av fetterne egentlig større enn det våre mitokondrer klarer å ta unna. Det er jo det vi kaller cellens kraftverk i gåsøynene. Men det er disse små organeller, heter det jo da, sånne små slags strukturer innenfor cellene våre, som har som oppgave å frigjøre energi fra næringsstoffer. Da klarer de ikke å ta unna alle de fettsyrene som vi bryter ned fra fettvevet vårt, og da sluses en del av disse inn i en annen biokjemisk reaksjonsvei, hvor det dannes noe som kalles ketonlegmer. Disse ketonlegmene er små energirikke molekyler som kan erstatte noe av glukosebehovet. Så når vi da ikke får tilført noen glukoser, og leveren ikke lenger har noen glukoselager, så kan disse ketonelegmene ta over en del av behovet, og det er blant annet til hjernen. Hjernen har et veldig stort glukosebehov, og sluker mye, og det behovet endrer seg ikke om vi ikke spiser. Hjernen bruker like mye uansett. Og så begynner leveren også etter hvert å lage egen glukose. Også blant annet fra nedbrytingsprodukter fra fett. Så etter hvert er det sånn at Fettvevet klarer å forsynne alle kroppens organer med det de trenger, men det blir alternativt drivstoff. Er det litt sånn at hjernen er så utrolig glukosehungrig, at hvis man da for eksempel har spist en frokost, er det ofte mye av grunnen til at folk kjenner på denne legendariske angry hunger-greiene? Ja. rett før lunsj, at man blir så utrolig sint, ufokusert, og så går man til lunsj, og så fungerer hjernen etter det, og man får kontroll på humør og alt mulig sånt. Fordi det er nesten som en sånn bensin, en sånn hybridbil som bytter fra bensin til el. At den prosessen er litt mer komplisert, at hvis du ikke spiser lunsj, men har spist frokost, så Eller vet ikke, skjønner du hva jeg mener? At den overgangen der ikke funker? Det er ikke sånn at hjernen ikke får glukose mellom måltider, så det er nok heller andre effekter av for eksempel fallende insulinnivå. Når insulinnivået faller, og blodglukosen faller jo også etter et måltid, men da faller den jo på en måte ned til normalen igjen. Og så er det da noen mennesker som er mer følsomme for disse her fallene, både i blodglukose og i insulin. Og det er litt sånn individuelt altså. Men det man har sett fra noen forskninger er at det ser ut som noen mennesker, så får de da en sånn to-tre timer etter et måltid, så får de en slags sånn dipp-dipp under normalen i blodglukose. Og det skjer ikke alle. Det var vel... Det er en studie, det er vel både brittiske og amerikanske deltakere, tror jeg. Den heter Predict, og den har flere forskjellige forsøksoppsett som de jobber med etter forskjellige tider og prøver å finne ut av hvordan mennesker responderer på forskjellige typer mat og så videre. Og jeg lurer på om det var omtrent en tredjedel av disse forsøkspersonene som opplevde, eller kanskje jeg overdriver noe, kanskje ikke det er så mange, men det var i hvert fall noen som opplevde at blodglukosen gikk under normalen. Og de kan jo ikke være veldig følelse... Hvis den går litt under normalen, og man er litt hypoglykemisk, så kan man jo kjenne veldig på sånn... kraftløshet og kanskje irritation og sånn. Jeg kan kjenne meg veldig igjen av det fra tidligere tider, før fastedagene. Men det er også en greie som man kan nok endre litt. Kostholdet vil kunne påvirke det hvis man spiser et kosthold som gjør at man svinger veldig mye opp og ned i blodglukose, så tror jeg at man kan bli mer utsatt for dette, mens hvis du spiser et kosthold som holder blodglukosen litt mer stabil, altså mer lavkarbo eller eventuelt et ketogent kosthold, så får man jo ikke disse svingningene, og da vil jeg jo tro at de personene som er for dette, kanskje profiterer på å spise litt mindre særlig raske karbohydrater, det gjør jo alle, men kanskje det er bra for å unngå disse svingningene og at man kan ha mer føle at man er mer stabil både i humør og energi Det er fryktelig anekdotisk, men det stemmer jo til punkt og prikke med mine egne 4-5 brødskiver til frokost, og veldig karbohåndrevet av veldig mye brød, som da blir brentet på trening, men den duppen kom alltid i 11-12-draget. Det var en jævlig hisse, og helt ubrukelig, følte jeg selv. Ja, men du har ikke det nå lenger? Nei, nå spiser jeg jo ikke frokost annet enn på en måte i helger med ungene, litt sånn som med deg, så det er liksom ikke et problem. Det var min hovedutgang på faste, det var jo også å prøve å håndtere sulten, for jeg så meg som «hvorfor går jeg rundt og er sulten?» og så blir jeg så sinna, hvorfor skal maten styres så mye? Så det var egentlig den sultfølelsen jeg velte i livs med å oppdage de vitenskapelige tingene litt etter hvert. Ja. Ja, og det er veldig interessant når man begynner å virkelig skru på den radaren der, og merke hvordan man reagerer på ting, og hvordan man kan endre på dette, og manipulere på det ved å endre på kosthold, endre på spisefrekvens, og øke toleransen for faste og det å gå uten måltider og sånn. Men vi snakket om dette med ketonlegmer da. Så etter hvert som man da faster, så stiger jo etter hvert nivåene av ketonlegmer. Hvis man da har fastet lenge, så vil man etter hvert nå ha en metabolstilstand som kalles ketose. Så da har man såpass... høyt nivå av ketonlegmer i blodet at man kaller det for ketose da. Da går store deler, en god del av hjernens behov går da på ketonlegmer, resten er glukose som leveren da lager, og så er det mange av kroppens vev som ellers ville tatt glukose som nå går på fettsyrer og ketonlegmer. Men disse ketonlegmene, de har jo noen andre interessante effekter også. Så det handler jo ikke bare om alternativt drivstoff, og det tror jeg også er kanskje noe av greia som gjør at folk synes at det med fasting er spennende og interessant. Og det er jo blant annet at disse ketonelegmene, de er jo med på å indusere det her, eller sette i gang det vi snakket om i sted, det der med autofagi, ikke sant? Som vi sikkert skal snakke om, vi må komme tilbake til hva det faktisk er for noe. Og så virker det jo appetithemmende. Appetithemmende, ja. Ja, så høye nivåer av ketonelegmer, så blir man mindre sulten, ser det ut til. Og så... Kan det forklare deg at jo lenger du kommer ut i fasten, jo mer forsvinner sultfølelsen i hvert fall. Hvis du ikke faster så veldig mye, eller er veldig ny til det, så er det på en måte veldig ubehagelig i starten. Gjerne de første døgene er ganske ubehagelige. Ja. Ja, absolutt. Det er nok noe av grunnen til det, at det tar litt tid før det virkelig kikker inn. Det tar litt tid å stille om kroppen, det tar litt tid å stille om hjernen. Hvis jeg begynner å faste, så får jeg alltid skallebank på dag en eller to. Det er nok den store omstillingen til hjernen fra glukose til ketonlegmer, vil jeg tro. Mange andre som opplever det, sier at det er noen som ikke opplever det. Drikker du kaffe når du vaster? Ja, jeg gjør det. Så får du dobbelt hodepinne med koffein. Da måtte jeg først vente meg av det, for jeg får også hodepinne hvis jeg ikke drikker kaffe. Jeg er avhengig av kaffe, det må jeg bare innrømme. Jeg har avvent meg noen ganger, bare for å sjekke hvordan jeg har det da, uten kaffe. Så har jeg gjort det, og så tenker jeg, Ja, men dette var jo ikke noe hyggelig. Prøvde du koffeinfri kaffe? Nei, jeg gjorde vel egentlig ikke det da. Men det er et eller annet med den der kaffefellesskapen og den kosen. Jeg koser meg gløgg med kaffe. Jeg bare aksepterer at jeg har den avhengigheten. Det er en bra addict at man bare aksepterer. Det er en perfekt addict på at jeg vet at jeg har det. Jeg nyter det, jeg koser meg med det. Det får være min lille bøyk. Ikke sant? Jeg vet ikke om du har lest noe om det, Michael Pollan har jo skrevet ganske mye om dette her med kaffe. Det er jo egentlig en veldig interessant konsept. Det er jo en drikk som er sentralstimulerende, den er avhengighetsskapende, og så kyller vi den og på en måte pusher den overalt. Det er jo litt sånn spesiell greie. Definitivt. Jeg har sluttet med det, kona også, så vi har jo den koffeinfri kaffen da. Men vi... Vi er helt ærlige på det begge to, at det smaker ikke i nærheten det samme som den gode gamle koffein-kaffen. Det jeg synes er så rart, er at jeg synes kosen er det samme, men tilfredsstilsen er ikke helt lik. Det blir kanskje litt som alkoholfri vin, da. Jeg har smakt alkoholfri øl og vin. Det er mye verre. Jeg synes ikke koffein-fri kaffen er så ille, men det som stusser over er at Det jeg lurer på med koffein, dette er kanskje litt utfordret, hvor fort tar det for koffeinet som en drug kikker inn i oss? Det går fort da. Jeg lurer på, er det derfor kaffen er så god at det er koffein i det og ikke det er kaffen? Jeg får ikke fylt med den samme tilfredsheten av å drikke koffein fra kaffe, men jeg synes det er veldig koselig at vi deler det, det er noe varmt i munnen og den biten der, men Er det nødvendigvis siktet at det mangler en smakelig to i kaffen, men at koffeiene rett og slett bare gjør at den sensasjonen blir borte? Ja, det kan jo være det. Det kan både være... Nå har ikke jeg lest meg på akkurat hvor fort det går, men at det går ganske fort, det er jeg ganske sikker på. Men så har du også dette med en sånn betinging. Når du da drikker kaffe, hvis du da forventer at nå får jeg den reaksjonen, så kanskje du får noe... tilfredsstillelse bare som følge av det, men hvis du da drikker koffein fri, så vet du at du ikke vil få det. Jeg vet ikke, det kan hende at jeg bare sitter og rører, men det kunne du jo teste å få noen til å blindeservere deg kaffe, koffein full eller koffein fri, og så se om du liksom... - Tar du forskjelling? - Det var ikke han, Paul, som sa det, om det var på Joe Rogan eller et annet sted. Det var en som var inne, et populært YouTube-klipp, var en som hadde vært borte fra koffein i fem-seks måneder, og første koppen han drakk på var siden den sterkeste rusen hadde opplevd i livet sitt. Jeg har ikke prøvd koffein, jeg har vært ute nå i et par år. i hvert fall 6-7 måneder, tror jeg. Ja, Pollen har i hvert fall snakket om det. Han hadde en veldig sterk rus. Han hadde en skikkelig, skikkelig kick når han rakk det igjen. Det er gøy å vite at jeg har det sånn. Hvis jeg ikke har noe alkohol, kan jeg ta koffein, og så blir jeg skikkelig ruset. Da må du være på morgenen, da. Ellers får du ikke sove. Ja, det er sant. Det gleder meg til. Jeg skal kanskje ta en kaffe her i podcasten. Hvor drøyt det blir. Ikke sant? Ja, det tar en eller ikke en forskning til nye