94. Hvordan vi kan styrke barn indre trygghet med yoga og mindfulness . Gjest: Katarina Magnus
I Helsetipspodden diskuterer Nette Løno og Katarina Magnus hvordan yoga og mindfulness kan styrke barns indre trygghet. Magnus, grunnlegger av Yoba.no, deler sin kunnskap om å bruke disse verktøyene i barns hverdag, og Løno deler egne erfaringer med musikkbasert miljøbehandling. De fremhever viktigheten av å skape rom for ro og selvrefleksjon i en travel hverdag.
00:30
I denne episoden utforsker vi hvordan yoga og mindfulness kan styrke barns mentale helse og emosjonelle velvære.
04:17
Vi snakker om viktigheten av verktøy som yoga og meditasjon for å styrke barns selvfølelse og redusere stress.
33:59
Bølgepust skaper visuell og konkret læring for barn, samtidig som det styrker relasjoner mellom voksne og barn gjennom lek.
38:42
Taleren diskuterer betydningen av mindfulness, ro og aksept i barns hverdag for å håndtere stress og stimulering fra omgivelsene.
52:39
Konferansen fokuserer på barnehelse og viktigheten av mental trening for foreldre og fagpersoner som jobber med barn.
Transkript
Nevnt i episoden
Yoba.no
Katarina Magnus' nettbaserte univers med yoga- og mindfulnessøvelser for barn, nevnt som et eksempel på ressurser.
Katarina Magnus
Gjest i podcasten, grunnlegger av Yoba.no, ekspert på yoga og mindfulness for barn.
Recharge Health
Annonsør for podcasten, selger rødlysterapi-apparatet Flexbeam.
Flexbeam
Rødlysterapi-apparat fra Recharge Health, nevnt som et produkt.
Nette Løno
Vert for Helsetipspodden, interessert i mental helse og velvære for barn.
Audun Musche
Musikkterapeut som inspirerte Løno, nevnt som en lærer og inspirasjonskilde.
Misha
En inspirasjonskilde for Magnus innen pust og bevegelse, nevnt som en inspirasjon.
Norges første barnehelsekonferanse
Konferanse arrangert av Katarina Magnus, nevnt som et eksempel på hennes arbeid.
ADHD
Nevnt som et tema i diskusjonen om barns uro og overaktivitet.
Quality Hotel, Sarpsborg
Sted for Katarina Magnus' barnehelsekonferanse.
Marte Roa Syversen
Ekspert innen barnehjelp, nevnt som en foredragsholder på konferansen.
Fredrik
Mentaltrener og coach, nevnt som foredragsholder på konferansen.
Instagram
Sosial medieplattform hvor Løno oppdaget Magnus.
YouTube
Plattform hvor Yoba.no deler gratis materiell.
Spotify
Plattform hvor Yoba.no deler gratis materiell.
NRK Super
Nevnt som et eksempel på gode barneprogrammer.
Deltakere
Host
Nette Løno
Guest
Katarina Magnus
Sponsorer
Recharge Health
Poeng
Barn trenger en arena hvor de kan trekke seg tilbake, kjenne etter og hvile.
Viktigheten av å gi barn rom for å regulere nervesystemet.
Vi lever i et samfunn med høyt tempo og mye press, og barn trenger verktøy for å regulere nervesystemet.
Forklaring på behovet for mindfulness og yoga for barn i dagens samfunn.
Barn som har det bedre med seg selv, har det også bedre med andre.
Forbindelsen mellom indre trygghet og sunne relasjoner.
Påstander
Overdiagnostisering av ADHD hos barn med mye energi.
Påpeker at mye energi hos barn ikke automatisk betyr ADHD.
Mobbing kan reduseres gjennom å styrke barnets indre trygghet og selvfølelse.
En forebyggende tilnærming til mobbing.
Barn lærer dårligere når de er uregulert i nervesystemet.
Understreker viktigheten av hvile og nedregulering for læring.
Lignende
Laster
Episodens annonsør er Recharge Health, som selger rødlysterapi-apparatet Flexbeam. Flexbeam er en bærbar og brukervennlig infrarød terapienhet som kan brukes blant annet ved muskelsmerter, søvnplager, idrettsskader, lite energi og magetarnplager. Du får rabatt med koden HELSTIPSPODDEN.
Hei og hjertelig velkommen til helsetipspodden. Mitt navn er Nette Løno, og denne podcasten har jeg skapt med et stort ønske om å formidle verdifull kunnskap om helhet i helse. Her vil vi utforske hva vi selv kan gjøre for å leve et friskere liv med mer livsglede og balanse i hverdagen. I dag skal vi dykke ned i et tema som ligger mitt hjerte nær. Hvordan kan vi hjelpe barn og unge til å oppleve innre trygghet, selvaksept og emosjonell balanse?
Vi lever i en verden fullt med støy, krav og forventninger. Derfor tenker jeg at det er viktigere enn noen gang at vi gir barna våre gode verktøy for å styrke deres mentale helse og emosjonelle velvære. Jeg drømmer om en fremtid der yoga, mentasjon og mindfulness blir en naturlig del av barnehage og skole på alle trinn. En fremtid der vi sammen, og som familier, kan bruke kraftfulle enkle metoder for å hjelpe barna våre til å finne ro og styrke i seg selv.
Men hvordan skal vi få dette til? Da jeg oppdaget Katharina Magnus på Instagram ble jeg så glad. For hun brenner for akkurat dette, og har en enorm kunnskap om hvordan vi kan bringe disse verktøyene inn i barns hverdag. Katharina er grunnlegger av Jobba, et inspirerende univers som tilbyr kompetanseprodukter i yoga, mindfulness og meditasjonsøvelser for barn, basert på pedagogikk og neurovitenskap.
Hun jobber for å gi barn verktøy til å utvikle, nettopp det jeg nevnte tidligere, nemlig indre trygghet, selvaksept og emosjonell balanse. Og mener at yoga mindfulness kan være en lekende og naturlig vei inn i dette. Gjennom jobba skaper hun rom for barn til å utforske nærvær, hvile og bevegelse, helt uten press eller prestasjonskrav.
Som arrangør av Norges første barnehelsekonferanse arbeider hun for å gi voksne innsikt til hvordan vi kan møte barn med større forståelse, slik at de får rom til å være seg selv og utvikle en sterk følelse av egenverdi. Katharine og Dyb er engasjerte hvordan stress, frykt og traumer påvirker barns hjerner og nervesystem.
Hun deler sin kunnskap gjennom kurs, foredrag og samfunnsdebatt, og hennes hjertesak er å bygge broer mellom forskning, praksis og livserfaring. Slik at barna våre kan ha det bedre, både med seg selv og med andre. Hennes personlige reise, preget av erfaring med alvorlig endometriose, ufrivillig barnløshet og depresjon, har gitt hun en dyp forståelse av hvordan kroppen lager stress og utrygghet og traumer.
Gjennom mentaltrening, egenskjærlighet og selvomsorg har hun funnet veien tilbake til balanse og livskvalitet. Og i dag hjelper vi andre, både barn og voksne, med å finne den samme styrken og roen. Dette er en samtale jeg gleder meg veldig til. Velkommen, Katharina!
