Birger Svihus | Kjøtt: Kylling og Annen Fjørfe | Mat & Ernæring EP14
Transkript
Lignende
Laster
Deltakerne diskuterer morgenrutiner, faste og trening, med en humoristisk vri om matkultur og personlige preferanser.
Kulturelle møter og eksotisk tiltrekning diskuteres, fra spanjoler til frittgående høns i en humoristisk kontekst.
Diskusjonen fokuserer på utfordringer ved å holde fjerkre og kaniner, samt betydningen av egg- og kjøttproduksjon.
Podcasten diskuterer avl av høns og slaktekjøllinger, og hvordan effektiv avl har økt eggproduksjon og kjøttvekst dramatisk.
Matproduksjon innebærer en kompleks påvirkning av naturen, der dyrevelferd og bærekraft må balanseres.
Du er vennlig med å starte dagen. Ja, fastne. Jeg starter dagen fastne med gjerne litt trening først. Trene på tom mage. Og så pleier jeg å hive i meg noe. Ikke hive i meg noe. Jeg pleier å starte dagen 11-12 med 6 egg og yoghurt, nøtter, litt bær, kanel. Det ble jeg holde til middag, der er biff. Veldig bra. Sånn går livet. Hva med deg? Nei, altså jeg spiser jo aldri frokost, eller aldri, det er ikke riktig særlig. Når jeg så på terassen der i Toskana og fikk sånn croissant, cappuccino og sånn, så det er jo noe annet, men til vanlig er det ikke det. Jeg har ikke spist noe i noen år siden middagen i går i Toskana. 60, ja. Og jeg kan ikke spesielt solgte nå. Det er klokka kvart til velve. Jeg trenger ikke spise noe før middag. Det er ikke sånn at det har ingen effekt. Det spiller ingen rolle. Men først jeg begynner å spise, så er det sånn Det er jo kjekt å spise litt av det. Jeg er veldig sånn, hvis det er en uke bra med trening og aktivitet, så er det litt påpasselig med å få inn to-tre proteindoser for å få litt utnyttelse av den fysiske aktiviteten. Det er lurt. Jeg trener jo ikke så mye. Jeg trener aldri, faktisk. Du gjør så mye kroppsarbeid. I går så hogde jeg... felte noen bjørke og kappa og kløyvd og herjer på jeg driver på med sånne ting prøver å kombinere fysisk aktivitet med noe meningsfullt jeg er en protestant fra Sør-Vestlandet alt skal være nyttig ja, ja, ja Jeg gjelder meg sammen med kaffen. Kast ikke kaffen, for det har blitt kald. Nei, du er som faren min. Akkurat som faren min. Faren min er også fra Rogaland. Hva var det da? Kaffekoppen kommer den vare igjennom i timesvis. Hvis jeg får i meg lunket kaffe, så brekker jeg meg nesten. Hvor fin er det da? Pappa er fra Haugesund. Ja, fra Herjevik. Men jeg er arabermann nå. Ja. Du har hørt det? Ja, men se på se på han, se litt på meg på sommertid, altså det blir jævlig brune, hvis det er det du sikter til da. Ja, men vi kalte jo, jeg kommer jo ikke sånn til å forsanne seg, vi kalte jo folk fra Haugesund et råbara. Jeg vet ikke hvorfor, jeg hadde aldri tenkt at det hadde noe spesifikt med det å gjøre, men det er jo mange myter om hvorfor de blir kalt det. En myte er jo at det var jo med sjømenn fra Haugesund. Men da er det ikke at sjømenn to med seg arabiske kåne hjemme eller noe sånt, men det ene historien er at det var en haugesunner som hadde vært i havn en eller annen plass i arabisk land og hadde da spilt vekk alle pengene sine og inkludert alle klene, så det eneste han kunne ta på seg var en sånn arabisk kjortelaktig greie. Og så når han kom til båten, så holdt han på å legge for kaj Og de skjønte ikke at han gikk i den arabiske skjønnelsen, de skjønte ikke at han skulle være med, da ropte han, jeg er ikke araber, jeg er fra Haugesund! Og derfor kalles jeg araber, har jeg hørt. Så det er ikke hudfarge, det kan være en annen type myte bakgrunnen til mytene. Det er kanskje større sjanse at jeg snakker, for hele Vestlandet har jeg snakket om, både på mors side og fars side min, er det veldig mange mørke, sommermørke... oppover i slekstreet, og det kan jo vel så mye være spanjoler og portugiser. Det er spanjoler, portugiser, italienere. Ja. Du har hørt denne historien om han som strand, altså strand. Hva er en italiener som skriver veldig mye om dette? Jeg har ikke lest selve historien, det skal vi gjerne gjøre, men jeg har blitt fått... På røst, tenker du på? Hæ? Den på røst? På røst, ja. Ja, ja, den har jeg hørt. Sturde Elling må fortalt om noen ganger. Gjestfriheten. Og dette var jo... De reige landene var charmerende, og norske kvinner var jo ifølge den røstfortellingen veldig frivole. Det han beskrev, de går i badstuer, kvinner narkene, menn og kvinner sammen i badstuer. Det var jo et sjokk for en italiener. Eller positiv opplevelse antagelig, men noe nytt. Men hva er denne eksotiske tiltrekningen av at hvis man som europeer drar til Sør-Amerika, altså hvis en skandinav eller nordisk person drar til Asia eller Sør-Amerika eller Afrika, så er det en tiltrekkelse i det landet man drar til. Og det samme hvis du kommer med søramerikanere eller... sydeuropære eller afrikanere til Norge så er det noe ekte som tiltrekkes damer og menn av disse tingene her at det er sånn det er nok av nordmenn som har vært i utlandet både kvinner og menn som får helt enormt mye oppmerksomhet spesielt jeg synes det er blond og blå øyne så får de for ankeværet fred så det er jo sånn den tiltrekkelsen der er pussig det kan virke sånn det er noe tiltrekker noe nytt noe annerledes Jeg vet ikke hvilke blonde kvinner skal være så spesielt tiltrekkeende. Personlig er det ikke så viktig for meg å si sånn. Men det er jo noe som vi skandinavier, jevnt over, synes både persiske kvinner og menn, for eksempel, er jo... utrolig vakre, og vi har jo så skissert, altså regissert i store filmer. Hvis vi skal lage en episode om vakre kvinnfolkslag, så kan vi det med en lang episode, fordi ja, Det er jo... Ja, men det skal vi ikke. Det skal vi ikke. Vi skal snakke om fjerkre. Åja, ok. Vi får velge mellom to gledere her. Og da må jeg, for å begynne denne episoden, skal jeg øverrekke deg et... Oi, det var ikke helt regnet, men... Det er altså gårdstagens eggproduksjon fra mine 100% frittgående høner. Når jeg snakker om 100%, så er det at de kan gå akkurat hvor de vil. Om de vil fly til Afrika, så får de lov til det. Men av en eller annen idiotisk, det er ikke spesielt smart å oppnå, for det blir verrende. Så du har 100% frittgående? Ja, så de slipper ut om morgenen, og så går de fritt. Har du nett-inget, har du ikke noe sånt at det kommer ikke noe rovdyr etter noen falska? Jo, jo, det er ikke sant. De står fritt, det går jo, det velger de gjøre, men... Kan de rømme inn i buret hvis det kommer noen rovdyr? Ja, det er sånn, det er både, det er sånn en innhengning med nettøve. Ja. Men jeg åpner døra, det går fritt. Men jeg har en hundskjønner, en bordrakolli, som passe på de hele dagen. Og han spiser ikke? Nei, han gjetter de. Han gjetter det, så. Reven tør ikke å komme, det har ikke vært eneste høne som blir tatt i år. Det hender jo at det går med en annen. Men disse... Dette er den opprinnelige måten å holde fjøfe på. Og den måten som du enda ser når du reiser i Afrika eller Asia, eller Østeuropa for den saks skyld, så ser du flokker og høne med en hane som går rundt og høster nærmest som en kue. Det høster ressursene i naturen. Det gjør hønene mine også. De går helt fritt, de går vidt, de går kanskje... Det går som regel 200 meter som krets fra der de holder til, ikke lenger. Det er åpenbart, har en veldig tilknytting, men der går det å finne mark og insekter og spise frø og gress og alt mulig. Fargen på plommer varierer. Du vil se der at nå er det sent på året, så plommer har begynt å bli blek. De spiser ikke mye grønt gras lenger. Nei, ikke sant? Nei. Men i alle fall, når man snakker om fjerde kreds, så hadde de en rolle i tillegg til å spise avfall, altså ting som ikke man ville spise, og byggavfall, altså kornavfall og lettkorn og sånt. Så gikk de ofte fritt og plukket frø. På stubben om høsten etter korner og høster, de frøene som hadde falt av, som lå rundt, Så kunne fjerkeret gås for eksempel, kunne gå ut på åkeren og plukke de i seg. Så dette var ressursutnyttelse. Og sånn, det har jeg også. Ja, du er så bra, men jeg vil bare si at ikke kjøp en terjer til å passe på fjerkre eller kaniner. Nei, det kjenner jeg skjel av. Jeg skal ta det kanine-episoden. Vi hadde to kaniner da vi var litt små, som ble utendørs kaniner. Vi skal ta det på kaninen-kapitlet. Men terjeren, den kverka den ene der, så der har vi ikke kjørt er vi ikke kjørt det, den bytter inn i høysehuset. De må trene oss opp på dette her, men både kvalgjerne har en veldig stor gjetinstinkt, så de vil ikke... drepe, men de kan jo være litt uheldige da, men vi har en