Hjertelig velkommen til podkasten Leger om livet. Mitt navn er Anette Dragland og jeg er utdannet lege. Jeg har laget denne podkasten for å gjøre nyttig og god og spennende kunnskap om kropp, helse og sinn lett tilgjengelig for oss alle.
I dag har jeg en gjest som har vært gjestet med før, og en nestor på sitt felt. Han heter Audun Mysha. Han er overlege og spesialist i allmennmedisin, med doktorgrad i bruken av musikk i eldreomsorgen. Han driver senter for livshjelp, som han har bygget opp og driver sammen med sin kone Reidun og andre gode medarbeidere.
De har bygget opp et utdanningsforløp i henhetsterapi og mestringsmedisin, samt meditasjonslærerutdanning, og har fokus på verktøy for helse og vekst. Han er en bestsellernes forfatter av en rekke bøker, blant annet «Kunsten å finne ro», «Ungdomshilden» og «Meditasjon – veien til deg selv». Og han har nå kommet ut med en ny bok, «Naturally smertefri – hva du selv kan gjøre». Hjertelig velkommen til podcasten, Audun. Tusen takk. I dag skal vi snakke om...
Boka de naturlig smertefri og smerta. Nå har jeg søkt litt opp for praten i dag, og det sto på Folkehelseinstituttet sine sider at mellom 12 og 30 prosent av den norske befolkningen oppgir at de har langvarige smerter. Og vedvarende smerter er den klart største årsaken til redusert helse i Norge. Det koster staten 135 milliarder kroner årlig. Mhm.
Hva som gjorde at du skrev denne boka, og hva tenker du om disse antallene? En av grunnene til at boka kom ut nå er jo at det er lagt i to studier i Nordsjøndelag som viser at 60 prosent av ungdommer i videregående skole rapporterer smerter som er sånn at det plager dem. En i regi av helseundersøkelsene i Nordsjøndelag,
En annen er en kollega som har gått inn i noen skoleprosjekter vi har, og ser på hva som plager dem som er i skolealder. Hva som er utfordringene i kvartdagen i skolearbeid, og der kommer det frem at smerter er en av de store plagene faktisk. Smerter og slitenhet.
Og så har jeg fra 2019 holdt sammen med min kollega Hanne Berg stressmessingskurs for leger på flere kongresser. Det er jo godt over 500 som har vært med nå. Og de beskriver at 10% kanskje av det de får er det de er utdannet til. Behandle konkrete sykdommer med konkret tiltak. En stor del har denne greuten av slitenhet og smerter.
Så det er noe som skjer, og derfor har jeg gått inn og sett nærmere på smertene. Jeg har jo jobbet mye med smerter hele tiden, og da jeg var overlege på hospice Lovisenberg, jobbet med alvorlige syke og døende kreftpasienter, så ble jo det med smertebehandling en lidenskap som har fyllt med siden. Jeg har jo lest boka di, Naturlig smertefri, og du har jo selv en sterk historie med at du selv har slitt med smerter og smerter,
Hadde flere biulykker som har ført deg til mange år med smerter. Er dette en bidragsytende faktor til at du har det dypt dykket inn i deg? Det vet jeg ikke, fordi jeg fikk de ulykkene. Det var jo før det var oppløst å vite at det fantes smerter.
Jeg var i den spesielle stillingen at sykdommene jeg fikk i tenårene, de kom for tidlig. Det må ikke beskreves enda. Så det var ikke noe sted å hente hjelp, vi tenner sammen, eller det er ikke så farlig, eller det går over. Og det har nok formet meg.
De årene det å ikke få hjelp, og være så heldig at en overlever, kan gå videre og fungere, og få riktig verktøy. Og det er nok formen av min tilnærming til medisin også, at jeg har alltid vært opptatt av gode verktøy til helbredelse og vekst, for det var det som hjalp meg. Kan du bare fortelle kort hva som skjedde, og hvordan fant du ut av måten å få det bedre på?
Nærme årene hvor de gikk nedover så hadde jeg jo en bilulykke, det var spesielt. Skulle få bli utvekslingsstudent, jeg var 17 år, og foreldrene mine skulle kjøre meg ned til Oslo og Amerika båten den gangen var jeg snakket om å fly. Og faren min ble for sliten, og moren min måtte ta over, og hun var også veldig trøtt.
Og så sovna på denne veien over Østerdalen, og bilen kjørte ut for å gikk rundt, trullet rundt mange ganger. Og jeg satt i baksettet og hadde et sikkerhetsfeltet. Det var før den tiden. Og jeg måtte jo bare klare å komme. Jeg var jo en døs, og hele den der veien over Atlanten, der jeg rakk akkurat båten med forsinkelser, men det ble jo, det var jo bare å slåss med dæmoner inni seg som ingen visste noe om eller hadde noen navn på.
Det var jo mange år. Og så var jeg i Frankrike da jeg var 19, og der var det noe lignende som skjedde. De bodde hos, eller overnatte hos, der de skulle vise meg litt rundt i en middelalder landsby, og så glei bilen når jeg skulle over i brug, og så klarte å bråbremse akkurat før bilen kjørte langt ned i uvet. Men det var også...
Han som satt i forsete fikk faktisk en varig lammelse. Men jeg var heldig jeg fikk bare en vipplers. Men det fantes jo ikke en gang, så det var jo ikke noe hjelp å få. Men det å da utforske det her universet med sinnets muligheter, pust, trykkpunkter, alt som kunne gjøres. Jeg ble jo møttelig når jeg skjønte at det fantes hjelp. Ja. Og...
Den umetteligheten har egentlig aldri gitt seg. Forsvaret kunne ha ført det over til andre. Det var jo bare en sånn stafettløp, så snart jeg begynte å bli bra, så kom strømmen av pasienter som aldri har stoppet. Ja, for jeg tenker jo at det er jo mange som føler kanskje at de ikke får hjelp. Det kommer jo mer og mer kunnskap om det, men når du ser at 60% av ungdommene har slitt med smerter, eller skoleelever, og
Jeg bare vet selv på legekontoret, det er utrolig mye smerteproblematikk da. Så tenker jeg at vi har jo fremdeles en lang vei å gå. Og det er derfor det er så viktig at denne kunnskapen kommer ut, og at du skriver en sånn bok som jeg ikke har lest fra en lege før. Du har jo
fått hjelp, du har fått kunnskap som har gjort at du har fått et godt liv og levet et friskt og godt liv nå, har jeg forstått. Men før vi skal gå inn på hva du har gjort og hva du hjelper dine pasienter med, så tenker jeg, smerte er så vagt. Hva er egentlig definisjonen på smerte? Den offentlige godkjente er jo det med at smerte er en
ubehagelig opplevelse som skiller seg en vevskade eller mulig vevskade eller opplevd som en vevskade. Skille mellom kropp og sinn i så måte er jo opphevet av moderne forskning. Og jeg er helt enig med det jeg opplevde i bøkene som var alle imot smerte. Alle ønsker å gjøre noe for å få mindre smerte. Men hva smerte egentlig er, det har jeg måttet ta et dypdykk i.