høyder. Den tiden gleder jeg meg. Våkner man opp? Er man i ketose når man våkner opp? Nei, ikke det som kalles ketose. Nå husker jeg ikke akkurat. akkurat hva som er sånn cut-off-verdier for det, men vi har noen ketonelegmer i blodet når vi våkner etter en natt. Uansett, vi har alltid noen ketonelegmer i blodet, så er det litt mer når vi våkner på morgenen, eller når vi laves på kvelden. Men det kalles ikke da ketose, så du må opp i et visst nivå, du må faste en stund før du kommer på det nivået hvor det utgjør såpass mye. Så det tar noen dager, fordi ketonelegmene tar en ganske stor del av energibehovet. Men det var en effekt til jeg skulle nevne i sted, det der med disse ketonelegmene, de ser jo ut til å, eller ikke ser ut til, de reduserer inflammasjonen. Altså betennelsestilstandet i kroppen. Det er kanskje noe av forklaringen på hvorfor faste virker så positivt. Det virker som om faste er en slags universal metode for å bedre helsen. Siden man ser gode effekter på mange forskjellige ting, både kognitiv og fysisk, det er masse forskjellige sykdommer, så det er utrolig stort spenn i sykdommer. som man ser da positive effekter av å øke faste, og det må ikke være noe sånn faste regime, men det handler jo bare rett og slett om å få mer paus fra maten. Det er jo bokstavlig talt et ord som har blitt misbrukt sønder og sammen, altså bare det at det er en T som heter detox for eksempel, tenker jeg sånn, det er så mye sånn detox-ting i denne bli-søndere-verdenen, om det er piller, mat, te, whatever, men sånn potet, det bokstavelig er jo da en form for detox da. Ja, det er jo det, og så er det jo ikke bare det, det som også skjer er jo at det er jo faktisk en sånn, det er jo opppussing innenfra, ikke sant? Det er jo et likehold og reparasjon som skjer i kroppen når vi ikke spiser. Så det er det som er så sinnssykt viktig, og så underkommunisert, og som... Det må jo være det som er årsaken til at så mange opplever så utrolig gunstige effekter av det. Selv utrolig friske, velfungerende folk som er spreke, trener mye, spiser sunt og sånn, og som kanskje er veldig skeptisk til fasting og tenker hva er dette for noe tullball liksom? Og så prøver man det, så blir man sånn, oi! Dette tilførte jo en ny dimensjon til min helse, både med tanke på det mentale. Mange opplever at de blir veldig mentalt klare av det. Jeg er supermentalt klar her nå. Jeg ser det nå. Det har aldri vært så... Jeg er så inn i samtalen her nå. Det er jo vi må til autofagi som nevntes det. Det er jo litt av på en måte... Vi merder litt om autofagi. Ja, gjerne. For dette her er jo kanskje noe av det viktigste med hele fastingen. Ja, det er i hvert fall noe av det som er veldig viktig. Og autofagi er jo en kjempespennende prosess. Jeg kom til å tenke på at jeg jobbet en jobbende stund med forskning på Radom Hospitalet. Da var det en naboavdelingen. De holdt på med autofagi. Vi jobbet med jær, hele denne avdelingen. Det var forsket på jær. Og jeg skjønte ikke da hvor kule de var. Hvor langt fremme de var. For det var først de siste årene hadde jeg oppdaget hvor spennende dette autofagifeltet er. Hadde jeg visst det da, så skulle jeg virkelig sitte og poppe til for informasjon hele tiden. Så du var på fest og sånn, så da autofagifolkene, satte du ikke den der? Satte du med noen andre misforståelige? Nei, så snakket vi ikke autofagi. Vi må ha snakket om noe annet. Hahaha. Men i hvert fall, det er jo en veldig spennende tema. Autofagi betyr jo egentlig selvspising. Så det høres jo litt sånn dramatisk ut, ikke sant? Det som skjer er at cellene begynner å spise på seg selv når man ikke får mat, og så høres det ut som det er noe negativt, men det er jo da det det ikke er. For det handler om at kroppen er veldig smart, så den prioriterer Så den begynner ikke å bryte ned funksjonelle strukturer. Det den gjør er at den begynner å se seg om etter ting som ikke fungerer godt lenger. Så da har du sånn dysfunksjonelle, ødelagte proteiner, ødelagte cellestrukturer, ting som ikke er tip-top-shape og fungerer slik som det skal. Det blir da silt ut og luket ut, fordi da er kroppen i en tilstand hvor den skjønner at nå må jeg prioritere smart, så nå bryter jeg ned det som ikke fungerer, så kan jeg bygge det opp igjen til nytt fungerende etterpå. Så dette her blir jo en slags recirkulerings ved likeholdsreparasjonsprosess Så det har også blitt kalt for søppeltømming i cellene. Men det er ikke bare, du tømmer ikke søppel, de resirkulerer, bruker det på nytt og bygger opp igjen. Så det kan jo være både, det kan være enkeltproteiner, men det kan også være større komponenter som jeg snakket om i sted, disse mitokondrene. Så dysfunksjonelle mitokondre blir bruttet ned, og så blir de bygget opp igjen med nye strukturer senere, spesielt da når man får tilført mat igjen. Så det er en egen undergruppe av autofagi som kalles mitofagi, når man bryter ned mitokondrene. Så Når man oppdaget denne funksjonen her, så var det egentlig en liten revolusjon innenfor biologien. Det man også har kunnet gjøre er at man har kunnet lage både enkle organismer som gjær og sånn, men også pattedyr, mus for eksempel, hvor man slår ut disse mekanismene. Du tar noen sentrale gener som handler om... som styrer autofagien, så kan man slå ut de. Altså sette de ut av spill, og se hva skjer med disse organismene. Da går det forferdelig gærent. Hvis du slår ut autofagien, så oppstår det jo, det oppstår inflammasjon, og det oppstår masse forskjellige... kognitiv og fysisk dysfunksjon, da, kan man si. Hvor langt, jeg var på å spørre før jeg glemmer det, hvor langt har man kommet med forskning på det her med autofagi og sammenheng med, kan det forhindre kreft? Har man kommet noe lenger i det spørsmålet? Ja, absolutt. Det er jo... Noe av det som er sentralt, i hvert fall innenfor faste felter, hvor man forsker på det, så er dette med kreft veldig aktuelt. Det pågår mange studier hele tiden, som handler om dette med å se på om forskjellige typer fasteregimer kan hjelpe for eksempel kreftpasienter i behandling, og så er det masse dyrmodeller hvor man kan studere kreftutvikling med og uten faste og se forskjeller der, og der ser man en veldig tydelig effekt av faste. Det har vært veldig lite studier på mennesker som er publisert ennå, men Men det ser ut til at man for eksempel kan tåle selvgiftbehandling bedre hvis man har fasta før man får denne selvgiftbehandlingen. Den er veldig tydelig på dyr, og så er den kanskje ikke så tydelig på mennesker enda, men der pågår det forskning da. Men behandling av kreft er jo det ene aspektet, men det er også på en måte... Min begrenste logikk sier at kreft er celler som løper løpsk, og kanskje svake celler, eller celler som burde vært kvittet seg med. At autofagien er en del av at de spiser opp disse dårlige cellematerialene, som er celler som kan løpe løpsk og bli til kreft senere. At autofagien kan være et et middel eller en måte for å holde kreften unna også. Ja, men det er nok også andre mekanismer som er viktige der, og som også påvirkes av faste. Fordi det er en del... Det er mange andre molekylære mekanismer som er ute og går der, men kjenner du til David Sinclair? Ja, ja, ja. Han forsker jo blant annet på en gruppe med proteiner som han kaller for sirtuiner. Det er sentralt i hans forskning. Og det... De er jo, jeg vet ikke om jeg skal si at de er viktigere å prøve å rangere det, men de er i hvert fall veldig viktige i dette her med DNA-reparasjon og styre dette med genregulering og cellesmetabolisme og slike ting som er veldig tett koblet mot kreft. Så det man ser er jo at når... en organisme ikke får mat på en stund, så øker aktiviteten av en del sånne enzymer, som er sånne funksjonelle proteiner, som styrer disse tingene her. Som da gjør at man får mer DNA-reparasjon, man får på en måte josset om disse mekanismene som sørger for å holde cellen funksjonell og fin, og styrer genreguleringen og sånn. Kreft er jo en genetisk sykdom i den forstanden, altså ikke arvelige, men genetisk i den forstanden at det skyldes endringer i genuttrykket. Så alle disse mekanismene som styrer genuttrykket vårt vil jo da, hvis de påvirkes positivt av pasta, som de da gjør, så vil det kunne bidra til å styre da genuttrykket til en celle, og forhindre at den utvikler seg til en kreftcelle. Det er spennende en dag som bare sånn, hvis du faster så så lenge, både periodisk eller 48-96 timers, faster jevnlig, så er det så mye mindre sjanse for kreft. Det har vært, tenk om vi skal komme fram til det en annen gang. Ja, det kan gå til at man kommer fram til det, og så kan det gå til at Det ikke trenger å være så ekstremt. Det kan godt hende at vi egentlig bare trenger nok nattfaste, en gang iblant hvor vi kanskje faster en halvdag eller en hel dag, eller det er ikke sikkert at det trenger å være... Jeg får håpe det er det demotiverende. Du må bare faste i 240 timer, så er du på trygg siden. Men det der vet vi jo ikke helt, men vi vet i hvert fall at hvis vi ikke får faste, så går det helt gærent. Og så vet vi jo at vi skal jo ikke faste for mye heller, for vi trenger jo en måte, vi trenger disse vekslende syklusene mellom fast og føde, pleier jeg å si da, ikke sant? Vi trenger bra mat når vi spiser, og så trenger vi pause fra den maten også. Så Og jeg tror nok at hvis man ser på disse samfunnene som man snakket om, disse blue zones og sånn som jeg regner med du har hørt om, der hvor man har flest av disse som blir 100 år og prøver å undersøke hva de har gjort, Så jeg er usikker på om de kjører sånne harde fasteregimer. Jeg tror nok at de har litt periodisk faste av og til, og spiser veldig bra kvalitet mat, og er fysisk aktive. Det ser ikke ut som man trenger å ha veldig strenge, langvarige fasteregimer for å ha god helse. Det var egentlig det jeg prøvde å si på en litt klønte måte her nå. Hahaha. Det gir jo ikke helt mening, hvis du er 96 år gammel og dundrer ut i en 100-timers faste. Den ser jeg ikke helt på en måte... Det er litt andre spillregler når du blir eldre. Ja, det er det, absolutt. Og så kan det nok være at man i så fall skal gjøre det litt tidligere i livet, og at det på en måte vil påvirke hva som skjer senere i livet. Men jeg er i tvil om hvorvidt man egentlig trenger å faste så mye og så lenge for å få god effekt. Det vi i hvert fall... hver mann som kanskje skal begynne med, er å la være å spise mange mellommåltider, og heller spise noen gode, litt større måltider, og sørge for å få en god nattfaste. At vi kan begynne der, for det ser ut som dette måltidsmønstret vårt er i ferd med å skli ut skikkelig. Det er mange som spiser veldig ofte. Vi har ikke noen gode studier på dette her i Norge, men man har jo studier på dette for eksempel fra USA, hvor man ser at folk... De som spiser oftest, de spiser mellom 10 og 15 ganger om dagen. Det er helt sinnssykt. Det er helt vanvittig. 