Wow, for en intro. Jeg blir helt rørt. Tusen takk for at jeg får være her. Det er en glede. Jeg ble så glad når jeg oppdaget deg for dette er egentlig en episode jeg fra før jeg startet helsetipspodden har hatt lyst til å gjøre. Og litt hvor det kommer fra er nok for at nå har jeg jo små barn selv, og så er jeg jo veldig opptatt av nervesystemer i forhold til stress.
Og så tok jeg en utdannelse inn i en musikkbasert miljøbehandling for barn og unge. Ja, faktisk, når jeg var gravid med eldstemann, så nå er jeg syv. Blant annet så var Audun Musche en av lærerne. Og der lærte vi, ja. Og der fikk vi kunnskap om hvordan vi skal bruke musikk, bevegelse, pust for å
hjelpe barna våre både til å skape fellesskap, vennskap, stå i egen kraft og så videre. Og så har jeg vært sånn, hvor er den personen som skal snakke om dette? Og der var du. Ja, og jeg har jo vært flere ganger hos Misha og har også arrangert han selv. Så han er jo også en av mine inspirasjoner og
ja, hva skal jeg si, idoler her i Norge i forhold til det med både puste og ja, lyd, musikk, bevegelse, bra, ja. Så morsom, for dette her har vi jo ikke snakket om før, men han er jo også det for meg, så det møtes liksom på våre veier på en måte da. Ja. Det er fint.
Ja, det med vår egen frekvens, som han snakker mye om, vår egen stemme, hvordan vi påvirker vårt egen nervøssystem, det er jo veldig, veldig spennende. Og er jo bakgrunnen til blant annet de barneyoga-sangene, de affirmasjonssangene som vi har i jobba. Ja, for hva er jobba? Fortell litt om det. Ja, jeg liker best å si at jobba er når kroppen og følelsene våre blir bestvennligst.
For det er jo et begrep som er lett for barn å forholde seg til. Da lærer vi de ulike øvelser og verktøy for at de skal kunne ha den indre tryggheten og lære å bli glad i seg selv, eller avlære seg usunne mønstre eller andre holdninger. Skape en god og trygg selvfølelse og selvtillit.
Ja, og hvordan er det? Er det kursen tar, eller er det noen kan følge? Kommer den til deg å lære dette her?
I jobba har vi mye kompetanse på nett, og vi har fysiske kurs rundt i Norge. Men det ligger også gratis materiell utenfor både Spotify og på YouTube. Der kan dere gå og se hvis dere vil det. Gjøre egne øvelser med barna der, eller om barna gjør det selv.
Jeg er jo litt vant av familieyoga også, og det å vi voksne også gjør det sammen med barna, som en familieaktivitet. Det blir en egen følelse av tilknytning og samhold. Og barn elsker jo å gjøre ting sammen med foreldre sine. Ja, da må vi sette av tid til det. Min erfaring er at hvis vi skal, som jeg sa, så drømmer jeg om at dette skal være en del av
Skole og barnehage er en naturlig del av det. Sånn at han får øvd seg på de verktøyene som han kan bruke i eget liv også. Og det som er min erfaring er jo at hvis vi skal begynne å gjøre noe, så må vi vite hvorfor. Så hvorfor er det da viktig å hensiktsmessig innføre dette her i barns hverdag? Hvorfor trenger de det? Barn trenger det her i sin hverdag fordi at
Dagene er så fylt opp av aktivitet og forventning og press og hva som er greit og ikke greit. Det blir veldig ytterstyrt, alt hva ungene står i. De har en arena i livet sitt.
hvor de kan trekke seg litt tilbake, kjenne etter, få det rommet til å kjenne etter, å hvile og bare være med seg selv, være i et rom hvor det er greit å bare være meg, hvor det er greit å føle det jeg føler, det er greit å kjenne etter, og bare få fylle på med det som er bra og styrkende og helsefremmende og som bygger god selvfølelse da.
For den verden der ute, den er ganske prestasjonsfylt. Og det er hele tiden krav og forventning til hva de skal, som sagt. Det er det vi ønsker, det er en motvekta da. Hva er det i den der rommet? Ja, og det som jeg også synes for det, at du sier ja, det er mye stress og press, og jeg har nevnt det før også, men når jeg vokste opp, så var det jo mye mer tid for...
En nedregulering i nervsystemet er helt naturlig. Vi skjeder oss. Vi hadde ikke tav av leker, vi hadde ikke skjermer som underholdt oss. Vi måtte sitte og vente på bussen eller...
Sånn at strukturen i samfunnet nå også er jo lagt opp til et veldig stort tempo, så det å ha verktøy som hjelper nervesystemet deres til å kunne regulere seg innimellom, er så viktig for at de skal ha det bra.
Når barn er på skjermen, så er det nok en stimuli. Vi tror barnet slapper av med en skjerm, men det gjør det ikke. Det er bare enda mer informasjon barnet skal prosessere. Hvor skal alt ut hen? Vi må ha de stundene hvor vi roer litt ned.
hvor det ikke skjer så mye, selv om det også skjer mye i en yogatime med barn, så er det også veldig mye fokus på
hvilen og stillhet prøver vi så godt det lar seg gjøre veldig opptatt å ha det så mye som mulig inn i timen hvis for eksempel et barn ligger eller sitter i en type avspenning og gjerne med lukka øynene som vi oppmuntrer til så er det det med å legge inn de små pausene i veiledningen barn må veiledes, de kan ikke bare legge dem på matten og så
bare sett på musikk kan det også hvis det skal være en annen type hvilstund men en god variasjon mellom aktivitet og hvile er nok alfa og mega også for å ha en god og hensynsmessig time da, eller ikke bare en time men en stund med barn men å få roa ned nedregulert at det ikke er noe som helst masete kavete ytterstimuli
Bare veldig opptatt av å skape det rommet hvor det skal være en litt annerledes stund hjemme, eller på skolen, eller i barnehaget. Hvor du dømper belysningen kanskje, og setter på litt rolig bakgrunnsmusikk, finner frem den rolig stemmen din. Og det i seg selv er jo, apropos Audun Muscha og det med musikk, vi må aktivisere de delene av nervsystemet som innbyr til trygghet da. Og det er det.
Ja, og så synes jeg jo når jeg har lett forskning på det med meditasjon også, så er det jo det med det å faktisk stille sinnet og fjerne utre inntrykk og komme inn i en tilstand av ro, så viser det jo at det gir oss bedre konsentrasjon, ukommelse, vi tar bedre valg for oss selv, sover bedre, mindre smerter, mindre uro, altså summen. Ja, ikke sant?
Det som jeg synes er så viktig i forhold til meditasjon, og å forstå at det er ikke bare at vi skaper ro, men det er jo hele den gevinsten vi får tilgang på med å prioritere å bruke tid på å meditere. Ja, vi får jo tilgang på et indre univers som er veldig livgivende. Det er jo vår indre verden, og det er der styrken vår kommer fra.