Så jeg tar jo fram tyske begreper som selensmert, sjelesmerte og verdenssmerte, for det opplever jeg mer og mer når jeg går inn i en yngre populasjon, så opplever jeg at smerten de opplever da, det er ikke 60% av den vanlige kjente smerten, for det er en slå seg og så har han vondt videre, men det er noe annet, og det har jeg fascinert med.
Og det prøver jeg å ta fram i boka. Også en metode som jeg utviklet for en del år siden, som faktisk har vist seg å kunne hjelpe mange av dem som sliter med grenser, blant annet. Så jeg har i boka gått inn på ordet vi bruker om smerte også. Ordet smerte er jo interessant, for det kommer fra gammelt tysk og betyr smart. Så den akutte smerten er smart. Den redder oss. Og skade kommer fra gammelt tysk også, og det er
Det betyr dels noe som kommer inn og påfører skade, men det betyr også synd. At det var synd. Og så kommer vi til den kroniske smerten, og der er jo pain, det engelske, pine. Det å være for pint på pinebenken. Og det er medisinsk ordet for smerte interessant, for vi er jo opptatt av det eksakte definisjonen av smerte. Men hva kaller vi det? Dolor. Og hva betyr det? Sorg.
Så
Det er medisins eksakte definisjon av hva smerte er. Og så har det vondt. Fri oss fra det onde. Det er et av de første ordene barn lærer. Det er vondt. Og det er dobbeltheten der også. Så det er en ambivalens i det hele. Det gjør vondt, men det er også vondt. Det er smerte som angriper oss. Så det er interessant å...
Jeg har jo lært opp i en medisin med painkillers hvor smerte er fienden. Vi er heroiske, vi kjemper fienden og kjemper ned smerten. Vi skal slåss mot smerten. Slåss mot smerten. Tappte kampen mot krepp, tappte kampen mot smerter. Og det er en interessant metafor. For det er en heroisk myte som ligger under vår kultur. Sankt Georg sier over dragen. Men så er spørsmålet om dragen skal drepes. For jeg har hatt mest
virkning selv og med pasienter med kursdeltakere på kronisk smerte, ikke med å drepe smerten, men med å møte smerten. Forstå smerten. Det er derfor jeg har metoder som dialogmetoden som viser seg å virke. Som jeg sier at hvis smerten er veldig kraftig, så er det å finne steder i bevisstheten i sin kropp der smerten ikke er. Og kunne se at her er smerten,
Og hvis smerten er mindre, så er ofte den beste måten å kunne gå inn i, møte, skjønne smerten, få smerten til å snakke. Jeg gjør det med pasientene mine og kursdeltaker, det er fascinerende.
Ja, for at det som har skjedd i helsevesenet er at vi skal bekjempe smerten. Men vi ser at dette funker ikke, fordi at befolkningen, det blir et større og større problem med smerte i befolkningen. Så vi har ikke klart å bekjempe eller slåss mot smerten. Det har kommet mer smerte. Og metodene vi har brukt, lindre kanskje kortvarig og akutte smerter, er jo kjempeviktig å lindre. Absolutt.
Det er de der langvarige kroniske smertene vi snakker om her, der en tablett ikke fungerer. Nei, og det er jo satt på spissen i det som jeg slåss for å få med i boka et større kapittel om neuropatiske smerter. For det er jo de store mørketallene.
Der vet vi jo at medikamentene vi vanligvis bruker mot smerter virker minimalt. Vi bruker jo epilepsimedisiner, men dilemma der er jo at de også skjærer av en kutt av en del av forbindelsen til hjernen, slik at bevisstheten blir dempet, vår mentale klarhet blir svekket. Så jeg har en lidenskap rundt å finne gode metoder med neuropati.
Det var forleden dag en som har vært på telefon med, som har voldsom en europatier, ingenting har verket, og så blir hun enig om strategi. Hun ringte i går og fortalte at hun for første gang på mange år så merket hun at smerten har gått dramatisk ned. Og det er sånn jeg grir, da begynner jeg å grine litt. Fordi at jeg vet litt om den lidelse som de går med. Ja.
Og der er det lov å si at det helsevesenet har kunnet hjelpe med er ut fra det pasientene rapporterer ganske minimalt. Og der prøver jeg i boka å sette frem noen hypoteser som jeg skriver i forhold til ikke alt som er evidensbasert i teknisk forstand, men ingenting av det som kommer frem er vilkårlig. Der det finnes god forskning har jo gått over 100 nye oppdaterte vitenskapelige referanser.
Og der hvor det ikke det finnes, hvor jeg bare måtte gå ut i et ikke kartlagt landskap, så er det det jeg presenterer systematiske erfaringer, hvor det ikke bare virker på en person, men på større grupper. Ja, for at...
Hva er det egentlig som skjer når vi får smerter? For en ting er det akutte, når du har skjert deg med kniv på tommelen. Men hva er det som skjer når du har kroniske smerter, og de tar MR og de finner ingenting? Du går med en kronisk smerte i en legg som det viser ingenting, eller korsryggsmerter. Hva er det som skjer her? Den nærmeste forskningen kommer er
knyttet kanskje til neuroplastisitet hvis vi ser på den vanlige smertemodellen med at smerten går gjennom som jeg beskriver også rennommere lestasjoner i ryggmargen, i hjernestammen i midtjern og tolkningssenterene i storehjern og neuroplastisitet vil jo si at
Akutt smerte hjelper oss å overleve. Vi kommer unna det som kan skade oss. Kronisk smerte, da blir ofte den reaksjonen værende. Men det interessante er at hos mange jeg har treffet oss har kroniske smerter oppstått uten noen klar skade. Det myter for eksempel «Tunge løft gir korsrig smerter».
Når man ser studier av genesen, altså hvordan smertene i korsryggen fødes, så er det en veldig tynn slik sammenheng. Så det er noe som oppstår. Det man vet best om i neuroplastisitet er at hjernen vår er mye mer formbar enn vi har trodd. Og når det oppstår et smertesignal, så vil det endre hjernens måte å sanse på, slik at signalene som sendes ned vil også endres.
Fordi at smerte, og særlig neuropatisk smerte, vil alltid ha et element av en sirkel som okkuperer bevisstheten. Nå som oppstår nærmest en stat i staten.