10-15 ganger om dagen. Da får du denne børstebilen aldri kjørt. Du får aldri noe autofagg i. Du får aldri aktivert disse prosessene som skal holde deg frisk, som skal gå nødvendigvis. når du har vært uten mat en liten stund. Så det er et måltidsmønster som er veldig problematisk, men så heies det fram av disse produsentene som lager sånne ultraprocesserte mellommåltider, for det er så lønnsomt å selge sånne. Og det å skape da en kultur hvor folk at folk tenker at det er både at det er sunt og normalt å hele tiden ha et eller annet i hånda som man spiser eller drikker på enten det er en iskaffe eller en palsebrød eller en proteinpudding ikke sant eller et eller annet sånt noe eller det kan også være frukt og grønt liksom Men vi har på en måte skapt en sånn kultur hvor det heies litt frem, at man skal drive å småspise mellom måltidene, sånn som man fikk beskjed om da man var liten at det ikke var bra. Men det er bare sånn reklam og sånt, de som pusher de her produktene, hvordan forhindrer den småsulten, og det er en ganske morsom reklame, det er en sånn der en djevel som går rundt og prikker på en eller annen type som gjør deg litt irritert og sinnet hvis du ikke småspiser mellom måltidene. Så det er jo sånn... Vi er ekstremt opplærte på en måte at er du småsulten, stikk på 7-11 og kjøp deg en pølse eller noen nøtter. Så du har et mellommåltid, det er viktig. Ja, vi har lært opp til det at vi skal respondere på den småsulten med små måltider hele tiden. Og det har også blitt veldig normalt å spise i bilen, spise på bussen. Jeg ser folk som står på busstoppet og spiser en sånn god morgen-yoghurt. For meg er det helt sånn... hva er det du holder på med? Altså hvorfor skal du spise nå? Da tenker jeg at vi burde se liksom til Frankrike og den veldig sånn fine måltidskulturen de har der. Det har kanskje skliddet litt der etter hvert også, men før så var det på en måte helt utenkelig i Frankrike. Du setter deg ned og så spiser du et måltid. Og hvis ikke du kan gjøre det, så lar du faktisk være. Jeg tror kanskje vi må tilbake til det da, at måltidene blir litt mer hellige. Og Fordi at det er viktig for oss da. Det er viktig for å få disse pausene, men disse måltidene er også viktig. Så det er en viktig sosial arena som vi også på en måte har glemt helt. At det er viktig for oss mennesker å sette oss ned og spise sammen. Det er en sosial funksjon som vi bør vareta. Jeg er helt enig. Det er i produkten også sånn skreddersydd som titler på, og jeg tror mange som trener mye, eller er litt aktiv og trener tre-fire ganger i uka, så føler at de må putte på med mellombarer. Jeg ser veldig mange unger som kommer med mellombar-sjokolade, eller som har det i matpakken sin. Og produkten er på at de svarer på et behov nesten hos befolkningen som vond spiral. Ja. - Se på denne Yt-serien også med sånne sjokolader og sånt, at det er en før trening, det er en mellombar mellom måltidene, så er det en restitusjonsbar. Hva er det i de sjokoladene? Du har jo snakket om de før. De som selger disse produktene har jo virkelig klart å skape en oppfatning om at det er et behov vi mennesker har. At vi må fylle på noe før trening, gjerne under trening og etter trening også. Selv motionister skal gjøre det. En ting er kanskje at toppidrettsutøvere er nødt til å være veldig nøye på at de ikke går på noe energiunderskudd, for da kan de ikke drive på på det nivået de holder på. Men Altså vanlig mann i gata trenger absolutt ikke tre forskjellige små tilførsler med et eller annet i løpet av et par timers tid, bare fordi man skal bevege seg litt. Vi har jo disse systemene i kroppen. Vi har jo hormoner som styrer det. Hvis du begynner å løpe litt, så setter du i gang utskillelse av hormoner som sørger for å frigjøre dette. Lagre glukogene fra leveren, lagre fettsyre i fettvevet. Vi har... Vi har et system for å gjøre det her, og sørge for at vi da får den tilførselen av det vi trenger. Så vi trenger ikke å spise før vi trener under trening, og vi trenger heller ikke å spise rett etterpå, for den effekten holder seg også litt. Og det har du kanskje opplevd, jeg vet ikke om du er en sånn som løper litt, eller? Nei. På fotballbaneløpet, ja. Jogging er litt helt allergisk, men jeg skal til trening på Tom Hage, er det det du... Ja, altså hvis du er sulten, og så begynner du å trene, så har du kanskje opplevd at den sulten blir borte. Ja, ja. Ikke sant? Og det er jo fordi at da får man jo tilført disse lagret energireservene. Og så vil det også skje noe undertrykking av sulten da, når man trener. Men det er jo ikke sånn at vi... at vi trenger den tilførselen av energi utenfra. Vi har systemet for dette her i kroppen, og jeg tror nesten heller at vi tuller det til da, når vi driver og spiser mens vi trener, at det er bedre faktisk å... Jeg tror det også. Ja, og rett og slett bare la kroppen kjøre disse prosessene sånn som den er programmert til å gjøre, og så skal man da vente etterpå til de nivåene av... næringsstoffer som da er tilført som følge av hormonendringer, til de har roet seg og gått ned igjen, og til sulten kommer naturlig. Så når man da virkelig er sulten igjen etter å ha tredd, så kan man spise. Ja, jeg er helt enig. Og det gir jo ikke mening å ikke høre på sult. Hvis man så vender seg som om man skal ha en banan, eller skal trene på treningsstudio, så er det sånn, jeg tar bare en banan og litt enkelt, jeg spiser nesten ingenting på morgenen, jeg bare putter i meg litt enkel frukt. Hvorfor ikke bare trene på tom mage? Ja. "Tom Mage, er du gæren? Du har gøy prestér og alt mulig." Jeg har aldri prøvd det. Det bare høres helt sykt ut å trene på Tom Mage. Det er litt logikken tilbake til det med ikke å spise i frokost. Det er mye vi har fra barndommen og reklame i matføringsindustrien. Det å trene på Tom Mage høres helt galskap ut. Helt til du prøver det selv. Det er det ene, at du får veldig kick av det. Andre er at den dagen du bryter en langvarig faste, spesielt sånn type hvis du har vært to, tre, fire dager og begynner å trene etter det, det kicket du får da er helt sinnssykt. Akkurat som kroppen er i en 3-0-versjon. Det er veldig rart. Ja, kult. Det har jeg ikke prøvd, men det skal jeg prøve. For å begynne å faste litt mer langvarig og trene litt mer. Treningen kommer snart, og det blir neste boka din når du har fått sånn skikkelig treningsånd over det. Men nå har jeg jo flyttet til Nesodden, så da er det litt sånn at når jeg bor rett ved marka, så er det ikke noen unnskyldning lenger. Jeg har også begynt å løpe litt mer etter at jeg har flyttet dit. Jeg kjenner meg veldig igjen, for jeg snakker om å isbade hele tiden, og jeg bor rett ved sjøen, ved stranda. Jeg har ikke isbadet eneste gang i hele vinteren. Nei, men det er dit du skal da. Ja, for det gjør hvertfall jeg. Vi kan gi hverandre et løfte der da, at vi må bli bedre på det vi sier vi skal gjøre. Jeg løp faktisk litt med datteren min i går, så hun hadde lyst til å være med og løpe. Så vi hadde en liten tur oppi marka. Så jeg jobber med saken da. Ja, ja, ja. Jeg prøver å få døtteren min inn på mange ganger. Det var ikke så mye løping der i går. Men uansett, det vi gjør mye hjemme hos oss, det er jo spising da. Vi har ikke så mye mellommåltider. Vi får prøve å kutte det til beste evne. Men når du har små barn, når de er sultne, så er de så jævlig sultne at de kan faen ikke vente til middag, så går de inn i kjøleskapet og skal hente seg noe. Da er det bare å sette penger i lås på kjøleskapet. Nei, nå må du vente. Det må de også lære seg, og de må også tåle det. Det er en fin ting å bli skikkelig sultne før middag, og så kan du spise masse mat. Ja, da spiser de også bra. Det er jo det, og det er ingenting mer tilfredsstillende for en forelder, selv når de har stått og slavet over grytene selv, at man da har skikkelig sultne barn som kaster i seg både to og tre porsjoner og spiser med stor appetitt. Det er jo sånn der, du har et setning i boka di som også Birgit Svihus sa her da han var i podcasten her, og det er jo ikke spise når du ikke er sulten. Kjempebra regel. Jeg tenker på når vi snakker om barn nå. Barn spiser jo ikke... De spiser ikke så veldig mye når de ikke er sultne, men de er sultne ganske mye. Det er ikke sånn at de går og kjekker i kjøleskapet og skal ha små måltider som vi voksne har. Jeg vet ikke. Det kommer litt an på hva man har i kjøleskapet, eller hva de vender seg til at det finnes tilgjengelig i huset. Og så er det nok barn forskjellige der også. Jeg vet ikke om det finnes noen regler, men jeg vet ikke om barn er sånn som... Voksne kan være ferdige til å spise når vi ikke er sultne. Men det kan også handle om at vi spiser etter sånne konvensjoner. Vi har en oppfatning om at vi skal spise frokost, og da skal vi spise frokost da enten du er sulten eller nei. Det vil jo typisk ha blitt påvirket av hva har du gjort i det siste, hvordan har du spist, hva har du spist. Sånn som når du forteller at du spiser en stor biff før du går og legger deg, så kan det gå til at du dagen etterpå egentlig ikke er sulten. og at du holder deg ikke sulten ganske lenge, men da liker du å være en som spiser etter klokka, så spiser du da den personen med havregryn eller hva det er, klokka åtte, uansett om du er sulten eller nei. Og det er noe av det vi voksne gjør litt feil. Vi glemmer den intuitive spisingen, og glemmer å lytte til kroppen. Spiser det vi pleier å spise, og spiser to brødskiver enten du er skrump sulten eller ikke sulten. Det gir jo ikke mening egentlig. Du bare vet at hvis jeg ikke spiser noe, så kommer jeg til å bli sulten senere, så da tar jeg de skivene nå, og så slipper jeg det etterpå. Det er litt den logikken der. Ja, ikke sant? Akkurat som om det er logisk. Nei, men vent til du er sulten, så spiser du ordentlig mett da. En ting som jo er veldig typisk, som ofte blir kontra med, enten på min egen vegne, eller på at hvis man ikke skal ta det mellommåltid, eller faste alt, så er det sånn, ja, men hva skjer med blodsukkeret ditt? Du må få blodsukkeret, du