Og det er jo dette med ro og nervesystem igjen, da. Og da trenger vi den kontakten med oss selv, hvis jeg kan si det sånn. Og så er det jo, jeg tenker også med det der å gjøre noe i fellesskap, for eksempel i et klasserom, og
Jeg bruker toner og sang eller yogaøvelser eller pustøvelser. Det er å skape en fellesskapsfølelse og gjøre tilgang til mer omsorg for seg selv, men også for de andre enn gjør de sammen med. Jeg synes det skjer noe kjempe magisk når vi aktiverer vagusnervene sammen og kommer inn i den parasympatiske delen av nervesystemet.
Ja, absolutt. Det er veldig hensiktsmessig når vi på en måte opplever noe godt sammen med andre. Da skapes det bånd, og disse koblingene opp i hjernen igjen da, som ja, vi opplever noe godt, så gjør det noe med oss, det gjør noe med fellesskapet, det skaper sunne, trygge, gode relasjoner. Og spesielt også hvis vi legger til litt berøring av hverandre, som jeg synes er et spennende felt da.
Jeg hørte en forskningsundersøkelse en gang, det er mange år siden nå, men det var gjort undersøkelser på barn som berører hverandre. De har større vansker med å være fysisk slemme med hverandre. Det var veldig dårlig ord, kjente jeg. Berører.
Barn som har fysisk berørt hverandre på en god måte, for eksempel stryk på ryggen, eller tappet litt på armen, eller skapt en god relasjon, hatt en god opplevelse sammen, de har vansker med å være fysiske utrygge med hverandre etter tid da.
Ja, sånn at hvis jeg har hatt en opplevelse med deg der du har gjort noe godt for meg, for eksempel strøke meg på armen, så tenkes mulighetene for at jeg skal være stygge med deg etterpå. Absolutt. Det gir jo mening. Det er veldig interessant, og det gir absolutt mening.
Og så er det jo sant, det med mobbing er jo, jeg tenker det har alltid vært en problematikk, dessverre. Det hører det liksom noe som hører til menneskeheten, som er utrolig trist og vanskelig å forstå at vi kan være sånn. Men det der å legge til rette for at vi med sånne enkle verktøy kan redusere risikoen for det, og at vi heller har mer medfølelse og forståelse og omståelse for hverandre, det synes jeg er fantastisk fint.
Ja, absolutt. Og jeg tenker jo at, og det er det jeg på en måte er en av hovedmålene, eller visjonen, intensjonen da, med å jobbe med å gjøre det her, er jo det å styrke hvert enkelts barn fra innsiden, så helt overbevist om at barn som har det bedre med seg selv, har det også bedre med andre. De er tryggere på seg selv, og de skaper syndere og tryggere relasjoner med andre.
Så apropos mobbing, det er der vi må legge inn alle forebyggende tiltak, og styrke barnet. Behovet for å mobbe blir borte, behovet for å la sin egen utrygghet og egen indre smerte overføres til andre.
Det snakkes mye om at barn er så urolige i dag og økende i forhold til ADHD-problematikk. Kanskje som samfunn er det lett med at en gang et barn har mye energi i en situasjon der han helst skal sitte i ro, så er det sikkert ADHD. Barn skal ha energi, de skal være utforskende, de skal få lov å bevege seg. Det er en del av vår natur det.
Og det å få lov til å få utslag for det, kanskje med for eksempel yogaøvelser, eller hopping, eller risting. Har du noen tips der en kan bruke? Ja, og jeg er veldig, veldig enig med det du sier. Jeg tenker at vi har et overdiagnostisert samfunn. Jeg
Tenker at her er det mange spesielt unge gutter, kanskje født sent på året, som egentlig har veldig mye lek inni seg, og som da blir presset inn i faste rammer og mye stillesitting, og de er jo ikke skapt for det. Og barn generelt sett er jo ikke skapt for å sitte så mye rolig og bli servert så mye. De skal jo ut og være i bevegelse og utforsking, så jeg tenker at...
Det er et kjempeviktig tema du tar opp der. Det er så fint med å innføre blant annet i skoler som er det mest billedsittende vi egentlig har, er da øvelser hvor rett og slett reise av til klasserommet, bare riste. Det er jo også å bli kjent med kroppen sin og å skape en kroppsbevissthet som jeg er veldig opptatt av å jobbe med.
er jo en måte å bli kjent med det. Prikke, ryste, danse, bevege seg. Det er mye man kan gjøre i klasserommet også som nedregulerer disse urolige barna som lett kan få ADHD-diagnoser eller stempeler. Jeg trenger ikke diagnose engang. Veldig mange får det stempelet bare fordi at de er barn.
Ja, og noen har det jo også, sånn at det handler ikke om at jeg ikke, jeg har respekt og forståelse for det, men det er jo litt det der med å møte barn med mye energi, at det er ikke naturlig for dem å sitte så mye ro. Hva kan vi gjøre for at de skal få utløp for den energien? Og hvis de har en
Et klasserom der det er en elev som har masse energi og forstyrrer de andre. Så hadde du et kjempegodt eksempel med en løsning for det. Vil du dele det? Ja, og jeg tenker jo at barn har behov for tilhørighet, og det er nok veldig viktig.
Det er allerede langt på utsiden av toleransevinduet sitt og et overaktivert nervesystem. Så det siste det barnet trenger er tilsnakk. Det beste det barnet trenger er å føle at det ikke er på utsiden, for det føler det allerede såpass sterkt. At hvis hele gruppa kan gjøre en aktivitet,
Som helt sikkert andre også kan ha nytte av. Ikke bare eventuelt de barn eller de barna som har mye ro. Men det med risking da. Sette musikk, dans, gå en tur. Uten at det skal være noen slags konkurransepreger. For skolen er jo veldig konkurransepreget. Og med mye prestasjoner så gjør det til en ikke-prestasjon. For jeg...
Jeg har litt erfaring med at litt ute i skolen er det veldig mange voksne som skal ha førstemann til. Men forsøk å unngå sånne ting, fordi det er også noen som faller utenfor igjen. Det var et godt eksempel. Jeg har ikke tenkt så mye på det. For hvis du sier førstemann til, og det er en klasse på sju, så er det bare en som er førstemann, og da har de andre i hermetegn ikke klart oppgaven. Ja.
Så alt noen måter, sånn favel mot felleskapet, og det å skape en sånn tilhørighet og samhørighet, den er jeg veldig, veldig fan av. Så risting, en hopping, jeg er jo veldig glad i det der borgelyd, altså toning. Og så er det jo litt sånn, kan du kjenne litt til selv, hvis jeg er urolig, det hjelper ikke at du skjefter på meg og sier at jeg skal være rolig. Jeg blir jo ikke mindre rolig av det.
Åh, nei, da er jo på en måte, og det er så interessant med nervesystemet da, for at når barna er høytaktivert, så må du på en måte, da må du få dem ned. Da må ikke du joine, eller bidra, eller aktiveres du, og da blir det to høyaktiverte. Og det er jo i hvert fall ikke hensynsmessig. Og det er egentlig det morsomste.