Men hva er ordet neuroplastisitet? Det betyr at nervesystemet formar. Plastisitet betyr ikke plastikk, men at det er formbart. Og det er en radikal endring. Da jeg studerte medisin, så var jo hjernen det kjedeligste å studere. For det var noen prosesser, og du kunne ikke gjøre noe med det. Hadde du tatt et glass øl, så døde 50 000 hjerneselder, og den kom aldri tilbake. Men nå vet vi jo...
Det er radikale, sånn som i meditasjonsboka mi, så kom det over en studie, en randomisert kontrollert studie, hvor den ene gruppa i tidlig stadium av demens hadde da en meditasjonsprotokoll, som de gjorde i tre måneder, og så kontrollgruppe som gjorde noe annet som ikke var meditasjon.
Og grupper i meditasjonen, de klarte jo å få stoppet progresjonen, det er en ting. Men det radikale var jo at de tok MR-bilder, og det viste seg at talamus, som er jo et av de viktigste organene i hjernen og i kroppen, for vår bevissthet, for det filtrerer jo alle sansintrykk til storehjernen. Og egentlig, vi snakker om positiv tenkning, men vi skulle heller snakke om talamustenkning, for det er talamus som styrer.
Hva vi kan tenke som det filtre. Og talemus har en hjerteform. Men ved stress, ved demens og slik ting, så blir jo buene i vaffelhjertet spist opp, eller det blir flate av. Og da mister du beskyttelsen, litt som lektarm. Du mister beskyttelsen mot signaler. Det er derfor for eksempel personer med demens og under stress, den blir mye mer tandre. Den mister styringa i det kognitive.
Og i den studien så ble buene i vaffelhjertet gjendannet i talemus. Det er noe av det mest radikale som har skjedd i forskning. Tenk det. Hva skjer da i praksis? Jo, den personen blir ikke like utsatt for sansintrykk. Vi vet jo at hovedgreia med demens ikke er hukommelsestap, men at vi ikke klarer å sette sammen verden. Vi klarer ikke å sette sammen og tolke sansintrykk med demens. Og det vil si at
Hvis talamus filtrerer bedre, så vil du sette sammen verden bedre. Og det er bare ett eksempel på neuroplastisitet. Og vi vet dessverre at kroniske smerter, den sykelsen der, smertesykelsen, okkuperer bevisstheten og gjør at vi får en redusert kognitiv kapasitet. Og klarer vi da å omføre
bruke det skapende sinnet til å endre noe av den smertesyklusen mellom hjern og kropp. Det er det jeg prøver å vise i boka. Jeg prøver å vise for eksempel at om du bare klarer å bygge opp nye baner mellom hjern og muskler som har logget av med smerter. Med smerter tar du det sammen. Du henger på trapezmuskleren på skuldrene. Alle smertepasienter jeg undersøker nesten har jo
det store ryggmuskelen låg av. Altså det er ikke noen som får tart med, men i sykehjemsprosjektene mine begynte jeg å se det her. For det er så ekstremt på sykehjem. Folk sitter igjen bare med noen strenger, de har mistet gluteus, går de rundt på sykehjem og
som jeg gjorde og begynte å undersøke romper for å si det rett ut, så har de mistet gluteusmuskulaturen. Brukene nesten ikke. Ljuset og luset går det mange år siden borte. Og det ser du ved smerter, at den bærende muskelen logger av. Og det har vært min radikale prosjekt de senere årene nå, hjelpe folk å logge på den muskelen. Og det har gitt resultater. Hvorfor det? Fordi at da bygger du opp
noen av de her naturlige, funksjonelle sirkulasjonene mellom hjern og muskler. Det er bare en av dem, men det er viktige sirkulasjoner. Og da kan det konkurrere ut noen av smertesirkelen som smertepasienter beveger seg i. Du endrer rett og slett disse nervebanene. Ja.
For det var store gjennombrudder midt på 90-tallet når jeg så at læringsnevronene, det der learning by doing, vi tar på ting og vi lærer, det nervesystem ble okkupert av smerten. Og da skjønte jeg at her lå det frue til en ny måte å nærme seg smerter på. Og så er det ikke sånn at den får dem verktøyene med en gang, men det her er jo, med musklerne som jeg sier nå, er jo et av eksemplene på det jeg har funnet ut av i den utforskningen.
Det som skjer nå er at veldig mange står på smertestillende. Det blir et hjelpemiddel som de må ha med seg hele livet, fordi man prøver å døve smerten. Men det som skjer er det du ønsker å få frem med at ved å prøve å
Angrip smerten med smertestillende, så vil ikke problemet bli lyst. Det vil bare maskere et underliggendes problem. Ja, hvis folk henger på trapezmuskelen og de bærende musklerne nede i bekken, rygg, mage og logge av, så vil ikke de tablettene ordne det.
Jeg har et pragmatisk forhold til tabletter. Jeg har skrevet ut bra med tabletter i min tid, men vi må ikke tro at vi løser problemet. Det kan hjelpe. Det hjelper mennesker å komme gjennom dagen og
Og det hjelper at mennesker blir da i en posisjon hvor de kan ta tak i ting. Men jeg kan ikke bare gi tabletter og si at nå har vi gjort det. For det med tablettene, da begynner det. Da får pasienter nok, da får mennesker som sliter med smerter, nok frirom til at de kan begynne å jobbe konstruktivt med smerten.
Men du har et kapittel, et underkapittel i boka som heter «Stein til byrden og møte smerten». Hva mener du da? Hva mener du med å møte smerten? Vi er jo hardwired i midtjern på å søke behag og unngå ubehag. Det er mye kartlagt de senere årene, så du hadde en bok om dopaminnasjon, at vi vil gjerne ha det med ha, vi vil gjerne være høy, vi vil gjerne ha kikken opp.
og vi unngår det ubehagelige. Men det er jo en økende forståelse at det kjører oss i denne loopen i mitt hjernbelønningssystemet. Og hvis du klarer da å se smerten, det vil alltid være ubehag, og vi vil instinktivt skygge unna, vi vil skyve det vekk. Hvis du klarer å snu den til å se, ok, her er smerten,
Hva gjør jeg med den? Kjenne at her er det vondt. Og helsevesenet våkner opp når ting er ille. Når smertene er ille. Det er da vi kan jobbe best med det. Men vi må jobbe med smerten og møte smerten når den er tolerabel. Da tenker folk opp det. Ja, men nå kan jeg være fri fra smerten. Nå er det nesten ingenting. Men...