kjempeflott jeterhund som også går fritt da, ute. Det er liksom det å leve på landet, ikke sant? Frihet. Ja, det er et veldig godt innslag. Jeg skal vurdere det. Det er jo også veldig stor forskjell på eggene her. Det er seks små egg, og Det er fem små og tre store. Det er en naturlig variasjon. Grønne egg har du. Det beste grønne egget var ikke der i går, men du ser at de har grøntskjær, noen av de. Hva betyr det? Det betyr bare at det er utrolig kul egg. Det er noe som jeg har jobbet lenge for å få, for mor og kjøl. Det hvite, brune, Og grønne, også alle mulige kombinasjoner av dem. Det er en egen rase som verper grønne egg. Ja, er det det? Men jeg kan se for meg at matvarieindustrien vil sikkert ha kritt hvite egg for å selge. Det er det de selger mest? Ja, det er hvite, altså det er brune egg. Ja. Så egg er jo et fellesnevner for all fjerfe, ikke sant? Og i den forbindelsen skal man skyte inn at noe som er veldig viktig, som kunne være en grunn til at vi skulle tatt dette før vi snakket om egg og melk, er at kjøttproduksjonen er uløselig knyttet til eggproduksjonen. og melkeproduksjon. Dette er i prinsippe kombinasjonsdyr. Verpehøner er i prinsippe en kjøttprodusent og en eggprodusent. Melkekurer er en melkeprodusent og en kjøttprodusent. Så disse henger da ihop, ikke sant? Så når vi snakker om Fjøfe nå, så må vi egentlig både snakke om kjøtt fra Fjøfe og egg fra Fjøfe. Men vi har snakket om egg. Men vi snakker kanskje ikke så mye om eggproduksjonen når vi snakker om egg. Så da må vi ta kanskje litt om det også. Mhm. Ja, så fjørfe, fjørkre, har man hatt veldig lenge, tusenvis av år, når det gjelder gallus gallus, altså det som er høna, høns. Ja. Som da er det vi bruker til å produsere slaktekylling, altså produsere kyllingslakt, og til å produsere egg. Men to forskjellige raser av arten gallus gallus. Men i alle fall, gallus gallus, den stammer ifra... Det er en art som heter rødjungelhøner. Rødjungelhøner. Så det forteller litt om hvor den høyere hjemmet, i motsetning til grisen, som på en måte er i sitt naturlige element, så er hønerstakkars langt hjemmet ifra. - Jeg skal bare ta det for de som ikke har hørt forrige episode eller husker det. Fjørfe, da får du bare se bomull her nå. Fjørfe er alt fra hane, høne, hønst, hane, høne, kylling, kalkun, ann, gås, struts, due. - Struts, due, vaktel? Må ikke glemme vaktel. - Vaktel, var det? Du kan til og med kjøpe vaktelegg, det er til og med norske produsenter av vaktelegg, ikke sant? Har du ikke sittet bittesmå spragletegger som du kan få kjøpe av det butikket? Jeg er 41 år gammel, jeg har aldri hørt om vakter. Er det mulig? Det er mulig. Jeg har spesielt en sånn gommans og deg, så det er jo ikke så dyre da, men du kan kjøpe det i butikket. På Jakobs har de vaktelegg. Det smager ikke som vanlig, jeg spør det meg, men Jens er ikke en god mann, og 10 ganger så dyr, men det er festlig da, den så store. Jeg spiser veldig mye, så dette noterer. Og vektel, strengt vektel også. Og sa du gås? Du sa han hadde gås. Gås, ja. Og kalkylkjølsøkt. Duet, så vi tar alt dette her. Duet, og så er det jo er det jo fasan og det er fasan oppdrett noen plasser og det er perlens hvis vi skal nevne de ok, men jeg tenker vi kommer til det folk flest har et forhold til er jo kyllingen, altså høna og det kjøttet det er det vi skal bruke mest tid på her men bare et spørsmål før nå skulle du, sorry, men Hva gjør vi med hanene? På et spørsmål som kom opp i hodet mitt før vi møttes i dag. Ja, da må man altså skille mellom disse to ulike produksjonene basert på samme art, nemlig høner. La oss kalle det høns. Høns, det er det galle skal høns. På latin, det er det latinske asnavnet, den har da blitt avleiet i to helt forskjellige retninger. På den ene siden så har de blitt avlet for eggproduksjon. Mens denne røde jungelhøna som er opphavsarten til den tammehøna, så den har blitt domesticert i Asia for 4-5 tusen eller flere tusen år siden. Og da har de i naturen så verper de kanskje 20 egg og så legger de seg til ruger. Ja. Er det sant? Ja. Så ruger de frem kyllinger, og så passer mor på kyllingene, og så blir de voksne, og så legger hønene seg til å ruge igjen. Så det blir ikke så mange egg per år. Så har man altså avlet bort rugelysten til hønene, altså lysten til å legge seg på egger og slutte å verpe for kyllinger, til å bare fortsette, fortsette, fortsette å verpe egg. En moderne høne verper ett egg per dag. Hele året. nesten 95-96% av dagene på det meste av så legger hun en egg. En enorm assa, helt utrolig. Og det kan de holde på med i 500 dager. På de rasene sine også. De har blitt avlet for egg. Det er bare det egg. Kroppen så liten som mulig. Men stor nok til å kunne produsere ett egg per dag. - Fascinerende. - Lite kjøtt, ingen brust, store brustmuskler for eksempel. og til å være veldig robust og ikke bli så lett syk og ha lang utholdenhet og så videre. Den andre er jo det som blir slaktekylling. Slakteskylingen, den har blitt avla for svære brustfiléer. Først og fremst svære brustfiléer. Jeg har mest på seg dessverre. Men det er det forbrukerne har satt høyest pris på, i hvert fall i Europa. Men også store lår og kjæle kjøttfulle fokler, som da vekser raskt, og i løpet av 30-50 dager, er slakteklave. Så det er vekst, vekst, vekst, men samtidig så må de kunne verpe egg også, for ellers blir det ikke så... Så der må man også ha en viss eggproduksjon, men de verper jo mye mindre enn verpehøner. De har kanskje 180 egg i året. Det er jo veldig mye, la oss si halvparten av en verperase. Men så har de da voldsom vekst. Så mens den vilde høna, altså rødjungelhøna, og det forteller noe om hvor utrolig effektiv avl kan være. Den veger da kanskje ett et halvt kilo som voksen. Så veger da en voksen slaktekjulinghøne kanskje fire et halvt kilo. Tenk på det. Du har altså tredoblet størrelsen på dyret, gjennom avl. Uten genteknologi eller noe fancy greier, jeg ser bare at jeg alltid tar den største kyllingen og foran opp til å bli mor. Og far for den seg selv. Så har man altså klart å tredoblet størrelsen på dyret. Ja. Ingen annen høystilproduksjon har klart å ha hatt så stor avelsmessig suksess. Og det har gjort at kjøttproduksjonen, hvis vi snakker spesifikt om den, har blitt en enorm suksess. Ingen kjøttproduksjon er så effektiv som slaktekjølingproduksjon. Dere produserer veldig mye kjøtt, veldig fort, med veldig lite bruk av fôr, på en veldig effektiv måte, med lite bruk av arbeidskraft, i det hele tatt. En vanvittig effektiv produksjon. Ja. Men, hvis man skal ta menn meg en gang, så er jo da utfordringen at, er det klart, når du avler veldig for vekst, så pusher du jo på en måte, det er ikke på en måte, du pusher dyret til den fysiologiske grensen. Ikke sant? Jeg pleier å si at slagskyllingen blant husdyrene er som Formel 1-raserbilerne. Det skal ingenting til. De er følsomme, de skal ha det absolutt beste, og da yter de vanvittig, men de er lite robuste. De tåler ikke spesielt humpete veier. Og det gjelder også slakteskylingen. Så det er den ene siden av det. Du må ha ekstremt presis ernæring av dem. Men den andre, det problematiske er at de De kan få beinproblemer for eksempel, fordi vokses rast disse tungene, at skelettet knapt klarer å bære dem. Det betyr at en slaktekylling vil ligge i kanskje 70-80% av tiden, så ligger den her. Og i hvilken grad de har det vondt, eller om det bare er slitsomt å stå. Det vil ikke jeg ha sagt noe om, men i alle fall er de unaturlige tunger, Og de har også fått en kroppsfasong på grunn av denne avlen for store brustmuskler. Brustmuskler er jo egentlig vingemuskler, de flyr ikke en meter dess nærme. De har ikke bevinget lenger. Det har blitt store klumper som ikke klarer å løfte seg en centimeter over golvet. Men Fremdeles har de veldig store brustmuskler, for de har blitt avla for det. Og da blir de litt framtunge også. Så de får en kroppsfasong som er unaturlig, som også gir det ekstra krevende for dem å gå. Og dette er noe som de har fått veldig mye kritikk for, og det er av all grunn. Absolutt, vi må passe på denne balansen mellom effektivitet og dyrevelferd. Men det som er viktig for meg å understreke, det er at vi må huske på Som i veldig ofte når det gjelder matproduksjon, så er det en kross nytte for deg. Man vinner noe, man tar på noe. Hvis man går tilbake til mer sakte voksne rasa, ja vel, så blir det mindre bærekraftig. Mer soye fra Brasil, mer fôr som går til spillet, mindre effektiv produksjon. - Det er noe med dette her tukling med naturen, at