Ja, modulen vi har i for eksempel det instruktørkurset året, så er jo dette med deg som voksne møter med barn. Det er så spennende, fordi det er så viktig hvem du som voksen er, og den rollemodellen du er, og at du selv også er ganske bevisst i ditt eget nervessystem, og dine egen markeringer og trigger, både du har i livet ditt, men spesielt i møte med barn da.
Og det er jo så mye lettere sagt enn gjort, for det er så fort gjort, og litt ble aktivert i de stressene når det pågår noe. Og det der å klare å roe seg ned selv og møte ungene med ro, kan være enormt vanskelig. Men bare det å vite om det, og kanskje ta noen dype puster før en går inn i situasjonen. Og det er jo der du kommer til et viktig poeng, for en ting er jo det der at
Jeg har lyst til at dette skal være verktøy som unger får lære og kan bruke for å kjenne etter godt for dem. Men vi som voksne sammen med dem trenger jo også disse verktøyene for å kunne ha det bra sammen. Ja, ja, ja. Det er jo, og som jeg sa på de instruktørkursene, så er det jo veldig mye læring hos de voksne.
Jeg har hatt elever som har kommet inn på fredag, og vi er på helgekursa, kommer inn på fredag og tror de skal få masse påfyllet. De skal lære masse om yoga og mindfulness for barna, og det skal de. Men de kommer ut på søndag ettermiddag og bare, jeg trodde jeg skulle lære så mye om meg selv. Jeg har fått masse utdannet selv. Og jeg har hatt voksne, som har hatt voksne mennesker med ADHD-diagnoser som kommer også inn på fredag, går ut på søndag og vet du hva? Tror jeg kan slutte med medisinen, jeg. Er så rolig. Jeg bare, ja!
Og det er den følelsen, det er den følelsen våre instruktører sitter med etter en kurs, det er den vi vil at ungene også skal ha. Få frem i disse barna. For alt ligger inni der, vi må bare få det fram.
Og så er det jo litt sånn at når det er så mye læring og så mye regler man skal forholde seg til, så er det jo noen, det kan bli så mye av inntrykk også. Det er enormt, altså jeg er helt imponert over når jeg har små barn selv har fulgt med på hvordan de utvikler seg, så blir jeg helt sånn, og barnehagene gjør en helt fantastisk god innsats.
Og så det der også, å få lagt inn. I barnehagen har du jo hvilestuden, så da får de nedregulert nervesystemet sitt midt på dagen. Og det skulle jeg ønske de hadde på skolen og arbeidsplasser. Ja!
For vi er jo et litt samfunn der vi skal prestere og være på, og jeg synes selv også det der, skal jeg ta en pause? Det er jo helt uhørt, men skal jo stå på. Men det handler jo ikke om å ha en pause der vi går og legger oss, men det å kunne ha metoder som gjør at nervesystemet nedregulerer seg, så ikke vi er i en stressaktivert hele dagen, for det skaper uro og slitenhet.
Vi blir lettere irriterte, frustrerte, konsentrasjonen og ukommelse går ned. Så vi trenger disse variasjonene i nervesystemet for å kunne ha det godt.
Ja, og det er jo et viktig poeng at barn som er uregulert i nervesystemet, de lærer veldig, veldig dårlig. Så hvis vi ønsker at barna skal lære mer og ha større konsentrasjon og fokus, så må vi gi dem hvile. Og det er jo også i forhold til neuroplastitet og hjernehels, så det skjer så mye i hjernen under hvile.
Det er da hjernen får skikkelig, skikkelig jobba med å integrere alle inntrykk, og vi kan ikke bare pøse på og pøse på, vi må trekke oss tilbake og hvile, fordi da får hjernen gjort jobben sin. Ja, så tror vi jo ofte at hvis vi sitter og hører på et foredrag for eksempel, eller hører en podcast om så noe, så er det da en lære, umiddelbart, men mye, og det gjør vi også, men mye av det er jo det som skjer etterpå, når hjernen får bearbeidet og vurdert og lagret disse minnene,
Der ligger gullet for en god hukommelse. Ja, der ligger gullet. Det er i den ettertiden. I den som vi også kaller, vi har jo en voksen yoga-retning som heter restorativ yoga. Det er en veldig nye med yoga. Det skal ligge veldig lenge i stillingene
Nettopp fordi at nervesystemet skal få ordentlig god tid til å roe seg, og det er så mye som skjer i både kroppen sin under den restorative biten da.
Jeg tror vi har skapt oss et samfunn hvor vi har mistet løpt fra den kunnskapen om alt som skjer i hvilen. Eller som du også var inne på, det med kjensomhet. Hvor viktig, enormt viktig det er med dagdrømming. Jæren prosesserer så mye under dagdrømmingen. Så gi barna dagdrømming. Ja.
Jeg hadde faktisk et innlegg på Instagram her for en par uker siden, hvor ble dagdrømmingen av? Derfor er det så gøy at du nevner det, for det der med dagdrømming, kreativitet, det kommer jo ofte i disse her mellomrommene av ingenting. Og der er det så mye så fint som skjer, for det er jo da du har den nedreguleringen i nervesystemet,
Og der også finner vi mer omsorg, empati, grensesetting. Ja, grensesetting. Det er et så viktig tema som vi kunne snakket om en hel time for seg selv. Men det er jo også det viktigste vi lærer bort på en yoga-matte i et yoga-rom. For det er jo et veldig konkret avgrenset område.
Eller om det er yoga-natter, om det er et honker eller et pledd eller noe annet som er veldig avgrenset. Det er veldig tydelig, her er jeg og der er du. Så det er så lett å jobbe med grensetting i et sånt type rom. Og jeg tenker, vi har jo en del grenseløshet i samfunnet vårt, nettopp fordi barna ikke har lært å sette seg rundt.
tydelige, trygge grenser. Nok en gang tilbake til det prestasjonssamfunnet, hvor ting blir litt sånn tredd over hodet, og det skal liksom, det er ikke rom igjen. Enten ellers er det for mye rom, og de får alt for mange valg, og alt for mye forhandlingsrom. Men det med å
Her er jeg, der er du. Samfungerer jeg, samfungerer du. Og så er det greit det også. En sånn aksept i at jeg får bare være meg. For det er jo det aller viktigste du vil lære bort i et jobberom. At jeg er som jeg er, og jeg gjør det jeg kan med den kroppen jeg har. Og det er helt greit. Og så er det litt sånn...
Når det gjelder meditasjon, så tenker jeg en femåring da, hvordan skal vi klare for dem til å meditere? Det er egentlig lettere enn vi tror. Spesielt hvis vi lager et litt sånn magisk rom, en gått med sfære, det kan være et hentelys, stempe og belysning,
Det kan det, å være i en barndag, skole eller hjemme i egen stue, og du slenger frem noen pledd eller noe lignende, eller opp og ut i et klasserom. Men det er bare å gjøre det litt annerledes, og sette på litt musikk og dempe stemmen, som jeg sa også. Så aktiveres bare da responser i hjernen, hvor du senker litt av nysgjerrighet, hva er det som skjer, og det å...