I min erfaring er det veldig klart at hvis folk da klarer å få et aktivt forhold oppsøke smerten, hei smerte, der er du, hva vil du si med, hvor ligger du, bare det å definere hvor skitten, for det er så den pasienten som er veldig vanskelig å hjelpe i allmenn praksis, er jo den som har diffusesmerte, hvor har du vondt? Vondt overalt. Ja.
Det blir ikke håndterbart. Nei. Men hvis du får... Derfor tar jeg alltid en metode, for eksempel, hvor er smerten verst? Nei, like ille overalt. Nei, men hvis du skal nå en pistol mot en, ikke å si hva er verst. Å ja, det sitter her i mellomgulvet, eller i høyre skulder. Og så går det inn, for da blir det håndterbart. Du kan ikke møte...
Møte en kaos, et mangfold. Du må få noe du kan ta tak i. Du kan ikke møte legene.
Du må møte meg eller andre Da blir det håndterbart Ja, det må være mer konkret Ikke så diffust Diffust da får vi tak i smerten Det blir en fiende som vi ønsker Å nedkjempe ut av vår bærende myte Men vi er ikke Sankt Georg og Dragen For den Dragen er bare diffusitas Og da klarer vi ikke Å gjøre noe med Den kampmetaforen en gang
Derfor er kirurger som kan skjære ut etter andre som gjør vondt, de klarer jo å leve den myten, kan du si. Så jeg sier ikke at den er noe jeg vil kritisere, men jeg sier at hvis den skal brukes på alt, da er vi i trøbbel. For jeg tror i kroniske smerter, så er det noe som smerten har oss i oss. Min egen smerte har en sånn utrolig takknemlighet overfor.
For den har vist meg så mye av det jeg kan om livet. Så mye av det som har gjort meg klokere og mer forståelsesfull og forandret. Hvem hadde jeg vært uten smerten? Jeg hadde vært en veldig arrogant person, for eksempel. Smerten har gjort meg til en annen type menneske. Smerten, hvis du klarer å møte den, er mer på fødde medfølelse for en skjønne at smerte er en del av livet.
Lidelsen er et faktum i livet. Og om vi kunne møte smerten, da skjønner du at det er et oppdrag, et kall, og noe av det største et menneske kan gjøre, å hjelpe seg selv og andre, og løfte lidelsen, og komme djupere i det. Smerten min har hatt et budskap til meg, helt klart. Jeg skal ikke da si at alle andre står til andre med en pekkfinger og sier «Du skal finne smertenes budskap»,
Men jeg ser at de som klarer å få til best med smerten er å nettopp få den proaktive holdningen. Dialogen. Det å spørre hvem er du? Hva vil du? Det løser jo også opp litt. Det løser opp den veldig dype frykten som er i oss når vi har vondt. Vi er livredd for den. Det har jeg stor forståelse for, for jeg har jo også hatt mange tider med smerter. Men
Det du sier at smerten forteller oss noe, det kan jo høres for noen kanskje litt provoserende. De som sliter voldsomt med smerter, og man finner ikke ut av det, eller kanskje man har funnet ut av det, men man må leve med det. Så kan det føles veldig som et angrep på deg. Jeg ville vært et mye bedre menneske hadde jeg slått denne smerten. Og det er jo ikke sånn at du prøver å si at du skal bare leve med den smerten du har. Det du sier i boka er at
Ved å møte en smerten, så kan man kanskje bli fri for smerten, eller få det mye bedre å leve godt med smerten. Og det er det jeg synes er så viktig og fint budskap du har.
Ja da, og det er klart at det er derfor jeg sier at jeg har ikke noe imot å skrive ut smertestillende medisiner, for vi må prøve å lindre smerten. Men jeg snakker om noe, hva er funnet mest effektivt, for hvis vi har frykt, hvis vi har flykt, så havner vi i fight-flight, og det
Da er vi dømt til å forsterke smertesignalet i hjernestammen hvis vi frykter eller flykter. Det er et fysiologisk faktum. Det har ikke noe å gjøre med å ikke være medfølende eller ikke respektere mennesker. Det har å gjøre med å se på fysiologi og se på hva som faktisk vil hjelpe folk med kronisk smerte. Og nettopp hvis den smerten raser, så vil all frykt og flykt
forsterke smertesignalet, og hvis den kan hjelpe mennesker å kunne finne ro. Dette er bare en talemåte. Dette springer ut av erfaring med tusener av smertepasienter. Jeg har jobbet med, som du ser i boka, noen virkelig ille smertetilfeller. Det siste jeg vil si er å ta det på en lettvint måte, eller si du får bare...
Tåle smertene eller sånn? Nei, tvert imot. Det jeg prøver å se på er hva som faktisk har vist seg hjelpe mennesker med alvorlige kroniske smerter. Altså hun som fikk skåret ved ryggmargen i et tragisk operasjonsuheld, stort værre blir det ikke. Men selv der så var det jo det å skaffe seg et frirom som er beskrivene iaktig metodisk hva han gjorde.
Og jeg tar frem det også, for det er viss av hver et produserbart. Ja, for det er veldig sterke historier i denne boka. Men da er du på en måte inne på det kapittelet som heter «Punkter som regulerer kroppens av- og påsystem». Og du var inne på dette med «fight or flight». Hva er kroppens av- og påsystem? Det vil si det autonome nervesystemet. Det regulerer vår bevissthet og opplevelse fra hjertet.
Vi fødes til vi dør. Og grunnen til at jeg sier det jeg sier, det er jo at på hospice Lovisenberg som overleggelse opplevde jeg jo at folk kom inn og var utrygge, livredde. Og vi klarte ikke å få kontakt. Og da pøste jeg på med doser.
som var det mangedobbelte, det som narkomane dør av overdose av. Og folk ble ikke engang døs i, de bare lå der og hylte. Vann skvettet på gåsa. Da begynte jeg å skjønne, det var da jeg skjønte at vi må hele tiden få gjort noe med det systemet. Da hadde jeg virkelig begynt å studere det autonome nervesystemet i dybden. Påsystem og avsystem, for da stod alarmen på, og så...
klarte vi å få personen trygg, vi klarte riktig nærhet, riktig berøring, riktig blikkontakt, riktige ord, og mennesket landet ned i rossystemet. Og jeg kunne få full smerteligning med 50 milligram morfin. Altså en tjuende del av det som forgjeves på seg en kveld før. Så dette er jo kjempeviktig det du nevner her, fordi at hvis man er i fjell,
flukt- og kjempemodus i den der fryktmoduset, så vil det innebære kanskje at smertene blir sterkere eller vedvarende. Men ved å få gå ned i rosystemet, så har man kontakt med noen andre ressurser som gjør det lettere å bli kvitt smertene eller få ro av smertene.