man avler sånne super raser som er skapt for konsum da, og så er det bare å se på hunder som er avlet i stykker som får pusteproblemer som ser helt merkelig ut, fra ulv til en liten bikje med pustebesvær. Hvordan avling kan gå gærent, og hvordan vi tukler på sett og vis med naturen. Tilbake til, vi snakket jo om en liten analogi til kanibalisme her, at det kanskje er noen mekanismer at når vi påvirker og skrur naturen litt for mye i vår favor, så kommer det motreaksjoner som vi kanskje ikke oppdager med en gang. Absolutt. All matproduksjon er tykkelig med naturen. Ikke sant? Det er veldig viktig å understreke. Vi kan ikke være imot tykkelig med naturen. Det er nettopp tykling med naturen som er matproduksjon. Hvis vi ikke skal tykle med naturen, så må man gå og finne frem pil og bunn igjen. Men den store viktige diskusjonen er hvor langt vi kan gå i å tykle med naturen. Men alle kulturplanter, alle kultur altså husdyr, er veldig fjern fra sine ville opprinnelsesarter. Så det må man bare akseptere. Men man kan ikke gå så langt at hvis dyr lider for eksempel, da sier kyllingen levighetsformålet smertehelvete i 30 dager. Det er ikke bra. Men han gir ikke det altså. Det gjør han ikke. Vet vi det. Men jeg er ganske sikker på... At de fleste ikke gjør det, slik jeg har forstått det. Men at det er for eksempel kanskje, kanskje 5% som gjør det. Man har måter å se det på når det gjelder ulike tester som man kan gjøre, for eksempel å sette kyllingen i et vannbad og se hvor lenge han orker å stå før han bare gir opp og legger seg ned i vannbadet, selv om det er veldig, ikke noe kyllingen helst vil gjøre. Han er ikke en svømmefugl. Og sånne ting som man kan prøve å få finne ut hvor, altså, finne ut hvor stort ubehag de har, og så videre. Men det er ikke så veldig vanskelig, det er sånne ting som vi snakket om, vi snakket om dyrevelferd. Hva, hva, hva, hvordan har dyrene det? Det er jo veldig vanskelig å finne ut av. Ja. Og så kan man måle ulike biokemiske merkører som forteller noe om stresshormoner og sånne ting, som forteller noe om de er stress- eller rolig- eller immunreaksjoner og sånne ting. Så man har nok metoder for å gjøre dette her som som det er ikke sånn det blir garantert ikke riktig å si at de lever i smertehelvete, men at noen har noe vondt som følger av skelettproblemet, det er godt mulig så da må vi finne ut hvordan det er samtidig så må man også se på hvor godt de har det når de har det godt og det er alle som har vært inn i en Et kyllinghus med ti dager gamle kyllinger, vil synes det ser utrolig trivelig ut. De springer rundt, disse kyllingene, og er interessert i alt som rører seg, og de har det godt og varmt, og så mye mat de kan ha, og så videre. Så ja, men dette er på dyrvelferdsbiten av det, men vi kan kanskje ta den med en gang, bare for å være inne på det, hvordan har disse slaktkyllingene dette? Og dette blir likt for Ann, og for andre kjøttproduserende kalkun, og andre kjøttproduserende fjøfe. Ann og kalkun er nesten samme type produksjon, driften av på sett og vis? Egentlig er de faktisk det, og kalkyren er veldig lik gallus gallus på veldig mange måter. Så i de grove trekk er de ganske like, i hvert fall her i Vesten. De går inn i et stort rom, altså de egne bønne som driver på å produsere egg, som har foreldredyr av slags kjøling, produserer egg. De selger disse eggene til et rugeri, som ruger de ut, og selger det til en bonde som driver med staksekjøring på det sjålet. Det holder vel. Det er jo grensen for hvor mye detaljer man skal gå i. Det er jo masse avgjørelse i detaljer. Men i alle fall sånn er det fungerer. Så når de dagamle kyllingene som klekkes i svære maskiner med 50 000 egg i hver maskin, eller kanskje mer for det jeg vet, rom som er full av sånne ruge maskiner, 21 dager så blir egget til en kylling. Er ikke det fantastisk? Man snakker vel om det, man snakker om egg. Egg er på en måte en kylling som, egg er en kylling som ikke pussler sammen. Det er helt utrolig. Jeg tenker nesten på, hver gang jeg spiser egg, hvilke vanvittige råvarer til, og bruksområder, energi, næringsinnhold. Finnes det en mer... - Pussy unik råvare enn egge? - Nei, det finnes ikke det. Jeg tror faktisk ikke det. Jeg vil faktisk påstå at når det gjelder kompletthet i næringsinnhold, så er det ingenting som mangler bare vitamin C. og det er fordi vi er et unikt dyr som trenger vitamin C. Da avler vi det inn på et eller annet sted. Det er bare å avle det inn. Nå kan man gå og få en stamceller teknologi og bare endrene og stamceller, så de får lære seg å syntetisere vitamin C. Kan man ikke sette en sprøyte med C-vitaminene bare inn i egget, uten at det knekker? Altså bare innsprøyte av C-vitamin, så har du virkelig skal tukle på naturen her. Men det er ingen grense for tuklingen på naturen. Den vil drives fremover så lenge det er lønnsomt, Og på en måte dre noe å vinne med det. Og selvsagt også en stor farfor når man snakker om dyr, at man glemmer å tenke på dyrets velferd. Så det er utfordringen som husindustrien må være i, og alle brukerdyr må være i, men man må ikke glemme dyret. Vi må ikke glemme at det er dyr som kan føle smerte, i motsett til plantene som antar ikke føle smerte. Og frykt, ikke minst. Altså, de opplever smerte, men også opplever frykt. Og frykt, ja. Jeg synes det er nødvendig at man sa frykt, skjønner du? Oi, føler du frykt? Nei, frykt, ja. Frykt, altså smerte, frykt, altså ubehag av noe som er et slag. Altså, at de har det bra. Og det er jo selvsagt sånn at... må vi velge å vokse selv før dyra. Så det må vi som forbrukere være bevisste om, men vi må også være kunnskapsbasert. Vi må ikke bare si at de har det dårlig, uten å ha satt seg inn i det. Og vi må se på kost-nytte. Hvis det er liten kostnad og stor nytte for dyra, så skal vi gjøre det. Men det er en grense der. Men i alle fall, de kommer som daggamle kjølinger, søte, små, nestepåførte gram, i et svært rom på ca. 1000 kvm, typisk i Norge. Eller 2000 har det blitt nå, de blir jo stadig større i Norge også. Som er 34 grader, som er dekket med flotte, det er knallende rent der. 34 grader? 34 grader, det er det de begynner med. Det er så rent her, og det er igjen denne ekstrem hygienekraven i Norge, som gjør at vi har brukt lite antibiotika. Det er ikke minst gjeldende for slaktkylling. Det rommet er så regnere enn en vilke som helst står med. Jeg skal ikke si det regner en sykehus, det vil vi kanskje bare ta sterkt i, men det er i hvert fall ekstremt regnt. Det som er prinsippet både på gris og kjøffe, det er all in, all out, og så 100% sterilisering mellom innsetter. Så det er ikke noen far for at det er sykdom som gjør oss fra flokk til flokk. Regelen er at du skal kunne ta med skjeva med leverpostei inn i husrommet, slippe det ned på gulvet slik at leverposteien er ned mot gulvet og ikke være redd for å spise over skjeva etterpå. Så reint skal det være. - Akkurat. - Men da kommer de igjen, det er veldig reint og fint, og de har fôr, de har vann, og der går de og spiser og koser seg i Norge cirka 30 dager. I andre land så har man en mye større kylling, som man får opp til kanskje 42 er veldig vanlig, men i USA 56 dager, da blir det en 2-3 kilo slakt, i stedet for et 1,5 kilo slakt, som man har 1,3-1,4-1,5 kilo slakt, som man ofte har i Norge. Der har du noen kvalitetsforskjell, men det kan man komme tilbake til. I alle fall så går det der i 30-50 dager og vokser noe vanvittig. De er mer enn 30-doblet vekt å si på 30-dager. Tenk på det. Hvis en barn vokser som en kylling, la oss si det fødselsvekstet på et barn er 4 kilo for å gjøre det enkelt, så vil de i løpet av 30 dager være 120 kilo. Så det er veksttastigheten, den moderne slagtskyldingen. Ingen, jeg vil påslå at ingen dyr vekser så raskt. De vekser raskt i naturen også. Fogler vekser utrolig raskt. Så det er noe der, men... Forsvarsmekanisme er veldig sårbare for råvdyr. Hvis ikke de får noen vingespenn eller greier å fly, eller også utvikle seg, og de har veldig lite forsvarssømme, de har kanskje litt klør, men that's it. Absolutt. Og galles, galles, høyre T... Det er to typer fugler. Tenk på trosten. Der fødes kyllingene nakne og blinde, og så fores de av mora, og blir etter hvert kan fly på reire og klare seg selv. Kyllingene er såkalt pre-cog. Jeg vet ikke hva det betyr på norsk, men i alle fall når de klekker, så er de klar til å leve i verden. De blir ikke i reiret. Moren finner ikke mat til det. Dag null, ut og finne og finne mat, men mor hjelper dem. Vi finner og viser