Ja, femåringer, perfekt alder. De er veldig nysgjerrige, de er veldig lærevilje, og de har også begynt å bli veldig selvbevisste. Så de er også veldig opptatt av å ha herme, gjøre det litt du gjør, det andre gjør. Så der kan du også få den der gruppementaliteten, samtidig som de er veldig opptatt av seg og sitt, og har bygd en egen identitet.
så ønsker de også å være en del av flokken, naturligvis. Men helt rolige, stille øvelser. De kan også føle såpass mye trygghet at de kan lukke øya i en greppe. Pusteøvelser. Oppmerksomt nærværøvelser. Bare lytte til omgivelsene. Hva er det jeg hører? Hva lukter jeg? Hvor kommer lydene fra? Kommer det noen lyder innenfra? Kommer det noen lyder utenfra?
Hvordan kjennes klærne på kroppen? Ja, men jeg anbefaler uansett når du skal ha meditasjoner med barn, egentlig alltid, og som voksne, ha på litt rolig stemningsfull melodi, for det er mye lettere å senke dette nære systemet. Og det blir automatisk en god atmosfære i rommet. Og så er det jo det å få dem...
ned i liggende hvis det er plass nok til det og det er overraskende mange barn som ønsker å ligge ned og jeg har jo unger som sovner når de ligger der og det er også helt greit da er det det de trenger og jeg stoler også på det at underbevisstheten ikke dagsbevisstheten den vi grunner den tar jo til seg stemninga og læringa som det jo er
Uansett om barnet er smådukker eller ikke. Men det å få lagt dem ned i en rolig modus. Du kan kanskje ta en kroppsscanning, hvor du går gjennom kroppsdel etter kroppsdel, og bare får dem til å roe, hvile. Og det har vi jo ute på skjermen.
på YouTube, blant annet en øvelse, en gratis øvelse som går på dette med å puste hvordan du kan ro og puste så bra og der er jeg en sånn, for jeg ser på han minste min hvis jeg sier at vi skal puste rolig så begynner den liksom å puste liksom lekent som er en fin port inn til det
Men så kan jeg gjerne si at den skal lukte på en blomst som han holder i hånden. Og så skal han tenke at han holder et lys i hånden, og så blåser det langt ut. Og da når han bruker sånne visuelle bilder, så er de ofte, de er så fantasifulle, at da får han mye mer litt tilgang på det. Og så har jeg også brukt litt den der Hummingbee.
Der er det sagt at vi skal puste langt inn, og så skal vi lage en hummende eller en summende lyd på utpust. Og det er også noe de får mer til enn det at jeg har prøvd meg litt med den der med diagfragma, puste ut via magen og brystet. Men der...
Ja, det faller fort i lek da, i det. Men det å lage en lang lyd, og kanskje se hvem som lager lyden lengst, sånn at de blir litt nysgjerrige og får de med på dette, uten egentlig at det er en konkurransepreger, men mer en møte med nysgjerrighet, så er det lettere å få med disse små i alle fall, merker jeg.
Ja, absolutt. Og vi må gjøre det til en lek. For hvis ikke så blir det noen ting de skal være flinke til, eller prestere, eller så blir det et nytt krav i en hektisk hverdag. Så det er så viktig å skape den stemningen, skape den rommet, og ha den variasjonen hvis du skal ha en hel halvtime med ulike elementer.
Men vi har jo en som heter Bølgepust, det er den som ligger ute på YouTube. Den er veldig visuell og er enkel for barn å følge, for du må...
Du må skape den kjærligheten som du snakker om. Og barn er veldig visuelle og konkrete, så du må ha med elementer som gir dem noe å hekte ting på. Så de kan visualisere eller se for seg, eller bruke egen kropp som et instrument eller som et verktøy.
Og så er det jo veldig morsomt hvis du som voksen gjør det samtidig, at det blir en lek for alt mamma og pappa, eller hva lærer jeg å gjøre, og så kan du fjase litt med det, og så er det veldig, veldig stas.
Ja, og så er det jo litt det der med, for vi har jo også godt av det, så det synes jeg er fint at vi kan gjøre det i fellesskap, og jeg tenker også for de som er lærere i barnehag også, så har de travle dager, de skal se hvert eneste barn samtidig de skal fylle en fagplan og så videre. Vi trenger å ta vare på de som jobber sammen med ungene våre også, sånn at
En ting er at de skal lære det gjerne til ungene, men en får være med på det og gjør det selv også, som jeg synes er så fint. Ja, for det roer jo også eget nervesystem når du ser også at barna synes det her er fint. Og så skaper du jo denne tilknytningen, denne relasjonen. Ja, at du har gjort noe hyggelig sammen skaper den gode tilknytningen da.
Også er det litt sånn for det at barn i utviklingen skal lære mye. De skal lære sosiale relasjoner. Jeg ser jo at han eldste min begynte på skolen i år. Den overgang fra barnehage til skole, det er ganske heftig. Også
Jeg er på mange måter imponert over, hvis jeg kan bruke det ordet, hvor omstillingsdyktig det er fra de trygge rutiner og vaner på barnehagen. Og så begynner de på skole, og for de aller fleste så går det jo også helt bra, selv om det er nye voksne og masse nye barn rundt seg som skal forholde seg til nye rutiner. Men det der også, og...
Du har bevegelse og lek som en del av undervisningen, så du ikke må sitte så mye i ro. Det er jo også viktig. Hva kan en gjøre da? Nå nevnte du litt det med bevegelse, tapping. Hvor ofte bør en gjøre det? Har du noen tips der for å få det inn i systemet?
Jeg tenker jo at det beføres inn som en daglig praksis helst, som en samlende effekt også på begynnelsen av dagen. Hvis man begynner dagen med et nedregulert nærmest system, hvor man kan samles i en rolig start, så har det masse å si for hvordan resten av dagen også blir.
Så dette med å for eksempel i klasserom da sette seg opp på pultene wow, kjempespennende og så kan man sitte der og ta den hjertetusten for eksempel vil jeg kose den. Da tar du en hånd på hjertet ditt og en hånd på magen
Og så gjerne lukke øynene hvis det kjennes greit. Når du jobber med barn, skal du alltid ha en intensjon om at alt du gjør skal skape trygghet, eller være trygg for barnet. Det er ikke alle barn som føler seg trygge hvis de må lukke øynene. Derfor skal det aldri være noen krav. Du kan si og oppmuntre til at de kan lukke øynene, men...
Det er ikke noe de må eller skal, og de må heller ikke sitte på pultene hvis det kjennes utrygt. Så gir de hele tiden valget å velge mellom ulike måter å føle seg trygge eller ikke trygge på. Hvis de synes det er kjempespennende å sette seg på pultene, så er det kjempebra. Hvis det kjennes utrygt, så kan de bli sittende på solene sine, eller de kan til og med legge seg ned over pulten hvis det kjennes trygt.
For vi er jo ute etter å roe det nervesystemet, og hvordan hver enkelt barn opplever det, det er jo veldig individuelt. Men det med den hjertepusten er å ta tre gode dype pust, og da begynner vi først med å lukke, hvis det er kjent fra deg, og trekke pusten dypt inn, og da kan du også kjenne at magen kanskje går litt ut, at du blåser opp magen.