må holde blodsukkeret oppre. Jeg skal ikke si at jeg er ekspert på blodsukkeret, men jeg miste ikke at den andre personen har heller ikke så veldig god feiling på blodsukker. Antageligvis ikke. Det er også en feil oppfatning, vi har jo så vidt nevnt det litt nå, men det er en feil oppfatning at at vi har blitt lært opp til at blodsukker er noe vi skal regulere selv utenfra med maten, og at man skal spise for å få opp blodsukkeret. Det er egentlig helt misforstått. Ja, det er slik at når vi spiser noe som inneholder karbohydrater, så vil blodsukkeret stige, men det kroppen forsøker å gjøre da, er å få ned blodsukkeret igjen, så fort som mulig, til normalen. Det er derfor vi har insulin, som vi skiller ut når vi har spist karbohydrater, som gjør nettopp det, og sørger for å få sukker ut av blodet og inn i celler der det kan lagres enten som fett eller som glukogen i lever, fordi at høyt sukkerinnhold, altså glukosinnhold i blodet, er jo skadelig for oss. Så det er derfor kroppen iverksetter dette her kjempefort. Så det er en total feil oppfatning at det er noe som er positivt i seg selv, at vi liksom skal prøve å holde blodsukkeret oppe liksom. Hvis man prøver å gjøre det og jobbe på en måte systematisk med det, så vil man jo påføre seg selv skade. Du kunne jo i prinsippet holdt blodsukkeret høyt hele tiden ved å gå småsuper på brus for eksempel. Da vil man jo ha et forhøyet av blodsukkeret hele tiden. Det vil føre til skade på blodårene og på komponenter i blodet, blodåreveggene, på celler som forter rundt i blodet, I det hele tatt, det er jo veldig godt dokumentert, og det er jo derfor vi har denne funksjonen hvor man skal ha blodsukkeret ned igjen. Så kroppen søker å så fort som mulig komme tilbake til normalen. Så det er helt feil oppfatning at vi skal styre det der selv innenfra. Det styrer jo da... Det styrer kroppen selv ved hjelp av hormoner. Vi har en finjustert sensor i pancreas, eller bukspyttkjertelen, som hele tiden kjenner på hvor mye glukose det er i blodet nå. Er det passet mye nå? Hvis det er for mye og det stiger, da sender jeg ut insulin for å få nivåen ned. Er det for lite nå? Da må vi sende ut litt glukagon, som da øker glukosetiden. friøringen av den lagret glukosen, pluss setter i gang egenproduksjon av glukosen. Så dette er kjempefint, finjusterte systemer. Og de fungerer helt utmerket når vi ikke spiser. Så mellom måltider sørger kroppen for å styre dette her. Så vi skal ikke drive og tenke på at vi skal ha opp eller ned blodsukkeret. Vi skal spise... noen måltider og tilfører det kroppen trenger av mat da, og så fikser både lever og bukspyttkjertel og sånn dette her med blodsukker. Så det er sånn, ja, det er jeg hører det hele tiden når jeg får sånn, ok, ikke si noe, ikke si noe. Jeg kan ikke alltid komme med mine tirader. Hahaha. Hold meg fast for å ikke kommentere på det. Når veninner sier at de må ha blodsukker, så er det bare, nei, du får ikke det, vet du. Du har ikke 30 sekunder på å forklare det i forbifarten. Du kan gjerne ha et minutt eller to, og så står du sånn, skal jeg stå og bli lært på det her? Ja, ikke sant? Nå skal du ha en liten forelesning om hormoner og organer. Men det er jo interessant at det problematiseres det med blodsukker uten at du helt vet hva det er, men det er noe i den følelsen at akkurat nå trenger jeg en frukt eller en sjokolade eller en cola, sånn at jeg kan komme opp og hedde litt igjen. Det er noe som man misforstår det som et kick, en måte at nå må blodsukkeret mitt være lavt, nå må vi ha noen boller og få i gang denne konferansen eller seminaret her, nå er det lav stemning her, få inn litt frukt og boller nå, så var det det. Men det er jo sånn at vi responderer jo på dette, altså hvis vi spiser sånne søte ting for eksempel, vi responderer jo på det med en belønningsrespons fra hjernen, så det kan jo virke veldig sånn, det virker jo positivt, eller man får en sånn god følelse, ikke sant, når man har spist et eller annet... som inneholder noe sukker for eksempel. Men jeg tenker også som ofte hvis man sitter litt på ettermiddagen og kanskje blir litt ukonsentrert og er litt sliten og sånn, det du egentlig trenger da er å ta deg en liten runde rundt kontorbygningen, få litt frisk luft og bevege deg litt i stedet for å stappe på en bolle. Ja. Løp litt i trompet eller et eller annet sånt nå. Det vil antageligvis være en mye bedre strategi. Ta en kopp kaffe da, skrable litt med noen kolleger, så er man pigg igjen. Jeg er enig i alt, det er bortsett fra den kaffen. Det må vi passe på. Der er det jo mange som bare slurper kaffe utover dagen nå. Det blir jo veldig sånn... Mye kaffe. Ja, man skal ikke gjøre det så veldig hodløst, det er jeg helt enig i, og mange drikker nok alt for mye og alt for sent, så må det gå utover søvnkvaliteten. Og en annen ting, det er liksom sånn kjepphest, det som også skjer når man driver og lager så mye kaffe utover ettermiddagen, er jo at det blir stående på disse kannene, sånn udrukket kaffe, og så tømmer man det bare ut på ettermiddagen, og det får jeg litt sånn fnatt av, for er det noe mer arrogant Vi her oppe i nord liksom kjøper den ekstreme luksusvaren, dyrket på fattige lands veldig knappe naturressurser, og så frakter vi den hit, og så trakter vi den kaffen, og så gidder vi ikke å drikke den. Altså det er sånn ... Nei, vet du hva? Sånn kan vi ikke drive på. Det er faktisk superagent. Jeg trodde du skulle si at det samler seg jævlig mye fett nede på denne bånden av press. Jeg tror det var det du skulle si. Så drikker vi det der fettet og det jævelskapet nede. Det fettet hadde sikkert gått helt fint. Men jeg synes vi skal ha litt mer respekt for den kaffen. Det er jo en veldig respektløs omgang med en veldig knapp ressurs egentlig. Ja. Jeg har veldig respekt for min koffeinfri kaffe, for den er altså veldig knappet. Den er veldig mye mindre av den. Den drikkes opp. Ja, og den er dyr som bare fy. Er den det, ja? Den koffeinfri? Ja, jeg har bare en å velge i butikken som er en. Jeg sjekker ikke priten. Nei, ikke sant. Men ja, bare har litt sånn... drikke kanskje litt kaffe på formiddagen, så trenger man ikke å drikke ut over ettermiddagen. Ok, la oss gå og hoppe til bryting av fasten, breakfast, som jo mange kan tenke på betydningen av ordet breakfast. Nei, det var jo det. Det er jo litt interessant, jeg hadde heller ikke tenkt på det, for jeg begynte å researche og skrive om disse tingene her, at ordet faktisk betyr å bryte fasten, og det er jo... Det er jo akkurat det man gjør når man spiser breakfast. Så da bryter vi jo nattfasten, ikke sant? Og dermed så skrur vi jo da av forbrenningen av eget kroppsføttetroen. Vi må gjenta det sånn at det går ordentlig inn. Ja, det er viktig det. Det er det folk også skal si i stedet for å si at... For frokost betyr tidlig måltid, gjør det ikke det? Ja, det betyr egentlig det på... Jeg husker ikke hva som var den etimologien der. Det er ikke frokost, det er tysk. Nei, det kommer fra noe som er midlneder-tysk. Det er kanskje en eller annen tysk variant. som det kommer fra. En variant derfra da? Ja. Men ja, det kommer nok fra en variant av tysk. Jeg husker at jeg researchet det en gang, så husker jeg ikke helt hva det var for noe. Men det var ikke helt vanlig tysk hvertfall. Det var en annen type variant av tysk som vår frokost kommer fra, men det betyr jo et tidlig måltid. Tenk hvis vi hadde hatt et norsk breakfast, da hadde det vært litt mer effektivt å kommunisere hele faste greiene. Ja, fastebryter. Skal vi ikke ha fastebryting snart? Jeg er på en veldig koselig fastebryting med familien min her. Hahaha. Hva er lørdag så fastebryter vi? Det synes jeg vi skal innføre. Har du lyst til å komme på fastebryting? Egg, bacon og kaffe. Jeg synes vi skal innføre det. Det hadde vært litt morsomt å se hvordan folk reagerer på hva du snakker om fastebryting. Så er det nytt som har kommet. Nei, det er elgamat. Så hva skjer da når man inntar dagens første måltid? Ja, da skjer jo at man skrur av denne faste metabolismen som man har hatt i løpet av natten, hvor man har frigjort eget fett, eget kroppsfett, og levd godt på det. Og det går kjempefort. Det går på minutter. så er det akkurat som å skru av en kran, så bare stuper den der frigjøringen av fett fra fettvevet, fordi at så fort man da spiser, så stiger insulinnivåene, eller da stiger glukosenivåene i blodet. Det går så kjempefort, det er et par minutter, så er den første glukosen fra maten over i blodet, og dermed skjønner bukspikkjertlene dette her, skiller ut insulin, og så er det da denne insulinøkningen som gjør at fettfrigjøringen skruser. Ja. Så da er man jo på en måte inne i en motsatt type metabolisme, hvor kroppen da var, ok, nå kommer det mat utenfra igjen, fint, det jeg skal gjøre nå er jo da å begynne å lagre dette her. Lagre det som er til overs. Så hvert eneste måltid vi spiser, så blir det jo lagret litt, det lagres litt fett, og det lagres litt karbohydrater. Så da, og dette er jo også da styrt av hormoner, ikke sant, og først og fremst da insulin. Mhm. Og så skjer det i forlengelsen av det, så skjer det en del oppbyggende prosesser. Motsatt på en måte fra faste metabolism, da bryter vi ned molekyler, frigjør det vi trenger av energi og sånn, nå bygger vi opp. Da er det en sånn, hva kaller du for en sånn anabolfase, ikke sant? Mm. Så her har da kroppen god tilgang på energi, den har god tilgang på strukturelle ting som den kan bruke til å bygge, så da bygges det opp nye proteiner, og det bygges nye, hva nå kroppen trenger av forskjellige komponenter da og så holder vi det gående med det til det måltidet på en måte er for død, alle de næringsstoffene har kommet over i blod og blitt lagret i sine respektive vev typisk mest i lever og i fettvev også litt i muskler og sånn og så etter hvert så vil jo da denne mengden av næringsstoff i blodet synker igjen, og dermed synker insulin igjen, og så er man tilbake på en sånn normal tilstand. Og så etter hvert vil jo da insulinet falle såpass mye at da begynner vi å frigjøre igjen. Når det har gått en god stund siden vi spiste et måltid, så begynner vi å frigjøre fra lagren igjen. Så sånn går dette her frem og tilbake da, mellom de forskjellige typene metabolisme. Ettersom vi spiser eller ikke. Det er det som er interessant, at når man først begynner å spise på dagen, så vil man også bli sulten senere på dagen. Kanskje mye mer sulten enn man ville vært hvis man hadde gått