hva vi kan hakke på og beskytte varmen under siden av vingene. Det er en ting jeg har gleden av å ha med mine hjemmehøns, at jeg har rughøne, så jeg har kyllinger hver sommer. Får en vakker syn. Moren får en oppoffrende mor. Det er ikke tilfeldig vi har begrepet hønemor. Så den gir hva som helst en offersjerne livet for kyllingene sine, uten å nøle et stykke. Men uansett, det har jo ikke kyllingen. Det har ikke noen mor. De ser aldri noen foreldre i kyllingene. De ser bare andre kyllinger. Men savner de mor? Ingen som vet. Det er i hvert fall ikke sånn at de er på en måte frustrerte ved denne mannen. Men de vekker veldig raskt, så etter hvert så blir de veldig tunge. Og da ligger de veldig mye, og så går de opp og spiser. På slutten av innsettet så ser de ikke så trivelig lenger. Da ser du bare at de ligger rundt omkring. og er lite i bevegelse. Men det betyr ikke at de nødvendigvis har det dårlig, ikke sant? Det kan man ikke utmiddelbart vite. Slagtskyllingproduksjon ser ganske tilforlatelig ut sånn sett, når man går på besøk til en slagtskyllingprodusent. De har jo produsert videoer av hele innsettet, slow TV, for å vise forbrukeren hvordan dette foregår. Det er noe brutalt med de filmene du har sett hvor det kommer skuffer som bare kjører disse kyllingene. Det er vel ikke opp igjen kvern, men mer eller mindre et slags dødsskuff som ser veldig brutalt ut. Nettopp. For det som er greia alt inn og alt ut, så når dagen kommer de skal slaktast, så kommer det en lastebil Før var det masse folk som fanget kyllingen og satte den opp i kassa. I dag er det ikke så uvanlig at de har et høstmaskine. Vi kan tenke oss en slags skultresker fra kylling. Det er vel litt brutalt, for den kutter jo, det er ikke sånn at den kutter beina og sånt, og så triller de inn, men det er rett og slett bare et, det er noe sånt, altså den kjører sakte gjennom huset, og så kommer de inn på et belte, og så går de inn og så opp i en kasse. Ja. Faktisk er det sånn at dyrevernorganisasjonene, dyrevernalliansen, mener jeg, jeg passer på når jeg snakker om dyrevernorganisasjonene, ikke sier noe feil, men jeg mener at de har vært enige at det er faktisk en mer human måte å samle inn kyllingen på enn manuelt. Maskinen gjør det veldig skånsomt. Mens når du skal løfte kyllingen, så kan det være... Så de virveler på en måte dyret inn i duren? Ja, det er et belte da, så den sidder bare på belte, men så... eller en kasse som man kommer inn i den kassen og så lukkes den, og kassen sendes videre, for de leveres da på slakteriet i kassa. Som da kjøres med gaffeltrekk inn i lastebilen, som da kjører de til slakteriet. Der kommer de på en samlebånd, og der blir de da hengt opp på elgene, eller de blir gasset først og hengt opp. Nå er det mer vanlig at de blir gasset først og så hengt opp, Så de bor i gassing der også. Før så var det vanlig med strømbad. De hang hvite beina mens de levde. Det er ikke noe særlig hyggelig, ikke sant? Men det første de kom til var et strømførende vannbad. Så ble de også en sånn kniv. Ja. Men dette er 100% automatisert. Det er en annen ting. Alt skjer med maskinen, hele slakteprosessen. Slakting av gris, slakting av stoffe, er det fremdeles manuelle deler av. Men på kylling er det 100% automatisert. Det er en sånn spesielt fascinerende, jeg har jo vært og sett det, når de skal ta ut innvålene, så er det en sånn robotarm som kommer som en sånn saks, han der er William Saxhorn, eller hva var det? Sånn saks, sånn rett inn i anus, klåken, går rett gjennom skinnet, rusker ut innvålene, ikke sant? Så videre, så videre, så videre. igjen skinner på, ikke sant? Det går i vannbad og spyls og vaskes og for det gjelder både fjøfe og svin for øvrig, hår på svin og fjør på kylling fjernes med noen sånn gummifingre som de går og gjør en rekke av roterende cylindre med gummifingre på som drar av fjøret når det har vært i det vannbadet man har det i 60 grader et minutt så løsner fjøret lett alle som har slagt hjemme, det har jeg gjort veldig mye for jeg har jo slagt dem i kjøl i år det er den måten så, ferdig Andre enden kommer det ut et slakt, ikke sant? En hel kylling. - Som ligner på den vi ser i butikken. - Ligner akkurat den samme som vi ser i butikken, hvis vi kjøper hel kylling. Men i dag er jo mesteparten av kyllingen blevet scoret opp. Før var det 80%, for kanskje 20 år siden, så var 80% av kyllingen som ble solgt i Norge - Hjel kylling? - Nå kommer det, tror du? Er det latskap? For det er fryktelig dyrt. Fryktelig dyrt å kjøpe kyllingbryst versus en hel kylling. - Men hvorfor kjøper folk kyllingbrysten og kan kjøpe en hel kylling? Det lurer jeg på. Er det noe som er... Altså en helstekt kylling? Finns det noen bedre kyllingprodukter enn helstekt kylling? Jeg er helt enig. Men brusken og skinnet og den der tørre, smakløse kyllingfileten, som er god sammen med skinn og alt det der. Det forstår ikke jeg. Hvis vi skal prøve å forstå det, så må det handle om tid og beleilighet og tidsknipa. Og at middager skal jo ta 20 minutter. Mens den helstekte kjølingen er jo et sånt et søndagsprosjekt som skal stå inni ovnen. I tillegg også jeg steker jo den på 75, nei 90 grader sted. - Det støker jeg på i 3-4 timer. - Hun driver også med den 80-90 graden støykingen. - Fint og saftig. - Men igjen, jeg tror det nå, når du sier det er helgepratikt, ok, men da kan man i hvert fall spise kylling to ganger i vekken. Men folk gjør ikke det. De klarer ikke å planlegge. For tenk på den 90-80 graden kyllingen din. Det er ikke mer arbeid enn å støyke den på 200, det er bare at du må tenke på det 3 timer før. Det som er tingen er at fordelen med det, det er ikke både, det er veldig økonomisk, du får en del mat for penger i forhold til enkeltstykkene, men det som er fint med det er at du har sånn mat over uka. Jeg, når jeg tar en helstekt kylling, kjører økologisk, Så spiser vi da kanskje kyllingbrystene, og litt sånn plukk. Det pleier å være nok mat til alle sammen hvis det er stor kylling. Så kommer da kyllinglåret, og vingene kan jeg da ha utover uka, som kan da stekes en gang til og være sånn håndsneks. Og så kan jeg også plukke veldig mye kjøtt fra selve skråttet, som da kan gå til, da bruker jeg faktisk det tako som i regel ofte kan være sånn til en sånn type strimlet kjøtt, så får du det strimlet kjøttet, kan du bruke i den type ting, eller en kyllingsuppe, også veldig fint. Og til den kyllingsuppen da, så har du da skrotten som du lager kraft på, som du får jævlig god smak på. Sånn som vi pleier å gjøre, det er jo helstekt kylling på en søndag. Det er ikke sånn at vi gjør det her regelmessig, men dette er oppskriften da. Helstekt kylling, spiser seg mett på det, og så da tar restene til en kyllingsuppe med den kraften du får av skrotten. Da har du middag, da har du fått hundre middager. Til hvor mye koster en jævla fugle nå? Litt under 200 kroner. - Ja, det billigste på kilo-basis er jo en hel kylling som regel. Kommer litt an på kanskje? - Nei, jeg vil si... - Det blir ekologisk at du må betale mer og mer. - Hvis du virkelig har lyst til å kjøre budsjettløpet, så kjør Kakun. Ja, ja, selvsagt. Da har du så mye kjøtt at du kan spise kakegullsuppe i ukeskiss. Det er jeg helt enig i. Det er også veldig, veldig godt. Selv om den har en tendens til å bli litt tørre. Ja, hvis man gjør den tørre, så blir den tørre. Men det er vanskelig å få den ordentlig perfekt. Så, ja... Kalkylproduksjonen er veldig lik. Alt det beskrevet for slagskjølering gjelder kalkyl. Jeg skal spørre om kalkyl og etterpå. Da må jeg bare komme en indikasjon på kalkylen, for jeg har jo bodd i USA i over et år. Og Thanksgiving var invitert på fest, sånn Thanksgivingfest, ikke sant? Og takket de kalkulen for at de første amerikanerne overlevde den første vinteren. Indianerne kom og kalkulerte de. Vi vet ikke hvilken takken for indianerne det var, men det skal vi ikke komme inn på nå. I alle fall så steiger de en svær kalkule, ikke sant? Og det er da jeg snakker om en 12 kilos kalkule. Det er ikke det fisslite 5 kg kalkylen i Norge, det er Steighoven i USA, det er større for å få plass til en 12 kg kalkyl. Det er det som er hele poenget. Men det mest morsomme der var jo fettsprøyter. Når vi kjøper kalkun, så fulgte vi i hvert fall da på 90-tallet, fulgte vi en sprøyta, som er en gigantisk sprøyta, som da var full av fett. Så da kyle en i brustmusken og klemte inn fettet på begge sider for at det skulle bli mørkt. Smart! Hva slags fett har de kjørt? Nei, det vet jeg ikke. Jeg vil jo tro at de kjørte