Ja, og det er en regnefysiologi den ligger også i, det at vagusnerven, ronerven, som du kan aktivere med mange enkle metoder. Jeg har en av Norges største vagussamlinger. Jeg samler på vagusmetoder, sånne enkle metoder, som også er i boka på hvordan du kan få i gang vagusnerven. For det er...
Kroppens sterkeste betennelsestempende tiltak og kroniske smerter blir mer og mer koblet til kronisk inflammasjon, kronisk betennelse. Og får du rosystemet i gang, får du vagusnerven aktiv, så vil du også fysiologisk sette i gang i en prosess som vil være smertelignende både der og da og på sikt.
Kan du fortelle bare kort om vagusnerven? Jeg har hatt om det flere ganger før, men jeg synes det er veldig spennende akkurat det du forteller her. Ja, vagusnerven oppstår jo akkurat som sympatikus, altså pånerven i hjernestammen. De ligger der sammen med våkenhetssystemet, pustesenteret, alt hele smerlet ligger der. Og vagusnerven vil jo da...
Hvis den fyres, så får du øynene. Hvis sympatikuset på, så får du stramme øyne, fokusert eller intens blikk. Og så får du baby eyes når vagus går på. Visyn. Det er bare en enkel måte å vise smertepasienter på. Bare å gjøre baby øyne. Og folk merker. Gjør en forskjell. Samme med ørene og kjevene. Vagusnervene.
gjør at hele forsvarssystemet dropper, og diafragma blir mykere. Alle de her diafragmaene, de her formidlingsstasjonene i kroppen, mellomgulvet og bekkene, skuldrene, kjeven, alt det der. Det roer. Ja, det roer det mykne. Men hvordan kommer man i kontakt med Agesnerven sin da?
Du sier du har en kjempe stor samling, hva er det letteste? Det letteste som jeg har i boka er å få det første noen massasjepunkter,
Sånn en karotispunkt på skrå under kjevevinkelen, som jo er regulere blodtrykk og puls. Når du stimulerer det, så aktiviserer du. Det er jo ikke noe nyviten. Min første sykehusjobb på indremedisin i 1980, så jeg overlegget vold. Medisinen var for dårlig og for...
Hadde for store bivirkninger når folk hadde hjerterytmeforstyrrelser. Og de lå der og satt og masserte. Ja, ja. Vi bruker jo det i sykkelsang. Og det gikk ned. Så det er sånne punkter som virker. Og så er det jo pusten da. Kohærent pust som jeg skriver om i bøkene mine. Kunstene å finne ro har jeg beskrevet i største tall. Og i smerteboka. Vagespusten hvor du bare forlenger det fysiologiske sukket.
Det er jo noe av det kraftigste smertelinderen hvis du har smerte. Du godtar, ok, den her smerten har jeg nå. Du graderer den. Du har en illesmerte. Og tenker, det er jeg klar i ikke. Og så sier du, ok, her er smerten du beskriver. Hvor sterk er den? Og så drar du den opp og fram på innpust. Vier ut på innpust. For innpust vil ofte være sånn. Og så helver vi etter innpust. Og i stedet så vier du ut når du drar opp. Åh!
skaffe et rom og det fysiologiske sukket kommer nå du og så forlenger du for det at hvis du har smerte vil du prøve å sukke så blir det sånn jeg har så vondt skjønner du innpusten sånn eller utpusten men nå viger du ut innpusten først du drar det opp så du kan håndtere det
Og så, for lenge. Du kan til og med bruke trinnfust som smertepasienter har fremlevet som en særlig virksom. Du drar din, og så, så vondt. Ha, ha, ha, ha, ha.
Og for de som ikke ser på deg nå, så tar du og viger ut brystet og armene, du tar stor plass i rommet. Ja.
Og så pusser det godt ut. For at smerte er jo knyttet til frykt, angst, også når det kommer ondesirkler, vi er redde. Når jeg snakker med smertepasienter, så er det, de har smerte nå, men det verste er at de blir redde for det som neste øyeblikk, at ikke det går over. Det er det verste. Og angst, det kommer angst som betyr trang. Og jeg tenker det er logisk at vi lager et størst mulig rom
Og der har jeg jo en egen sånn historie. Når jeg skulle føde min sønn nummer to, så hadde jeg jo hatt ganske vondt under fødselen på min første, og grua meg litt mer etter fødsel nummer to. For jeg vet jo at det innebærer utrolig mye smerter. Og
Jeg merket den kvelden at rien begynte å komme, at jeg begynte å bli redd for smerten. Jeg gruer meg veldig til smerten skulle komme neste rie, og jeg klarte ikke å bruke de ressursene som jeg pleier å bruke med pust og sånn. Jeg merket at jeg ble mer og mer redd. Og det var også en rettsel for at jeg hadde allerede en sønn, og var redd for at noe skulle skje under fødselen. Så det var mange tanker, det ble en del frykt.
Og da husker jeg at vi fær inn på sykehuset, og jeg klarer ikke å puste godt gjennom rien. Jeg puster veldig overfladisk, er veldig redd. Og så kommer jeg inn på sykehuset og møter på jordmoren som har fulgt meg gjennom svangerskapet, som er en fantastisk dame. Og når jeg kom inn dit så trodde jeg at jeg var i full fødsel. Jeg trodde at jeg hadde ti centimeter åpning, og at jeg hadde kommet langt, langt til fødselen, for smerten var så stor.
Når jeg kom dit, så hadde jeg bare tre centimeter åpning. Og da tenkte jeg, herregud, det er så vondt. Og jeg bare kom veldig kort inn i fødselen. Så sa hun etter, merker du at du puster overfladen din? Husk å bruke den der pusteteknikken som du bruker. Puste godt inn når dirigen kommer. Og kjenn at du er sterk, og at du klarer å stå i dette.
Og så tok hun på meg, så holdt vi hender under nesteriet, og så merket jeg at frykten forsvant. Og selv om det gjør vondt, så ble det en helt annen type smerte. Det endret seg totalt, og jeg gikk veldig fort inn i fødselen og fødte da min yngste veldig kort tid etter det. Så jeg så bare for en transformasjon det var bare ved å
Klar å gå ut av frykten og møte smerten uten frykten, og at jeg klarte å puste godt, fikk fødselen til å bli en helt annen opplevelse. Og jeg tenker hvor viktig det var for meg, hvor mange som hadde hatt veldig stor effekt av å kunne disse metodene. Ja.