for en faste. Det vil jeg tro, og det er i hvert fall det mange sier, også det jeg erfarer selv, at hvis jeg bestemmer meg for å faste en dag, så blir jeg mye mindre sulten den fastedagen, som er da en ren fastedag, enn hvis jeg da spiser en frokost og så faster resten av dagen. Da ble jeg insisterende og gnagende sulten. Da får du en knurrende mage som aldri gir seg etter hvert. Det har nok noe med det der, men hvis du først har satt i gang denne spisemetabolismen, og fått den insulinstigningen, så trigger du noen Hva skal man si? Noen sånne prosesser som gjør at man ønsker å få flere måltider. Fordi at når vi har denne lange nattfasten, så blir vi jo sultne i løpet av natten også, men da skiller vi ut hormoner som hjelper oss å holde oss sovende. Pluss at vi sover selvfølgelig, så vi merker det ikke så godt. Så dette merker vi jo mye mer i løpet av dagen når vi er våkne. Men så er det jo også sånn at, ja vi blir sultne, men det er jo også sånn at sulten er jo ikke en sånn vedvarende, ubehagelig, sånn linjær stigning av ubehag på en måte, som jeg tror kanskje en del tror. Og som jeg også kanskje trodde før jeg begynte å eksperimentere med dette her selv, og begynte å utforske hvordan det faktisk fungerer. Så sulten går jo bølger. Så det er også noe som man lærer seg når man faster, at den sulten kommer og går igjen, uavhengig av om man spiser, egentlig. Men man er ikke sulten hele tiden. Så det er også noe nyttig læring med å ikke spise, at man merker at det var ikke så farlig. Jeg var sulten i ti minutter, og så gikk det over. Det er jo mest interessant med hele fastereisen, er oppdagelsen av ... Det er så mange fine aspekter med det, sånn type den der ... sette pris på maten, for du tenker mye på maten, og du fantaserer på ting, luktesansen blir helt sinnssykt sterk. Når du lager mat i ungen, og du har vært på to dagers faste, all mat lukter jo fantastisk, i hvert fall råvarer. Og så er det jo det der med hvordan kroppen, var det du faktisk... hvor mye du kan pushe, ikke nødvendigvis pushe grensen din, men faktisk håndtere den sulten, at du faktisk kan mestre, sånn mestringsfølelse rundt det med å gå uten mat, og at du faktisk får det til. Det er ganske interessant å se hvor og merke til på egen kropp. Ja, det er veldig interessant. Så det har vært en skikkelig oppvåkning for meg. Men vi vet jo hvorfor det er sånn, og det er fordi vi skiller ut et hormon, et sånt sult-hormon som heter ghrelin, som skilles ut i magesekken. Og det kommer med en jevn mellomrom gjennom døgnet, selv når du faster. Og når disse ghrelin-nivåene stiger, så sendes signaler til hjernen, til sult, og medhetssenteret i Potala-museet som de tar sånn... Kom deg på jakt? Ja, ikke sant? Det er jo litt sånn, nå må du sette i gang og finne noe mat snart, liksom. Det er jo et slags sånn signal Så da er vi sultne en liten stund, og hvis vi da ikke spiser noen ting, så faller jo disse hormonene av dette hormonet igjen, og så er vi ikke sultne lenger, selv om vi ikke spiser noen ting. Så det er jo helt fascinerende, og det har man sett på studier, for eksempel du kan studere fastende mennesker gjennom et døgn uten mat, å måle da dette hormonene med jevne mellomrom, så ser man at ja, nå stiger det, nå er de sultne, og så faller det igjen, ja, nå er de ikke sultne lenger, så stiger det, så er de sultne. Og det er sikkert noen som har opplevd det, sikkert du også, at du kan legge deg sulten, og så kan du våkne mett. Og det er jo ikke fordi du har spist, det er jo fordi at hormonen Nivåene i blodet har endret seg da. Da hadde du litt høyere elinnivåer når du la det, og så er de falt. Og så er de lave når du våkner. Så det er veldig nyttig læring at det går i bølger. Så hvis man da er redd for å bli sulten, og det tror jeg mange har utviklet en slags sultskrekk. Ja, angst. Ja, ikke sant? Det er sånn, oi, nå er jeg litt sulten, nå blir jeg nødt til å gjøre noe med dette her, for ellers så kommer det bare til å bli verre og verre og verre. Det kommer til å bli utrolig ubehagelig for meg. Ja. det tror jeg mange tenker, mens hvis de da faktisk prøver å la være å spise, så vil de merke at ja, men den sultfølelsen forsvant igjen, og nå fungerer jeg helt fint. Og mange har jo opplevd det også i en eller annen situasjon hvor man ble skikkelig revet med av et eller annet, det var et eller annet kjempespennende og gøy man holdt på med, så bare ja, jeg drikker spisen og venter litt til, jeg skal gjøre dette her litt til, og så bare å, jeg er ikke sulten lenger, ikke? Og så går det noen timer igjen før man er sulten. Så Det er nyttig, jeg tror mange skal kjenne seg igjen i det, å få pushe det grenset, jeg kjenner flere i min familie som måtte spise av hver time, hver tredje time, veldig hysterisk på det, det håper mange gjør seg noen tanker rundt det, de som ligger i det segmentet der, så kan vi gå til helt andre siden aspekter også, som jeg synes er interessant, som er blitt fenomenet, i hele verden, som spiser et måltid om dagen. Hva sier forskning? Skriver du om det? Jeg har vel ikke gjort noen søk etter om det er undersøkt, eller om man har studert effekten av det. Jeg tviler på om det er noen som faktisk har studerte, men jeg skal ikke være altfor eppelkjekk i det. Men det er vel en sånn naturlig forlengelse av det at folk merker en god effekt av å ikke spise så ofte da. Og merker altså at de forlenger nattfasten, kanskje strekker den ut, kanskje ønsker å ha enda lenger nattfast, og til slutt så ender man jo da opp med ett eller to måltider, ikke sant? Det er en sånn der one meal a day eller two meals a day greie. Ja. så finner man kanskje ut at det er dette jeg trives med. Det er da jeg virkelig har det bra. Og føler meg frisk og opplagt, og har en stabil vekt. Da har jeg mye med disse tingene å gjøre. Så hva er det som gjør at man merker at man ikke trenger å slås mot vekta hele tiden, som veldig mange jo gjør, ikke sant? og har mye problemer med. Ja, selv stabiliserte meg på to måltider om dagen. Og så merker jeg at hvis jeg viker fra det, fordi det er gjerne i sosiale settinger, på helgetur med noen eller på ferie, så har de et helt annet måltidsmønster, så blir det typisk at man følger deres mønster. Det som skjer da, for det første er at jeg aldri er sulten til måltidene, som er litt sånn utilfredsstillende. Og så merker jeg etter hvert at jeg fungerer dårligere. Så jeg vil gjerne ha to måltider om dagen. Jeg vil vente på morgenen til jeg er skikkelig sulten, og så vil jeg spise et stort måltid, og så vil jeg vente til middag. Og så spiser jeg en gang til, og det er det jeg spiser. Og da har jeg det kjempebra. Og det som også er interessant med det, det er jo da en anekdote fra min del, men jeg har hatt masse problemer med irritabel tarmsyndrom. Jeg har reagert masse på mat og Og det er jo nesten borte. Hvis jeg bare spiser sjelden, så kan jeg nesten spise hva jeg vil. Og hvis jeg spiser ofte, så kommer alle de der problemene tilbake. Da krangler dette fordøyelsessystemet med en gang. Og det tør jeg å si fordi at det er så mange andre som har sagt det samme til meg. Som har sagt, nå har jeg begynt å følge dine råd, nå har jeg forlenget nottfastene, spiser jeg sjeldenere, jeg har sluttet å spise mellommåltider, og bare i bjøsen min er jeg vekk den. Jeg har ikke det problemet lenger liksom. Og det synes jeg er ganske fascinerende, og da begynner jeg å lue på om, er det en del mennesker som har fordøyelsesproblemer fordi de spiser for ofte? Jeg tror det. Ja, jeg tror også det. At det er antageligvis noe vi på en måte har fremmet ved å starte den der måltidskulturen hvor det er bra å spise ofte lite. Og det gjelder absolutt ikke alle, for det er mange årsaker til hvorfor man får sånne type fordøyelsesproblemer. Det kan være veldig sammensatt, og den der diagnosen er en håpløs sekkebetegnelse som innebærer masse forskjellige symptomer, masse forskjellige... Men for noen er jeg helt overbevist om at det er kjempeviktig, det der med måltidsfrekvens. Ja, det tror jeg også. Det er jo vanlige spørsmål fra jeg spør spesifikt, er det ikke sjeldent på en gang, det er vel kanskje tre, kanskje to måneder og hvis det er mindre enn det, så er det mange som spør, ja, men må du ikke spise fryktelig mye da? Det merker jeg kun egentlig de gangene jeg har spist en gang om dagen, at hvis jeg da er aktiv, og skal putte i meg det jeg vanligvis putter i meg, så må jeg spise et ganske enormt, veldig, veldig stort måltid. Mhm. Det synes jeg er vanskelig å beregne med det et-måltids-greiene. Hvor mye skal jeg spise forbi mett? Skal jeg stappe i meg for å kompensere for lunsj og den kveldsen eller tredje måltid? Det er vanskelig å beregne, så jeg synes det er lettere å operere med en og en enorm middag, og så får vi se hva som skjer til kveld. Ja, ikke sant? Og det er jo ikke sånn at man trenger ikke å lage helt strikte regler heller. Det er jo ikke som det er en del som søker det, at jeg skal gjøre det sånn, så skal jeg alltid gjøre det sånn. Man trenger jo ikke gjøre det. Hvis jeg er veldig sulten en dag, og mye mer sulten enn vanlig, og har virkelig lyst på frokost, så spiser jeg en tidlig frokost, og kan godt spise tre måltider om dagen en gang i blant. Det er jo ikke noe religion dette her. Men poenget er jo å komme inn i en slags måte å spise på hvor man lytter etter kroppens behov, og så ser på hvordan responderer jeg på dette her. Og hvis man da spiser... et eller to måltider om dagen, ikke klarer å opprettholde en sunn vekt og så videre, ja, men da spiser man jo åpenbart for sjelden. Da må man jo spise mer. Så det er jo ikke noe vanskelig å styre dette her egentlig, sånn sett, tenker jeg. Men det er noe å komme ned på et nivå, eller ned på et antall som gjør at man spiser sjelden nok da. For noen kan det være fire, for noen kan det være to, for noen er det en. Det er ikke noe fasit der altså. Sånn er det hvis du skal holde vekt, skal du gå ned i vekt, skal du gå opp i vekt. For mitt tilfelle bestemte jeg meg at jeg skulle gå fra 76, tenkte jeg, skal jeg faen meg, skal jeg opp på 80, skal jeg ligge der og vake litt, så var det sånn, hva faen legger man på seg, hva er den beste måten å legge på seg, så var det en som bare sa, spis masse dessert, jævla mye dessert, kake og sånn, det var liksom en sånn treningsinstruktørs råd, så spiste jeg jævla mye dessert en periode, og det var jo veldig effektivt da. Ja, det gjorde det jo. Det er jo den der, Det er på en måte den ekstra energimengden som kommer på toppen som du egentlig ikke hadde trengt da? Ja, det er jo litt egentlig basic, for det er jo litt sånn som jeg snakket med han Pimple Osdahl om, du spiser deg ordentlig mett på kjøtt, bacon og bare animalske ting, så du greier ikke å stappe i deg mer på et visst punkt, så er det bare mett. Men en dessert på toppen av det, det greier du alltid å skvise inn, for du greier alltid å få en litt sånn sjokolade eller noe godt på toppen av den, så det var en ganske effektiv måte å både stapp i seg og går kjapt opp i vekt. Jeg vet ikke hva filmskuespillere gjør når de skal legge på seg ekstra mye muskler på kort tid. - Når de legger på seg mye muskler, det vet jeg ikke, da må de jo trene masse. Man legger jo ikke på seg muskler og bare spiser noe. - Det er jo helt sinnssykt. Så det er sikkert noen helt ganske drøye menyr. Helt sikkert. De har jo sikkert veldig mye energirik mat da. Men sånne skuespillere som bare skal legge på seg å bli feite, de spiser pizza og drikker øl. Ja, sånn der superhelt-program og sånt. Ja, det gjør det nok, ja. Det var ganske hardt å skape en rolle som skulle betyde 200 kilo. Nei, det er ikke det. Ja, den blir litt dreg, kanskje. 