et eller annet... Nei, det vet jeg ikke. Om det var kyllingfett, eller om det var soyaolje, eller hva det var, det vet jeg ikke. Men i alle fall fett, kanskje det var kyllingfett, det vet jeg ikke. Kan jeg bare, før jeg glemmer det, for det er kanskje noen som sier ikke sånn, hvordan lager man sånn, tilbreder man en helstekt kylling på lav varme? Så har jeg brukt å ha koken hesten, som en inspirasjonskilde der. Han går gjennom veldig steg for steg, det er tre ting du skal gjøre før du setter inn kyllingen osv. Så sjekk det ut på YouTube hvis du har lyst å sjekke ut helstekt kylling på 90 grader. supert resultat, og så koker du kraft på kyllingskrotten rett etterpå, og da har du en fin uke foran deg. Så du bare nevner det. Kan vi ta kalkun og annet sånt om litt? Vi kan ta den også i denne forbindelse, for det passer jo med den typen produksjon. Men hva skiller kalkun og annet produksjon fra kylling? I prinsippet er det veldig likt. Det virker litt underlig for Andersen som er en svømmefugle. Den liker vann. Men faktisk er det sånn at i andre produksjoner ser andre aldri noe vann. Nei, det er veldig sant. Men de er veldig glad i vann. Så det er noe med vanningsanleggene og... at de skal være tilpasset til Men de søler også veldig med vann, hvis de har anledning til det. Så det er noe spesielt. Men ellers går de på strø, akkurat som på slagtskylling, men så går de til 50-60 dager, 40-50 dager, rundt 50 dager. Vekser litt saktere. Og de har jo en annen sammensetning. Ja, for alle som har stekt en annen... De bruker mer kraftfôr. - Ok, for alle som har stekt et andre bryst vet jo at det blir helt enormt med fett i panna i forhold til et kyllingbryst. - Nettopp. Og forklaringen er jo enkel. Ander stemmer fra Stockholm, så den er på en måte norsk. Den er hjemme. Den peking andre som den heter, morsom nok, den er hjemme. og dette er jo vannfogler som skal overleve i vann midt på vinteren de må ha de har fjær, men i tillegg så har de tjukt fettlag for å se hvorfor de ikke fryser helt på vinteren, akkurat samme med gås så andre gås er tjukt fettlag en utrolig godt fett for øvrig hvis du steiger gås og samler opp det fettet og så er det sånn mykt som smør Hva smører det på brødskiver for eksempel? Spiser det babbru, luff og gåsefett? Det er utrolig godt fett altså. - Kanskje noe å smøre panna med også? For jeg driver og prøver å finne det beste fett å smøre mine jernpanner med. Jeg sliter litt med å finne det beste fettet. For å få ordentlig feite jernpanner. - Jeg har forresten veldig mye svinefett hjemme. Er du interessert i det? - Egentlig ikke. Jeg har veldig mye talg. - Talg ja. - Jeg bruker mye talg til å steke biffene mine. Talg er jo helt nylig. Men uansett, i alle fall an og gås, de er feite. Når det gjelder an og gås, så må jeg også si at spesielt gås kan faktisk være et beitedyr. Ja, men det ser vi ut på Fornebu her. Her er det jo enormt med gås, og de driter nå så jævlig her ute. Det tamgåset stammer fra grågås også, og er i uvers mot en gråsetter. Men de er enmage dyr for det, så de er ikke som en drøvtygger, og dermed utnytter de graset dårligere enn drøvtyggerne. De kan vekse av å leve på gras, men de utnytter det ikke så bra som drøvtygger. Derfor blir det en vanvittig med drit, ikke sant? For det er så mye god å gjøre nå. Så ja, utrolig godt og veldig forskjellig kjøtt. Både Anna og Gås er mørkere kjøtt, men meier Jern for eksempel, så det har en høyere næringsverdi. Fettet er veldig stort og umettet på andre grås, så det er et sunt fett. Men - Er det noen veldig tydelige forskjeller på hvis jeg hadde gått og... Det er jo en del ender som driver og flyr rundt her i Nansenparken på Fornebua, og så tar Kverker en annen og en grågås ut på storjaden her. Hvor annerledes vil det smake i forhold til industrianna og industrigåsen? - Jeg vil jo tro at viltkjødet vil være mer smak, altså med kraftig smak. Jeg vil tro. Skarpere. Ja, altså jeg vil tro det. Kanskje fordi de vokser litt senere, altså litt mer struktur i kjøttet, og kanskje også fordi de spiser. Nå skal jeg fortelle deg hvordan du skal fange deg det her ned. Når jeg var student på års, så er det en svær andedamme og studenter, de var jo opptatt av å, jeg skal ikke snevne navn, men opptatt av økonomisk økonomi. Det har jeg hørt om. Det var et veldig godt trikk som du skal fange deg an. for eksempel i park og sånt. Det er mye enklere enn man skulle tro, kanskje ikke i det med haggler, men det er kanskje vekklede oppsikt, på en stille måte. Da tar du en rottefeller, fester på en treplanke med en liten brødbit på, sender den ut med snor, med snor, ikke sant? Og han og da smekker over halsen, da er jo han og død, og så haler han inn. God middag. Still og rolig. Still og rolig. Du hørte, hva var det? Og så hører jeg historier om uteliggere som sitter og griller, er det ender eller måker på engangsgrill? Ja, ja, ja. Fort er det noe som spiser måker også. Ja, men ok. Men jo, det er litt det som er forskjell. Det er forskjell smak, det er forskjell på fettenhullet. Kalkun og kylling. Veldig likt. Det er litt mer protein og litt mindre fett kanskje i kalkun. Mer protein i kalkun? Ja, for det er mindre fett. Det er nok noe mindre fett. Det er jo litt av grunnen til at det er så tørt. Så lett blir tørt er at det er lite fett i muskulaturen. Det er jo veldig god nyhet der. Kalkunfilet og kyllingfilet er slank kost. Super slank kost. Men samtidig med mye protein som er genialt for hvis du ønsker å bygge muskler og sånt, så er det absolutt et veldig godt ernæringsmessig produkt. - Det slo meg i stedet at det eneste Anne-produktet jeg har sett i butikk, i hvert fall sånn type vanlige butikker, ikke sånne feinsmekke butikker, så er det jo stort sett bare Anne-bryst. Bruker vi ikke Anna fullt ut? - Kvelden jeg er i Danmark, hvis det passer slik, så går jeg inn i en butikk og så kjøper jeg noen dybfrostende Anne-slakt. Det er for det første utrolig billig i Danmark. Og det har de, ikke sant? Det er vel mulig å få ta i hele enden og i hele gåsorg. Eller kanskje ikke. Jeg er helt sikker på at igjen på disse delikatessforretningene, altså Jakobs og sånt, der har de jo veldig mye. Men ellers er det ikke så vanlig, nei. Det er jo en stor produsent av Anne i Norge, den heter Gårdsan, treffer han nok. Og de har nok spesielt ser seg veldig mye på å oppstykke produkten. Ja. Sånn som filet og sånt. Men man ser da at på grunn av det er mye dyrere, altså vi har kraftforbruk, og det er Anne... annemor og verpe færre egg, og så videre, så blir det et betydelig dyrere produkt i butikken enn kylling. Kylling er jo billig. Men hva med anneegg, annelår, annevinger, anneklubber, er dette ikke produkter som er noe hente der? Jeg vil jo tro at de ikke lar sånne delikatesse gå til spille, men Det kan være et problem i kjøfe, både kylling og kalkun, at de sliter med å få brukt all leveren og kåsen, som er to viktige innmater i kylling. Hvis du kjøper en kalkun, så vil det ofte være en pose inni bukehulen som inneholder leveren og kåsen og hjertet. kyllingpost, det er jo produkt å ha. Ja, det er det. De prøver så godt de kan, men de klarer ikke å bli kvitt alt. Og jeg har faktisk, jeg har tenkt at, altså, hva er det ikke noen som, altså, i dag så går veldig mye av krossene, blir hundemat, og leveren blir hundemat. De selger, siste gang jeg hørte, åtte kroner kiloen, selger de leveren for, til hundemat. tenk å jeg synes steikt kyllinglever med hvit løk og løk det er noe helt annet har du smakt det? det er noe helt annet enn svinlever og stofa lever det har ikke den veldig kraftige smaken det er stappfullt av viktige næringsstoffer og det er mørkt og delikat jeg får spise mye kyllinglever hvorfor spiser ikke du kyllinglever? kåsen Har du smakt den? Nei. Hvis du tar en kyllingkros, da blir den bare kogende i vann med salt og pepper. Og den der teksturen på den krosen. Hva er kros? Kros er muskelmagen til, det er egentlig magesekken til kyllingen. Men den har veldig store muskler rundt magen, fordi fjørfe tygger ikke maten. De maler ned kvern i maken, setter kross, og som samtidig det er magesekk. I andre land så selger de kross i egne pakker, og lever i egne pakker, og det går som akkermøkt, det er billig, og det er ekstremt næringsrikt, og det er utrolig smaksrikt. I Italia, andre land, Frankrike og sånt, og Spania, så setter man pris på denne smaksrike og spennende matvare, men dessverre ikke i Norge. Så det er en business mulighet folkens, den som vil ta kontakt med natura, betale mer enn 8 