Det er det som er poenget mitt, at langt fra vil du ta det på en lettvint eller overfladisk måte, så er det for meg at det å møte smerten vil jo nettopp si å kunne gå inn i det smerterommet aktivt, slik at du klarer å vie ut. For det er en generell erfaring jeg har med alvorlige smerter, at hvis personen får hjelp til å vie ut rommet,
For smerten okkuperer hele bevissthetsrommet, og tankene blir formet av smerten, knyttet til frykt. Og så er du, for å gjenta meg selv, i det der flyktkjemp, flyktfrykt situasjonen, og da er du i noen sirkel. Men bare at du klarer å lage det større pusterommet, og bare at du klarer å la være, og la da...
syklusen gå mellom hjern og kropp uten at du tenker de her tankene nå blir det verre frykttankene hvis du klarer å koble ut det
Det har jeg sett med mange av dem er fullt med kreft, som også har gått på utdanninger og på kurs, hvor de lærer meditasjon, og de lærer å nullstille sinnet, slik at du ikke forsterker smerten med smertens tankemønstre. Så noen ganger forsvinner smerten, og der kan det ikke gi lettvin til løfter heller, men om folk har smerten, har sett folk,
som da står i veldige smerter og likevel opplever en høy livskvalitet, fordi at de får tak i noe annet. For det er ikke bare smerten, det andre får tak i er så dyrbart, for det er min væren, og det er min evne til å velge. Jeg har beskrevet det blant annet i møte med Trine i den boka «Jeg skulle sagt jeg elsker deg», hvor hun sier,
midt i alvorlig kreftsykdom med ulidelige smerter, klarte å bli et helt annet menneske. Og det fascinerer meg at det er mulig. Igjen så står jeg ikke og peker på hvordan du skal få til det her, men å bare vise at det ligger en mulighet der. Det her ligger i sinnet vårt. Det er ikke for the lucky and the strong, det er for deg og meg. Men det må trenes.
Ja, og så tenker jeg, det er jo når 60% av norske skoleelever har smerter, så er de fleste smerter ikke de sånn ulidelige, altså de store smerter som kreftpasienter for eksempel kan gå gjennom. Men det er sånn hverdags...
som kan ta mye energi. Det kan være en stor energilekkasje, korsryggsmert, vondt i knærne, hodepine, som vag hodepine. Jeg tenkte vi skulle gå litt inn på det. Hva kan vi gjøre her? Hva kan vi gjøre som enkeltmennesker for å
lindre det, kanskje til og med bli kvitt disse smertene. For dette er jo kroniske smerter som man kanskje ikke har funnet ut av i helsevesenet, som det ikke er noe fysiologisk årsak til, men de smertene er vedvarende. Det er ofte snakk om å få bygget opp en realistisk strategi som menneskene kan gjennomføre. Et eksempel er
når det gjelder kroniske smerter på noe som har virket langt over det jeg våget å vente på, forvente, er jo de tibetanske ritene. Jeg har jo lært det bort siden 90-tallet til folk som har slitt med smerter og kroniske plager, men etter at jeg ga ut den boka i 2021 om de tibetanske ritene, så har jeg jo det tatt helt av. Overalt hvor jeg har foredrag, så kommer det en eller annen og sier «Vet du hva? Ritene har forandret livet mitt». Og det er jo noe med at folk får gjort
fem enkle øvelser som styrker flytsystemet i kroppen. For flytsystemet i kroppen er jo den sirkulasjon som er nødvendig, transport av stoffer vi trenger til celler og vev og fjerning av avfallsstoffer. Det er en veldig enkel livstransport. Og vi tar den som en selvfølge, men
Det er ikke en selvfølge. For eksempel i vår tid så er det jo den der kroniske laggrad i stressen, og miljøgifter er jo to faktorer som kommer inn og truer helse. En tid der vi på mange måter har det historisk utrolig godt. Og en må få gjort noe med de to faktorene, tenker jeg. De tibetanske ritene er da...
Et tiltak som gjør både at du regulerer spenningsgrad i muskler og vev, som jeg snakket om tidligere, slik at du får koblet på de riktige musklene, og koblet av dem som ikke skal være på når du ikke bruker dem. For eksempel kappemuskelen, denne store skuldermuskelen, skal jo være på når du skal løfte ting over hodet. Men det er ikke det den blir brukt til. Den blir brukt til å holde oss oppe.
i hverdagen når vi sitter sånn. Ja, fremoverlent i en datastilling. Ja, fremoverlevd foran datamaskinen. Og da får du en lavgradig aktivering av den, samtidig som det er muskler som skal bære logget av. Men de tibetanske ryttene på en enkel måte hjelper til å regulere den flyten
Så det blir en mer demokratisk fordeling av load, belastning på de ulike musklerne, for eksempel. Og veldig mye av smertene kommer ikke fra musklerne, men fra bindevevet i fasciaen, altså den posen rundt musklerne, og rundt vev, rundt organer. Det er jo nyvinningen i forskningen også, at fasciaen er jo det som veldig mye formidler smerte. Så det å aktivere kroppen...
Spontane bevegelser med alle de store ledd er noe som setter i gang flyten ved siden av de tibetanske ritene. Og de tibetanske riten kan man kjøpe den boka di? Jeg vet ikke om de finnes på nett. Jo, det finnes overalt. Men det spesielle med boka er at den går i veldig detalj akkurat på den mekanisme vi snakker om nå. Så folk kan virkelig gjøre det helt riktig så de får i gang boka.
for det er jo helt sentralt for å lykkes med å forbedre helse og mindre smerter hvis man har kroniske smerter gjør kroppen rett og slett fysisk sterkere kobler på muskulatur som skal være koblet på i vårt stillesittende samfunn der 15-åringer i Norge er mindre aktiv enn 70-åringene i Norge så er det jo det blir det
Vi får ikke brukt den muskulaturen som vi naturlig er laget for å bruke i hverdagen. Så det du sier at det å få koblet på disse musklerne og bli mer robust gjør også at vi vil tåle smerte på en bedre måte. Ja.
Det er helt riktig at det er det jeg har funnet. Når jeg snakker om muskler nå, så er det helt klart at hvordan vi da klarer å forbinde oss med kroppen. Ja.
Det vil påvirke hvor robuste vi er i møte med smørter, i møte med livets utfordringer, livets lidelse. Og det trengte den ikke å tenke så mye på når de altså mine besteforeldre på Elita Øy, hvor det alt var allsidig fysisk arbeid fra morgen til kveld. Og en god rofase. Ingen Facebook-oppdateringer, det var kvile.
Og det er det som er den negative siden av digitaliseringen som vi må se på, og som nok i seg selv er smertefremkallende. Og du forstår meg helt riktig. Det er prøve når det helst kroniske smerter er at den blir mer robust. Ikke bare det skal ta det sammen, tvert imot, men få kontakt med kroppen, og vi må bygge det opp fra grunnen av. Ja, det synes jeg er veldig fint.