Og samtidig kan du si «jeg er trygg», «jeg er rolig», «jeg har fred». Eller finne på en eller annen aktiv, som vi kaller det, eller en affirmasjon, eller en bekreftende, selvforsterkende setning, som de kan si til seg selv, som da er roligende. Eller er det noe spesielt jeg trenger å høre akkurat nå? Kanskje jeg står i et eller annet som jeg kjenner en uro eller et ubehag for?
så kan du ta med det også inn i den adstendingen, eller den øvelsen her da. Men hvertfall fokusere på det å prøve å øve opp, for det er jo det vi gjør, og ingen klarer det på første forsøk, svært få hvertfall. Ja, jeg øver hver dag, så jeg har tenkt at jeg mediterer ikke når jeg kan gå til å mestre, men når jeg holder på å øve på. Ja,
Så det å ha dette da som en del av skolehverdagen, eller om dere har pauser midt i en time for at nå er det litt uroligheter, og så er det også litt den der å gi litt aksept. For det tenker jeg også kanskje samfunnet vårt ikke har,
Helt forståelse for at dager er ulike, dynamikken i gruppene er ulike, og det merker jeg også veldig. Barnehagegruppene jeg har hatt innom studioet mitt i mange år, er jo at før og etter ferier er veldig ulikt. Først og sist på uka, det kan være det har skjedd noe i mellomtiden, så det forandrer seg jo ikke alltid.
Og akseptere det jo da. Det er det vi skal lære disse ungene her, å bare akseptere at sånn er det nå, sånn er jeg nå, og så er det helt greit. Vi skal ikke alltid prøve å forandre, og bedre, og streve, og prestere. Bare, ja, men jeg er faktisk bra nok som jeg er akkurat her og nå. Men hvordan kan jeg ha det bedre?
Men ikke bli bedre. Fordi barn er drapene oppe. Det er det vi skal lære dem opp. De er på noe akkurat som de er. Vi skal bare skrelle alle disse lagene av forventning. Og tillærte usynne mønstre. De har lært å snappe opp fra oss voksne som er rollemodeller i ulike grad. Så...
Jeg bor i en ungdomsskole, der ser jeg fra morgenen når de seneste går så en hel gjeng seker av bussen, så sko på skolen, alle så ned i mobilene sine. Så hjernen blir overstimulert med inntrykk som ikke er relevant for de sværen her og nå.
så har de gjerne en såkalt energidrikk og en energibar i hånden til frokost og så skal de inn på skolen og sitte i ro og ta til seg kunnskap som kanskje absolutt ikke interesserer de ganske krevende for å være ungdom så det der å hjelpe de også til å
øve seg på ikke måtte ha stimuli hele veien jeg merker jo selv går fort det bare å ta opp mobilen og jeg synes det skjer, jeg synes det er alltid noe jeg har lyst til å finne ut av eller lese på en forskning eller sånn og så plutselig så har jeg vært på Snapchat og Instagram som jeg ikke hadde tenkt å være så mye mer sånn det der å øve seg på hvor godt og det føles når hjernen får ro
Ja, for det er absolutt en øvelsesak, og det er jo egentlig en avhengighet, og det er jo disse kjemiske prosessene som skjer inni hjernen. Du blir avhengig av en måte å føle det på, eller en måte å ha det på, da vil du på en måte oppsøke det, hvis det har gått en liten periode uten for eksempel, som du sier, barna kommer ut av en buss, og bare ved å gå ut av en buss, da har du hatt noen sekunder hvor du ikke har hatt
mobilen eller skjermen der da. Skjermen er jo veldig avhengig av skapene, fordi det skjermen er fylt med, det stimulerer jo veldig det belønningssystemet i hjernen da, så da vil vi bare ha mer. Og så luper det og luper det, og det er kjempevanskelig å bryte ut da. Og jeg tenker jo, vi må sørge også for å fylle på disse skjermene med gode ting. Det er jo en...
en vei å gå. At det de eksponeres for er sunt, og det er trygt, og det er helsefremmende, og det er livgivende, ikke masse frykt og vold og splittelse og drama da. Så jeg tenker jo at vi har en kjempejobb å gjøre der, og hva er det egentlig vi mater disse veldig formbare barnehjerne med? Og som jeg tenker på er at
Vi har en kropp og en hjerne som har utviklet seg mye, men også veldig lite gjennom evolusjonen og spesielt nærmest systemet. Det har en konstruksjon til å fungere for oss i det som skjer her og nå. Så når vi får masse stimuli inn på skjermen,
så har egentlig ikke hjernen en kapasitet til å håndtere det. Man er ikke utviklet til det, og der skjer det jo bare enormt mye stress som vi kanskje kan ha med oss resten av dagen på grunn av det. Så da hjelper nervesystemet til å nedregulere seg. Det er så viktig. Og nå, vi er kaldt inn på et møte i kveld på en skole for bydelen, for det at det har vært så mye
hendelser i bydelen som de vil forebygge med politi og uliggene som sikkert får en del informasjon da. Og der er jeg sånn, men vi må jo få inn, vi må hjelpe dem. Hvorfor ender barn og ungdommer med? Og det de sier også at nå er det mye mer, det har vært mer til ungdomstid og før, for dette er nok alltid noen som har vært til menneskene i større og mindre grad, men nå er det også
vold og ran i barneskoleelder og da er det en feil retning og jeg tenker at bare verktøy som yoga, meditasjon og mindfulness kan være med å nedregulere disse nærmest systemene så ikke de går ut i en feit tilstand og raner medelev når du er 12 år gammel
Vi har en hel generasjon med barn som går rundt med et overaktivert nervesystem i flight fight-modus, fordi de får så mye stimuli, både overbelastning av lyder, lys, støtter,
Alt som på en måte skjer så raskt, så gjerne rekker jo ikke å følge med. De går bare i overlevelsesmodus, rett og slett. Da vil man jo være i den «fly, fight, freeze, please» hele tiden og agere på der. Så jeg tenker jo det vi ser ute i samfunnet er jo rett og slett overregulert. Uregulert in house, det er jo.
Uregulerte barn som har et overbelastet nervesystem, rett og slett. Det viser seg jo i atferd. De tar det ut i atferd. De har jo ikke noe verktøy for å håndtere det her. Så atferden blir verktøyet. Det er der vi ser det, veldig tydelig. Så ja, gi dem gode...
øvelser, metoder, gi dem den balansen. Hvorfor er det ingen som banker noen i et balansert næringssystem? Nei. Veldig enkelt sagt. Veldig enkelt. Og det er som jeg har sagt tidligere, barn som har det bra med seg selv, de har det bedre med andre, de har det bra med andre, de velger andre ting, de velger sunnere relasjoner,
De tiltrekkes ikke av drama og konflikter. De styrer heller unna. De har trygge grenser. De blir ikke med på vold, ran og ting som er med. Vaping. Ikke minst, ja. De blir ikke deprimerte. De...