140 kilo, eller 130 kilo. Det er noen som legger på seg i hvert fall 20-30 kilo for en rolle, for å kunne være litt mer oppbevisst i den rollen. Og det bringer jo så på fast opplegg. Ja. Hvordan kommer ned igjen til der du var? Ja, ikke sant? Du skriver jo i boka di om din egen faste historie. Ja. Hva er det for noe? Jeg har eksperimentert med faste, som jeg nevnte i sted. Jeg har hatt en del problemer med et kranglete fordelelsesystem. Og så har jeg prøvd mange forskjellige tilnærminger til å fikse på det, med forskjellige dieter og så videre, med litt sånn moderat effekt, egentlig. Og så er det en fagfell og venn som jeg samarbeider mye med, som heter Inge Lindset, som har vært den første i Norge til å begynne å introdusere kurs på noe som heter faste imiterende diet. Så dette var noen år tilbake hvor han introduserte meg for det, for da klagde jeg meg nød og bare kroppen grangler og klarer liksom ikke å Ja, opprettholdende god funksjon, jeg har alt for mye symptomer fra det, ikke bare sånn i fordøyelsesystemet liksom, men veldig mye sånn ledd og muskelsmerter og hodepin og utmattelse, det var mange sånne ting som plagde meg da, egentlig mer enn magesmerter og sånt noe som jeg kunne kanskje levd bedre med. Men i hvert fall så har han introdusert meg for dette her med fasteimiterende diet, som er et helt spesifikt opplegg, som en forsker som heter Valte Longo i USA, en italiensk forsker i USA, han har skapt denne dieten for å på en måte simulere fasteffekter med men med noe mat for å gjøre det enklere. Så det det går ut på er at man over fem dager skal spise lite energi, altså kaloriinnholdet skal reduseres ganske dramatisk. Og så er det også viktig at man skal spise lite protein. Fordi protein er noen av de sterkeste signalene om energitilgang, tydeligvis, for kroppen. Når man ikke får protein, så er det veldig sterke signaler om å sette i gang disse faste mekanismene så det man kan gjøre da i dette opplegget er at man kan spise litt, kanskje 1-2 små måltider om dagen Sånn at det er lettere å gjøre det sånn sosialt, ikke sant? Du kan for eksempel spise en middag sammen med barna, kanskje du da spiser en suppe eller et eller annet sånt nå. Så det blir ikke sånn at du må på en måte fem dager holde deg helt vekk fra omverdenen din for å gjennomføre det. Det er lettere å få til, pluss at man har det å se frem til, ikke sant? At man kan spise en liten salat eller en grønnsakrett eller et eller annet sånt. Men det er selvfølgelig lite mat, og det som skjer da i den perioden er at kroppen setter i gang alle disse faste mekanismene, som vi snakket om i sted. Det handler om dette med autofagi, og det handler om å aktivere disse her enzymene som driver med DNA, reparasjon og styrer genuttrykk og sånn. Men så skjer det også noen enda kulere effekter som følger av den ganske langvarige fasten, og det er at man aktiverer mer stamceller. For For alle organene våre har det vi kaller stamceller, som kan sørge for å fornye cellene i organene våre, Når vi da har fastet det en lang stund, så igangsettes disse stamceller, regenerering som det heter. Det som egentlig skjer da, da får du på en måte total opphusing innenfra. Du fornyer deg selv med nytt vev, nytt funksjonelt vev. Så det er ganske sånn ... Det er skikkelig kult, rett og slett, innenfor biologien, å se at det skjer. Og den dieten der er jo veldig, veldig spennende, for dette er det... sett mange spennende effekter på mennesker. Det har gjort noen forskjellige humanstudier med bruk av den dieten, og så har det gjort mange dyrestudier, og der har de jo klart å gjøre ganske fantastiske ting. Altså mus som blir satt på en faste inventerende diet, der har man greid å reprogrammere fungerende insulinproduserende celler ved diabetes type 1 for eksempel. Og ser at man får redusert eller man får regenerert dette her som normale isolasjoner av nerveceller i MS for eksempel, så ser det ut som at du kan gjøre ganske utrolig ting i dyremodeller forløpig. Vi vet ikke om dette her lar seg oversette til menneske, men det kommer det jo til å komme studier på. Det er masse studier allerede som er registrert med denne metoden. Så det som var greia, at jeg prøvde det en gang, så husker jeg at jeg merket en veldig stor forskjell, og så gjorde jeg det en gang til. Men så hadde jeg litt sånn... Hvor lenge gjorde du det på denne gangen? Da er det fem dager, det er et fem-dagers opplegg. Så skal du minimum ha en uke vanlig mat mellom, før du da begynner på den igjen. Og så husker jeg ikke helt hvorfor jeg fortsatte, men det var vel en eller annen... Det var vel også den... Det var en skikkelig bra... Jeg fikk en god følelse de siste par dagene. Mye euforisk følelse. Jeg føltes virkelig, virkelig bra. Og så var jeg veldig bra under den perioden også. Så tenkte jeg at jeg kjører det en gang til. Og etter gang tre, så skjedde det plutselig noen ganske dramatiske ting. Så da var det mye av disse muskeleledsmertene som jeg hadde slitt med lenge. Det var borte. Det var en ganske dramatisk forskjell faktisk. Infor en kalendermånd det her altså? Jeg husker ikke helt om jeg brukte bare en månd på det. Det kan være at jeg brukte litt lenger tid og at jeg hadde litt mer opphold mellom. Jeg husker ikke helt. Men det var en merkbar forskjell etter tre ganger. Og det var litt sånn tilfeldig at jeg gjorde det tre ganger. Og så har jeg sett etterpå at det er også det de har gjort i disse studiene. Så har de kjørt sånn tre ganger syklus. Så det ser ut som at hvis du har en eller annen helseproblem som kan... avhjelpes med forskjellige typer fastere regimer, så kan det kanskje i hvert fall dette regimet her da, da bør man gjøre det tre ganger før man gir opp. Før man sier at det ikke funker da. Så det har vært helt revolusjonerende for meg, og det Det har jeg også fortsatt å gjøre med ujevne mellomrom. Så tar jeg en runde med faste imiterende diet. For eksempel hvis jeg har vært på ferie, og så har jeg skjea ut, og så har jeg spist for mye potetskull og drukket for mye øl, og sjokolade og sånne ting, som kroppen min overhodet ikke er noe glad i, så kan jeg ta det som en kur etterpå. Eller jeg kan gjøre det hvis jeg vet, for eksempel, Hvis jeg skal presentere på en konferanse, så kjenner jeg at nå må jeg bare være maksskjerpet. Så gjør jeg typisk sånn i forkant. Hva spiser du i de imiterende ukene? Jeg pleier å gjøre det veldig enkelt. De som går på kurs, de får sånne få sånne menyer som er veldig varierte og spennende og man kan spise masse forskjellige ting, men det handler mye om hvis du skal spise såpass lite energi så blir det jo grønnsaker det blir jo mye det, man kan spise litt poteter og litt rotgrønnsaker og litt salat og sånn, så kan man jo for eksempel lage suppe og sånn av det da, så det jeg typisk gjør er at jeg lager en sånn svær porsjon med tomatsuppe og så spiser jeg liksom et suppemåltid og et salatmåltid kanskje om dagen eller noe sånn bare for å gjøre det enkelt ja, ok, så det er ikke noe animalsk nesten i det hele tatt? Nei, du kommer veldig fort opp i for mye protein ja til den dieten da. Og så gjelder det da selvfølgelig å fylle på med bra animalsk mat i etterkant, for da skal kroppen bygge seg opp igjen. Hva skiller det her fra 5-2-dietene, eller er det her det man kaller 5-2? Nei, det er det ikke. 5-2 handler om at to av ukens fem Unnskyld, altså to av ukens sju dager, så spiser du enten ingenting eller bare veldig lite. De fleste spiser et lite måltid, sånn kanskje rundt 500 kilokalorier ish. Så det blir en sånn delevis faste da, på to av ukens dager, og så spiser du da normalt fem dager, og da er jo hensikten, eller det som er viktig er at man skal spise normalt de andre dagene, da må man jo ikke drive og kompensere på en måte, og spise mer de andre dagene, så poenget er at man skal ha noen dager hvor man har lavt energiintak da. Men der er det jo ikke noe proteinrestriksjon, så noe av hemmeligheten med dette med fasteimiterende diet, er denne proteinrestriksjonen, for kroppen tror at den er i mye mer ... alvorlig faste enn det den er da og iverksette mye mer av disse fastemekanismene fasteimiterende diet er det det samme som man kan poengs på intermittent fasting? nei, intermittent fasting er det samme som periodisk faste ja, så vi skal gå inn på det periodisk faste, det jeg driver med det er vel det som setter tidsbegrenset faste altså jeg etter det som biff selvfølgelig, yoghurt mye fett, yoghurten du har med fast med har du fått tak i den forresten? Den russiske har jeg ikke fått tak i. Det var den greske. Den ligger alltid to-tre bøtter av inne i kjøleskapet. Den dunker. Skal det være mer enn avhengig? Det er min nye koffein. Det er jo... Også den enkleste måten å forholde seg til, det er jo litt artig, de som allerede ikke spiser frokost, er jo sannsynligvis også allerede kanskje inne i en slags periodisk faste ubevisst. Så for min egen del, mellom 11 og 7 er mitt spisevindu, og det er jo det som er essensen av tidsbegrenset faste. Tidsbegrenset spising, kaller man det. Ja. Det er ikke periodisk faste, det er noe annet igjen? Nei, det er noe annet. Tidsbegrenset spising handler jo om å begrense det antall timer på døgnet som du spiser. Litt sånn utover det som kanskje er vanlig