kroner kilo, så får dere kjøpt det, utkonkurrere hundematindustrien, og søke for at det blir det delikateste produktet det fortjener. Forret for eksempel. Det var spennende. En godt tilberedt kyllinglever til forret, det får man jo i i Frankrike for eksempel og Italia. Det er jo spennende. For de som liker å diske opp noe som man ikke vanligvis spiser så mye av, så er det jo hot tips. Ja, og dette er den der spise-eld-dyre-filosofien som jeg er veldig opptatt av. I Kina spiser de også føttene. selvfølgelig jeg har hatt mange studenter fra Kina og sånt og jeg har blitt servert tullingføtte ja fritert eller? er det friterte greier? de er nei det er kokte kokte ja Ja, altså det er ganske det er mye spising per gram mat. Det er jo gnaget mellom tærne og sånt. Og spise litt av det som er veldig godt. Og så gikk kyllingføttekraft er jo veldig viktig i disse asiatiske suppene som er veldig kjukkflytende. Det er det kollagene i beina som gir en fantastisk kraft, både smaksmessig og konsistensmessig. Skal du ha en kjukkflytende kraft, så bruk beina. Jeg tror faktisk beina eksporteres til Kina. Det gjør det da. For der er de høyt verdsatt. Så hele verden eksporterer beina til Kina? Ja, det gjør så mye at det må bli mye bein, for da produseres jo i verden slaktes jo 100 milliarder kyllinger. Det blir 200 milliarder bein. Ja. Ja. å spise, men ja, det er en stor produksjon. Kyllingkjøtt er verdens kvantitativt viktigste kjøtt. - Til spørsmålet, bør kan vi spise mindre kylling på verdensbasis på grunn av dyrevelferden rasende? Hva tenker du? Næringsinnholdet? - La meg si det sånn. Det å komme inn på det store spørsmålet, uavhengig av dyrslag. Jeg mener ikke at hvis vi skal ta vekk et kjøtt, at vi nødvendigvis skal begynne med kylling. Det mener jeg ikke. Men det kommer veldig an på hvilke hensyn du legger vekt på. som en måte å bruke korn som vi ikke vil spise på, så er det ingen som er så effektiv som kyllingen. Så det er rett og slett den måten å bruke norsk havre for eksempel, som gir mest mat for oss, hvis vi ikke vil spise havren selv. Men Så er det andre hensyn å ta, ikke sant? Dyrevelferd, som du sier. Jeg har ikke svar på det. Har kyllingen det verre enn grisen, for eksempel? Har han det helt tatt feilt? Jeg vil ikke si at han har det feilt. Det vil jeg faktisk ikke. Og i alle fall så blir det enda vanskeligere å se om han har det at man har det mindre godt enn grisen og så videre og så videre. Det er veldig stor ferd for den slags skyld. Men vi spiser jo mer animaliske produkter i Norge enn vi rent ernæringsmessig trenger. Det må man også kunne si. Det er veldig klart også vi spiser mye mindre. Men amerikanerne spiser jo dobbelt så mye kjøtt som oss. Ja. Så i noen land, hvis vi skal tenke på bærekraft, så kunne man sagt at et redusert kjøttkonsum ville vært bra for bærekraften. - Amerikanerne spiste da kjøttet i en ganske uprosessert tilstand, for det er jo sannsynlig at kjøttinntaket må vel komme via det ultraprosesserte fastfood- nuggets, friterte ting, tror du ikke det? Veldig mye, det er jo en samme trend i hele verden, ikke sant? Det er convenience, og det er nuggets som du sier, og en masse sånne raskt tilberedbare produkter, Men de spiser jo også veldig mye kyllingfilet og lår. Går du i en butikk i USA, så kan du kjøpe fire kilos pakker med kyllinglår for eksempel. For øvrig er det den beste delen av kyllingen. Og en litt mer næringsrik del av kyllingen. Ja, så det er litt forskjell på kylling. Ja, det er litt mer jern og litt mer viktige næringsstoffer. Litt mer fett, men ikke mye mer fett. Og ikke så mye mer smak i låret. Jeg skjønner ikke hvorfor folk foretrekker filet framfor lår. Det er noen ting som vi har diskutert med kompiser, hvis man først skal kjøpe grillet kylling i butikken. Hvis du kjøper grillet kyllingbrød, så er det jo tørt. Men lår og... Klubber og vinger er jo ikke så gærent, men det er det som er problemet med å kjøpe det for eksempel på menyer etter disse varmstedene, er jo at de bruker vel et fett på utsiden som er plantebaserte oljer, er det ikke det? Tenk på de som er ferdig krydret. Ferdig krydret, ja. Gjør de det? Er det fett i krydderblandingen? Er det ikke det? Nei, jeg vet ikke. Det står jo så for pakken, så det er veldig enkelt å finne ut av. Men mitt utgangspunkt vil være at det tror jeg ikke. Ok, så da er det egentlig ikke så veldig usunt å kjøpe griller og kylling i butikken, utgangspunktet. Men jeg tror ikke at den ... Ja, det kan ikke også være. Hvis de er færre grillere, så kan det hende. Det kan jo hende at hvis de er færre grillere, at det brukes noe fett for å ikke svise i grillprosessen. Men i alle fall hvis de er usteikte, så er det bare krydder. Der finnes jo det også. Så vil det jo Ja, kanskje du har rett. Kanskje det er noe fett i? Jeg vet ikke. Litt usikker på det. Jeg er usikker selv. Men det er noe hvertfall... Også noen som har sagt at de kyllingene de griller er ofte nesten på utløpsdatum. Så du får den eldste, minst ferske kyllingen. Men jeg vet ikke om de har så mye å si. Nei, det tror jeg ikke stemmer. For det første så er det sånn at de har... For det første så har de to forskjellige lignende, nemlig de tester for Campylobacter på alle kyllingeslakt. Campylobacter kan man bli syk av, men hvis man steker kyllingen så er det ikke noe problem, men likevel, så de flokkene som har Campylobacter, den bakterien som kan gi litt diarø, ikke noe så veldig alvorlig, men diarø, så går de til frysing. Men ellers så ferske produkter er ferske produkter. Det er en utrolig just in time teknologi der. Kjøling de kjøles ned i løpet av jeg tror 24 timer så går de en sånn, de går altså fremdeles i en samlebånd som går veldig sakte gjennom et kjølerom. Og så kommer de til oppstykking, eller det har ingen å gjøre med hva som er markedet på den tiden. Oppstykking av ulike produkter osv. Men det skjer der og da. Og så fryser de når de må. De må ofte ha lille buffalager. Noen må jo være fryset, noen produkter er jo fryset. De kan ha kjøpt fryset kylling for livet også. Ja, det er sant. Men at det er de eldste og sånt, det er jeg ganske sikker på ikke stemmer. Jeg kan aldri være helt sikker, men jeg er ganske sikker på at det ikke stemmer. Det ville vært litt rasjonelt, for at det er ikke noe... De lager ikke kyllingen. De slakter akkurat så mange kyllinger hver dag som de antar de skal bli kvitt dagen innen dagen innen en dag. For de som lurer på det, hva er forskjellen på økologisk kylling og vanlig konvensjonell kylling? Hva er spillereglene for at du kan kalle det økologisk kylling, og er det noen kvalitetsforskjeller på dette her i Norge? Det er det. For det første er økologisk kylling en massakt voksende rase, men jeg er jo en kritiker av denne, altså det er en så... så mye mer, altså litt mer sakte voksende, men fremdeles viser undersøkelser at de økologiske kyllinger også ligger like mye når de har samme vekt. Men fordi de er mer sakte voksende, så trenger de lengre tid enn når den vekten de den tunge vekten de får. - Kan det være at de lider i flere dager da, siden de vokser? - Det vil ikke jeg si, men jeg mener, det å på en måte tenke at, ok, hvis jeg kjøper økologisk, har jeg mer sakte voksende raser. Nå har de jo REMA-systemet som har en litt mer sakte voksende rase. Hubbard, den snakket du så vidt om, ikke sant? Jeg har også prøvd å kontakte deg om det. Men det er marginale forskjeller i dyrevelferden. Det kan hende litt bedre, men det er ikke sånn at det er noe totalt annerledes. Det er fremdeles dyr som vokser naturlig fort som alle husdyr gjør og det er helt nødvendig men det du betaler da det er jo mer forfølgelig så hvis man oppdater klimakassuslig bærekraft og sånt så er jo økologisk mindre bærekraftig fra et klimaperspektiv men så er det jo også sånn på økologisk så får de lov til å gå ute De får et tilbud om å gå ut for seg selv, som de ikke i veldig stor grad benytter seg av. Iallfall ikke i den kalde årstiden. Og litt avhengig av hvordan det ser ut på utsida. Men det er jo et problem at slaktkyllinger er, og de mer sakte voksne er jo ikke spesielt De er ikke så veldig interessert. De er late for seg sånn. De beveger seg lite. Men det tilbudet de har, og de som går ut, får noen glede av å hakke etter noen mark og sånt. Ikke sånn akkurat som utedrift generelt. Jeg har for øvrig også hatt sakte voksende kyllinger også, som har brukt det samme prinsippet som hønene mine. Det kan gå akkurat hvor de vil. Ja. Og jeg ble så skuffet over det. De gadde ikke. De bare lå