De beholder gode, sunne vennskap, så de opplever ikke utenforskap på samme måte. Det er med sagt at pubertetsfasen, den er jo pubertetsfasen for alle. Men den kan være lettere å gå igjennom disse her ungdomsskoleårene.
Det vil være lett å gå gjennom det hvis alle har mye bedre enn følelsefungerende nervesystem. Ja, for grunnmuren, grunnlaget, grunnverdiene er sunne og friske, og de er styrkende. Den følelsen kommer innenfra, og der er
er vi som samfunn og rollemodeller nødt til å gjøre den jobben med oss, så de kan speile seg i gode rollemodeller. Og det er vi ikke nå, med all krig og frykt og frykt for...
smitte og økonomi og krig. Og det er ikke dermed sagt at vi ikke skal bry oss og engasjere oss, for det tenker jeg er en fin rollemodell å være for barna. Men vi må passe på hvilket sted inni oss er det vi kommer fra. Kommer vi fra en masse frykt, så er det jo det barna vil bli vokst opp i. Og vi kan tro at de ikke gjør det, og vi tror vi skjermer dem. Men da er det jo så sør alle medier igjen. Og
Jeg er veldig fan av veldig mye av det NRK Super for eksempel gjør med barn. Masse fantastiske programmer, men kanskje akkurat supernytt, og det eksponerer barna når de spiser lunsjen sin og skal konsentrere seg om maten og ro, og vil at de skal eksponeres for nyheter om ting som skjer i verden. Det er ikke helt der også. Der tenker jeg at...
Det er ikke bra. Nei, takk, sier jeg også. Og grunnen til det er jo at når vi spiser, så skal vi være i en rolig tilstand for å kunne ta opp næringsstoffer, kvitte seg med avfallsstoffer, ha en god fordøyelse. Og det å ha masse stimuli, og spesielt en av supernytt med, jeg er også litt sånn, hvor mye skal de vite om hva som skjer rundt i verden? De trenger ikke bli aktivert i frykt.
og i hvert fall ikke når de spiser, ta heller på og det er jeg litt sånn, ta på noe meditasjonsmusikk kanskje til og med senke belysningen bittelitt være med å skape et rom for ro og god fordøyelse og en pause lese en bok og ikke fyre på med inntrykk mens det skjer og gjerne en form som også skaper uro og stress
Så det, og jeg sier det ikke for det at for mange sier, ja, ja, vi skulle vært lærere, du, for det er ikke for å fordømme noe, men litt at vi tenker oss litt om i de valgene vi tar, finnes det en bedre måte å gjøre det på? Hva er godt for ungene? Og da trenger vi også å forstå litt sånn hvordan nervesystemet fungerer for å skjønne, ok, dette er en lurere måte å gjøre det på. Og også
igjen det der nedreguleringen i nervesystemet, for de skal være aktive og de skal lære å være engasjert og alt dette skal vi også ha men hvis vi ønsker at barn skal ta til seg læring så trenger de nedregulering i nervesystemet, hjernen trenger pauser underveis
I forhold til det med å forebygge mobbing, eller redusere mobbing, og ha omsorg for hverandre. Det er så enormt mye vinst med egentlig så veldig lette verktøy, som ikke trenger å gå på budsjett. Det koster ingenting. Dette er helt gratis.
Jeg må investere litt tid i det, men jeg er helt sikker på at gevinsten av den tiden som man tar av det, den er så enorm at man har ikke noe annet valg enn å gjøre dette her. Nei, jeg føler det er helt der. Vi må gjøre noe for barnas skyld og for fremtidens skyld.
så må vi gi dem en motvekt. Vi må gi dem verktøy og rom og øvelser, som er nettopp som du sier, at de fylles på med så mye kunnskap, og det er aktiviteter og det er læring, og alt skjer hele tiden. Og hvis ikke vi gir dem den andre ytterligheten, så vil det ikke bli balanse. Og det er jo det vi ser.
Ja, det er jo gratis. Det ligger masse ressurser der ute. Det er litt tid å sette seg inn i. Og lærere og barnehagepersonell for øvrige er jo ganske presset på tid. Men det må inn i læreplanen. For hvis vi sier at dere skal gjøre dette i tillegg til alt det andre, så vil det kunne være utfordrende å få til. Så det må inn like viktig som at de lærer seg norsk og matte.
Absolutt, 100%. På våre jobbakurs har vi veldig mange som betaler fra egen lomme, dessverre. Det er veldig fint at de gjør det, at de velger å komme. Men jeg skulle ønske at jeg fakturerte mange flere barnehager og kommuner. Så det er jo et mål på den barnehelsekonferansen. Vi må rette oss mer mot bestyrere rundt omkring. Hva sier neste konferanse da?
Den er 12. og 13. mai på Quality Hotel i Sarsborg. Så da har vi jo 12 av landets fremste eksperter i en barnehjelse. Blant annet Marte Roa Syversen, som jeg vet har vært gjest hos deg før. Ja, jeg har hatt gleden av å være her. Jeg elsker Marte. Veldig, veldig nydelig, herlig person som vi gleder oss til å ha på scenen.
Hvem er konferansen for? Er det de som jobber med barn? De som jobber med barn. Når vi snakker om barn, hva er det alder det snakker om? Det som vi jobber foreløpig, vi har jo også vekst ambisjoner med å favne alt fra graviditet til familier.
Men denne konferansen her nå, den er da fra barn fra 0 til 12-15 år. Det er litt sånn allmenn kunnskap. Vi har også en modul her som går litt på de voksne, og hvordan du kan være din beste versjon da i møte med barn og der. Vi har hatt inn en syk, bra mentaltrener og coach som heter Fredrik, og han må bare oppleves.
Spennende. Og nå har vi snakket om mye, og vi kunne snakket om mye mer, og vi er jo engasjerte i dette her begge to, men jeg håper nå at du som lytter kanskje blir litt inspirert og nysgjerrig, og hvis du jobber med barn, sjekk ut jobba, for der finnes det også en del...
gratis som en kan ta i bruk og undre seg litt og bli litt kjent med det og bli en uskjerrig for det trenger ikke være så komplisert heller det finnes lydfiler en kan sette på hvis du synes det er skummelt å styre meditasjon selv så finnes det noen som allerede lagt det en sånn at det er lett tilgjengelig det er gratis og ja det tar litt tid men kan gi potensielt så enorm gevinst for ungene
Og derfor synes jeg det er så viktig å snakke om det. Og så håper jeg du vil dele episoden også. Hvis du har noen rundt deg som jobber med barn, eller er foreldre, eller har besteforeldre som er med barn. Kanskje en kan gjøre litt sånne ting sammen også. Ja, for dette her, snakker for deg også nå, Katharina. Men dette er brennende hvorfor det skal være
Det er enormt viktig for at våre barn skal kunne ha en både fysisk og psykisk bedre helse, som ikke sliter dem ut før de har kommet ut i voksenlivet, rett og slett. For vi må ha en respekt og forståelse for at barna våre vokser opp i dag i en annen tid nå enn jeg gjorde før skjerm. Så...