nattfaste, hva noe det er nå. Men periodisk faste, da vil du typisk kutte måltider utover dette og ha lengre fasteperioder. Så det vanligste er vel kanskje å ha hele fastedager, og at man har de med mer eller mindre jevne mellomrom. Noen har kanskje bare en fastedag en gang iblant. Noen kjører det som kalles alternerende faste, du spiser en dag og spiser ikke en dag, og spiser en dag og spiser ikke en dag. Men da er det jo 5-2 som vi snakket om i sted, det er jo da en sånn type periodisk faste. Det er bare at den har blitt gitt et eget navn, og man har skrevet en bok på den. Ja, ikke sant? Branda den greia der, og det var jo smart, for når man da gir folk et sånn opplegg så er det lett å skjønne, ikke sant? Ja, jeg skal faste to dager, og jeg skal spise de andre fem. Veldig greit. Hvis noen sier, ta deg en fastedag en gang i blant, så blir man litt sånn, ja, men hvordan skal vi gjøre det da? Så det... Vi mennesker er veldig glad i tydelige oppskrifter. Vi er ikke så glad i gjør litt mer av det og litt mindre av det. Gjør akkurat sånn. Det er det mange som liker. Er det noen av de variantene som peker seg frem til? En ting er hva som er effektivt og funker, men det er også hva som er konsistent. Hva er det som er lett for folk i en vanlig hverdag med småbarns situasjon eller med høyt stress eller høyt tempo? Hva er det som er effektivt? Det er jo nok av gode forsøk. Dette funker kjempebra, og så faller man tilbake til den gamle synderen. Jeg kan bare snakke for min egen del. Det å spise utenfor mellom 11 og 7 som en hovedregel, det gjør jeg veldig sjeldent. Det er veldig lett å forholde seg til, og jeg spiser egentlig det at jeg spiser bare litt mer gjennom det vinduet. Så det er sånn... akkurat den biten har vært veldig enkel å forholde seg til, og det er vel mye nøkkeren her også. Ja, jeg tror egentlig at, jeg vet ikke om det er noen av dem som er enklere enn andre, det er kanskje litt individuelt der også, men det virker som om Det virker som om folk har en ganske stor evne til å gjøre slike endringer, hvis de bare får vite om at det er smart, og får en biologisk begrunnelse. Så det er noe med det, når man får vite at hvis jeg gjør sånn og sånn, så skjer dette her i kroppen min. Og det som er kult med sånne faste opplegg, er at man merker jo bedring ganske fort. Og særlig hvis man har et eller annet helseproblem, det Det kan være ganske dramatiske effekter på ganske kort tid, og det er jo utrolig motiverende når man da merker at ok, jeg gjorde den endringen her, det var ikke egentlig noe vanskelig endring engang. Plutselig har jeg det mye bedre. Plutselig er det mye lettere for å kontrollere energiantakket mitt, eller lettere for å kontrollere... jeg oppnår den vekten jeg har ønsket meg uten problemer, liksom, og oppnår egentlig, ser egentlig bare fordeler da, kanskje har bedre kognitiv funksjon, også som vi også snakket om det der med at man nyter maten så mye mer når man har ventet litt på den, så det er så mange fordeler, og det også som er Det å kutte måltider er jo gratis. Du sparer jo penger hvis du ikke driver og kjøper ultraprosesserte mellommåltider på kiosken her og der. Spiser litt sjeldnere, så er det mindre sjanse for at man ender opp med å kaste deler av måltidet sitt. Man sparer tid på å ikke drive å både skaffe seg og tilbrede og spise den maten. så plutselig får man frigjort en del tid, og den tiden kan man jo bruke på noe annet, eller man kan bruke den på å lage seg kvalitetsmat når man først skal spise. Så det er utrolig mange fordeler med det her å kutte litt ned på antall måltider og ta seg litt fasteperioder en gang iblant. Men jeg vet ikke om det er noe sånn Jeg vet ikke egentlig om vi har undersøkt hva som er de beste oppleggene. Jeg pleier å si at det beste fastene er det du klarer å gjennomføre. Det som du på en måte klarer å integrere i hverdagen din og leve godt med og trives med. For noen er det å ha litt mer av det vi kaller tidsbegrensespising som egentlig forlenger nattfasten. For noen holder det massevis og synes at det er helt topp og trives godt med det. Noen vil ha litt mer... faste perioder med jevne eller ujene mellomrom, og noen vi gjør som du gjør, ikke sant? Vi kjører sånn for lenge av faster just because. Ja. Men det er ikke litt sånn trist, det er liksom to innganger på det, og det er det jeg synes er så syndende, for den ene gruppa er de nysgjerrige, som jeg tenker er de som, å, det er spennende, det høres jo test ut, dette kan jo gi meg disse fordelerne. Så er det en langt, langt større gruppe som jeg tror bare egentlig agerer eller reagerer hvis legen deres sier at det er en god idé. Jeg tror vi har vært inn på flere ganger, jeg tenker om i Vesten eller om det er i Norge spesielt, eller Europa, at legen har en unik greie til det. Det er ikke før legen sier at det er et problem, at du har et ordentlig stort problem, og når legen sier kanskje du skal slutte å røyke, eller kanskje du skal slutte med ditt, så er det sånn, ja faen. Det er ikke et problem før legen sier at du kan dø hvis du fortsetter å leve sånn som du gjør. Jeg vet ikke hvordan leger stiller seg rundt det her med fasting og sånt, for det er jo noen som er helt firkantet på det skal være 40 år med forskning og beviser og sånn. Alt vil til side, så leger er veldig kjedelige når det kommer til disse tingene her. Ja, men så tror jeg leger er veldig heterogene også. Du har veldig stor forskjell mellom leger. Da har du en del av de som studerte ferdig da de studerte, og så var de liksom ferdige med å studere. Og så har du de som... Ja, det er nysgjerrig egentlig da. Ja, det er jo de som ikke er nysgjerrig da. Men så har du den andre gruppa, det er jo de nysgjerrig, som bare fortsetter å lære hele livet. Jeg vil jo tro at det er blant de at du finner de som... som vil bruke faste og anbefale det til pasientene sine. Det er veldig mange forskjellige måter å oppnå bedring for typisk sykdom i lidelser som er relatert til kost. For eksempel overvektsproblematikk. Det er ikke alle som klarer å gjøre gode kostendringer. Kanskje har man manglende interesse, kanskje har man en eller annen problematikk, et eller annet annet som hindrer en, kanskje har man veldig dårlig økonomi og synes at det blir helt umulig å begynne å kjøpe bedre råvarer og så videre, da har du råd til å faste. Det kan være en måte å sette i gang en bra spiral på, å snu en dårlig trend og starte med noe som man faktisk får til, mens mestrer merker god bedring ganske fort. Men det er jo sånn som du sier, må man ha 40 år med forskning. Det hjelper veldig når man får noen gode publikasjoner i noen tidsskrifter som er veldig anerkjent blant medisinerne. Og det har man etter hvert fått med forskning. For eksempel så kom det en artikkel, jeg tror det var i 2019, som kom i New England Journal of Medicine, som er liksom... Det er et av de aller høyest rangerte tidsskriftene som også legene forholder seg til. Da kom det en kjempegod gjennomgang om dette her med periodisk faste, hvor de tok for seg forskjellige typer faste opplegg, tok for seg hva som skjer i kroppen med tanke på det metaboliske og mer på cellulært, molekylært nivå. Tok for seg hvilke typer studier vi har på mennesker, hva er det slags resultater vi har sett der, og så litt om hva som er sett i dyrestudier, og også noe om hvordan kan du implementere dette her i dine pasienter. Så det var et kjempe, kjempegod artikkel, og sånne type artikler, de har potensial til å skape litt endring. For da har man Da har man noe håndfast å slå i bord med, hvor også da legene kan forsvare det de holder på med. Se her, dette er godt dokumentert. Det er ikke noe kvakksalveri å foreslå faste opplegg. Det er god dokumentasjon på at det er veldig nyttig. Så jeg håper og tror at det kommer en endring der, og at det vil bli mye mer vanlig at faste vil bli en sånn, eller forskjellige fastemetoder vil bli foretrukken behandling for mange av de tingene vi medisinerer nå, fordi at de har bedre effekt uten alle de bivirkningene som medisinene har. Har du sett den faste dokumentaren som heter Sult som medisin? Det var jo sånn Schrødingers kattprogram. Den ligger ute på YouTube nå. Så de som er interessert kan bare google seg frem til den. En time pluss dokumentar eller noe sånt. som ble laget for noen år siden. Den er kjempefin, veldig informativ. Det som også er interessant er at de trekker fram at for eksempel Russland har en lang historie om å bruke fasting som terapi på masse forskjellige typer lidelser. Og der ligger det i forskjellige... kurbade, hvor de holdt på med dette her. Masse, masse, masse håndskrevet dokumentasjon. Men det er ingenting av dette her som har blitt publisert, og det er kjempesynn. Så tenk hvis noen kunne satt seg ned, transkribert dette her, eller fått det inn elektronisk, og så begynte å samle disse dataene, og så publiserte det. Der hadde det vært utrolig mye spennende. Men det har blitt brukt for Ja, masse forskjellige typer, sånne rheumatiske lidelser, for høyt blodtrykk, for diabetes type 2, for hjertekarsykdom, for overvekt selvfølgelig, veldig mange forskjellige sånne typer lidelser som folk har blitt veldig mye bedre av fast opplegg. Jeg har litt med sånn, jeg tenkte noe med en gang, så kan det være en tradisjon fra den ortodoxe kirken som står veldig sentralt i i Russland og har gjort det over veldig lang tid, at det er kanskje en arv fra kirken og den kristne tro, at hvis fastinget står så sentralt i Russland, at det er kanskje noe som er en avart, eller kanskje har overlevd i større grad som en kunnskapsgreie gjennom religion, kanskje? Kanskje, jeg vet ikke. Jeg vet ikke om det har noe... utspring derfra. Men det virker som at dette her egentlig var sånn rent medisinsk, altså at de har gjort egentlig gjort sin egen forskning og gjort sine egne erfaringer og brukt de til å behandle pasienter uten å bruke medikamenter. Så nei, jeg vet ikke om brinnelsen, men det er jo spennende. Det er sikkert noen som vet noe om det. Garantert. La oss avslutte med en fastespesial her med noen sånne type vanlige spørsmål da. Ja, det vanlige spørsmålet er jo det. Du spurte om jeg drakk kaffe når jeg faster. Det er akkurat det jeg skulle si. Hva kan man drikke når man faster? Det er det spørsmålet jeg har fått hundrevis av ganger. Så det går han hele tiden, så det er veldig viktig at vi får snakket om det. Det er det folk er mest opptatt av. Jeg er ikke sånn, er det farlig? Kan jeg