Du beskriver også flere metoder i boka, blant annet EFT. Den var veldig fin, der man møter smerten. La oss si at man har korsrikssmerte som veldig mange voksne sliter med.
at i stedet for å frykte den og prøve å dytte den unna så beskriver det at du skal møte den kjenne hvor er den har den en farge hvor sterk kjennes den ut har den noen følelser i seg kan du bare beskrive litt den metoden det er jo
En av de her enkle brukernes metodene hvor du rett og slett bruker rytme, du dunker på spesifikke punkter som er da funksjonelle punkter koblet til vår bevissthet, som skrur på flytsystemet i kroppen, kan du si. Ja. Rett og slett. Og vi tar en tal av smertene som du sier og får tak i den, for hvis vi skyver den vekk så kan vi ikke håndtere det.
For eksempel i et parforhold, så er det noen problemer i parforholdet. Nei, nå skal vi ikke snakke om det. Nå skal vi ha det hyggelig. Og så ligger det der likevel. Det er det jeg mener med å møte smerten, at hvis du tar det fram, og jo mer presist det blir, kan du håndtere det bedre.
Det er akkurat som i en samtale, også hvis det er et problem. Hvis du bare sier at du har aldri gjort det, eller du har alltid gjort det. Men hvis du kan si hva det er som skjedde nå, fortell meg. Hvis du får en precis forståelse, er det mye lettere å håndtere det. Så derfor drar du det opp fra underbevisstheten og kropp, så det blir håndterbart. Og så lager du en fil, kan du si at nå jobber vi med det her, og selv om jeg har det problemet, så ...
Så er jeg den jeg er. Det er ikke bare problemet mitt, det er innholdet i den setningen. Og så når du har laget den filen, så begynner du å dunke rytmisk på de her punktene. For rytme går rett inn i hjernestammen. Det er jo som soldater som er livredde og sultne og slitne, og så må Napoleon med sin herre overalt benedra.
Og du kan prøve å snakke med dem, nei det går bra eller sånn, men det er mye mer effektivt å kjøre militærmarsjer, man får jo med sin hær. Da går det rett i hjernestammen til de nydelige kriger. Rytme er undervurdert når det gjelder smertehåndtering. Og jeg vet at de også har begynt å bruke det under trumebehandling. Ja, ja. Ja.
Det som har vært så spennende for meg har vært at jeg har gått inn i denne blinde leitingen i et mørklagt landskap og dratt ut viten, og så begynner jeg å dra det ut, og så blir det validert. Når jeg hadde begynt å jobbe med det med rytme, så så jeg at det begynte å komme frem mer og mer fra forskjellige grunner.
faglige hold rett og slett fordi at rytmestyrket vår overlever og det motvirker den tendensen til å gå i frykt og flykt og så går du gjennom hele den sekvensen av punkter til du får en mettning så hvis du hadde en hvis en som lytter til nå går rundt med en smerte, en kronisk smerte hva ville du ha anbefalt veileder de til å gjøre?
For det første så, jeg presiserer jo at det at smerten er utredet medisinsk, da får det også del av det å vite hva du forholder deg til. Og hvis den da ikke kan fullbehandles, så
Så vil det jo være å gå inn og prøve å definere den smerten. Se i boka, velge litt hvor du vil gå inn. Jeg har jo også et stort register der med hva du kan gjøre for smerter her og der, og ulike typer smerter, hodepinne, migrene, ryggsmerter, knesmerter.
forskjellige trykkpunkter som også signalpunkter som hjelper flytsystemet å begynne å operere. Vil ha valgt ut et par sånne punkter, vil ha prøvd med noen av pustteknikkene, og så går videre settsign i sånn som dialogmetoden du har nevnt, EFT-metoden,
Det jeg har prøvd å inkludere i boka her er trygge, virksomme og brukende teknikker som har vist seg at ikke bare de utvalgte kan bruke, uansett hvilken utgruppe, de intellektuelle, de åndelige eller hva det måtte være, men at det berømte vanlige folk. Jeg prøver jo å få til det
Arbeiderpartiet prøvde på «Alle skal med». «Alle skal med», ja. At det skal være noe for alle. Ikke alt vil være for alle i den boka, men jeg tror det vil være noe for alle. Men det jeg bare ser, Udun, som jeg synes er så fint, er det at metodene du bruker i boka...
Det går i ett med veldig mye annet. Vi, særlig i den vestlige verdenen, vi lever med mye sykdom nå. Mange sykdommer øker. Smertet øker, depresjon, angst, utemunnssykdommer. Mange sykdommer er i økning. Og så handler mye av det du skriver i boka om å komme tilbake til seg selv, det å komme i kontakt med seg selv.
Det å komme i et rosystem, og hvis man klarer det, så vil man også ha muligheten til å kanskje bli bredere fra andre ting. Fordi vi vet at hvis vi er i fight or flight hele tiden, så kan det trigge en betennelsestilstand, en lavgradig betennelsestilstand, som igjen kan trigge hver starten på sykdommet.
Så alt henger jo sammen her. Ja, og livet mitt har jo vært så mye møte med sykdom, smerter, plager, det som jeg har brukt dagene mine til. Og for meg har det jo munnet ut i å se på det med verdighet og verdi. At det jeg har vært så stolt av med hver del av helsevesenet, at vi faktisk har hatt en helt annen syn på mennesket enn det som for eksempel holdt på å ta over Norge i 1940-tallet.
og utover, nemlig at noen har verdi, de som er friske, sterke, og dem som sliter med sykdom eller er svake, dem er mindre verdt. Men vi har faktisk gjort det valget at alle mennesker, alle levende vesener har verdi, til og med lik verdi. Og jeg tror at når det gjelder praktiske tilnemminger til smerter, så må vi aldri glemme det, at det at hvert menneske må kunne oppleve verdighet midt,
i plager, midt i kroniske smerter. For som du sier at smerter røver energi, og det vil gjøre at mennesker føler at det mangler noe ofte, i alle fall det vi har snakket om, noe som blir tatt fra dem. Og det å prøve i det den gjør for mennesker, at den gir dem noe som nære verdighet, som nære mening.