der inne. De gadde ikke. Det tøyde en barn ut. Du har kanskje ikke forstått det, men her kan det jo virkelig bolte dere. - Det er vel litt det... - Det er litt sånn: "Åh, orker ikke." Dette var sakte voksne, den økologiske rasen, ikke sant? Så jeg er veldig skuffet. Men uansett, det er litt mer sakte voksne. De har tilgang på utdannede valg. Og fôr sammensetninger, da er det jo krav om at fôret er økologisk. Altså dyrket uten sprøytemidler og kunstkjøtsel og den typen ting. Men det går jo mer av det fora. Så jeg er litt skeptisk der. Jeg synes de overseller den forskjellen der er i deres produksjon i forhold til den konvensjonelle. Og da tenker jeg hvis forskjellen er marginal, så må den veies opp mot den Altså hvis fordelen av marginalsområdet veier seg opp mot den kostnaden det har for effektiviteten i produksjonen, av realbruk og så videre, som jo er mye større økologisk, produksjon generelt. - En ting som jeg synes vilje forbruker i stor grad er begrepet frittgående høns, frittgående, når du kjøper egg så er det frittgående høner osv. Da ser vi for oss hønene dine hjemme hos deg som koser seg, løper fritt rundt og bare har et nydelig liv, så er det bare en liten endring i spillereglene i båsen. Er det ikke det? - Det er ingen, det finnes ikke Nå skal jeg si noe som heilser jeg feil med, jeg har lyst til å si det. Det finnes ingen... frittgående fjøfe unntet mye døgnet i dette landet. Det finnes helt sikkert noen andre, men det er aldri frittgående. Så frittgående er en missvisende begrep. Sånn kan man si at en vanlig slagtskyllingproduksjon er frittgående. Det kan gå fritt i det store rommet. Det er ikke bare missvisende, men det har jo vært helt feil. De frittgående slagtskyllingene i økologisk kan... Gå fritt i det rommet pluss en innhengning. Fordi de er ikke frittgående. Men det er veldig få dyr som er frittgående, men sauen er frittgående. Den er kanskje den eneste. Geiten? Jo, kanskje geiten også, og så er det også noen emmerkyer hvis de går på fjell og sånt, så er de frittgående. Men dermed går de jo dessverre til plasser de ikke skal gå. Men regnstyr er frittgående. Men ellers så er det nok lite av det på fjørfærsiden. Så det er jo en litt sånn missvisende greie. Men de går i hvert fall ute da, det er det de mener da. Frittgående så mener de, nei venter litt, det mener de heller ikke. For det var jo, når man gikk i forbur til løsdrift, så var det jo snakk om frittgående, da brukte man det begrepet. Og nå snakker man vel om utedrift, så det er ganske forvirrende de begrepene der. Ja, jo, så da har vi snakket om kalkunen. Når det gjelder kalkunen, så er det jo sånn at der oppdrettes kjønnene hver for seg. Hanene er en plass, og hønene er en plass. Fordi hane er så mye større enn hønene. Så det hane du spiser, når du spiser en amerikansk 12 kilos kjønn, Eller 18 kilo, det kan være vitt i store. Det kan vege over 20 kilo, levende vektkalkun. Tenk på det. Det er mye mat. Det er nesten som et lite lam. Det er dessverre dyr. Men det er bare hanene, og hønene blir da 4-5 kilo sterkt vekt. Hva gjør vi med hanene av kyllinger? Jo, så er det slags skilling som bruker man begge deler. Alt. Det er jo høne og hane. Det er ganske like i størrelse. Hanene er litt større, men hanene er jo mer effektive kjøttprodusenter enn hønene. Så det er jo hanene og hanene fordelen, men brukes alt. I eggproduksjonen derimot, så er det jo åpenbart bare hønene som er interessante. Men da trengs det ikke noen hane for å produsere egg. Nå vet vi ikke hvor mye vi snakket om dette når vi snakket om melk og egg, men... Ta det igjen. Ja, men la oss ta det igjen, for la oss si litt om eggproduksjonen nå da. Nå har vi sagt om kjøttproduksjonen, og man har vel dekket det viktigste der, fôret er samt på gris, korn, sojamel, andre proteinkilder, vitamine og mineraler, effektiv utnyttelse, men enda mer effektiv på slaktikjøring. Men når det gjelder - Hva var det vi skulle snakke om nå? - Egg. - Jeg begynner å merke at det er to episoder. Men altså eggene er annerledes, da er det også sånn at det er egne rugeeggprodusenter som produserer dagamle kyllinger som skal bli i verpehøne. Og man trenger jo ikke aner det. Det som skjer, det som er vanligast på i dag, det er at da sitter det, enten så har man avlet inn en kjønnsvisende egenskap, for eksempel på hvor raskt fjørene kommer ut, som man kan se på en dag av en kjøling, men studerer fjør Vingefjørene rett og slett, den hane, den høne, sorterer det i hvert fall. Hvis ikke så sitter altså noen japanere eller koreanere som har tre års utdannelse, just kikker inn i kloakken på disse daggamle kyllingene, og kan se noe der som ingen, som ikke en organoskone har gjort. Det er en treårsutdannelse for å lære seg det. Så klarer de å se noen greier inni det som gjør at, ja, det er en hane, en høne, og igjen det blir sortert. Hønene blir jo verpehønene, det er det vi vil ha. Hanene, de kunne man fort opp til kjøtt, men de vil altså bruke fire eller fem ganger mer kaffo på en kilo kjøtt enn slaktekjøling. Så det er veldig effektiv produksjon. Så det lønner seg fra et bærekraftsperspektiv å ta liv av de. Og det skjer med at de går på et annet belte, og den belte ender nærmere kværm. Altså en kvern, en slags kvern. - Rett i kvernet. - Rett i kvernet. Men antagelig er en kvern en masse så skarpe kniver og sånt, så de blir jo kuttet i fillebiter i løpet av mindre sekunder, ikke sant? Så de er en effektiv død, men det har gjort veldig brutalt ut. Og det har vært kritisert, og i Tyskland så har man jo gått det veldig drastiske skrittet forbi det. Sånn at man er pliktig til å fôre opp disse hanene. Et vanvittig forfrøg, ingen vil kjøpe det, folk vil ikke kjøpe høne heller, ikke sant? Så haner er akkurat det samme, bare vanvittig dyrt, for at det er Jeg har ikke hatt noen verdi før det. Det bunner jo ned i dette synet av å se den lille hanen forsvinne opp i kveld. Den gule spjerdotten, så ufattelig søt, ikke sant? Og det, vi ville jo aldri hatt noen samme følelse med fisk eller... Nei, hadde den vært stygg som nøkken, så hadde det vært mye bedre. Kanskje du hadde avlet frem en stygg hane, ikke sant? Ja, ikke sant? Eller et vilsvin, eller noe sånt. Så ville du heller ikke hatt den samme sympatien. Ja, det er en veldig søten øste dette med den kverna, å komme ut som en sånn deg. Nei, du får jo vondt i det bare som du hører det nå, for det er jo sånn ikke vår tilknytning til det søte, sånn kosebamser og en kylling er jo akkurat det, det er som en kattunge. Så det er antropomorfisme igjen, det er egentlig ikke fordi det objektivt sett er en spesielt plaksom måte for en kylling å dø på, så kan man si at en nyfødt sånn, så blir en kvernhåp med en gang, men det er jo det har ikke noe betydning sånn dyrevelferdsmessig, det er på en måte en misforståelse snakker man til Dyr har på en måte rett til liv, for dyr har ikke rett til liv. Det har vi snakket om i forrige episode. Men, bare for å ha sagt det, en av de største verpehøns-produsentene i Norge, han har kjøpt inn en vanvittig dyre maskin fra Nederland, som faktisk da, ved det egget, etter å ha låg i rugmaskinen i åtte dager, tror jeg, så drilles det en hål i egget, med båremaskin, og så kommer det å settes, hvis jeg husker riktig, enten ser noe sånn med noe infar, noe sånn laser teknologi, at man kan se inn i egg og finne ut noen små kjemiske forskjell mellom han og kjøllinga, eller så tas det faktisk en liten prøve av embryovesker og analyseres for eggsykromosomer eller noe sånt. I alle fall, så da Avlives foster ved 8-dages alder i stedet for, gudene vet hvor mye det koster, men det er en betydelig kostnad, for å slippe å se at man dreper en dag av med kylling. Så det er mer abort i stedet for. Ja, det begynner å bli komplisert da, i stedet for å heller gå og spise noe annet. Ja, eller bare akseptere at det sånn er det. Det er jo en annen mulighet. Men det er i hvert fall nå da, så er det en teknologi. Jeg tenker på det kostnøtteforholdet er helt feil der, tenker jeg. Personlig det, men personlig mener jeg helt fra en rasjonalistisk synspunkt, helt idiotisk. Men ikke fra et forbrukerperspektiv. For da kan forbrukeren, ikke sant? Det er alt snakk om å tilfredsstille forbrukeren uavhengig om han er rett eller nei. Dessverre er det i veldig stor grad det som skjer i matproduksjonen. Forbrukerne har makt. Ok, så da oppdrettes disse dagamle hønekjølingene til 16 VG hos en egen oppdretter som da sender de til en eggprodusent som har disse hønene. I dag i løsdrift, det tror