dø? Hva gjør jeg med mat og vekt? Det er sånn, kan jeg drikke kaffe? Kan jeg drikke Pepsi Max? Ikke sant? Så... Jeg drikker kaffe selv når jeg faster, eller te, men uten noe melk eller noen form for søtning. Noe av fasteffekten handler om å ikke få energi. For du skal holde deg i den metaboliske tilstanden som betinger at det ikke kommer noe energi inn. For så fort man får noe energi inn, så skruer man av den faste metabolismen. Som vi snakket om, hva skjer når man spiser frokost? Så den må man jo opprettholde, så det er det ene. Og Ja, og så er det jo spørsmålet da, har det noe å si at man drikker kaffe og te for eksempel? Altså vann og kulser og vann og sånt, tenker jeg er helt uproblematisk, eller det bør man egentlig drikke så mye man vil. Og så er det dette med kaffe og te og sånt, og det er litt mer usikker på hva det har å si for selve fasteffektene, og det er fordi det er noen stoffer i kaffe og te som utløser noen fordøyelsesresponser. Fordi at når man drikker kaffe, for eksempel, så setter det i gang magesyre, eller det løser ut magesyre i magesekken. Rett og slett fordi det kommer disse garvestoffene, disse bittere stoffene i kaffe og te. Og så setter det i gang... noen hormoner, altså det skilles ut noen hormoner i tyntarmen som følger av at det kommer magesyre ned i tyntarmen, så skilles det ut noen hormoner, for eksempel noe som heter kolosystokinin, som igjen vil påvirke at vi skiller ut bukspytt og galler, for det er et signal til bukspyttkjerteren og til gallerblæra, så Det som skjer, det blir en slags domino-effekt, og dermed skilles dette ut i tarmen. Da har du egentlig satt i gang en del fordøyelsesprosesser, selv om du ikke har spist noe. Og så vet ikke jeg om dette skruer av noe av reparasjonen over likeholdsarbeidet som skal gå i tarmen mellom måltider. Men jeg vil egentlig tro at det gjør det til en viss grad. Og så er det ganske åpenbart at det tar ikke vekk hele faste-effekten, fordi det er jo veldig mange som faster å drikke kaffe og te og har kjempegod effekt av det. Så da tenker jeg en at gjør det som fungerer. Gjør det du klarer, ikke sant? Hvis du ikke klarer å faste uten å drikke kaffe, så drikk noe for all den kaffen. Og så kan man kanskje prøve å se om man klarer seg med en kopp mindre enn man ville gjort det ellers, eller... tynne litt ut, eller... Ja, ikke sant? Et eller annet sånt, så man kan strekke det litt, og så heller vente kanskje med å ta den siste kaffekoppen til man da spiser lunsjen, hvis man faster frem til lunsj, for eksempel. Eller noe sånt. Ta en koffeinpille. Ja, hvis man må ha det, så kan det hende at det... funker, så jeg vil ikke fraråde det. Men hvis man er helt geeky på det, og tenker at jeg skal ha alle de molekylære mekanismene satt i gang som kan tenkes kan fra faste, så tenker jeg kanskje at vannfaste er det ultimate. Men jeg mener absolutt at ikke det er nødvendig. Og så er det dette med kunstsøtning, lettbrus, tyggis og så videre. Det har jo også noen effekter på Metabolismen vår, det får ikke blodsukkeret til å stige, men likevel så responderer vi på det med å skille ut noe insulin, i hvert fall noen av disse søtningsstoffene kan gjøre det. Og dessuten så er jo disse søtningsstoffene, det er jo et eget kapittel, vi skal snakke om det i en egen episode. Jeg tror det. Men det er altså så mange udokumenterte, eller tidligere ikke dokumenterte, negative effekter av å spise søtningsstoffer. at jeg anbefaler ikke det uansett. Der er det veldig mye vi ikke har forsket og funnet ut. Vi har liksom antatt at de er helt harmløse fordi de ikke inneholder noen kalorier, men det er veldig mange andre ting ved det vi spiser og drikker som ikke handler om kalorier som påvirker oss. De har bioaktivitet, som det heter, de påvirker biologien vår. På en måte vi ikke har undersøkt godt nok, så det ser ikke ut som at de er bra for oss i det hele tatt. Så jeg anbefaler ikke det i det hele tatt. Ok, men var det et annet siste spørsmål som typisk faste spørsmål som folk lurer på før de skal sette i gang? Gjerne folk som kanskje er nye i det, eller ... Ja, hva er det de spør om med faste da? Muskeler, muskelsvinn. Ja, det er noen av disse mytene da. Kanskje vi skal ta disse mytene. Det er jo en myte at hvis du ikke spiser så mister du muskelmasse. Men det gjør man ikke i løpet av kortvarig faste. Altså faste opp til... fire-fem dager er det vist i studier at hvis du bare opprettholder gjerne litt lett trening, at du beveger deg litt så mister du ikke noe muskelmasse på det. Og det gir også fullstendig mening biologisk eller evolusjonært. For tenk hvis vi mennesker i en periode uten mat bare skulle bryte ned alle musklene våre, så vi ble helt dysfunksjonelle, ble liggende som en liten slapphau når vi ikke hadde fått noe å spise. Hva slags... Hva slags overlevelse hadde vi hatt sjans til å ha opp igjennom evolusjonen? Det gir jo ikke mening. Det folk opplever er jo tvert imot det motsatte, at muskelmassen holder seg, at man blir skjerpet, at man yter bedre, både fysisk og mentalt. Så det stemmer ikke. Men det er klart at hvis man faster veldig, veldig lenge, og faster så lenge at man bruker opp energireservene, altså fettreservene sine, så vil jo kroppen etter hvert gå hartløs på muskler, på muskelprotein, men den gjør ikke det til å begynne med. Vi har mekanisme for å spare muskelprotein. Så kroppen er mye smartere enn det mange av de som advarer mot faste er. Og så er det et annet spørsmål jeg har fått mange ganger, så vil jeg nesten ta det også. Det er en myte at kvinner i fruktbar alder ikke skal vaste. Fruktbar alder? Ja, at det ikke er bra for kvinner med tanke på fertilitet. Jeg vet ikke helt hvordan myten stammer fra, men jeg tror den stammer fra blant annet en studie som undersøkte hva som skjedde når man fastet, det var veldig slanke kvinner, de hadde veldig lav fettprosent, og så fastet man de i 72 timer, bare med vannfaste, opp mot eggløsning. Og så så man hva skjedde med de da som målte hormonnivåer og sånn. Og det man så da var at det var ganske store endringer i hormonnivåer, og hos noen av disse kvinnerne så ute ble eggløsningen, i den syklusen, men det var bare den syklusen. Og så gjorde man det samme eksperimentet med dam og normalvektige kvinner som hadde litt mer fett på kroppen, og da fikk man ikke den effekten. Så det ser ut som at hvis man er veldig, veldig slank, typisk fitness-utøver eller toppidrettsutøver slank, med tanke på fettprosent, og ønsker å bli gravid, så er det ikke smart å faste i 72 timer rett før egleisning. Men det er litt sånn. Det sier seg litt selv. Så jeg tenker at det er ikke noe vi skal ha advare mot på generell grunnlag. Tvert imot så ser man det at noen av de tilstandene som er forbundet med nedsatt fertilitet, for eksempel PCOS og altså overvekt generelt, der bedrer jo fertiliteten seg når de kvinnene går ned i vekt. Så hvis man for eksempel kan få til det med faste, så vil det jo være en positiv effekt på fertiliteten av det. Så jeg tenker at det ikke er noen grunn til å advare mot det. Og så er det mange som spør om gravide og ammene kan faste, og det tenker jeg at det ikke er noe man skal begynne å eksperimentere med i en sånn situasjon hvor kroppen er i endring, og du har et økt energibehov, og du har et annet menneske som skal leve på deg, så ville jeg ikke begynt med det da. Det gir ikke helt mening for meg at når du skal være stor og ha masse energi og spise for to, at du skal konservere og drive og Da skal du egentlig bare frotse i det. Ikke frotse, men... Ja, men man trenger passeformaten da også. Men jeg tenker, hvis du da har... Jeg tenker, nå tenker jeg så lange fastere da. Ja, det skal man i hvert fall ikke. Jeg skal ikke kjøre noen 80-timers faste da, for man er avhengig av en energitilgang. Men la oss si man er vant til å ha ganske lang nattfaste da, og har en stabil vekt, og alt fungerer veldig godt... med det, og så blir man gravid, så ser jeg ikke noen grunn til å endre det så lenge man legger på seg normalt, alt fungerer sånn som det skal. Men jeg vil ikke begynne å eksperimentere med det midt i svangerskapet, eller midt i en ammeperiode. Det må man på en måte kjøre inn på forhånd, eller så må man vente, tenker jeg da, til man er ferdig, før man eksperimenterer med sånt. Det er ikke litt gøy å gå inn i sånt mammaforum og bare sånn, nå skal jeg og fosteren mitt trene litt på fasting. Vi tenkte kanskje på 48-96 timer, hva kan dere anbefale? Se hva stemningen blir der da. Men hvis vi tenker sånn evolusjon igjen, altså det er jo veldig sannsynlig at også gravide kvinner opp igjennom har gått lange perioder uten mat og det er jo derfor vi har disse systemene i kroppene våre for å sørge for energitilgang ikke sant, også uten uten mattilgang, så antageligvis så går det veldig fint, men jeg vil ikke anbefale å begynne å eksperimentere med det da da kan man godt vente ja Jeg er på hovedet ingen ekspert, men hver gang jeg snakker med deg så lærer jeg nytt om ernæring og fasting. Den gangen her så lærte jeg masse nytt om fasting som jeg ikke visste fra før. Jeg håper de som har hørt på har fått utbytte av det. Vi har jo følt vi har gått veldig basic til verks og også gått inn på dypere og mer avanserte ting også. Så kan de som har lyst til å lære mer om det her, kan de kjøpe boka min for eksempel. Det er flere kapitler om fasting og sånn, hva vi skal spise da. Ja, definitivt. Det er et hot tips. Det er vel en stor sannsynlighet for at den er ute når du hører denne podcasten her, hvis det er sånn frem i tid. Den er hvertfall i forhåndssalg, for den kommer 9. mai i forhåndssalg, og så blir den tilgjengelig fra 19. mai da. Er det noen boksigneringer der? Jeg har ikke boket deg enda, men de som forhåndsbestiller får signert utgave, i hvert fall de første. De ti første som sender melding på Instagram får også svar fra denne fast spesialen her. I den direkte meldingen. Ja, ok, det skal jeg klare. Jeg skal ikke bare gi deg masse ekstra arbeid der, men det er sikkert veldig mange steder det skjer i å Det er vel veldig naturlig omlagt. Det er en ny gransjon også, bare ta kontakt via Messenger og Instagram. Ja, det er veldig mange som gjør det. Jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare alle de som sender meg meldinger med spørsmål, men jeg skal ta de ti første som responderer med emneknagg din podcast og faste. Så lover jeg det. Ok, on to the next one. Da er det ultraprosessert mat på menyen her.