Del episoden, og så lek litt med det. Det trenger ikke være så vanskelig. Og så pleier jeg å spørre om du har tre tips til slutt? Ja, det har jeg jo. Jeg tenker jo at et tips er å øve opp den mindfulle
del, litt sånn i hverdagen jeg er veldig for den hverdagsmeditasjonen hvor man bare er litt oppmerksom på det som skjer litt rundt, man roer litt ned på innsiden at stopp litt opp pust bare ok, koble litt på familien på deg selv bare vær litt der du er når du er der, om det er
Når du kjører bil, så vær der og ikke tenk på alt som skulle vært gjort. Eller når du er med ungene og spiser middag, vær i måltidet. Koble deg på barnet ditt. Fordi barna er jo som svamper da. De tar jo til seg. Så alt du også er, lærer du barna å være. Så hvis du vil ha et stresset barn, kjør på. Fortsett livet ditt.
Hvis du ikke vil det, hvis du vil at barn skal ha det bedre med seg selv, så sørg for ditt eget nervesystem, og at dere sammen kan roe litt ned i hverdagen. Og så er det det med å bli bevisst pusten. Ofte er det høye skuldre, og litt sånn som du har sagt tidligere nå, høyre.
Når du ber noen puste, så er det gjerne at skuldrene forsvinner opp under. Løft i brystpust da. Det er den gode, dype magpusten som er god å forankre i en hverdag. For den skaper så mye ringvirkning for resten av kroppen, og selger mer oksygen rundt i blodet. Det er masse fordeler med det. Så bare sånn dyp, rolig pust. Magepust.
Så er det det jeg er aller mest fan av, som jeg og datteren har gjort i mange år, når hun var liten, og som vi fremdeles gjør, spesielt på overnattingsbesøk og sånn. Nå er hun 15, så jeg begynner å bli litt svedløven og sånne ting, men det med å innføre takknemlighet som en del av rutinen på kvelden, som går litt gjennom dagen, og det her er ikke noe som dere bør diskutere og prate masse om, det er bare bevisstgjøring på takknemlighet,
Da på senga før nattaklemmen er å takke for tre ting hver. Øve opp, skape den takknemlighetskobringen i hjernen. Ja, det er så fint at det har så god effekt. Jeg har lest litt studier på det som er ganske interessant. Det å styre hjernen i den retningen til å leide til det som har vært godt med å styrke vår psykiske helse og funksjonen til nervesystemet.
Som er helt fint. Og så sa jeg, som er mine små, så tek nemlig et ord som de ikke helt forstår enda. Så der har jeg brukt litt sånn med, tenk på noe som gjør deg glad, eller noe som har skjedd i dag som gjorde deg glad, eller noen du er glad i å være sammen med. Sånn at den kan hjelpe deg litt å forstå, og egentlig litt sånn kamudite det da.
Ja, veldig enig. Og vi bruker jo det på de minste barna vi har. Hva er du glad for?
Og gir deg glede. I jobbet har vi noe som vi kaller en takkestein. I alle timene har vi en stein som vi kan kjenne at vi kan si takknemligheten vår til barna, om de vil viske det inni seg, eller om de vil si det høyt. For det er jo ikke alle barn som har lyst til å si ting høyt. Men det å øve opp takknemlighet.
Så mitt tips til lytterne her kan jo være å gå ut i naturen og finne en stein som kan være deres personlige familietakkestein som dere kan ha litt hver kveld, eller om dere velger mål, men det å avslutte kvelden og gå inn i natten med en takknemlighet, det skal ikke undervurderes. Det var noen gode tips, så jeg håper nå at du som lytter kanskje
tar i bruk med en gang hvis du er ute og går en tur i skogen finn en stein som du synes er fin for deg og kanskje kjennes godt ut i hånden for det å ha noe sånn konkret og holde i hendene og en sånn trygghetsfølelse og senke skuldrene og gjerne legge hånden på mage og bruste bare ha noen gode og dype inn- og utpust og kjenne hvordan det kjennes ut
Og gjerne inviterer med deg de rundt deg til å være med på det også. Tusen takk, Katharina. Veldig kjekt å prate med deg. Og fortsett lykke til med det viktige arbeidet du gjør.
Tusen takk for at jeg fikk være gjest her hos deg. Jeg er veldig takknemlig for at du også ville være med å formidle dette her ut til dine lyttere. Tusen, tusen takk for at du heier oss. Ja, det gjør jeg absolutt.
Så takk jeg deg så lytte og jeg blir super glad hvis du går inn og kanskje gjør til og med fem stjerner til helstipspåten for det bidrar også til at enda flere oppdager å lytte og gjerne gi en god omtale slik at vi kan nå ut med denne kunnskapen til enda flere. Så ønsker jeg deg en fortsatt fin dag med noen dype pust på veien. Ha det!
57. Kronisk utmattelse, skuffelse, sorg, ensomhet, skam, takknemlighet, håp, glede og livets lysglimt. Gjest: Silje Fatnes
Gjest: Silje Fatnes. Kostholdsveileder og yoga- og meditasjonslærer. Forfatter av boka 'Livets Lysglimt - en følelsesguide for deg som lever med usynlig og kronisk sykdom'.
I denne episoden deler Silje sin erfaring med å leve med kronisk utmattelsessyndrom.
Hun forteller om de tungene tankene og følelsene som ingen snakker høyt om; skuffelse, håpløshet, sorg, ensomhet og skam.
Og så deler hun om hvordan vi kan snu det til de lyse følelsene og åpne opp for lysglimtene i livet. Hvordan kjenne på takknemlighet håp, glede og kjærlighet.
Dette er kunnskap og innsikt som kan være til god nytte for de som lever med kronisk sykdom og utmattelse, for de som jobber med behandling av dette og for de som kjenner noen i denne situasjonen.
Stikkord for episoden:
Usynlig sykdom, kroniske smerter, utmattelse, tunge tanker, følelser, begrensninger, verdi, mestring, sorg, meditasjon, skam, flink nok, håpløshet, følelser, håp, tilstedeværelse, meditasjon, pust, krav, yoga, regulering, nervesystemet, anstrengelsesintoleranse, toleransegrense, toleransevindu, åpenhet, sårbarhet, kommunikasjon, våge, takknemlighet, bitterhet, ærlighet, hensyn, yoga nidra, yin yoga, guidet meditasjon, aksept, forskning, sorg, skuffelse, skam, glede, håp, kjærlighet, tilstedeværelse, oppmerksomt nærvær, glede, verdier, påfyll, fellesskap, ensomhet og lysglimt.
Silje finner du her:
www.instagram.com/silje.fatnes
Annette finner du her:
www.instagram.com/annette_loeno
www.nervusklinikken.no
* Episodens innhold er ikke ment å erstatte medisinske råd. Har du en medisinsk tilstand ta kontakt med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell.
Jeg setter utrolig stor pris på om du vil bidra til at enda flere kan oppdage Helsetipspodden. Det kan du gjøre ved å legge igjen en god vurdering i din podcastapp og dele episoden med dine nære.
Takk for at DU lytter.