vi snakket om, så produserer hønene et egg fra i dag, og det går i butikken og er et vanvittig næringsrikt produkt. - Et fjerde krevet vi ikke har snakket om er jo duen. - Due. - Det er sikkert litt her nå, det er jo due har 7,5 gram fett per hundre mot kyllingen som har 1,5, og så er to av de grammene mettet sett. Så en feit, god liten jævle her. Også var han vittig godt. Jeg har ikke spist uve enda. Alt det du ikke har spist, jeg trodde du hadde spist alt. I hvert fall det var animalsk. Jeg har så mye hull i måten, det er jo flaut. Altså, i mitt første bryllup, så var jeg stor... Faktisk, i min første bryllup, så var forretten duegjerte. Så en kompis av meg, han skaut 70 due for å ha et duegjerte til hver av gjestene. Altså, vildue da. Storslott. Storslott. Og veldig godt. Men samme kompisen da, som er en ivrig duegjeger, spiste uendelig mye duebrust hos han. Og det er et... Gjemt mørkt kjød. Det er masse smak. Du har noe å se frem til. Dette er som... De duene her, er de veldig langt unna byduene? Ikke det. Veldig like arter som byduer. Dette er ringduer. Som er levvilt, veldig vanlige duer. De store duene. Byduene er litt mindre. Men det er et veldig godt kjøtt og veldig mørkt kjøtt og høy næringsverdi sikkert og mye jern og sånt. Dette er jo flyvarer som trenger mye oksygen til musklene der de har mye jern. Og det finnes duopprett. Det har vært min drøm alltid at jeg skulle begynne å oppdrette duet. Jeg har ikke fått den realisert enda. Det finnes egne kjøttduer. Det finnes duer som flyr, som du kan sende ut, og de fyger ut og finner mat der ute, og så kommer de hjem om kvelden, og så kan du om kvelden gå og plukke en du eller to til middag. Og det finnes kjøttduer, franske kjøttduer, som er avlet for svær slaktevekt. Faktisk som blir avlet så effektivt at de ikke lenger kan fly, Så det er alle avvart av den på Duo. Men så vidt meg bekjent, så er det ingen som driver med Duo-opptrett i Norge. Altså Duo-opptrett format. Det er folk som driver med brev Duo og sånt, men Duo-opptrett format, det tror jeg ikke det er så mange som driver med. Så Duo er det opptrett på, og det er et fantastisk produkt, men som... Ikke som en måte Frankrike og sånne land for å finne oppdrag av. Jeg spiste faktisk hele duet i Toskana i forrige vei. Nydelig, nydelig kjøtt. Har du noen gang spist struts? Struts har jeg spist. Du har spist alt, du. Ja, jeg prøver det. Det er det som er ambisjonen min, å spise alt. Kanskje når jeg kommer med denne bar karnibalen igjen, så skal jeg tenke meg litt ekstra om. Så det får vi å se på. Men utover det, så Så jeg er egentlig åpen for det meste altså. - Du har vært mye mer ut på det enn det. Kanskje jeg burde lage en dokumentar hvor jeg faktisk skal gjennom alt, skal spise alt. Da må jeg vel til Kina også. Kanskje må spise apehjerne og hunder og katte og det som er kalt. - Det er jo utrolig mye som er gått. Strutskjøttet er også veldig mørkt. Mørkt minne, grunnen biff. Det er vel bare Kristoffer Schau som har beveget seg ut på det. Han spiste litt av forhuden sin, tror jeg. Det er vel nærmest vi kommer kanibalisme her. Jeg tror ikke det var noe særlig smaksopplevelse. Det er noen som går lenger enn andre. Så ekstrem er jeg ikke. Det er sikkert ikke noen delikatesse i noen kulturer. Nei. Men man prøvde jo med strutser på dette i Norge, så det hadde vært det seriøse forsøket på å få til. Og strutsen kommer jo fra Sør-Afrika, det er vel en australsk art og vokst, det er litt emu. Ja. Men det ble ikke noe suksess. Blant annet var det et problem at strutsen hadde ikke noe forhold til, en ting er at han tåler kulde, for det kan bli veldig kaldt i ørkenen i Sør-Afrika, minusgradet til og med, men en kombinasjon av vått og kaldt, det skjønte ikke strutsen. Det var jo kravet med utoral, og det forholdsvis var greit, men strutsen sto der, i denne slapse på vinteren, og hvis det da ble kaldt om natta, så frøs han fast i løpet av natta, så bonden måtte ha hakket han løs fra isen. Han skjønte ikke, strusen skjønte ikke at han måtte, han skjønte ikke det med vann som frøs. Så det var ingen suksess, det var alt for dyrt, det var lav slakteprosent, og i fjær og skinn og kobberbut, det er mange andre produkter som er kanskje vel så viktig for den største produksjonen som faktisk er i verden. Så kjøtt er på en måte en biprodukt. Men kjøtt er godt, og så må vi snakke om vakter, nydelig kjøtt, det blir mye likt som på due og sånt, med litt mørkere kjøtt, med god smak, mye bein. Og fasan er jo... Veldig mye fett på vakler. Er det det? 12 gram fett, altså mye mer enn duer. Og enda mer mettet fett. Sånn den ser ut, ja. Søt liten sak. Veldig liten. Veldig liten. Knøtt liten. En vakler er ikke nok per pers. Nei, ikke sant? For rett. Så det er merkelige fugler der. Det er Men det nærmer seg jo vilt, ikke sant? Alt dette nærmer seg jo vilt, men det er domestiserte arter altså. Så de har blitt domestiserte å bruke, antagelig mest i de landene der man først og fremst er opptatt av kulinarisk kvalitet, ikke effektiv matproduksjon, men å ha disse ulike kulinariske kvalitetene av animalske produkter tigjengelig. Jeg blir veldig sulten av å drive og prate om alle disse tingene. Her merker jeg det er ... Nå som klokka begynner å ha blitt halv ett i innspillingstidet her, så merker jeg sånn der ... bli litt sultne av å sitte fastende her og høre på deg snakke om fjerkere, så kanskje vi skal begynne å runde av denne episoden her nå? Ja, altså, vi har vel snakket om hvor disse dyr kommer ifra, hva som er de ville opprinnelsesarterne. Kalkunen har vi kanskje glemt å nevne at den kommer fra Amerika. Og først da av åpenbar grunn ble kjent på 1500-tallet når de spanske conquistadorene tok kalkulen med seg tilbake og utvikle dette til et produkt. Og så nevnte jeg også vidt at dette er verdens mest spiste kjøttslag, det er Fjøfe i dag, slo svin som verdens viktigste kjøttslag for 3-4 år siden. Så det er en vanvittig suksess, og grunnen til det håper jeg er nå forstått, de er ekstremt raskvekslende, effektive, og bruker lite fôr, Så dette er lønnsomt. Så har vi snakket om hvordan produksjonen foregår, og vi har snakket om næringsverdi, men det er viktig å understreke at spesielt brystet er faktisk veldig lav på hjernen. Man tenker ofte på jern som, altså kjøtt og jern, ikke sant? Men faktisk er kyllingfileten ikke det du skal spise hvis du har jernmangel. Det hjelper jo litt, for det er jo jern i brystfileten, men det er faktisk veldig lite. Det er faktisk mer jern i mange planteprodukter. Ja, akkurat. Og det er også B12, ikke spesielt rik kilde B12, så det er først og fremst en proteinkilde. Slanke mat som vi har snakket om. Eller treningsmat. Treningsmat. Eller kanskje det er to sider som sagt. Og billig. Altså, relativt billig på en eller annen grunn. Kalkun er spesielt billig. Billig animalsk protein. Veldig. Det ligger vel fryst å vente på det. Fjorårets kalkun venter på det. Kjøp, kjøp, kjøp fullfryseren med... Fryskalkun, for det er jo en annen ting med disse magre fjøffeproduktene, de holdes veldig lenge, for det er så lite fett på de. Årgangsfjerkre. Årgangskalkun, som kan ha årgangen 2022 og 2023 og så videre. Og det gjelder for svin også, det er veldig billig kjøtt. Og det er jo en viktig grunn til suksess. Så det var mye viktigere rolle i den sirkulære bioøkonomien. - Jeg tror vi skal runde av fjærkreet, så skal vi da før vi går løs på drøvtyggerne, så skal vi da, har vi funnet ut, gå innom kanin og hare, hest, og pattedyr i havet. En litt sånn miksepisode. Det er en sånn smågodt episode. Småplopp, ja, smågodt. Små snacks. Ok, men takk til alle dere veganere og vegetarianere som har hengt med i denne episoden. Jeg håper det har vært både inspirerende og tankevekkende, og kanskje ga noen nye ideer, ga noen vann på mølla på et eller annet - Diskusjonsdebattplan, jeg vet ikke, men jeg synes vi kom oss veldig fakta-basert gjennom dette her, med litt egne anekdoter her og der og sånt. Så kjører vi bare på videre vi nå. - Ja, det gjør vi. - Så da runder vi av dette kapittlet.
Wolfgang Wee Uncut
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor ved NMBU. Ingenting er viktigere for vår helse enn hva slags mat og mengden vi spiser. I denne...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ingenting...
Se mer
Wolfgang Wee Uncut
Wolfgang Wee Uncut presenter: Mat & Ernæring med Birger Svihus. Birger Svihus er professor i ernæring ved Fakultet for biovitenskap, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 0:00...
Se mer