Og derfor prøver jeg å forklare veldig godt den metoden, så det ikke bare blir noe å gjøre det, men hva kan det her gjøre for det? For målet er jo ikke engang å få til en helt smertefri verden, for det kommer vel aldri til å skje antagelig. Det vil jo alltid være smerte, tror jeg. Men at den hele tiden ...
klare å finne det rommet der mennesker opplever verdi, verdighet, opplever mening. Det er derfor jeg avslutter i boka med det sitatet fra den indiske vismann Ramanamahashi som hylte av smerter. Ja, men du er opphøyet over det. Han sa, der er smerte, men der er ikke lidelse. For han døde i uforstyrrelig ro da. Og jeg var fascinert av det for jeg har sett det samme mange av dem har jobbet med.
som mange for eksempel med kreft som så var død, men de var døde i en verdighet, en avslutning av livet, og at mennesker, en som jeg jobber med nå, som er anonymisert i boka, som hadde long covid og voldsomme smerter, som tok livet fullstendig. Og det å bruke metodene som er sagt her i boka, og så kommer jeg, og så får jeg en sms at hun klarte ikke å gå,
at nå klarte jeg i går sprang jeg halvmaraton og hadde ikke vondt etterpå. Og da, hvordan skal et menneske spørre om mer hvis han får være delaktig i å gjøre det for et annet menneske, tenker jeg. Og det nå med å få gitt mennesker det rommet, uansett om en nå blir helt fri for smerten eller litt fri,
Eller som Trine som jeg snakket om, som hadde mye smørter, men smørten angiket ikke. Det er mange måter å løfte mennesker på. Men at da blir ikke smerten hverken en fie når vi skal drepe, eller når vi skal fikse med noe som er der som del av livet, men vi kan ha noe som er uberørt av smerten. Det mener jeg ligger der for alle som en mulighet.
Ja, for smerte vil være en del av livet. Og det du snakker om, sjelig smerte, det er perioder med store smerter. Bare ved å være et menneske så vil man gå gjennom. Du vil rammes, og hvis du kommer gjennom egen smerte, så vil det føde en medfølelse, i min erfaring, for andre. Og da vil du ta inn verdens smerte. Ja.
Så smerte vil det være. Og i vår tid hvor media bringer lidelsen i verden så nære inn på oss også, så vil det være noe vi må forholde oss til. Hvordan skal vi håndtere det? Det blir også noe som vi må se på. Og jeg føler jo at vi har opplevd i 2011 et nasjonalt traume som gir smerter. Alt fra kroniske smerter etter skuddskader til skjelige smerter.
og hvordan vi skal håndtere det. Jeg tror at hele den koblingen som jeg gjør på slutt med verdenssmerte og smerter og traumer, er en vei som vi må gå mer enn vi har gjort per i dag. For nå har traumer vært sett som psykologiske smerter. Litt sånn har det vært. Vi må koble, jeg ser, når jeg snakker med folk, respons på boka mi nå, det er sånn, traumer. Folk er veldig interessert og går inn der, og koblingen der...
og virkelig forstå traumer, hva det er og hva det gjør med oss. For det kan sette seg fysisk i kroppen. Åja, det setter seg fysisk i kroppen. Og det blir stående igjen som frossen tid, frossen rom. Og derfor er den mest radikale metoden jeg tar inn i boka der, den djupeste metoden, selv om den enkleste kan gjøres på noen få minutter, tid-rom-metoden.
hvor det går inn i smerten som traumets binding i tid og rom, og gjør noe med selve tid-rom-aksen. Hvordan da? Nei, det beskreves i boka, men du må fiksere traumiet-bildet. For eksempel, vi snakker om smerten ved traume, vi snakker rundt det. Men det kan du ikke gjerne retraumatisere. Hvis du klarer å finne verste øyeblikk og fiksere det i tid og rom,
og sette alt inn i det bildet. Alle følelser, alt annet som har skjedd rundt, inn der. Da har du gjort det håndterbart. Og så fikserer du i tid hvilket tidspunkt, og så fikserer du i et rom, traumerommet, hvor du lager akser, så du tar avstand til vegger og tak og gulv og den slags. Du fikserer det, og så setter du det fri fra kroppen på en veldig spesifikk måte.
Det er en nevrokirurgisk metode. Jeg tar den fram fordi den har gitt så spektakulære langtidsvirkninger. Jeg har jo et langtidsmateriale på den metoden på nesten 15 år nå. Jeg treffte den folka igjen, og det har ikke kommet tilbake. Noen få minutter. Det er noe av det radikale, og det er klart. Oppleve en sånn som blir en blodhund. Det er på å jakte det som virkelig kan hjelpe, for det er akkurat som et helt felt er der.
Du har nevnt, du har den boka av Gabor Mateo, det er masse fagpersoner verden over som er på sporet av noe. Og det synes jeg er fantastisk å være del av, og særlig fordi jeg bare måtte gå inn i et landskap som jeg spurte om hvordan det er slik og slik, og ingen har kunnet svare med, så jeg bare måtte utforske det.
Og så treffe en andre folk som finner noe av det samme. Det er en validering også, som gjør at jeg står på mye tryggere grunn når jeg gir ut noen av de her tingene.
For det som kommer mer og mer frem er at mennesket ikke bare er kjøtt og blod. Mennesket er noe av det så mange ting vi ikke kan måle med instrument eller metall. Og som påvirker oss i veldig stor grad fysisk også. Og det synes jeg kommer så godt frem i bøkene dine, Uden.
Så tusen takk for at du har tatt deg tid til å skrive denne boka også. Du har mange viktige bøker, og jeg anbefaler den varmt. Er det et sted mine lyttere kan nå det ellers? Det er jo på hjemmesiden livshjelp.no. Den bygger vi opp nå, så den skal være en mer... Håpet og planen er jo at den skal være en mer interaktiv plattform nå som kan...
virkelig gjøre at vi kan bygge opp denne flyten med å forstå hva mennesker trenger og hvordan vi kan gjøre vårt lille bidrag. Veldig fint. Øyvind, jeg pleier å spørre et siste spørsmål til mine gjester. Du har jo virkelig møtt mange i store livskriser, men du har også hjelpt veldig mange ut av disse krisene til å få et godt liv.
Hva er det du ser hvis du skulle forlate denne planeten i dag, men så fikk du lov å fortelle alle jordas befolkning tre ting, tre råd eller utsagn eller ting. Hva ville det vært? Det går over. Det er et mantra jeg selv har brukt. Det går over. To ting kan aldri forgå. Liv og kjærlighet. Stillhet er destinasjon, gave og oppgave.
Tusen takk, Uten. Tusen hjertelig takk for at du tok deg tid til å være med i dag. Hvis dere føler at denne episoden kan være til hjelp for noen andre, så send den til dem. Det er sånn vi får ut den gode kunnskapen. Har du noen spørsmål eller kommentarer til episoden, så kan du skrive det under på episodeinfo på Instagram og på Facebook. Med det så ønsker vi deg en kjempefin dag. Ha det godt!
Musikk